Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode atferdspesialister i Trondheim og omegn?


Tonje

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Synes Turid Buvik er ganske så flink, og har god peiling på temaet jeg :whistle:

Har så vidt vært i kontakt med henne angående skuddreddselen, men vi droppet det da vi ville trene selv. Tror Ingvild med Tinka har hatt time hos henne!?

Skrevet

Skulle vel skrevet det,men jeg er ikke på utkikk etter en som bruker klikkertrening,for jeg bruker ikke det selv,og kommer nok ikke til å begynne med det.

Men takk for tipset uansett :whistle:

Skrevet

Tror hun kan legge opp et opplegg som ikke innebærer at du er nødt til å klikke (stakkarsdeg), men jeg vil også anbefale henne. Jeg syns hun har kjempepeiling på atferd, og når hun klikkertrener, er det en garanti for at det virker, og ikke går på lederskap og annen bullshit som ikke har noe å gjøre med at hunden hopper på møtende folk..

Du kan jo prøve å høre med henne om hun er villig til å ordne noe som ikke er klikkers, eller om du da bør henvende deg andre steder. Skjønner egentlig ikke problemet, men men.. Jeg har forresten erfaring fra at det nytter å skrive mail, man får svar innen en uke. Men noen ganger kan det jo være mer som skjer for henne også, hva vet jeg?

Skrevet

Altså,bare for å si det først,jeg har ingenting imot klikkertrening,og jeg er ingen "nordenstammer" selv heller.Men jeg vet ikke helt hvordan det blir å begynne med en ny treningsfilosofi oppi dette problemet.

Jeg har sendt de mail,kanskje kan de hjelpe meg selv om jeg ikke er klikkertrener,hvis ikke er det bare å lete videre :whistle:

Guest Christine
Skrevet

Om du vil ha kontakt fortløpende anbefaler jeg deg å ringe... :whistle:

Skrevet

Ja,jeg kommer til å ringe hvis jeg ikke får svar ganske kjapt. Må bare få nevne at dersom problemet bedre kan løses med klikkertrening,så selvfølgelig,jeg er åpen på den. Jeg er villig til å gjøre det meste for å få hjelp nå..*litt fortvila*

Guest Christine
Skrevet
Ja,jeg kommer til å ringe hvis jeg ikke får svar ganske kjapt. Må bare få nevne at dersom problemet bedre kan løses med klikkertrening,så selvfølgelig,jeg er åpen på den. Jeg er villig til å gjøre det meste for å få hjelp nå..*litt fortvila*

Da tror jeg du bør ringe.. :whistle:

Kan jeg spørre hva det gjelder?

Skrevet

Altså,dette har pågått en liten stund nå,men det har forverret seg betraktelig den siste måneden.Ike utagerer mot andre hannhunder i bånd.Så enkelt,så vanskelig. For bare noen uker siden var han sammen med en flokk med hunder uten problemer,men idag er det utenkelig med hannhunder.

Han reagerer ikke på alle,men han har oftere og oftere utfall,og han kobler totalt ut,og jeg når ikke inn i det hele tatt..

Det har som sagt blitt mye verre på kort tid,og jeg vil gjerne stoppe det nå før det går videre.

Idag reagerte han også på ei tispe.Jeg vet ikke om han fikk med seg at det var ei tispe i det hun gikk forbi(hun skulle trene på ag-banen,vi var ferdige og jeg sto og pratet med treneren.) Men det svartnet totalt for han og han brølte ganske stygt etter henne..

Mulig jeg bare må godta at han er blitt sånn,men jeg vil gjerne prøve å få trent på dette,for det er virkelig ikke noe moro for hverken meg eller han.

Skrevet

Er også noe som heter Foldahls hundeskole i Klæbu. Vet de arrangerer kurs og tror de også har adferdsterapeut som kan ta for seg en enkelt hund med problemer. Vet dessverre ikke om deres treningsmetode er klikker-basert eller ikke, men har truffet flere som har vært svært fornøyd med de.

Evt kan du kanskje ringe & prate med de.

Skrevet
Er også noe som heter Foldahls hundeskole i Klæbu. Vet de arrangerer kurs og tror de også har adferdsterapeut som kan ta for seg en enkelt hund med problemer. Vet dessverre ikke om deres treningsmetode er klikker-basert eller ikke, men har truffet flere som har vært svært fornøyd med de.

Evt kan du kanskje ringe & prate med de.

