Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke kastrere?


Recommended Posts

Skrevet

Har du hunder som er nøye, og som observerer nøye alt rundt seg, så lærer de kjapt at hunder på utstilling eller andre settinger gjerne er i bånd og under kontroll - det kan OGSÅ være en forklaring :)

Ene hunden her er mye mer vár på hunder som den SER er løse på fortauet eller andre steder hunder pleier å gå i bånd, fordi erfaringen da er at de gjerne svinser rundt og kommer bort der min hund ikke ønsker det - men høydepunktet er når eier begynner å rope, les BRØØØØLE, på hunden sin, da blir hunden min overbevist om at dette er sikkert en ekling som attpåtil er ulydig og helt sikkert nå VIL komme bort, siden eier tar sånn på vei. Da først kan den finne på å bjeffe advarende - det er direkte utløst av andre hundens eiers atferd!

Er vi derimot et sted der "det skal være hunder", som i parken, så er alt vel - det er forventet og alt er vel. Den hunden er mer vár på rene eksteriørutstillinger, og mer avslappet på lydighets/agility/bruksstevner - fordi hundene der er mer kontrollert eller vettuge? Der farer det sjelden hunder i utagering fra bur og denslags, er nok erfaringen...

Hunder er fremragende observatører av situasjoner og av oss.

Men i tillegg har du den greia der de også blir så overveldet at de "gir opp"... og det har jeg også sett har vært tilfelle på utstillinger. Uansett hvor mye "bedre" de er på utstilling, så blir de ikke nødvendigvis bra i hverdagen også - en nøye, kontrollfrik av en hund skiller utmerket godt.

Ikke hvis man ikke gjør noe mer enn bare å være der: Derimot KAN du få en ANLEDNING til å belønne, til å jobbe inn kommandoer, som du så tar med deg ut i hverdagen, og kanskje nå litt inn, der du ellers ikke ville nådd inn.

Skrevet
Jeg ville ikke meldt meg på en utstilling, men jeg ville nok dratt dit for å trene. Jeg har også den erfaringen at "jo flere (eksemplarer av det hunden reagerer på), destod bedre". En hund som bjeffer på en person den møter ensom langs en vei, vil ikke nødvendigvis bjeffe på de femti folkene den ser på en gate i byn. Og en hund som utagerer på den ene hunden den møter på tur, vil ikke utagere mot de ti som er på hundetreff. Det virker som om den ikke helt vet hvor den skal rette sin bjeffing mot, får en liten overdose, og blir roligere. Det er altså min erfaring. Spesielle miljøer/situasjoner kan også gjøre at hunden ikke utagerer som "vanlig". Min forrige hund godtok fx alle hunder som kom ut fra en bil, alle hunder han møtte på toget, og når vi skulle trene/være på hundetreff osv. Merkelig dette, men det har muligens noe å gjøre med læring på området (han hadde erfart at hunder som kom ut fra biler skulle det lekes med, fx når vi var på hundetreff..), men også min egen oppførsel (fordi jeg visste han mest sannsynlig kom til å godta at det kom en annen hund på toget/ut fra en bil osv, oppførte jeg meg roligere, noe som påvirket bikkja).

Grunnen til at jeg spurte om det var mulig å melde på utstilling med ureg.a hund var mest av nysgjerrighet. :) Er ikke begeistrert for utstilling, så det skjer nok aldri hverken med Mikey eller andre hunder at jeg stiller ut en hund! :)

Jeg får prøve litt forskellig tror jeg. Og se hva slags ting han takler og ikke takler. Har hvertfall fått mange tips og triks foreslått her nå! :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er mulig det bare er meg, men denne hunden høres jo helt og holdent ut som en fullstendig normal schæfer hannhund?

Det som slår meg når jeg leser er at "sånn er alle schæfere jeg treffer med få unntak" - det er lyd og gauling utav en annen verden og ett svare leven og fullstendig kaos.

