Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke kastrere?


Recommended Posts

Har du hunder som er nøye, og som observerer nøye alt rundt seg, så lærer de kjapt at hunder på utstilling eller andre settinger gjerne er i bånd og under kontroll - det kan OGSÅ være en forklaring :)

Ene hunden her er mye mer vár på hunder som den SER er løse på fortauet eller andre steder hunder pleier å gå i bånd, fordi erfaringen da er at de gjerne svinser rundt og kommer bort der min hund ikke ønsker det - men høydepunktet er når eier begynner å rope, les BRØØØØLE, på hunden sin, da blir hunden min overbevist om at dette er sikkert en ekling som attpåtil er ulydig og helt sikkert nå VIL komme bort, siden eier tar sånn på vei. Da først kan den finne på å bjeffe advarende - det er direkte utløst av andre hundens eiers atferd!

Er vi derimot et sted der "det skal være hunder", som i parken, så er alt vel - det er forventet og alt er vel. Den hunden er mer vár på rene eksteriørutstillinger, og mer avslappet på lydighets/agility/bruksstevner - fordi hundene der er mer kontrollert eller vettuge? Der farer det sjelden hunder i utagering fra bur og denslags, er nok erfaringen...

Hunder er fremragende observatører av situasjoner og av oss.

Men i tillegg har du den greia der de også blir så overveldet at de "gir opp"... og det har jeg også sett har vært tilfelle på utstillinger. Uansett hvor mye "bedre" de er på utstilling, så blir de ikke nødvendigvis bra i hverdagen også - en nøye, kontrollfrik av en hund skiller utmerket godt.

Ikke hvis man ikke gjør noe mer enn bare å være der: Derimot KAN du få en ANLEDNING til å belønne, til å jobbe inn kommandoer, som du så tar med deg ut i hverdagen, og kanskje nå litt inn, der du ellers ikke ville nådd inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke meldt meg på en utstilling, men jeg ville nok dratt dit for å trene. Jeg har også den erfaringen at "jo flere (eksemplarer av det hunden reagerer på), destod bedre". En hund som bjeffer på en person den møter ensom langs en vei, vil ikke nødvendigvis bjeffe på de femti folkene den ser på en gate i byn. Og en hund som utagerer på den ene hunden den møter på tur, vil ikke utagere mot de ti som er på hundetreff. Det virker som om den ikke helt vet hvor den skal rette sin bjeffing mot, får en liten overdose, og blir roligere. Det er altså min erfaring. Spesielle miljøer/situasjoner kan også gjøre at hunden ikke utagerer som "vanlig". Min forrige hund godtok fx alle hunder som kom ut fra en bil, alle hunder han møtte på toget, og når vi skulle trene/være på hundetreff osv. Merkelig dette, men det har muligens noe å gjøre med læring på området (han hadde erfart at hunder som kom ut fra biler skulle det lekes med, fx når vi var på hundetreff..), men også min egen oppførsel (fordi jeg visste han mest sannsynlig kom til å godta at det kom en annen hund på toget/ut fra en bil osv, oppførte jeg meg roligere, noe som påvirket bikkja).

Grunnen til at jeg spurte om det var mulig å melde på utstilling med ureg.a hund var mest av nysgjerrighet. :) Er ikke begeistrert for utstilling, så det skjer nok aldri hverken med Mikey eller andre hunder at jeg stiller ut en hund! :)

Jeg får prøve litt forskellig tror jeg. Og se hva slags ting han takler og ikke takler. Har hvertfall fått mange tips og triks foreslått her nå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er mulig det bare er meg, men denne hunden høres jo helt og holdent ut som en fullstendig normal schæfer hannhund?

Det som slår meg når jeg leser er at "sånn er alle schæfere jeg treffer med få unntak" - det er lyd og gauling utav en annen verden og ett svare leven og fullstendig kaos.

