Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke kastrere?


Recommended Posts

Skrevet

Har du hunder som er nøye, og som observerer nøye alt rundt seg, så lærer de kjapt at hunder på utstilling eller andre settinger gjerne er i bånd og under kontroll - det kan OGSÅ være en forklaring :)

Ene hunden her er mye mer vár på hunder som den SER er løse på fortauet eller andre steder hunder pleier å gå i bånd, fordi erfaringen da er at de gjerne svinser rundt og kommer bort der min hund ikke ønsker det - men høydepunktet er når eier begynner å rope, les BRØØØØLE, på hunden sin, da blir hunden min overbevist om at dette er sikkert en ekling som attpåtil er ulydig og helt sikkert nå VIL komme bort, siden eier tar sånn på vei. Da først kan den finne på å bjeffe advarende - det er direkte utløst av andre hundens eiers atferd!

Er vi derimot et sted der "det skal være hunder", som i parken, så er alt vel - det er forventet og alt er vel. Den hunden er mer vár på rene eksteriørutstillinger, og mer avslappet på lydighets/agility/bruksstevner - fordi hundene der er mer kontrollert eller vettuge? Der farer det sjelden hunder i utagering fra bur og denslags, er nok erfaringen...

Hunder er fremragende observatører av situasjoner og av oss.

Men i tillegg har du den greia der de også blir så overveldet at de "gir opp"... og det har jeg også sett har vært tilfelle på utstillinger. Uansett hvor mye "bedre" de er på utstilling, så blir de ikke nødvendigvis bra i hverdagen også - en nøye, kontrollfrik av en hund skiller utmerket godt.

Ikke hvis man ikke gjør noe mer enn bare å være der: Derimot KAN du få en ANLEDNING til å belønne, til å jobbe inn kommandoer, som du så tar med deg ut i hverdagen, og kanskje nå litt inn, der du ellers ikke ville nådd inn.

Skrevet
Jeg ville ikke meldt meg på en utstilling, men jeg ville nok dratt dit for å trene. Jeg har også den erfaringen at "jo flere (eksemplarer av det hunden reagerer på), destod bedre". En hund som bjeffer på en person den møter ensom langs en vei, vil ikke nødvendigvis bjeffe på de femti folkene den ser på en gate i byn. Og en hund som utagerer på den ene hunden den møter på tur, vil ikke utagere mot de ti som er på hundetreff. Det virker som om den ikke helt vet hvor den skal rette sin bjeffing mot, får en liten overdose, og blir roligere. Det er altså min erfaring. Spesielle miljøer/situasjoner kan også gjøre at hunden ikke utagerer som "vanlig". Min forrige hund godtok fx alle hunder som kom ut fra en bil, alle hunder han møtte på toget, og når vi skulle trene/være på hundetreff osv. Merkelig dette, men det har muligens noe å gjøre med læring på området (han hadde erfart at hunder som kom ut fra biler skulle det lekes med, fx når vi var på hundetreff..), men også min egen oppførsel (fordi jeg visste han mest sannsynlig kom til å godta at det kom en annen hund på toget/ut fra en bil osv, oppførte jeg meg roligere, noe som påvirket bikkja).

Grunnen til at jeg spurte om det var mulig å melde på utstilling med ureg.a hund var mest av nysgjerrighet. :) Er ikke begeistrert for utstilling, så det skjer nok aldri hverken med Mikey eller andre hunder at jeg stiller ut en hund! :)

Jeg får prøve litt forskellig tror jeg. Og se hva slags ting han takler og ikke takler. Har hvertfall fått mange tips og triks foreslått her nå! :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er mulig det bare er meg, men denne hunden høres jo helt og holdent ut som en fullstendig normal schæfer hannhund?

Det som slår meg når jeg leser er at "sånn er alle schæfere jeg treffer med få unntak" - det er lyd og gauling utav en annen verden og ett svare leven og fullstendig kaos.