Nei, jeg har ingen tro på hverken blomstermedisin, eller hjemmesnekra opplegg. Jeg ville tatt en telefon til Østli og fått dratt opp dit, kjørt en test og fått noe håndfast å jobbe ut ifra.

Skrevet
Det er mulig det bare er meg, men denne hunden høres jo helt og holdent ut som en fullstendig normal schæfer hannhund?

Det som slår meg når jeg leser er at "sånn er alle schæfere jeg treffer med få unntak" - det er lyd og gauling utav en annen verden og ett svare leven og fullstendig kaos.

Nei, jeg har ingen tro på hverken blomstermedisin, eller hjemmesnekra opplegg. Jeg ville tatt en telefon til Østli og fått dratt opp dit, kjørt en test og fått noe håndfast å jobbe ut ifra.

Jeg skal se ann om det blir aktuelt å dra til Østli også og vi driver faktisk ikke med et hjemmesnekra opplegg som så dan. Alt vi gjør av trening er planlagt i sammarbeid med hundetrener og det at jeg tar i mot flere råd fra andre ser jeg ikke på som noe som gjør det til noe hjemmesnekra. (Hvor vidt dere her inne tror på at det faktisk er en person som kan sakene sine eller ikke, bryr meg absolutt ikke fordi jeg selv vet hva den personen faktisk kan...)

Hvis det er fullstendig normalt for en schæfer hannhund å oppføre seg som Mikey gjør da er det noe alvorlig feil med rasen og det vil være noe jeg aldri har oppfattet som et rasetrekk. Etter hva jeg har sett, erfart og hørt kan schæfer hannhundene gjøre mye mer utav seg enn andre hannhunder, men Mikey er et stykke over "normal" sånn både jeg og andre opplever det.

Jeg har endel å jobbe med. Og er fult klar over det. Jeg har et fint opplegg på hvordan jeg skal jobbe med det. Som har begynt å fungere og som gir god fremgang på de fleste områdene tingene vi jobber med. Tusen tusen takk for alle innspill på alt her og tips og råd! Jeg setter stor pris på det.

Men hvorvidt det blir aktuelt å kontakte enda en hundetrener eller ikke, det får tida vise.

Skrevet
Ikke hvis man ikke gjør noe mer enn bare å være der: Derimot KAN du få en ANLEDNING til å belønne, til å jobbe inn kommandoer, som du så tar med deg ut i hverdagen, og kanskje nå litt inn, der du ellers ikke ville nådd inn.

Ja, det er en kjempeflott mulighet til å jobbe inn litt kommandoer. Man bør vel kanskje lære inn litt først i roligere omgivelser, legge til utstillingen (eller whatever) som "forstyrrelse", eller et slags kriterie, og så jobbe derfra med færre hunder, kontrollerte møter osv.

Jeg skal se ann om det blir aktuelt å dra til Østli også og vi driver faktisk ikke med et hjemmesnekra opplegg som så dan. Alt vi gjør av trening er planlagt i sammarbeid med hundetrener og det at jeg tar i mot flere råd fra andre ser jeg ikke på som noe som gjør det til noe hjemmesnekra. (Hvor vidt dere her inne tror på at det faktisk er en person som kan sakene sine eller ikke, bryr meg absolutt ikke fordi jeg selv vet hva den personen faktisk kan...)

Hvis det er fullstendig normalt for en schæfer hannhund å oppføre seg som Mikey gjør da er det noe alvorlig feil med rasen og det vil være noe jeg aldri har oppfattet som et rasetrekk. Etter hva jeg har sett, erfart og hørt kan schæfer hannhundene gjøre mye mer utav seg enn andre hannhunder, men Mikey er et stykke over "normal" sånn både jeg og andre opplever det.

Jeg har endel å jobbe med. Og er fult klar over det. Jeg har et fint opplegg på hvordan jeg skal jobbe med det. Som har begynt å fungere og som gir god fremgang på de fleste områdene tingene vi jobber med. Tusen tusen takk for alle innspill på alt her og tips og råd! Jeg setter stor pris på det.

