Foreldrene mine, kattene og deres kommende valp.

[Aussieglis]

Mora mi ringte meg idag. Fortalte at jeg skulle bli storesøster...! :eek: Jeg vart helt satt ut.. Sto helt stille en stund. Så fortalte hun at den nye lillesøstra hadde 4 føtter De skal få seg ny hund. En cavalier king charles spaniel. Godt valg av dem, det skal de ha! Men så begynte hun å snakke om kattene, og saken sto visst slik at hvis det ble mye styr med kattene når hunden kom så spekulerte de i avlivning. Og det hørtes ikke ut som det var det "værst tenkelige" heller, og jeg ble helt kvalm inni meg... Avlive de to kattene fordi de velger å få seg valp. Jeg er truende til å ta minst den ene katten hit hvis de skal avlive henne. Jeg fikk henne hos dem i en veldig vanskelig periode av tenårene mine, og lille Ravn hjalp meg mye.. Så flyttet jeg derifra og fikk meg hund, og nå skal de kanskje avlive Ravn fordi DE får seg valp de også?? Blir helt matt, liksom..

Typen sier at han nekter å ha to hunder i hus + en katt, så tar jeg Ravn hit får jeg aldri oppfyllt ønsket om valpen som jeg står på venteliste på til sommeren. Ravn er en utekatt og er mesteparten av dagen ute, jakter mus og gjør katteting. Skal hun være her må hun bli innekatt, og bli vant til mitt lille terrierkrek som kan være nokså slitsom på katter.. Ravn var IKKE videre interessert i hunden min når vi har vært på besøk. Var mer sånn drap i blikket på kattene.

Men jeg tror på ingen måte at det vil være umulig å beholde kattene selv om de får en valp. De har et stort hus med mange etasjer og trapper, og trappene kan stenges for slik at valpen ikke kommer seg opp/ned - men det gjør kattene. Kattene vil kunne få en hel etasje for seg selv om de vil det.

Foreldrene mine HAR ikke særlig peiling på dyr, men de prøver, ikke sant.. Jeg skal ta med en god del hundebøker som de skal få lese når jeg reiser hjem neste gang. Mamma hørtes ikke så negativ ut til det. Men når jeg sa at de burde oppgradere kunnskapen sin om hundeoppdragelse sa hun: "jamen, dette blir jo en ho-hund og en mye mindre og enklere hund enn det Bamse var, og vil garantert ikke være så stri og vanskelig.."

-Grunnen til at Bamse ble stri og vanskelig kan nok ha noe med mye straff og "juling" (nakkeskinn løfting, øreklyping..) helt fra begynnelsen av - og han kom til oss 7mnd gammel og akkurat kommet inn i puberteten. Vill og vakker var han.. Han ble avlivet da han beit nabogutten i leggen. Ingen veit nøyaktig hva som skjedde, men Bamse var en hund som ingen forsto seg på. Ingen lærte han det de ville at han skulle kunne, han bare "måtte" liksom..

Så marerittet mitt blir jo ei illsint lita bikkje som blir straffet for mye. Får litt vondt i meg. Så derfor føler jeg at jeg bare er nødt til å holde et par foredrag for dem, og få dem til å skjønne..

Alle tips mottas med takk, det føles som jeg har en stor oppgave foran meg.

[Inustaff]

Er ikke kjekt om de bruker og kaster dyr nei...det føles vel slik for deg?

Er kattene unge da?

Kanskje foreldrene dine vet noe du ikke vet...er kattene syke og gamle feks?

Ikke vet jeg..Det jeg tenker er at du sier at katten var din,og at den hjalp deg osv i tenårene.

Så flyttet du ut og fikk deg hund.Du tok med andre ord ikke katten du var så glad i med deg,og valgte å skaffe deg hund istedet.

Altså.Foreldrene dine sitter tilbake med katten din...?Eller...?

Husk at dersom katten er din så fikk du reist fra den og hadde mulighet til å skaffe hund.

Foreldrene dine ønsker det samme.

Men det er veldig rart at de ikke ser at katt og hund kan fungere fint sammen.Her har vi 1 katt og 4 hunder..og det fungerer kjempebra.Du får heller få dem inn på rett bane ved å hjelpe dem dersom de ike har så mye peiling.Fortell dem at det ikke er nødvendig og avlive kattene ved kjøp av hund.

Hvis ikke kattene er syke,hvorfor avlive?

Hvis de vil ha papegøye senere...skalde avlive hunden da?

Det er det du må spørre dem om...Hvorfor de tenker slik.

Det er faktisk gøy og koselig å ha katt og hund sammen.

Første gang for meg,for jeg er jammen ikke kattemenneske i det hele tatt.Jeg bare fant en liten pjusk på gata...og hun er sterilisert og tatt vare på.Det angrer jeg ikke på..Selv om hun bare "er her"og jeg sjeldent ser henne eller får tatt på henne.Hun koser mer med bikkjene enn med meg..hehhehe.

[Nirm]

De kattene. Er de begge foreldrenes dines, eller er den ene katten din? Dersom den betyr så mye for deg, er vel ikke valget så vanskelig om å ta den hjem til deg, i forhold til en valp du enda ikke kjenner? Så kan du jo evt bearbeide typen din litt ang det å ha to hunder og en katt og sette deg opp på venteliste på en annen valp.