Nei, jeg har ingen tro på hverken blomstermedisin, eller hjemmesnekra opplegg. Jeg ville tatt en telefon til Østli og fått dratt opp dit, kjørt en test og fått noe håndfast å jobbe ut ifra.

Skrevet
Det er mulig det bare er meg, men denne hunden høres jo helt og holdent ut som en fullstendig normal schæfer hannhund?

Det som slår meg når jeg leser er at "sånn er alle schæfere jeg treffer med få unntak" - det er lyd og gauling utav en annen verden og ett svare leven og fullstendig kaos.

Nei, jeg har ingen tro på hverken blomstermedisin, eller hjemmesnekra opplegg. Jeg ville tatt en telefon til Østli og fått dratt opp dit, kjørt en test og fått noe håndfast å jobbe ut ifra.

Jeg skal se ann om det blir aktuelt å dra til Østli også og vi driver faktisk ikke med et hjemmesnekra opplegg som så dan. Alt vi gjør av trening er planlagt i sammarbeid med hundetrener og det at jeg tar i mot flere råd fra andre ser jeg ikke på som noe som gjør det til noe hjemmesnekra. (Hvor vidt dere her inne tror på at det faktisk er en person som kan sakene sine eller ikke, bryr meg absolutt ikke fordi jeg selv vet hva den personen faktisk kan...)

Hvis det er fullstendig normalt for en schæfer hannhund å oppføre seg som Mikey gjør da er det noe alvorlig feil med rasen og det vil være noe jeg aldri har oppfattet som et rasetrekk. Etter hva jeg har sett, erfart og hørt kan schæfer hannhundene gjøre mye mer utav seg enn andre hannhunder, men Mikey er et stykke over "normal" sånn både jeg og andre opplever det.

Jeg har endel å jobbe med. Og er fult klar over det. Jeg har et fint opplegg på hvordan jeg skal jobbe med det. Som har begynt å fungere og som gir god fremgang på de fleste områdene tingene vi jobber med. Tusen tusen takk for alle innspill på alt her og tips og råd! Jeg setter stor pris på det.

Men hvorvidt det blir aktuelt å kontakte enda en hundetrener eller ikke, det får tida vise.

Skrevet
Ikke hvis man ikke gjør noe mer enn bare å være der: Derimot KAN du få en ANLEDNING til å belønne, til å jobbe inn kommandoer, som du så tar med deg ut i hverdagen, og kanskje nå litt inn, der du ellers ikke ville nådd inn.

Ja, det er en kjempeflott mulighet til å jobbe inn litt kommandoer. Man bør vel kanskje lære inn litt først i roligere omgivelser, legge til utstillingen (eller whatever) som "forstyrrelse", eller et slags kriterie, og så jobbe derfra med færre hunder, kontrollerte møter osv.

Jeg skal se ann om det blir aktuelt å dra til Østli også og vi driver faktisk ikke med et hjemmesnekra opplegg som så dan. Alt vi gjør av trening er planlagt i sammarbeid med hundetrener og det at jeg tar i mot flere råd fra andre ser jeg ikke på som noe som gjør det til noe hjemmesnekra. (Hvor vidt dere her inne tror på at det faktisk er en person som kan sakene sine eller ikke, bryr meg absolutt ikke fordi jeg selv vet hva den personen faktisk kan...)

Hvis det er fullstendig normalt for en schæfer hannhund å oppføre seg som Mikey gjør da er det noe alvorlig feil med rasen og det vil være noe jeg aldri har oppfattet som et rasetrekk. Etter hva jeg har sett, erfart og hørt kan schæfer hannhundene gjøre mye mer utav seg enn andre hannhunder, men Mikey er et stykke over "normal" sånn både jeg og andre opplever det.

Jeg har endel å jobbe med. Og er fult klar over det. Jeg har et fint opplegg på hvordan jeg skal jobbe med det. Som har begynt å fungere og som gir god fremgang på de fleste områdene tingene vi jobber med. Tusen tusen takk for alle innspill på alt her og tips og råd! Jeg setter stor pris på det.