Nei, jeg har ingen tro på hverken blomstermedisin, eller hjemmesnekra opplegg. Jeg ville tatt en telefon til Østli og fått dratt opp dit, kjørt en test og fått noe håndfast å jobbe ut ifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig det bare er meg, men denne hunden høres jo helt og holdent ut som en fullstendig normal schæfer hannhund?

Det som slår meg når jeg leser er at "sånn er alle schæfere jeg treffer med få unntak" - det er lyd og gauling utav en annen verden og ett svare leven og fullstendig kaos.

Nei, jeg har ingen tro på hverken blomstermedisin, eller hjemmesnekra opplegg. Jeg ville tatt en telefon til Østli og fått dratt opp dit, kjørt en test og fått noe håndfast å jobbe ut ifra.

Jeg skal se ann om det blir aktuelt å dra til Østli også og vi driver faktisk ikke med et hjemmesnekra opplegg som så dan. Alt vi gjør av trening er planlagt i sammarbeid med hundetrener og det at jeg tar i mot flere råd fra andre ser jeg ikke på som noe som gjør det til noe hjemmesnekra. (Hvor vidt dere her inne tror på at det faktisk er en person som kan sakene sine eller ikke, bryr meg absolutt ikke fordi jeg selv vet hva den personen faktisk kan...)

Hvis det er fullstendig normalt for en schæfer hannhund å oppføre seg som Mikey gjør da er det noe alvorlig feil med rasen og det vil være noe jeg aldri har oppfattet som et rasetrekk. Etter hva jeg har sett, erfart og hørt kan schæfer hannhundene gjøre mye mer utav seg enn andre hannhunder, men Mikey er et stykke over "normal" sånn både jeg og andre opplever det.

Jeg har endel å jobbe med. Og er fult klar over det. Jeg har et fint opplegg på hvordan jeg skal jobbe med det. Som har begynt å fungere og som gir god fremgang på de fleste områdene tingene vi jobber med. Tusen tusen takk for alle innspill på alt her og tips og råd! Jeg setter stor pris på det.

Men hvorvidt det blir aktuelt å kontakte enda en hundetrener eller ikke, det får tida vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hvis man ikke gjør noe mer enn bare å være der: Derimot KAN du få en ANLEDNING til å belønne, til å jobbe inn kommandoer, som du så tar med deg ut i hverdagen, og kanskje nå litt inn, der du ellers ikke ville nådd inn.

Ja, det er en kjempeflott mulighet til å jobbe inn litt kommandoer. Man bør vel kanskje lære inn litt først i roligere omgivelser, legge til utstillingen (eller whatever) som "forstyrrelse", eller et slags kriterie, og så jobbe derfra med færre hunder, kontrollerte møter osv.

Jeg skal se ann om det blir aktuelt å dra til Østli også og vi driver faktisk ikke med et hjemmesnekra opplegg som så dan. Alt vi gjør av trening er planlagt i sammarbeid med hundetrener og det at jeg tar i mot flere råd fra andre ser jeg ikke på som noe som gjør det til noe hjemmesnekra. (Hvor vidt dere her inne tror på at det faktisk er en person som kan sakene sine eller ikke, bryr meg absolutt ikke fordi jeg selv vet hva den personen faktisk kan...)

Hvis det er fullstendig normalt for en schæfer hannhund å oppføre seg som Mikey gjør da er det noe alvorlig feil med rasen og det vil være noe jeg aldri har oppfattet som et rasetrekk. Etter hva jeg har sett, erfart og hørt kan schæfer hannhundene gjøre mye mer utav seg enn andre hannhunder, men Mikey er et stykke over "normal" sånn både jeg og andre opplever det.

Jeg har endel å jobbe med. Og er fult klar over det. Jeg har et fint opplegg på hvordan jeg skal jobbe med det. Som har begynt å fungere og som gir god fremgang på de fleste områdene tingene vi jobber med. Tusen tusen takk for alle innspill på alt her og tips og råd! Jeg setter stor pris på det.