Hehe.. vi har prøvd henne også vi. Og er ikke fornøyd. Det hun driver med kan knapt kalles trening.. <_< Takke seg til Nordenstam! :shocked: Foldahl driver med dempende signaler, og det er interessant nok det, men jeg tror ikke du kan kurere en hund for noe som helst på den måten. Treningsmetoden går ut på å stappe hunden så full av pølser at den ikke vil ha mer. Avledning med lyd er stikkordet. Så for hunder som vet hva et klikk er, er dette den verste metoden man kan konvertere til, da hundene lett oppfatter avledningslyden som et klikk. Har vært på både samlinger, kurs og hatt privattimer hos henne. Og forresten, 300 kr for en atferdstime, ER faktisk 300 kr for en klokketime. Sitter du og snakker med henne i tre timer, som jeg gjorde, blir det 900, så ikke la deg lure til å velge henne fordi hun er "billig". Tror det var 900 Buvik også kostet, og da er det med oppfølgningstime, og treningsopplegg. I tillegg møter du noen som har peiling på mer enn bare dempende signaler (de bryr hun seg ikke så hardt om), som kan masse atferd, også rasespesifikk, og som skjønner seg på trening. Får vi problemer igjen, vet jeg akkurat hvem vi skal kontakte! (Nesten sånn at jeg håper på flere problemer..) :whistle:

Jeg er forresten temmelig sikker på hva begge to vil si til dette problemet (da jeg har spurt de selv på disse timene), så utifra det ville jeg valgt Buvik. Men det er nok "klikkertrening", eller i alle fall trening med klikker. Men du trenger ikke bruke klikkeren hvis du ikke vil, og du trenger ikke trene sånn utenom. Turids opplegg er latterlig enkelt, men det fungerer! Foldahls opplegg er ganske vanskelig, krever enormt mye tid for å trene opp hunden FØR man kan begynne med selve opplegget, og jeg fikk aldri noen resultater av det. Det endte opp med at Foldahl syns jeg skulle fortsette som jeg hadde gjort før jeg kontaktet henne.

Skrevet

Har du sjekket litt med whippetfolk... om linjene som ligger bak din hund? Det har blitt endel "rart" på whippeter de senere årene, med endel importer med gemytt som liksom ikke er "helt whippet".

Det kan jo være interessant for en som skal trene hunden din, om det faktisk ligger litt "rusk" bakom - hvis du klarer å få noen ærlige svar da - eller om det er noen erfaringer som har gitt ringvirkninger nå som han har vært voksen. Men whippeter "skal" jo være blide, uredde, åpne - og ikke "mørke".

Jeg synes dette virker som redsel, og da lønner det seg nok BÅDE å gå pent frem - og finne en måte å få kontroll med det raskt på, før han virkelig får seg en smell fra en hund som svarer. Nå har du fått anbefalt én ekspert, mens en annen som er nevnt virker atskillig mer passiv.

For er det noe fryktgreier, så bør du verken "ta det hardt" - eller gå og småtrene over nærmest flere år... slik noen av de mer "passive" klikkertrenerne kanskje kan virke som om de gjør: Har din hund en viss brist i mentaliteten, at han er usikker og velger som sin strategi å reagere med å gjøre utfall på alt som er skummelt, så er det viktig å huske at det KAN være at det ikke kan "kureres". Alle hunder KAN ikke være venner eller være som små solstråler som synes alt er fint - men de kan lære at "dette overlever jeg fint", og gjennom at du som eier er trygg og tar styring, så kan det igjen føre til at den negative opplevelsen av situasjonene faktisk minsker og hunden BLIR bedre - fordi den lærer en ny strategi.

Bra du tar tak i det nå, han er jo midt i "verste" alderen. Men snakk med noen whippetfolk som kanskje kjenner litt til dette; om de kjenner igjen noe og kan hjelpe deg på vei - om dette er noe som vil roe seg litt med riktige opplevelser en tid, slike ting, samtidig som du får hjelp til et treningsopplegg.

Skrevet
Altså,bare for å si det først,jeg har ingenting imot klikkertrening,og jeg er ingen "nordenstammer" selv heller.Men jeg vet ikke helt hvordan det blir å begynne med en ny treningsfilosofi oppi dette problemet.

