Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode atferdspesialister i Trondheim og omegn?


Tonje

Recommended Posts

Guest Christine

Synes Turid Buvik er ganske så flink, og har god peiling på temaet jeg :whistle:

Har så vidt vært i kontakt med henne angående skuddreddselen, men vi droppet det da vi ville trene selv. Tror Ingvild med Tinka har hatt time hos henne!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle vel skrevet det,men jeg er ikke på utkikk etter en som bruker klikkertrening,for jeg bruker ikke det selv,og kommer nok ikke til å begynne med det.

Men takk for tipset uansett :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hun kan legge opp et opplegg som ikke innebærer at du er nødt til å klikke (stakkarsdeg), men jeg vil også anbefale henne. Jeg syns hun har kjempepeiling på atferd, og når hun klikkertrener, er det en garanti for at det virker, og ikke går på lederskap og annen bullshit som ikke har noe å gjøre med at hunden hopper på møtende folk..

Du kan jo prøve å høre med henne om hun er villig til å ordne noe som ikke er klikkers, eller om du da bør henvende deg andre steder. Skjønner egentlig ikke problemet, men men.. Jeg har forresten erfaring fra at det nytter å skrive mail, man får svar innen en uke. Men noen ganger kan det jo være mer som skjer for henne også, hva vet jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså,bare for å si det først,jeg har ingenting imot klikkertrening,og jeg er ingen "nordenstammer" selv heller.Men jeg vet ikke helt hvordan det blir å begynne med en ny treningsfilosofi oppi dette problemet.

Jeg har sendt de mail,kanskje kan de hjelpe meg selv om jeg ikke er klikkertrener,hvis ikke er det bare å lete videre :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,jeg kommer til å ringe hvis jeg ikke får svar ganske kjapt. Må bare få nevne at dersom problemet bedre kan løses med klikkertrening,så selvfølgelig,jeg er åpen på den. Jeg er villig til å gjøre det meste for å få hjelp nå..*litt fortvila*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Ja,jeg kommer til å ringe hvis jeg ikke får svar ganske kjapt. Må bare få nevne at dersom problemet bedre kan løses med klikkertrening,så selvfølgelig,jeg er åpen på den. Jeg er villig til å gjøre det meste for å få hjelp nå..*litt fortvila*

Da tror jeg du bør ringe.. :whistle:

Kan jeg spørre hva det gjelder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså,dette har pågått en liten stund nå,men det har forverret seg betraktelig den siste måneden.Ike utagerer mot andre hannhunder i bånd.Så enkelt,så vanskelig. For bare noen uker siden var han sammen med en flokk med hunder uten problemer,men idag er det utenkelig med hannhunder.

Han reagerer ikke på alle,men han har oftere og oftere utfall,og han kobler totalt ut,og jeg når ikke inn i det hele tatt..

Det har som sagt blitt mye verre på kort tid,og jeg vil gjerne stoppe det nå før det går videre.

Idag reagerte han også på ei tispe.Jeg vet ikke om han fikk med seg at det var ei tispe i det hun gikk forbi(hun skulle trene på ag-banen,vi var ferdige og jeg sto og pratet med treneren.) Men det svartnet totalt for han og han brølte ganske stygt etter henne..

Mulig jeg bare må godta at han er blitt sånn,men jeg vil gjerne prøve å få trent på dette,for det er virkelig ikke noe moro for hverken meg eller han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er også noe som heter Foldahls hundeskole i Klæbu. Vet de arrangerer kurs og tror de også har adferdsterapeut som kan ta for seg en enkelt hund med problemer. Vet dessverre ikke om deres treningsmetode er klikker-basert eller ikke, men har truffet flere som har vært svært fornøyd med de.

Evt kan du kanskje ringe & prate med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er også noe som heter Foldahls hundeskole i Klæbu. Vet de arrangerer kurs og tror de også har adferdsterapeut som kan ta for seg en enkelt hund med problemer. Vet dessverre ikke om deres treningsmetode er klikker-basert eller ikke, men har truffet flere som har vært svært fornøyd med de.

Evt kan du kanskje ringe & prate med de.

