Gå til innhold
Hundesonen.no

Foreldrene mine, kattene og deres kommende valp.


Aussieglis

Recommended Posts

Mora mi ringte meg idag. Fortalte at jeg skulle bli storesøster...! :eek: Jeg vart helt satt ut.. Sto helt stille en stund. Så fortalte hun at den nye lillesøstra hadde 4 føtter :) De skal få seg ny hund. En cavalier king charles spaniel. Godt valg av dem, det skal de ha! Men så begynte hun å snakke om kattene, og saken sto visst slik at hvis det ble mye styr med kattene når hunden kom så spekulerte de i avlivning. Og det hørtes ikke ut som det var det "værst tenkelige" heller, og jeg ble helt kvalm inni meg... Avlive de to kattene fordi de velger å få seg valp. :mad: Jeg er truende til å ta minst den ene katten hit hvis de skal avlive henne. Jeg fikk henne hos dem i en veldig vanskelig periode av tenårene mine, og lille Ravn hjalp meg mye.. Så flyttet jeg derifra og fikk meg hund, og nå skal de kanskje avlive Ravn fordi DE får seg valp de også?? Blir helt matt, liksom..

Typen sier at han nekter å ha to hunder i hus + en katt, så tar jeg Ravn hit får jeg aldri oppfyllt ønsket om valpen som jeg står på venteliste på til sommeren. Ravn er en utekatt og er mesteparten av dagen ute, jakter mus og gjør katteting. Skal hun være her må hun bli innekatt, og bli vant til mitt lille terrierkrek som kan være nokså slitsom på katter.. Ravn var IKKE videre interessert i hunden min når vi har vært på besøk. Var mer sånn drap i blikket på kattene.

Men jeg tror på ingen måte at det vil være umulig å beholde kattene selv om de får en valp. De har et stort hus med mange etasjer og trapper, og trappene kan stenges for slik at valpen ikke kommer seg opp/ned - men det gjør kattene. Kattene vil kunne få en hel etasje for seg selv om de vil det.

Foreldrene mine HAR ikke særlig peiling på dyr, men de prøver, ikke sant.. Jeg skal ta med en god del hundebøker som de skal få lese når jeg reiser hjem neste gang. Mamma hørtes ikke så negativ ut til det. Men når jeg sa at de burde oppgradere kunnskapen sin om hundeoppdragelse sa hun: "jamen, dette blir jo en ho-hund og en mye mindre og enklere hund enn det Bamse var, og vil garantert ikke være så stri og vanskelig.."

-Grunnen til at Bamse ble stri og vanskelig kan nok ha noe med mye straff og "juling" (nakkeskinn løfting, øreklyping..) helt fra begynnelsen av - og han kom til oss 7mnd gammel og akkurat kommet inn i puberteten. Vill og vakker var han.. Han ble avlivet da han beit nabogutten i leggen. Ingen veit nøyaktig hva som skjedde, men Bamse var en hund som ingen forsto seg på. Ingen lærte han det de ville at han skulle kunne, han bare "måtte" liksom..

Så marerittet mitt blir jo ei illsint lita bikkje som blir straffet for mye. Får litt vondt i meg. Så derfor føler jeg at jeg bare er nødt til å holde et par foredrag for dem, og få dem til å skjønne..

Alle tips mottas med takk, det føles som jeg har en stor oppgave foran meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke kjekt om de bruker og kaster dyr nei...det føles vel slik for deg?

Er kattene unge da?

Kanskje foreldrene dine vet noe du ikke vet...er kattene syke og gamle feks?

Ikke vet jeg..Det jeg tenker er at du sier at katten var din,og at den hjalp deg osv i tenårene.

Så flyttet du ut og fikk deg hund.Du tok med andre ord ikke katten du var så glad i med deg,og valgte å skaffe deg hund istedet.

Altså.Foreldrene dine sitter tilbake med katten din...?Eller...?

Husk at dersom katten er din så fikk du reist fra den og hadde mulighet til å skaffe hund.

Foreldrene dine ønsker det samme.

Men det er veldig rart at de ikke ser at katt og hund kan fungere fint sammen.Her har vi 1 katt og 4 hunder..og det fungerer kjempebra.Du får heller få dem inn på rett bane ved å hjelpe dem dersom de ike har så mye peiling.Fortell dem at det ikke er nødvendig og avlive kattene ved kjøp av hund.

Hvis ikke kattene er syke,hvorfor avlive?

Hvis de vil ha papegøye senere...skalde avlive hunden da?

Det er det du må spørre dem om...Hvorfor de tenker slik.

Det er faktisk gøy og koselig å ha katt og hund sammen.

Første gang for meg,for jeg er jammen ikke kattemenneske i det hele tatt.Jeg bare fant en liten pjusk på gata...og hun er sterilisert og tatt vare på.Det angrer jeg ikke på..Selv om hun bare "er her"og jeg sjeldent ser henne eller får tatt på henne.Hun koser mer med bikkjene enn med meg..hehhehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kattene. Er de begge foreldrenes dines, eller er den ene katten din? Dersom den betyr så mye for deg, er vel ikke valget så vanskelig om å ta den hjem til deg, i forhold til en valp du enda ikke kjenner? Så kan du jo evt bearbeide typen din litt ang det å ha to hunder og en katt og sette deg opp på venteliste på en annen valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo heldigvis ikke cavalieren verdens vanskeligste rase å oppdra, og dersom valpen vokser opp og blir vant med at det er katter rundt vil jeg tro at det går helt fint. Prøv å fokusere på å hjelpe dem til å trene opp hunden og kattene til å omgåes isteden for å gå i fullt forsvar over at moren din har sagt noe som høres lite gjennomtenkt ut. Hvis katten er mest utekatt vil det jo være et minimalt problem ift tid hund og katt tilbringer sammen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skrev jo ikke at det var hennes katt da..