Jeg har sendt de mail,kanskje kan de hjelpe meg selv om jeg ikke er klikkertrener,hvis ikke er det bare å lete videre :)

For å si det sånn, Turid Buvik er ikke så mye å være redd for. Jeg oppfatter henne sånn at hun har stor forståelse for at noen velger å bruke klikker, noen klikkertrener, og andre trener ikke med klikker. Hun spurte oss hvordan vi trente Tulla, hvorpå jeg sa at jeg prøvde så godt jeg kunne å klikkertrene. Fikk en lite "oppvåkning" på den timen, hvor hun sa ting som de var rett ut, og at hvis jeg virkelig skulle klikkertrene, så måtte jeg gjøre sånn og sånn, og i alle fall ikke sånn og sånn. Og hun hadde selvsagt rett, jeg skjønte jo det selv fort. (Argh, så mye vi gjør for "syns skyld".) :wallbash:

Uansett, hun kommer nok ikke til å tvinge deg til å lære inn alle kommandoene på hunden din på nytt, med klikker, og hun kommer sikkert ikke til å klandre deg for at du har valgt å gjøre det på den måten du gjør det på. De fleste av oss har jo ikke klikkertrent hele livet, til det er klikkertreningen for ung for de fleste.

Når det er sagt, kommer hun kanskje til å be deg om å lære hunden din en betinget forsterker (et klikk, bra eller tilsvarende), som du kan bruke i treningen av akkurat dette (du kan selvsagt bruke det ellers også hvis du vil det). Hun bruker ikke klikkeren selv, og det gjør ikke jeg heller, noe som heller ikke er nødvendig for å trene "klikkersk". Trondheim hundeskole (hvor Turid altså holder til) arrangerer jo kurs også, og på sidene deres står det at de kan gjøre kursene "klikkersk" hvis det er ønskelig. Ergo føler jeg de er ganske så "åpne" i forhold til fx Canis, men også andre. Jeg har i alle fall ikke hørt om så veldig mange hundeskoler som kan "legge om" treningen sin, alt etter hvordan folk ønsker å trene. (Men jeg har ikke vært på kurs hos de, så jeg vet jo ikke om de "lurer" disse ikke-klikkerne til å "klikke" likevel, haha..)

Skrevet

Turids metoder er enkle å utføre og enkle å forstå. Man trenger ikke være klikkertrener for å sette fast hunden i et tre når den napper deg i armene liksom... Personlig fikk vi ikke så mye utbytte egentlig, men det var fordi problemet vårt hadde en fysisk årsak, ikke mental. Turid er flink og har mye peiling, og vil ikke tvinge deg til å gjøre noe du ikke har lyst til, men analysere hvorfor hunden gjør som den gjør, og vise deg hvordan du enkelt, raskt (eller... et alvorlig atferdsproblem tar tid å fikse uansett hvilken metode man bruker) og så positivt som mulig kan løse problemet.

Manimal i Nord-Trøndelag har også atferdskonsultasjoner, men disse har jeg ingen personlig erfaring med. Kan jo allikevel være verdt å sjekke ut! Manimal.no.

Skrevet
Hei.

Jeg anbefaler Ellinor Antonesen v/Total Hund AS i Trondheim. http://www.totalhund.com/

Hun er beina plantet på jorda, og har lang erfaring med problemhunder. Hennes metoder er enkle å følge, både for hund og eier :)

Lykke til!

/Merethe

Men ikke alle metodene er like godt plantet i læringspsykologi, som beina hennes er. Hun kan å snakke for seg forsåvidt, men jeg tviler på at man får etologi-biten hos henne, på samme måte som hos Turid. Har ikke hatt timer hos henne, bare så det kommer frem, men har vært på kurs og diverse, og har ok peiling på metoder som brukes.

Når det er sagt, har de en hund med lignende problemer selv, hvor det legges vekt på kontroll over hunden i møtesituasjoner. Dvs å få hunden til å sitte. Årsaken til problemet er ikke løst, og hadde hunden fått velge selv (ikke vært under kommando i møtesituasjoner), hadde den fremdeles utagert. Dette har jeg hørt av henne selv.

Skrevet

Men det er jo ikke alltid at ÅRSAKEN kan fjernes? Er det et litt uggent gemytt/reaksjonsform som er "medfødt", altså som er den hundens personlighet og sammensetning av gener, så kan det være nokså naivt å tro - slik jeg opplever endel i Rugaas-skolen gjør - at man kan "kurere" det og få frem en liten solstråle istedet. Jevnfør det jeg skrev før, om det er en konkret opplevelse kontra medfødt "legning".

Det er mye hunder kanskje ville "valgt" å gjøre selv, som man er nødt for å gå inn og kontrollere. Er man forberedt fra første stund, så kan man forebygge enkelte rase- eller kjønnstypiske atferder, og da lar man jo nettopp hunden IKKE velge...