Hehe.. vi har prøvd henne også vi. Og er ikke fornøyd. Det hun driver med kan knapt kalles trening.. <_< Takke seg til Nordenstam! :shocked: Foldahl driver med dempende signaler, og det er interessant nok det, men jeg tror ikke du kan kurere en hund for noe som helst på den måten. Treningsmetoden går ut på å stappe hunden så full av pølser at den ikke vil ha mer. Avledning med lyd er stikkordet. Så for hunder som vet hva et klikk er, er dette den verste metoden man kan konvertere til, da hundene lett oppfatter avledningslyden som et klikk. Har vært på både samlinger, kurs og hatt privattimer hos henne. Og forresten, 300 kr for en atferdstime, ER faktisk 300 kr for en klokketime. Sitter du og snakker med henne i tre timer, som jeg gjorde, blir det 900, så ikke la deg lure til å velge henne fordi hun er "billig". Tror det var 900 Buvik også kostet, og da er det med oppfølgningstime, og treningsopplegg. I tillegg møter du noen som har peiling på mer enn bare dempende signaler (de bryr hun seg ikke så hardt om), som kan masse atferd, også rasespesifikk, og som skjønner seg på trening. Får vi problemer igjen, vet jeg akkurat hvem vi skal kontakte! (Nesten sånn at jeg håper på flere problemer..) :whistle:

Jeg er forresten temmelig sikker på hva begge to vil si til dette problemet (da jeg har spurt de selv på disse timene), så utifra det ville jeg valgt Buvik. Men det er nok "klikkertrening", eller i alle fall trening med klikker. Men du trenger ikke bruke klikkeren hvis du ikke vil, og du trenger ikke trene sånn utenom. Turids opplegg er latterlig enkelt, men det fungerer! Foldahls opplegg er ganske vanskelig, krever enormt mye tid for å trene opp hunden FØR man kan begynne med selve opplegget, og jeg fikk aldri noen resultater av det. Det endte opp med at Foldahl syns jeg skulle fortsette som jeg hadde gjort før jeg kontaktet henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sjekket litt med whippetfolk... om linjene som ligger bak din hund? Det har blitt endel "rart" på whippeter de senere årene, med endel importer med gemytt som liksom ikke er "helt whippet".

Det kan jo være interessant for en som skal trene hunden din, om det faktisk ligger litt "rusk" bakom - hvis du klarer å få noen ærlige svar da - eller om det er noen erfaringer som har gitt ringvirkninger nå som han har vært voksen. Men whippeter "skal" jo være blide, uredde, åpne - og ikke "mørke".

Jeg synes dette virker som redsel, og da lønner det seg nok BÅDE å gå pent frem - og finne en måte å få kontroll med det raskt på, før han virkelig får seg en smell fra en hund som svarer. Nå har du fått anbefalt én ekspert, mens en annen som er nevnt virker atskillig mer passiv.

For er det noe fryktgreier, så bør du verken "ta det hardt" - eller gå og småtrene over nærmest flere år... slik noen av de mer "passive" klikkertrenerne kanskje kan virke som om de gjør: Har din hund en viss brist i mentaliteten, at han er usikker og velger som sin strategi å reagere med å gjøre utfall på alt som er skummelt, så er det viktig å huske at det KAN være at det ikke kan "kureres". Alle hunder KAN ikke være venner eller være som små solstråler som synes alt er fint - men de kan lære at "dette overlever jeg fint", og gjennom at du som eier er trygg og tar styring, så kan det igjen føre til at den negative opplevelsen av situasjonene faktisk minsker og hunden BLIR bedre - fordi den lærer en ny strategi.

Bra du tar tak i det nå, han er jo midt i "verste" alderen. Men snakk med noen whippetfolk som kanskje kjenner litt til dette; om de kjenner igjen noe og kan hjelpe deg på vei - om dette er noe som vil roe seg litt med riktige opplevelser en tid, slike ting, samtidig som du får hjelp til et treningsopplegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså,bare for å si det først,jeg har ingenting imot klikkertrening,og jeg er ingen "nordenstammer" selv heller.Men jeg vet ikke helt hvordan det blir å begynne med en ny treningsfilosofi oppi dette problemet.

