Gå til innhold
Hundesonen.no

Foreldrene mine, kattene og deres kommende valp.


Aussieglis

Recommended Posts

Mora mi ringte meg idag. Fortalte at jeg skulle bli storesøster...! :eek: Jeg vart helt satt ut.. Sto helt stille en stund. Så fortalte hun at den nye lillesøstra hadde 4 føtter :) De skal få seg ny hund. En cavalier king charles spaniel. Godt valg av dem, det skal de ha! Men så begynte hun å snakke om kattene, og saken sto visst slik at hvis det ble mye styr med kattene når hunden kom så spekulerte de i avlivning. Og det hørtes ikke ut som det var det "værst tenkelige" heller, og jeg ble helt kvalm inni meg... Avlive de to kattene fordi de velger å få seg valp. :mad: Jeg er truende til å ta minst den ene katten hit hvis de skal avlive henne. Jeg fikk henne hos dem i en veldig vanskelig periode av tenårene mine, og lille Ravn hjalp meg mye.. Så flyttet jeg derifra og fikk meg hund, og nå skal de kanskje avlive Ravn fordi DE får seg valp de også?? Blir helt matt, liksom..

Typen sier at han nekter å ha to hunder i hus + en katt, så tar jeg Ravn hit får jeg aldri oppfyllt ønsket om valpen som jeg står på venteliste på til sommeren. Ravn er en utekatt og er mesteparten av dagen ute, jakter mus og gjør katteting. Skal hun være her må hun bli innekatt, og bli vant til mitt lille terrierkrek som kan være nokså slitsom på katter.. Ravn var IKKE videre interessert i hunden min når vi har vært på besøk. Var mer sånn drap i blikket på kattene.

Men jeg tror på ingen måte at det vil være umulig å beholde kattene selv om de får en valp. De har et stort hus med mange etasjer og trapper, og trappene kan stenges for slik at valpen ikke kommer seg opp/ned - men det gjør kattene. Kattene vil kunne få en hel etasje for seg selv om de vil det.

Foreldrene mine HAR ikke særlig peiling på dyr, men de prøver, ikke sant.. Jeg skal ta med en god del hundebøker som de skal få lese når jeg reiser hjem neste gang. Mamma hørtes ikke så negativ ut til det. Men når jeg sa at de burde oppgradere kunnskapen sin om hundeoppdragelse sa hun: "jamen, dette blir jo en ho-hund og en mye mindre og enklere hund enn det Bamse var, og vil garantert ikke være så stri og vanskelig.."

-Grunnen til at Bamse ble stri og vanskelig kan nok ha noe med mye straff og "juling" (nakkeskinn løfting, øreklyping..) helt fra begynnelsen av - og han kom til oss 7mnd gammel og akkurat kommet inn i puberteten. Vill og vakker var han.. Han ble avlivet da han beit nabogutten i leggen. Ingen veit nøyaktig hva som skjedde, men Bamse var en hund som ingen forsto seg på. Ingen lærte han det de ville at han skulle kunne, han bare "måtte" liksom..

Så marerittet mitt blir jo ei illsint lita bikkje som blir straffet for mye. Får litt vondt i meg. Så derfor føler jeg at jeg bare er nødt til å holde et par foredrag for dem, og få dem til å skjønne..

Alle tips mottas med takk, det føles som jeg har en stor oppgave foran meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke kjekt om de bruker og kaster dyr nei...det føles vel slik for deg?

Er kattene unge da?

Kanskje foreldrene dine vet noe du ikke vet...er kattene syke og gamle feks?

Ikke vet jeg..Det jeg tenker er at du sier at katten var din,og at den hjalp deg osv i tenårene.

Så flyttet du ut og fikk deg hund.Du tok med andre ord ikke katten du var så glad i med deg,og valgte å skaffe deg hund istedet.

Altså.Foreldrene dine sitter tilbake med katten din...?Eller...?

Husk at dersom katten er din så fikk du reist fra den og hadde mulighet til å skaffe hund.

Foreldrene dine ønsker det samme.

Men det er veldig rart at de ikke ser at katt og hund kan fungere fint sammen.Her har vi 1 katt og 4 hunder..og det fungerer kjempebra.Du får heller få dem inn på rett bane ved å hjelpe dem dersom de ike har så mye peiling.Fortell dem at det ikke er nødvendig og avlive kattene ved kjøp av hund.

Hvis ikke kattene er syke,hvorfor avlive?

Hvis de vil ha papegøye senere...skalde avlive hunden da?

Det er det du må spørre dem om...Hvorfor de tenker slik.

Det er faktisk gøy og koselig å ha katt og hund sammen.

Første gang for meg,for jeg er jammen ikke kattemenneske i det hele tatt.Jeg bare fant en liten pjusk på gata...og hun er sterilisert og tatt vare på.Det angrer jeg ikke på..Selv om hun bare "er her"og jeg sjeldent ser henne eller får tatt på henne.Hun koser mer med bikkjene enn med meg..hehhehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kattene. Er de begge foreldrenes dines, eller er den ene katten din? Dersom den betyr så mye for deg, er vel ikke valget så vanskelig om å ta den hjem til deg, i forhold til en valp du enda ikke kjenner? Så kan du jo evt bearbeide typen din litt ang det å ha to hunder og en katt og sette deg opp på venteliste på en annen valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo heldigvis ikke cavalieren verdens vanskeligste rase å oppdra, og dersom valpen vokser opp og blir vant med at det er katter rundt vil jeg tro at det går helt fint. Prøv å fokusere på å hjelpe dem til å trene opp hunden og kattene til å omgåes isteden for å gå i fullt forsvar over at moren din har sagt noe som høres lite gjennomtenkt ut. Hvis katten er mest utekatt vil det jo være et minimalt problem ift tid hund og katt tilbringer sammen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skrev jo ikke at det var hennes katt da..