Har man en solid lydig hannhund, som man kan kalle ut av konfrontasjoner, så lar man den jo nettopp ikke få gjøre det den har "lyst" til å gjøre (eller, hvis det er fryktstyrt, føler seg drevet til) - og man fjerner jo heller ikke "årsaken" til "problemet" (som i dette eksemplet er en naturlig atferd, det er nokså vanlig at hanndyr ikke kommer overens med ethvert annet hanndyr). Men gjennom at hunden opplever at det likevel går greit, at dette verken er lov eller nødvendig, så blir det en slags "vane" i det at "slåssing ikke er lov". Og da finner endel hunder ut at det er ganske deilig å SLIPPE å bråke - og begynner å velge atferden selv istedet, selv om det ikke hadde vært førstevalget opprinnelig.

En usikker hund som får en KONKRET kommando å forholde seg til - som en "sitt" - slipper å velge. Å velge er noe som kan gjøre usikre hunder enda mer usikre, og gjøre at de oppfører seg som de er programmert til/har erfart nytter å gjøre/det de føler seg drevet til - som å utagere.

Vitsen er imidlertid at det er en POSITIV kommando, som hunden belønnes for å gjøre og som trenes inn på hyggelig og positiv måte. Så det blir kanskje spørsmålet - om instruktøren velger denne fremgangsmåten. For å gjøre noe annet kan bli veldig dumt... særlig på en litt mer fryktaggressiv hund.

Skrevet
Men det er jo ikke alltid at ÅRSAKEN kan fjernes? Er det et litt uggent gemytt/reaksjonsform som er "medfødt", altså som er den hundens personlighet og sammensetning av gener, så kan det være nokså naivt å tro - slik jeg opplever endel i Rugaas-skolen gjør - at man kan "kurere" det og få frem en liten solstråle istedet. Jevnfør det jeg skrev før, om det er en konkret opplevelse kontra medfødt "legning".

Nei, årsaken kan ikke alltid fjernes. Men det er forskjell på hva "hunde-eksperter" (de kaller seg selv så mye rart, så fellesnevneren blir vel dette) mener man kan gjøre i en gitt situasjon. Noen ser kanskje også en atferd som medfødt, andre ikke. Noen mener det finnes bare en løsning, og andre mener man kan gjøre det på flere måter. Samme atferd- mange meninger.

Det er mye hunder kanskje ville "valgt" å gjøre selv, som man er nødt for å gå inn og kontrollere. Er man forberedt fra første stund, så kan man forebygge enkelte rase- eller kjønnstypiske atferder, og da lar man jo nettopp hunden IKKE velge...

Nå skrev jeg valgt fordi jeg skulle illustrere at hunden ikke har fått en "totalt endring i hodet". For å si det sånn så har jo jeg vært til Turid med Tulla, hun anbefalte ett opplegg for oss (som fungerte). Skulle jeg fx bare ha lært Tulla å sitte i de situasjonene hvor jeg nå har trent henne annerledes i, ville hun, uten kommandoen sitt, sikkert ha gjort det hun opprinnelig kom inn til time for. Nå vet jeg at hun 99% sikkert IKKE gjør det, nettopp fordi hun har fått forandret noe i hodet (misforstå meg rett), og jeg har ikke gitt henne et valg heller, jeg har manipulert henne, rett og slett. Turid er ikke noe Turid Rugaas, hvis du tror det. Det er forsåvidt ikke Ellinor heller, for all del. Men jeg føler at under kommando har jo faktisk hunden en mulighet til å velge (å bryte eller ikke bryte kommandoen), mens med Turids opplegg, så har Tulla faktisk blitt så hjernevasket at hun nesten har glemt hele grunnen til at vi tok kontakt med Turid.

Har man en solid lydig hannhund, som man kan kalle ut av konfrontasjoner, så lar man den jo nettopp ikke få gjøre det den har "lyst" til å gjøre (eller, hvis det er fryktstyrt, føler seg drevet til) - og man fjerner jo heller ikke "årsaken" til "problemet" (som i dette eksemplet er en naturlig atferd, det er nokså vanlig at hanndyr ikke kommer overens med ethvert annet hanndyr). Men gjennom at hunden opplever at det likevel går greit, at dette verken er lov eller nødvendig, så blir det en slags "vane" i det at "slåssing ikke er lov". Og da finner endel hunder ut at det er ganske deilig å SLIPPE å bråke - og begynner å velge atferden selv istedet, selv om det ikke hadde vært førstevalget opprinnelig.