Men den hjalp henne mye gjennom ting...

Enig med tuppetroll.

Vi har 2 katter og 2 hunder hjemme hos oss.. No Problemo! Og vi har nok mindre plass enn dere har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jo i utgangspunktet gå an å venne hund til katt, og spesielt dersom valpen vokser opp med katt. Nå ser ikke jeg helt for meg hvordan jeg skulle klart å venne min hund til katt, men ingenting er vel umulig :)

Men som du sier så er det jo typen din som er problemet. Likevel synes jeg du skal understreke for han at det er en utekatt, så han vil neppe se den så utrolig mye. Dessuten gjør jo katter stort sett mindre ut av seg enn hunder. Det er nå du skal sette inn den kvinnelige overtalelsesevnen :)

Edit: ooops, leste litt nøyere, og så nå at katten må være innekatt hvis den er hos deg. Da er kanskje ikke løsningen å ta katten til deg, da jeg har hørt at det ofte fungerer dårlig å omvende utekatt til innekatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller omplassere en avlive. Enig i at å holde en utekatt som innekatt er ikke godt gjort. Jeg håper du finner en løsning. Hvis ikke foreldrene dine vil ha kattene lengere kan du jo være behjelpelig med å finne nytt hjem, slik at de ikke tar letteste løsning og avliver.. Forhåpentligvis vil de ihvertfall prøve å ha kattene når valpen kommer. Så får de sett at det kanskje ikke er så mye styr som man trodde..

Lykke til! Kjip stuasjon da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen problem å få katter og hunder til å kunne leve sammen. Vi har tre voksne katter som har overlevd to hunder. I fjor fikk vi valp, han ville jakte/leke med kattene, den katten som ikke ville det sa klart ifra, og ferdig med det. Om to mnd. skal vi ha en valp til, og kattene og han må bare finne ut av det.

Folk som er villig til å avlive kattene bare for at de skal ha hund, bør i mine øyne ikke ha dyr i det hele tatt. Enten har dyrene en verdi for deg, eller de har det ikke, og da lar du være å skaffe deg noen.

Håper du får foreldrene dine til å skjønne det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten var "min" as in at jeg fikk velge navn og kjønn, og jeg fikk kalle katta mi. Jeg hadde overhodet ingen mulighet til å ta med katta til byen når jeg flyttet hjemmefra i en alder av 16 år, jeg har rett og slett ikke hjerte til å tvinge henne til å bli innekatt. Hun er så å si ute hele tiden, er bare inne og sover og spiser - så er det rett ut igjen. Kattene er vel rundt 3 år gamle. Han-katta er "tilhører" lillesøstrene mine - de måtte også få katt når jeg fikk katt, så da ble det to. Og nå skal de bare vekk...? :P Ja, får skikkelig "bruk og kast" følelse, for ikke å snakke om en følelse jeg får over å må GJØRE noe. Tipper jeg må ta meg en tur hjem til helga. Får ta med hunden min og sjekke reaksjonen på kattene. Jeg kan ikke tro i min villeste fantasi at lillesøstrene mine går med på å avlive kattene da... Men jeg veit de har veldig lyst på hund. Men lillesøstrene mine, særlig hun eldste, er nesten prikk lik meg som jeg var i mine yngre dager - så jeg tror jeg skal lage en liten pakt med henne også når juli kommer og hunden kommer i hus. Skal be henne være "mine øyne og ører" og ringe meg med EN gang det oppstår noen problemer med kattene/valpen.

Kanskje jeg klarer å vekke hundeinteressen i henne en hel masse tilogmed, så får valpen deres kanskje trent litt agility eller noe sånt :)

Når vi hadde Bamse hadde vi katt også.. Og Bamse var en STOR og VILL hund! Skjønner ikke hvorfor de ser så mørkt på det med en gang! Hørtes seriøst ut som avlivning nesten var bestemt. Men når hun hørte at jeg protesterte veldig og at jeg fikk mange klumper i halsen (vanskelig å prate da ja :)) virket det som hun myknet litt mer opp.

EDIT: Jeg ser jo bare på hunden min som ikke er "vant" til katter - men har møtt på flere oppigjennom oppveksten. Oppdretteren hadde vel katter også.. Uansett, hun har vanvittig respekt for kattene selv om hun aldri har fått juling hos dem. Hun har aldri blitt bitt, kloret.. Men kattene stirrer henne i senk, og hun går aldri helt bort til katta. Hun bare piper og danser rundt... Hehe... :) Det eneste som høres litt skummelt ut med katter og valp er jo hvis kattene plutselig føler seg truet og klasker til med labb og klør. Hva om valpen får klør i øynene? Da kan jo syn og alt forsvinne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det er viktig å sjerme valpen for kattene den første perioden, fordi mange katter vil nærmest prøve å drepe/klore den lille valpen. Jeg har aldri hatt noe problem med jaging av kattene, problemet har vært at kattene har vært farlige for valpen, men det har gått over av seg selv etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...