Men hvorvidt det blir aktuelt å kontakte enda en hundetrener eller ikke, det får tida vise.

Er enig med deg i dette, og uansett om det er "normalt" eller ikke, pga om det er rasetypisk eller om det er avl/manglende trening som har gjort det, så er det uansett et problem for deg som eier (og sikkert andre eiere også), og da er det god nok grunn til å gjøre noe med det for min del. Bare fordi det er normalt for en voktende rase å vokte, fx, betyr ikke det at det er ønskelig i flest mulige situasjoner, liksom.. :rolleyes:

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Skrevet

Det som er synd, er at man ofte venter så lenge at atferden befester seg - bare fordi hunden fortsetter å gjøre det som mønster/strategi.

Og ting skal VIRKE, og det innen et rimelig tidsrom - ellers kan det godt bare være at det som synes å virke, kan være hunden som roer seg LITT ned aldersmessig/hormonmessig etc.

For å si det rett ut: Jeg hadde dratt til Terje Østli på stedet. Fra Buskerud til Elverum er da ingenting... hvis dette kan bidra til å endre hele hundens liv, og deres hverdag også. Han har sett såpass mange tusen schäfere, tipper jeg, inklusive den store andelen drittbikkjer som folk i gamle dager prøvde å kvitte seg med gjennom å "donere" dem til Forsvaret... at han nok kjenner lusa på gangen :)

Som Turid Rugaas skriver på en engelsk side, om årsaker til utagering mot andre hannhunder, så kan det dreie seg om:

* Learned behavior? (Dog owners have a huge influence when it comes to teaching our dogs bad habits by mistake)

* Fear? (An attack by a dog at an early age may result in fear, but usually it gets better with socialization with other dogs after the attack.)

* Hormonal changes associated with puberty and reaching maturity?

* Insecurity? (Haven’t spent enough time with other dogs)

* Redirected behavior? (I hope not, as it may mean that you are strict with him and he replies by taking it out on others.).

Altså FEM ulike muligheter, som også har litt med hvordan du skal gå til "åtak" på problemet. Vet du hva som er årsaken, eller har treneren din fundert noe over dette? Det tror jeg kan hjelpe - i måten dere forholder dere til problemet.

Å fundere rundt det på egenhånd... er ikke alltid det greieste, for da ender man kanskje enten med å gi opp - ELLER søke hjelp så seint at jobben blir mye verre....

På "vanlige" schäfere - altså ikke brukslinjene, men utstillingslinjene - så ER det en god del svakere individer, som er så lettstresset at det er fy. Jeg husker en k-test der to tisper fra en utstillingsoppdretter strøk tvert på første moment, som er at dommer hilser, fordi de ikke klarte å roe seg, stod og hoppet, gikk litt bak eiers rygg etc.

Derfor har det mindre å gjøre med rasens opprinnelige instinkter, enn det har med feilslått eller lite målrettet avl - som gjør at folk som skal ha tjenestehund/arbeidshund/konkurransehund, stort sett går for de bruksavlede. Og nettopp de egenskapene - stress, usikkerhet, lavt mot etc - som gjør de "andre" schäferne uegnede til jobbing, gjør dem også til mindre trivelige hunder å treffe på hvis de har eiere som lar dem gå ut av kontroll.

De trenger styring, de trenger en eier som kan kontrollere dem, og nettopp FORDI de i realiteten er svært trenbare og oppmerksomme på eier, så går det ganske greit.

Ser en schäfer her i parken, som har en hyggelig, ganske flink eier som likevel ikke helt har kontroll - hunden har noen små uvaner. Vel, den jaget skiløperen som en dag insisterte på å gå runde på runde på hundesletta, og eier ropte. Vi var et par som så på, en av dem eier av bruksschäfer, og syntes dette var for dumt - i og med at det også ødela for de andre hundeeierne. Så vi spurte eieren om han syntes det var greit at vi prøvde å gjøre noe, ventet til skiløperen kom igjen, og i det hunden satte etter med et lystig bjeff, så fikk den et kjettinghalsbånd i rumpa og et strengt "nei". Det måtte gjentas én gang... og etter det har den faktisk ikke gjort det mer.