Men hvorvidt det blir aktuelt å kontakte enda en hundetrener eller ikke, det får tida vise.

Er enig med deg i dette, og uansett om det er "normalt" eller ikke, pga om det er rasetypisk eller om det er avl/manglende trening som har gjort det, så er det uansett et problem for deg som eier (og sikkert andre eiere også), og da er det god nok grunn til å gjøre noe med det for min del. Bare fordi det er normalt for en voktende rase å vokte, fx, betyr ikke det at det er ønskelig i flest mulige situasjoner, liksom.. :rolleyes:

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Skrevet

Det som er synd, er at man ofte venter så lenge at atferden befester seg - bare fordi hunden fortsetter å gjøre det som mønster/strategi.

Og ting skal VIRKE, og det innen et rimelig tidsrom - ellers kan det godt bare være at det som synes å virke, kan være hunden som roer seg LITT ned aldersmessig/hormonmessig etc.

For å si det rett ut: Jeg hadde dratt til Terje Østli på stedet. Fra Buskerud til Elverum er da ingenting... hvis dette kan bidra til å endre hele hundens liv, og deres hverdag også. Han har sett såpass mange tusen schäfere, tipper jeg, inklusive den store andelen drittbikkjer som folk i gamle dager prøvde å kvitte seg med gjennom å "donere" dem til Forsvaret... at han nok kjenner lusa på gangen :)

Som Turid Rugaas skriver på en engelsk side, om årsaker til utagering mot andre hannhunder, så kan det dreie seg om:

* Learned behavior? (Dog owners have a huge influence when it comes to teaching our dogs bad habits by mistake)

* Fear? (An attack by a dog at an early age may result in fear, but usually it gets better with socialization with other dogs after the attack.)

* Hormonal changes associated with puberty and reaching maturity?

* Insecurity? (Haven’t spent enough time with other dogs)

* Redirected behavior? (I hope not, as it may mean that you are strict with him and he replies by taking it out on others.).

Altså FEM ulike muligheter, som også har litt med hvordan du skal gå til "åtak" på problemet. Vet du hva som er årsaken, eller har treneren din fundert noe over dette? Det tror jeg kan hjelpe - i måten dere forholder dere til problemet.

Å fundere rundt det på egenhånd... er ikke alltid det greieste, for da ender man kanskje enten med å gi opp - ELLER søke hjelp så seint at jobben blir mye verre....

På "vanlige" schäfere - altså ikke brukslinjene, men utstillingslinjene - så ER det en god del svakere individer, som er så lettstresset at det er fy. Jeg husker en k-test der to tisper fra en utstillingsoppdretter strøk tvert på første moment, som er at dommer hilser, fordi de ikke klarte å roe seg, stod og hoppet, gikk litt bak eiers rygg etc.

Derfor har det mindre å gjøre med rasens opprinnelige instinkter, enn det har med feilslått eller lite målrettet avl - som gjør at folk som skal ha tjenestehund/arbeidshund/konkurransehund, stort sett går for de bruksavlede. Og nettopp de egenskapene - stress, usikkerhet, lavt mot etc - som gjør de "andre" schäferne uegnede til jobbing, gjør dem også til mindre trivelige hunder å treffe på hvis de har eiere som lar dem gå ut av kontroll.

De trenger styring, de trenger en eier som kan kontrollere dem, og nettopp FORDI de i realiteten er svært trenbare og oppmerksomme på eier, så går det ganske greit.

Ser en schäfer her i parken, som har en hyggelig, ganske flink eier som likevel ikke helt har kontroll - hunden har noen små uvaner. Vel, den jaget skiløperen som en dag insisterte på å gå runde på runde på hundesletta, og eier ropte. Vi var et par som så på, en av dem eier av bruksschäfer, og syntes dette var for dumt - i og med at det også ødela for de andre hundeeierne. Så vi spurte eieren om han syntes det var greit at vi prøvde å gjøre noe, ventet til skiløperen kom igjen, og i det hunden satte etter med et lystig bjeff, så fikk den et kjettinghalsbånd i rumpa og et strengt "nei". Det måtte gjentas én gang... og etter det har den faktisk ikke gjort det mer.