Men hvorvidt det blir aktuelt å kontakte enda en hundetrener eller ikke, det får tida vise.

Er enig med deg i dette, og uansett om det er "normalt" eller ikke, pga om det er rasetypisk eller om det er avl/manglende trening som har gjort det, så er det uansett et problem for deg som eier (og sikkert andre eiere også), og da er det god nok grunn til å gjøre noe med det for min del. Bare fordi det er normalt for en voktende rase å vokte, fx, betyr ikke det at det er ønskelig i flest mulige situasjoner, liksom.. :rolleyes:

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er synd, er at man ofte venter så lenge at atferden befester seg - bare fordi hunden fortsetter å gjøre det som mønster/strategi.

Og ting skal VIRKE, og det innen et rimelig tidsrom - ellers kan det godt bare være at det som synes å virke, kan være hunden som roer seg LITT ned aldersmessig/hormonmessig etc.

For å si det rett ut: Jeg hadde dratt til Terje Østli på stedet. Fra Buskerud til Elverum er da ingenting... hvis dette kan bidra til å endre hele hundens liv, og deres hverdag også. Han har sett såpass mange tusen schäfere, tipper jeg, inklusive den store andelen drittbikkjer som folk i gamle dager prøvde å kvitte seg med gjennom å "donere" dem til Forsvaret... at han nok kjenner lusa på gangen :)

Som Turid Rugaas skriver på en engelsk side, om årsaker til utagering mot andre hannhunder, så kan det dreie seg om:

* Learned behavior? (Dog owners have a huge influence when it comes to teaching our dogs bad habits by mistake)

* Fear? (An attack by a dog at an early age may result in fear, but usually it gets better with socialization with other dogs after the attack.)

* Hormonal changes associated with puberty and reaching maturity?

* Insecurity? (Haven’t spent enough time with other dogs)

* Redirected behavior? (I hope not, as it may mean that you are strict with him and he replies by taking it out on others.).

Altså FEM ulike muligheter, som også har litt med hvordan du skal gå til "åtak" på problemet. Vet du hva som er årsaken, eller har treneren din fundert noe over dette? Det tror jeg kan hjelpe - i måten dere forholder dere til problemet.

Å fundere rundt det på egenhånd... er ikke alltid det greieste, for da ender man kanskje enten med å gi opp - ELLER søke hjelp så seint at jobben blir mye verre....

På "vanlige" schäfere - altså ikke brukslinjene, men utstillingslinjene - så ER det en god del svakere individer, som er så lettstresset at det er fy. Jeg husker en k-test der to tisper fra en utstillingsoppdretter strøk tvert på første moment, som er at dommer hilser, fordi de ikke klarte å roe seg, stod og hoppet, gikk litt bak eiers rygg etc.

Derfor har det mindre å gjøre med rasens opprinnelige instinkter, enn det har med feilslått eller lite målrettet avl - som gjør at folk som skal ha tjenestehund/arbeidshund/konkurransehund, stort sett går for de bruksavlede. Og nettopp de egenskapene - stress, usikkerhet, lavt mot etc - som gjør de "andre" schäferne uegnede til jobbing, gjør dem også til mindre trivelige hunder å treffe på hvis de har eiere som lar dem gå ut av kontroll.

De trenger styring, de trenger en eier som kan kontrollere dem, og nettopp FORDI de i realiteten er svært trenbare og oppmerksomme på eier, så går det ganske greit.

Ser en schäfer her i parken, som har en hyggelig, ganske flink eier som likevel ikke helt har kontroll - hunden har noen små uvaner. Vel, den jaget skiløperen som en dag insisterte på å gå runde på runde på hundesletta, og eier ropte. Vi var et par som så på, en av dem eier av bruksschäfer, og syntes dette var for dumt - i og med at det også ødela for de andre hundeeierne. Så vi spurte eieren om han syntes det var greit at vi prøvde å gjøre noe, ventet til skiløperen kom igjen, og i det hunden satte etter med et lystig bjeff, så fikk den et kjettinghalsbånd i rumpa og et strengt "nei". Det måtte gjentas én gang... og etter det har den faktisk ikke gjort det mer.