Men den hjalp henne mye gjennom ting...

Enig med tuppetroll.

Vi har 2 katter og 2 hunder hjemme hos oss.. No Problemo! Og vi har nok mindre plass enn dere har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jo i utgangspunktet gå an å venne hund til katt, og spesielt dersom valpen vokser opp med katt. Nå ser ikke jeg helt for meg hvordan jeg skulle klart å venne min hund til katt, men ingenting er vel umulig :)

Men som du sier så er det jo typen din som er problemet. Likevel synes jeg du skal understreke for han at det er en utekatt, så han vil neppe se den så utrolig mye. Dessuten gjør jo katter stort sett mindre ut av seg enn hunder. Det er nå du skal sette inn den kvinnelige overtalelsesevnen :)

Edit: ooops, leste litt nøyere, og så nå at katten må være innekatt hvis den er hos deg. Da er kanskje ikke løsningen å ta katten til deg, da jeg har hørt at det ofte fungerer dårlig å omvende utekatt til innekatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller omplassere en avlive. Enig i at å holde en utekatt som innekatt er ikke godt gjort. Jeg håper du finner en løsning. Hvis ikke foreldrene dine vil ha kattene lengere kan du jo være behjelpelig med å finne nytt hjem, slik at de ikke tar letteste løsning og avliver.. Forhåpentligvis vil de ihvertfall prøve å ha kattene når valpen kommer. Så får de sett at det kanskje ikke er så mye styr som man trodde..

Lykke til! Kjip stuasjon da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen problem å få katter og hunder til å kunne leve sammen. Vi har tre voksne katter som har overlevd to hunder. I fjor fikk vi valp, han ville jakte/leke med kattene, den katten som ikke ville det sa klart ifra, og ferdig med det. Om to mnd. skal vi ha en valp til, og kattene og han må bare finne ut av det.

Folk som er villig til å avlive kattene bare for at de skal ha hund, bør i mine øyne ikke ha dyr i det hele tatt. Enten har dyrene en verdi for deg, eller de har det ikke, og da lar du være å skaffe deg noen.

Håper du får foreldrene dine til å skjønne det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten var "min" as in at jeg fikk velge navn og kjønn, og jeg fikk kalle katta mi. Jeg hadde overhodet ingen mulighet til å ta med katta til byen når jeg flyttet hjemmefra i en alder av 16 år, jeg har rett og slett ikke hjerte til å tvinge henne til å bli innekatt. Hun er så å si ute hele tiden, er bare inne og sover og spiser - så er det rett ut igjen. Kattene er vel rundt 3 år gamle. Han-katta er "tilhører" lillesøstrene mine - de måtte også få katt når jeg fikk katt, så da ble det to. Og nå skal de bare vekk...? :P Ja, får skikkelig "bruk og kast" følelse, for ikke å snakke om en følelse jeg får over å må GJØRE noe. Tipper jeg må ta meg en tur hjem til helga. Får ta med hunden min og sjekke reaksjonen på kattene. Jeg kan ikke tro i min villeste fantasi at lillesøstrene mine går med på å avlive kattene da... Men jeg veit de har veldig lyst på hund. Men lillesøstrene mine, særlig hun eldste, er nesten prikk lik meg som jeg var i mine yngre dager - så jeg tror jeg skal lage en liten pakt med henne også når juli kommer og hunden kommer i hus. Skal be henne være "mine øyne og ører" og ringe meg med EN gang det oppstår noen problemer med kattene/valpen.

Kanskje jeg klarer å vekke hundeinteressen i henne en hel masse tilogmed, så får valpen deres kanskje trent litt agility eller noe sånt :)

Når vi hadde Bamse hadde vi katt også.. Og Bamse var en STOR og VILL hund! Skjønner ikke hvorfor de ser så mørkt på det med en gang! Hørtes seriøst ut som avlivning nesten var bestemt. Men når hun hørte at jeg protesterte veldig og at jeg fikk mange klumper i halsen (vanskelig å prate da ja :)) virket det som hun myknet litt mer opp.

EDIT: Jeg ser jo bare på hunden min som ikke er "vant" til katter - men har møtt på flere oppigjennom oppveksten. Oppdretteren hadde vel katter også.. Uansett, hun har vanvittig respekt for kattene selv om hun aldri har fått juling hos dem. Hun har aldri blitt bitt, kloret.. Men kattene stirrer henne i senk, og hun går aldri helt bort til katta. Hun bare piper og danser rundt... Hehe... :) Det eneste som høres litt skummelt ut med katter og valp er jo hvis kattene plutselig føler seg truet og klasker til med labb og klør. Hva om valpen får klør i øynene? Da kan jo syn og alt forsvinne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det er viktig å sjerme valpen for kattene den første perioden, fordi mange katter vil nærmest prøve å drepe/klore den lille valpen. Jeg har aldri hatt noe problem med jaging av kattene, problemet har vært at kattene har vært farlige for valpen, men det har gått over av seg selv etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...