Jeg har sendt de mail,kanskje kan de hjelpe meg selv om jeg ikke er klikkertrener,hvis ikke er det bare å lete videre :)

For å si det sånn, Turid Buvik er ikke så mye å være redd for. Jeg oppfatter henne sånn at hun har stor forståelse for at noen velger å bruke klikker, noen klikkertrener, og andre trener ikke med klikker. Hun spurte oss hvordan vi trente Tulla, hvorpå jeg sa at jeg prøvde så godt jeg kunne å klikkertrene. Fikk en lite "oppvåkning" på den timen, hvor hun sa ting som de var rett ut, og at hvis jeg virkelig skulle klikkertrene, så måtte jeg gjøre sånn og sånn, og i alle fall ikke sånn og sånn. Og hun hadde selvsagt rett, jeg skjønte jo det selv fort. (Argh, så mye vi gjør for "syns skyld".) :wallbash:

Uansett, hun kommer nok ikke til å tvinge deg til å lære inn alle kommandoene på hunden din på nytt, med klikker, og hun kommer sikkert ikke til å klandre deg for at du har valgt å gjøre det på den måten du gjør det på. De fleste av oss har jo ikke klikkertrent hele livet, til det er klikkertreningen for ung for de fleste.

Når det er sagt, kommer hun kanskje til å be deg om å lære hunden din en betinget forsterker (et klikk, bra eller tilsvarende), som du kan bruke i treningen av akkurat dette (du kan selvsagt bruke det ellers også hvis du vil det). Hun bruker ikke klikkeren selv, og det gjør ikke jeg heller, noe som heller ikke er nødvendig for å trene "klikkersk". Trondheim hundeskole (hvor Turid altså holder til) arrangerer jo kurs også, og på sidene deres står det at de kan gjøre kursene "klikkersk" hvis det er ønskelig. Ergo føler jeg de er ganske så "åpne" i forhold til fx Canis, men også andre. Jeg har i alle fall ikke hørt om så veldig mange hundeskoler som kan "legge om" treningen sin, alt etter hvordan folk ønsker å trene. (Men jeg har ikke vært på kurs hos de, så jeg vet jo ikke om de "lurer" disse ikke-klikkerne til å "klikke" likevel, haha..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turids metoder er enkle å utføre og enkle å forstå. Man trenger ikke være klikkertrener for å sette fast hunden i et tre når den napper deg i armene liksom... Personlig fikk vi ikke så mye utbytte egentlig, men det var fordi problemet vårt hadde en fysisk årsak, ikke mental. Turid er flink og har mye peiling, og vil ikke tvinge deg til å gjøre noe du ikke har lyst til, men analysere hvorfor hunden gjør som den gjør, og vise deg hvordan du enkelt, raskt (eller... et alvorlig atferdsproblem tar tid å fikse uansett hvilken metode man bruker) og så positivt som mulig kan løse problemet.

Manimal i Nord-Trøndelag har også atferdskonsultasjoner, men disse har jeg ingen personlig erfaring med. Kan jo allikevel være verdt å sjekke ut! Manimal.no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg anbefaler Ellinor Antonesen v/Total Hund AS i Trondheim. http://www.totalhund.com/

Hun er beina plantet på jorda, og har lang erfaring med problemhunder. Hennes metoder er enkle å følge, både for hund og eier :)

Lykke til!

/Merethe

Men ikke alle metodene er like godt plantet i læringspsykologi, som beina hennes er. Hun kan å snakke for seg forsåvidt, men jeg tviler på at man får etologi-biten hos henne, på samme måte som hos Turid. Har ikke hatt timer hos henne, bare så det kommer frem, men har vært på kurs og diverse, og har ok peiling på metoder som brukes.

Når det er sagt, har de en hund med lignende problemer selv, hvor det legges vekt på kontroll over hunden i møtesituasjoner. Dvs å få hunden til å sitte. Årsaken til problemet er ikke løst, og hadde hunden fått velge selv (ikke vært under kommando i møtesituasjoner), hadde den fremdeles utagert. Dette har jeg hørt av henne selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke alltid at ÅRSAKEN kan fjernes? Er det et litt uggent gemytt/reaksjonsform som er "medfødt", altså som er den hundens personlighet og sammensetning av gener, så kan det være nokså naivt å tro - slik jeg opplever endel i Rugaas-skolen gjør - at man kan "kurere" det og få frem en liten solstråle istedet. Jevnfør det jeg skrev før, om det er en konkret opplevelse kontra medfødt "legning".

Det er mye hunder kanskje ville "valgt" å gjøre selv, som man er nødt for å gå inn og kontrollere. Er man forberedt fra første stund, så kan man forebygge enkelte rase- eller kjønnstypiske atferder, og da lar man jo nettopp hunden IKKE velge...