Jeg ville ikke gjort sånn med min hund, fordi jeg ville heller sørget for å forebygge det eller hatt en innkalling som fungerte - men så effektivt kan det være, fordi dette egentlig er en tulleatferd, som hunden gjør fordi eier ikke styrer den på rett vis, fordi den har det dels i seg - dersom man ikke styrer det.

Dette uten sammenligning til ditt case forøvrig, mer på rasen...

Det er det jeg mener med en litt "dvask" eier som ikke helt når inn, og der positivistene er så positive at de antagelig ikke vil si til eier heller "ta deg sammen"....

Og noen ganger kan solide kommandoer hjelpe mot det meste: Denne var litt artig, det handler om eieres behandling av hunderaser, og hun som skriver nevner også sin schäfer... men gode punkter ellers også

http://www.nphk.org/artikler/adferd1.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min - og andre i samme situasjon - erfaring er at jo mere "støy" jo roligere hund. Altså: en hund er umulig, 4 hunder er supervanskelig, 10 hunder er litt lettere og flere hundre hunder betyr en forbausende rolig hund. Folk har kommet bort til meg på utstilling og spurt om jeg har dopet Loke..Han la seg ned og sov på den første utstillingen vi var på, på den tiden ble han hysterisk hvis han så noe han trodde kunne være en hund flere hundre meter unna. Skikkelig hysterisk.. Tror også de fleste som har møtt meg og krapylet på utstilling (begynner vel å bli endel) ikke kjenner igjen Loke i den videoen. Jeg vil fortsatt anbefale å troppe opp på en utstilling, helst en innendørs en med mye støy, tar gutten av så er det bare å dra hjem igjen. Jeg tviler sterkt på at det skjer egentlig, som sagt: alle jeg har pratet med som har hatt hunder med samme oppførsel har blitt overasket, og det er et kjent fenomen at hundene får et slags overload og gir opp..

Forskjell på sort stor belger som uttagerer og en schæfer som uttagerer er ikke særlig stor egentlig..? Kaste seg på båndet og brøle og knurre mot "offeret"? Hvor mange flere måter kan det gjøres på? (Loke er ikke særlig grov i målet må innrømmes, men det har vel svært lite å si for hans selvfølelse) Forskjellen er vel at en Groenendael for de fleste er en sort Schæfer og dermed mye skumlere må vite. :)

Nå har ikke Zufy surret rundt med dette på egenhånd, hun har fått hjelp av en særdeles dyktig og annerkjent hundetrener som jeg også har god kjennskap til, men jeg er enig i at det kan lønne seg å dra til Østlie. Om ikke annet så for å få flere synspunkter. Ingen har rett i alt (utrolig nok), og på slike problemer så har jeg også mer tro på å være tydelig, selvfølgelig uten å straffe hvis det virkelig er stress og usikkerhet. Men nå har det vist seg at Mikey og Loke har utrolig mye til felles, og belgere og schæfere er ikke såå forskjellige (schæfere er bare så himla mye treigere *flir*), så jeg har en følelse av at de muligens har samme "sykdommen" after all.

Jeg håper egentlig det for Zufy sin del, for da har de muligens samme gode gutten i seg også. Jeg tror faktisk ingen på dette forumet er så stolte av hunden sin som det jeg er av hva Loke har blitt og er i ferd med å bli. Ikke all verdens BIS premier og konkuranse titler kan måle seg med å få se en usikker bråkete gutt utvikle seg til å bli en trygg, stolt og snill hannhund. Tidligere ble jeg stadig spurt om hvordan jeg orket å ha en hund som Loke, nå opplever jeg at folk ønsker de hadde en hund som Loke og vi er enda ikke helt i mål engang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...