Jeg ville ikke gjort sånn med min hund, fordi jeg ville heller sørget for å forebygge det eller hatt en innkalling som fungerte - men så effektivt kan det være, fordi dette egentlig er en tulleatferd, som hunden gjør fordi eier ikke styrer den på rett vis, fordi den har det dels i seg - dersom man ikke styrer det.

Dette uten sammenligning til ditt case forøvrig, mer på rasen...

Det er det jeg mener med en litt "dvask" eier som ikke helt når inn, og der positivistene er så positive at de antagelig ikke vil si til eier heller "ta deg sammen"....

Og noen ganger kan solide kommandoer hjelpe mot det meste: Denne var litt artig, det handler om eieres behandling av hunderaser, og hun som skriver nevner også sin schäfer... men gode punkter ellers også

http://www.nphk.org/artikler/adferd1.html

Skrevet

Min - og andre i samme situasjon - erfaring er at jo mere "støy" jo roligere hund. Altså: en hund er umulig, 4 hunder er supervanskelig, 10 hunder er litt lettere og flere hundre hunder betyr en forbausende rolig hund. Folk har kommet bort til meg på utstilling og spurt om jeg har dopet Loke..Han la seg ned og sov på den første utstillingen vi var på, på den tiden ble han hysterisk hvis han så noe han trodde kunne være en hund flere hundre meter unna. Skikkelig hysterisk.. Tror også de fleste som har møtt meg og krapylet på utstilling (begynner vel å bli endel) ikke kjenner igjen Loke i den videoen. Jeg vil fortsatt anbefale å troppe opp på en utstilling, helst en innendørs en med mye støy, tar gutten av så er det bare å dra hjem igjen. Jeg tviler sterkt på at det skjer egentlig, som sagt: alle jeg har pratet med som har hatt hunder med samme oppførsel har blitt overasket, og det er et kjent fenomen at hundene får et slags overload og gir opp..

Forskjell på sort stor belger som uttagerer og en schæfer som uttagerer er ikke særlig stor egentlig..? Kaste seg på båndet og brøle og knurre mot "offeret"? Hvor mange flere måter kan det gjøres på? (Loke er ikke særlig grov i målet må innrømmes, men det har vel svært lite å si for hans selvfølelse) Forskjellen er vel at en Groenendael for de fleste er en sort Schæfer og dermed mye skumlere må vite. :)

Nå har ikke Zufy surret rundt med dette på egenhånd, hun har fått hjelp av en særdeles dyktig og annerkjent hundetrener som jeg også har god kjennskap til, men jeg er enig i at det kan lønne seg å dra til Østlie. Om ikke annet så for å få flere synspunkter. Ingen har rett i alt (utrolig nok), og på slike problemer så har jeg også mer tro på å være tydelig, selvfølgelig uten å straffe hvis det virkelig er stress og usikkerhet. Men nå har det vist seg at Mikey og Loke har utrolig mye til felles, og belgere og schæfere er ikke såå forskjellige (schæfere er bare så himla mye treigere *flir*), så jeg har en følelse av at de muligens har samme "sykdommen" after all.

Jeg håper egentlig det for Zufy sin del, for da har de muligens samme gode gutten i seg også. Jeg tror faktisk ingen på dette forumet er så stolte av hunden sin som det jeg er av hva Loke har blitt og er i ferd med å bli. Ikke all verdens BIS premier og konkuranse titler kan måle seg med å få se en usikker bråkete gutt utvikle seg til å bli en trygg, stolt og snill hannhund. Tidligere ble jeg stadig spurt om hvordan jeg orket å ha en hund som Loke, nå opplever jeg at folk ønsker de hadde en hund som Loke og vi er enda ikke helt i mål engang :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...