[tuppetroll]

Nå er jo heldigvis ikke cavalieren verdens vanskeligste rase å oppdra, og dersom valpen vokser opp og blir vant med at det er katter rundt vil jeg tro at det går helt fint. Prøv å fokusere på å hjelpe dem til å trene opp hunden og kattene til å omgåes isteden for å gå i fullt forsvar over at moren din har sagt noe som høres lite gjennomtenkt ut. Hvis katten er mest utekatt vil det jo være et minimalt problem ift tid hund og katt tilbringer sammen også.

[Tini]

Hun skrev jo ikke at det var hennes katt da..

Men den hjalp henne mye gjennom ting...

Enig med tuppetroll.

Vi har 2 katter og 2 hunder hjemme hos oss.. No Problemo! Og vi har nok mindre plass enn dere har.

[Peers]

Det skal jo i utgangspunktet gå an å venne hund til katt, og spesielt dersom valpen vokser opp med katt. Nå ser ikke jeg helt for meg hvordan jeg skulle klart å venne min hund til katt, men ingenting er vel umulig

Men som du sier så er det jo typen din som er problemet. Likevel synes jeg du skal understreke for han at det er en utekatt, så han vil neppe se den så utrolig mye. Dessuten gjør jo katter stort sett mindre ut av seg enn hunder. Det er nå du skal sette inn den kvinnelige overtalelsesevnen

Edit: ooops, leste litt nøyere, og så nå at katten må være innekatt hvis den er hos deg. Da er kanskje ikke løsningen å ta katten til deg, da jeg har hørt at det ofte fungerer dårlig å omvende utekatt til innekatt.

[Djervekvinnen]

Heller omplassere en avlive. Enig i at å holde en utekatt som innekatt er ikke godt gjort. Jeg håper du finner en løsning. Hvis ikke foreldrene dine vil ha kattene lengere kan du jo være behjelpelig med å finne nytt hjem, slik at de ikke tar letteste løsning og avliver.. Forhåpentligvis vil de ihvertfall prøve å ha kattene når valpen kommer. Så får de sett at det kanskje ikke er så mye styr som man trodde..

Lykke til! Kjip stuasjon da..

[Pus]

Ingen problem å få katter og hunder til å kunne leve sammen. Vi har tre voksne katter som har overlevd to hunder. I fjor fikk vi valp, han ville jakte/leke med kattene, den katten som ikke ville det sa klart ifra, og ferdig med det. Om to mnd. skal vi ha en valp til, og kattene og han må bare finne ut av det.

Folk som er villig til å avlive kattene bare for at de skal ha hund, bør i mine øyne ikke ha dyr i det hele tatt. Enten har dyrene en verdi for deg, eller de har det ikke, og da lar du være å skaffe deg noen.

Håper du får foreldrene dine til å skjønne det.

Lykke til!

[Aussieglis]

Katten var "min" as in at jeg fikk velge navn og kjønn, og jeg fikk kalle katta mi. Jeg hadde overhodet ingen mulighet til å ta med katta til byen når jeg flyttet hjemmefra i en alder av 16 år, jeg har rett og slett ikke hjerte til å tvinge henne til å bli innekatt. Hun er så å si ute hele tiden, er bare inne og sover og spiser - så er det rett ut igjen. Kattene er vel rundt 3 år gamle. Han-katta er "tilhører" lillesøstrene mine - de måtte også få katt når jeg fikk katt, så da ble det to. Og nå skal de bare vekk...? Ja, får skikkelig "bruk og kast" følelse, for ikke å snakke om en følelse jeg får over å må GJØRE noe. Tipper jeg må ta meg en tur hjem til helga. Får ta med hunden min og sjekke reaksjonen på kattene. Jeg kan ikke tro i min villeste fantasi at lillesøstrene mine går med på å avlive kattene da... Men jeg veit de har veldig lyst på hund. Men lillesøstrene mine, særlig hun eldste, er nesten prikk lik meg som jeg var i mine yngre dager - så jeg tror jeg skal lage en liten pakt med henne også når juli kommer og hunden kommer i hus. Skal be henne være "mine øyne og ører" og ringe meg med EN gang det oppstår noen problemer med kattene/valpen.

Kanskje jeg klarer å vekke hundeinteressen i henne en hel masse tilogmed, så får valpen deres kanskje trent litt agility eller noe sånt

Når vi hadde Bamse hadde vi katt også.. Og Bamse var en STOR og VILL hund! Skjønner ikke hvorfor de ser så mørkt på det med en gang! Hørtes seriøst ut som avlivning nesten var bestemt. Men når hun hørte at jeg protesterte veldig og at jeg fikk mange klumper i halsen (vanskelig å prate da ja ) virket det som hun myknet litt mer opp.

EDIT: Jeg ser jo bare på hunden min som ikke er "vant" til katter - men har møtt på flere oppigjennom oppveksten. Oppdretteren hadde vel katter også.. Uansett, hun har vanvittig respekt for kattene selv om hun aldri har fått juling hos dem. Hun har aldri blitt bitt, kloret.. Men kattene stirrer henne i senk, og hun går aldri helt bort til katta. Hun bare piper og danser rundt... Hehe... Det eneste som høres litt skummelt ut med katter og valp er jo hvis kattene plutselig føler seg truet og klasker til med labb og klør. Hva om valpen får klør i øynene? Da kan jo syn og alt forsvinne?

[borderen]

Min erfaring er at det er viktig å sjerme valpen for kattene den første perioden, fordi mange katter vil nærmest prøve å drepe/klore den lille valpen. Jeg har aldri hatt noe problem med jaging av kattene, problemet har vært at kattene har vært farlige for valpen, men det har gått over av seg selv etterhvert.