Jeg ville ikke gjort sånn med min hund, fordi jeg ville heller sørget for å forebygge det eller hatt en innkalling som fungerte - men så effektivt kan det være, fordi dette egentlig er en tulleatferd, som hunden gjør fordi eier ikke styrer den på rett vis, fordi den har det dels i seg - dersom man ikke styrer det.

Dette uten sammenligning til ditt case forøvrig, mer på rasen...

Det er det jeg mener med en litt "dvask" eier som ikke helt når inn, og der positivistene er så positive at de antagelig ikke vil si til eier heller "ta deg sammen"....

Og noen ganger kan solide kommandoer hjelpe mot det meste: Denne var litt artig, det handler om eieres behandling av hunderaser, og hun som skriver nevner også sin schäfer... men gode punkter ellers også

http://www.nphk.org/artikler/adferd1.html

Skrevet

Min - og andre i samme situasjon - erfaring er at jo mere "støy" jo roligere hund. Altså: en hund er umulig, 4 hunder er supervanskelig, 10 hunder er litt lettere og flere hundre hunder betyr en forbausende rolig hund. Folk har kommet bort til meg på utstilling og spurt om jeg har dopet Loke..Han la seg ned og sov på den første utstillingen vi var på, på den tiden ble han hysterisk hvis han så noe han trodde kunne være en hund flere hundre meter unna. Skikkelig hysterisk.. Tror også de fleste som har møtt meg og krapylet på utstilling (begynner vel å bli endel) ikke kjenner igjen Loke i den videoen. Jeg vil fortsatt anbefale å troppe opp på en utstilling, helst en innendørs en med mye støy, tar gutten av så er det bare å dra hjem igjen. Jeg tviler sterkt på at det skjer egentlig, som sagt: alle jeg har pratet med som har hatt hunder med samme oppførsel har blitt overasket, og det er et kjent fenomen at hundene får et slags overload og gir opp..

Forskjell på sort stor belger som uttagerer og en schæfer som uttagerer er ikke særlig stor egentlig..? Kaste seg på båndet og brøle og knurre mot "offeret"? Hvor mange flere måter kan det gjøres på? (Loke er ikke særlig grov i målet må innrømmes, men det har vel svært lite å si for hans selvfølelse) Forskjellen er vel at en Groenendael for de fleste er en sort Schæfer og dermed mye skumlere må vite. :)

Nå har ikke Zufy surret rundt med dette på egenhånd, hun har fått hjelp av en særdeles dyktig og annerkjent hundetrener som jeg også har god kjennskap til, men jeg er enig i at det kan lønne seg å dra til Østlie. Om ikke annet så for å få flere synspunkter. Ingen har rett i alt (utrolig nok), og på slike problemer så har jeg også mer tro på å være tydelig, selvfølgelig uten å straffe hvis det virkelig er stress og usikkerhet. Men nå har det vist seg at Mikey og Loke har utrolig mye til felles, og belgere og schæfere er ikke såå forskjellige (schæfere er bare så himla mye treigere *flir*), så jeg har en følelse av at de muligens har samme "sykdommen" after all.

Jeg håper egentlig det for Zufy sin del, for da har de muligens samme gode gutten i seg også. Jeg tror faktisk ingen på dette forumet er så stolte av hunden sin som det jeg er av hva Loke har blitt og er i ferd med å bli. Ikke all verdens BIS premier og konkuranse titler kan måle seg med å få se en usikker bråkete gutt utvikle seg til å bli en trygg, stolt og snill hannhund. Tidligere ble jeg stadig spurt om hvordan jeg orket å ha en hund som Loke, nå opplever jeg at folk ønsker de hadde en hund som Loke og vi er enda ikke helt i mål engang :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...