Har man en solid lydig hannhund, som man kan kalle ut av konfrontasjoner, så lar man den jo nettopp ikke få gjøre det den har "lyst" til å gjøre (eller, hvis det er fryktstyrt, føler seg drevet til) - og man fjerner jo heller ikke "årsaken" til "problemet" (som i dette eksemplet er en naturlig atferd, det er nokså vanlig at hanndyr ikke kommer overens med ethvert annet hanndyr). Men gjennom at hunden opplever at det likevel går greit, at dette verken er lov eller nødvendig, så blir det en slags "vane" i det at "slåssing ikke er lov". Og da finner endel hunder ut at det er ganske deilig å SLIPPE å bråke - og begynner å velge atferden selv istedet, selv om det ikke hadde vært førstevalget opprinnelig.

En usikker hund som får en KONKRET kommando å forholde seg til - som en "sitt" - slipper å velge. Å velge er noe som kan gjøre usikre hunder enda mer usikre, og gjøre at de oppfører seg som de er programmert til/har erfart nytter å gjøre/det de føler seg drevet til - som å utagere.

Vitsen er imidlertid at det er en POSITIV kommando, som hunden belønnes for å gjøre og som trenes inn på hyggelig og positiv måte. Så det blir kanskje spørsmålet - om instruktøren velger denne fremgangsmåten. For å gjøre noe annet kan bli veldig dumt... særlig på en litt mer fryktaggressiv hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke alltid at ÅRSAKEN kan fjernes? Er det et litt uggent gemytt/reaksjonsform som er "medfødt", altså som er den hundens personlighet og sammensetning av gener, så kan det være nokså naivt å tro - slik jeg opplever endel i Rugaas-skolen gjør - at man kan "kurere" det og få frem en liten solstråle istedet. Jevnfør det jeg skrev før, om det er en konkret opplevelse kontra medfødt "legning".

Nei, årsaken kan ikke alltid fjernes. Men det er forskjell på hva "hunde-eksperter" (de kaller seg selv så mye rart, så fellesnevneren blir vel dette) mener man kan gjøre i en gitt situasjon. Noen ser kanskje også en atferd som medfødt, andre ikke. Noen mener det finnes bare en løsning, og andre mener man kan gjøre det på flere måter. Samme atferd- mange meninger.

Det er mye hunder kanskje ville "valgt" å gjøre selv, som man er nødt for å gå inn og kontrollere. Er man forberedt fra første stund, så kan man forebygge enkelte rase- eller kjønnstypiske atferder, og da lar man jo nettopp hunden IKKE velge...

Nå skrev jeg valgt fordi jeg skulle illustrere at hunden ikke har fått en "totalt endring i hodet". For å si det sånn så har jo jeg vært til Turid med Tulla, hun anbefalte ett opplegg for oss (som fungerte). Skulle jeg fx bare ha lært Tulla å sitte i de situasjonene hvor jeg nå har trent henne annerledes i, ville hun, uten kommandoen sitt, sikkert ha gjort det hun opprinnelig kom inn til time for. Nå vet jeg at hun 99% sikkert IKKE gjør det, nettopp fordi hun har fått forandret noe i hodet (misforstå meg rett), og jeg har ikke gitt henne et valg heller, jeg har manipulert henne, rett og slett. Turid er ikke noe Turid Rugaas, hvis du tror det. Det er forsåvidt ikke Ellinor heller, for all del. Men jeg føler at under kommando har jo faktisk hunden en mulighet til å velge (å bryte eller ikke bryte kommandoen), mens med Turids opplegg, så har Tulla faktisk blitt så hjernevasket at hun nesten har glemt hele grunnen til at vi tok kontakt med Turid.

Har man en solid lydig hannhund, som man kan kalle ut av konfrontasjoner, så lar man den jo nettopp ikke få gjøre det den har "lyst" til å gjøre (eller, hvis det er fryktstyrt, føler seg drevet til) - og man fjerner jo heller ikke "årsaken" til "problemet" (som i dette eksemplet er en naturlig atferd, det er nokså vanlig at hanndyr ikke kommer overens med ethvert annet hanndyr). Men gjennom at hunden opplever at det likevel går greit, at dette verken er lov eller nødvendig, så blir det en slags "vane" i det at "slåssing ikke er lov". Og da finner endel hunder ut at det er ganske deilig å SLIPPE å bråke - og begynner å velge atferden selv istedet, selv om det ikke hadde vært førstevalget opprinnelig.