Selvsagt. Man lar ikke hunden ordne opp i ting den ikke bør få "ordne" opp i. Vi tar kontroll der vi vil ha kontroll.

En usikker hund som får en KONKRET kommando å forholde seg til - som en "sitt" - slipper å velge. Å velge er noe som kan gjøre usikre hunder enda mer usikre, og gjøre at de oppfører seg som de er programmert til/har erfart nytter å gjøre/det de føler seg drevet til - som å utagere.

Den slipper å velge, fordi du velger for den. Men den har likevel et valg; nemlig å bryte sitten, og utagere. Da blir det juling med denne dama, rett og slett.

Vitsen er imidlertid at det er en POSITIV kommando, som hunden belønnes for å gjøre og som trenes inn på hyggelig og positiv måte. Så det blir kanskje spørsmålet - om instruktøren velger denne fremgangsmåten. For å gjøre noe annet kan bli veldig dumt... særlig på en litt mer fryktaggressiv hund.

Sitten trenes inn med himmelen, men brytes den, er det *******.

For å bruke meg og Tulla som eksempel igjen; problemet vårt var at hun kunne finne på å "ta stand" på møtende folk, og når de kom nærme nok; hoppe opp på de intetanende forbipasserende (ikke for å hilse nei), men for å "markere" (ta holde-grep rundt armen). Hadde jeg skullet bruke sitten for å kontrollere dette, måtte jeg ha fulgt med når det kom folk, kommandert sitt, og belønnet når hun satt. (Antatt Ellinors opplegg, liksom.)

Med Turid Buviks opplegg, så har jeg nå en hund som følger med selv, og hvis det kommer folk (som jeg ikke engang har sett), så går Tulla plutselig fot og kikker opp på meg. Det er deilig det! Og jeg har aldri måttet korrigere henne for noe som helst, og jeg slipper å ha en kommando. Ja, du kan jo si at Tulla velger selv, men strengt tatt er klikkertrening noe helt annet enn frivillighet, det er manipulasjon på det groveste. Så i mine øyne gjør jeg "valget" til Tulla fryktelig enkelt i så fall, og til slutt har hun ikke noe reelt valg, fordi forsterkningshistorien på det å hoppe opp på folk, har blitt visket ut at forsterkningshistorien på å gå fint og se på meg når det kommer folk.

Skrevet

Hva med Helga Gabrielsen?

Vet ikke om hun driver lenger, men da jeg jobbet på Trøndelag Dyreklinikk, var hun ofte der og hadde terapi-timer.

Hadde ganske mye vettugt innabors...

Håper det fikser seg, Lykke til!

Skrevet

Ofte får man like god hjelp om man spørr folk som kjenner deg, hunden og problemet og som generelt kan hund, og som benytter seg av en metode du går god for. :D ( Enkelte vil si en hund som utagerer er domiantn osv, andre at den er usikker osv). Selfølgelig vil en spesialist ofte kunne gi bedre hjelp enn den personen du evt. spørr, men det er verdt et forsøk :D Det løste saken for oss, takket være "huldra" og andre flinke hundefolk jeg kjenner som delte hennes syn på saken. :D

Gjertrud jensen (også fra tr.heim hundeskole) er vel også spesialist på det området, om jeg ikke husker feil...Hun vet jeg er flink, men er også klikkersk.

Skrevet

Det kommer an på hva som styrer atferden. En hund som er "usikker" i den forstand at den ikke helt vet hvordan den skal takle situasjonen, og så gjør et valg - er noe HELT annet enn en hund som er "usikker" i betydningen sterkere frykt.

Så kommer det også an på "lunta" som hunden har. En av de dyktigere på området, Per Jostein Matre, snakket en gang om dette - det har også Anders Hallgren gjort. En hund som er langsommere til å dra seg opp er lettere å trene på mange vis, enn en hund som på grunn av rase har kortere "reaksjonstid" - slik tilfellet er med en mynde, som er avlet for en form for syns/hetsjakt som gjør at den kan ha like kjapp reaksjonstid som verste belgeren.

Så det kommer helt an på.

PS. Lurer på en ting: Skriver du faktisk rett ut at Ellinor Antonsen gir hundene JULING? Slik oppfatter jeg innlegget ditt, Huldra, og det er IKKE slik jeg har oppfattet EA når jeg har gått kurs hos henne i sin tid. Litt lett å slenge ut fra en "misfornøyd kunde"?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...