Selvsagt. Man lar ikke hunden ordne opp i ting den ikke bør få "ordne" opp i. Vi tar kontroll der vi vil ha kontroll.

En usikker hund som får en KONKRET kommando å forholde seg til - som en "sitt" - slipper å velge. Å velge er noe som kan gjøre usikre hunder enda mer usikre, og gjøre at de oppfører seg som de er programmert til/har erfart nytter å gjøre/det de føler seg drevet til - som å utagere.

Den slipper å velge, fordi du velger for den. Men den har likevel et valg; nemlig å bryte sitten, og utagere. Da blir det juling med denne dama, rett og slett.

Vitsen er imidlertid at det er en POSITIV kommando, som hunden belønnes for å gjøre og som trenes inn på hyggelig og positiv måte. Så det blir kanskje spørsmålet - om instruktøren velger denne fremgangsmåten. For å gjøre noe annet kan bli veldig dumt... særlig på en litt mer fryktaggressiv hund.

Sitten trenes inn med himmelen, men brytes den, er det *******.

For å bruke meg og Tulla som eksempel igjen; problemet vårt var at hun kunne finne på å "ta stand" på møtende folk, og når de kom nærme nok; hoppe opp på de intetanende forbipasserende (ikke for å hilse nei), men for å "markere" (ta holde-grep rundt armen). Hadde jeg skullet bruke sitten for å kontrollere dette, måtte jeg ha fulgt med når det kom folk, kommandert sitt, og belønnet når hun satt. (Antatt Ellinors opplegg, liksom.)

Med Turid Buviks opplegg, så har jeg nå en hund som følger med selv, og hvis det kommer folk (som jeg ikke engang har sett), så går Tulla plutselig fot og kikker opp på meg. Det er deilig det! Og jeg har aldri måttet korrigere henne for noe som helst, og jeg slipper å ha en kommando. Ja, du kan jo si at Tulla velger selv, men strengt tatt er klikkertrening noe helt annet enn frivillighet, det er manipulasjon på det groveste. Så i mine øyne gjør jeg "valget" til Tulla fryktelig enkelt i så fall, og til slutt har hun ikke noe reelt valg, fordi forsterkningshistorien på det å hoppe opp på folk, har blitt visket ut at forsterkningshistorien på å gå fint og se på meg når det kommer folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte får man like god hjelp om man spørr folk som kjenner deg, hunden og problemet og som generelt kan hund, og som benytter seg av en metode du går god for. :D ( Enkelte vil si en hund som utagerer er domiantn osv, andre at den er usikker osv). Selfølgelig vil en spesialist ofte kunne gi bedre hjelp enn den personen du evt. spørr, men det er verdt et forsøk :D Det løste saken for oss, takket være "huldra" og andre flinke hundefolk jeg kjenner som delte hennes syn på saken. :D

Gjertrud jensen (også fra tr.heim hundeskole) er vel også spesialist på det området, om jeg ikke husker feil...Hun vet jeg er flink, men er også klikkersk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hva som styrer atferden. En hund som er "usikker" i den forstand at den ikke helt vet hvordan den skal takle situasjonen, og så gjør et valg - er noe HELT annet enn en hund som er "usikker" i betydningen sterkere frykt.

Så kommer det også an på "lunta" som hunden har. En av de dyktigere på området, Per Jostein Matre, snakket en gang om dette - det har også Anders Hallgren gjort. En hund som er langsommere til å dra seg opp er lettere å trene på mange vis, enn en hund som på grunn av rase har kortere "reaksjonstid" - slik tilfellet er med en mynde, som er avlet for en form for syns/hetsjakt som gjør at den kan ha like kjapp reaksjonstid som verste belgeren.

Så det kommer helt an på.

PS. Lurer på en ting: Skriver du faktisk rett ut at Ellinor Antonsen gir hundene JULING? Slik oppfatter jeg innlegget ditt, Huldra, og det er IKKE slik jeg har oppfattet EA når jeg har gått kurs hos henne i sin tid. Litt lett å slenge ut fra en "misfornøyd kunde"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...