Gå til innhold
Hundesonen.no

Absurd morgentur!


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Dette har vært en av de særeste morgenturene i manns minne.

Jeg gikk langs akerselva fordi jeg skulle innom jobben. Moshi svinser og snuser og leter etter mat som PrednisolonMoshi gjør, da det kommer en diger Rottishanne opp til oss bakfra.

Han synes å være av den overbevisning om at Moshi har løpetid, og blir veeeldig intens på henne. Eieren, som forøvrig er en idiot (!), står bare å ser på. Jeg ber henne om å fjerne bikkja si, siden Moshi synes tydelig det er ubehagelig å bli forsøkt voldtatt. Rart med det, ikke sant? Dama blir bare stående med et tomt og hjernedødt blikk mens hun ser på meg. Som om hun ikke helt skjønner hvorfor jeg kunne mene noe sånt... Geez, people are rude.

Jeg blir irritert og sier igjen at hun må fjerne den ekle kåte elefanten av en Rottweiler, men det når liksom ikke helt inn. Så jeg drar med meg Moshi og går.

Det noteres i "Gorram it, noen folk burde virkelig ikke ha hund-boka" forøvrig.

Så går jeg en 100 meter videre da, før jeg ser den lille grisen av en ...øh... vel, gris. Det er forøvrig ikke vanlig kost hverken langs akerselva eller i Oslo sentrum, men hundenerd som jeg er tenker jeg jo at dette er en ypperlig treningsmulighet! Båndet surres godt rundt hånda, og Moshi blir kommandert i fot. Og det går for pokker skrekkelig bra! :twitch: Jeg er i sjokk! For ikke å nevne lykkerus!

Dame-eieren av grisen stopper meg og begynner å spørre om selen til Moshi, og det gjør meg litt nervøs en stund, men jommen beholder jeg ikke kontrollen over Moshi selv om hun helt tydelig har merket noen instinkter som bobler i kroppen.

Nesa går "a mile a minute", men hun bryter ikke foten. Jeg ber de plukke opp grisen slik at den ikke bare svinser inn i kjeften til Moshi sånn helt av egen maskin. Det gjør de.

Så prater vi litt om selen og hvor den kan anskaffes, før jeg lurer på om Moshi ikke kan få snuse på grisen. Det gikk jo så bra! Nevnte jeg at jeg er ubeseiret dronning i hverdagslydighet?? :whistle:

Plutselig kommer hun gærne dama med Rottisen igjen. Det vil si, Rottisen kommer med dama hengende på slep. Jeg sier til henne at hun kan dra med seg bikkja si og gå sin vei. Igjen blir jeg møtt av det hjernedøde blikket. (Jeg føler her for å påpeke at dama var norsk, og burde helt klart være i stand til å forstå ordene som ytres av min munn. Med mindre jeg har mistet taleevnen helt uten å merke det i løpet av natten, men siden dame-griseeieren ikke hadde noen problemer med å forstå meg tviler jeg sterkt på at dette har skjedd.)

Rottisen går i "jeg tror jeg jammen skal formere meg litt i dag-modus" igjen, og jeg begynner å bli rimelig forbanna. Jeg forteller henne i klartekst at hun kan ta med seg bikkja og dra til et visst sted (et som er varmere enn Akerselva selv i solen faktisk! ;)). Dame-griseeieren (jeg har mest lyst til å kalle henne grisedame-eieren, men det blir jo egentlig bare helt feil. Selv om jeg, enkel som jeg er, fniser litt av tittelen), spør meg om jeg kjenner dama. Aldri sett henne før sier jeg, og jeg tror det var akkurat da at ******* brøt løs. Igjen, dette føles litt som en drøm. Men siden jeg har bildene fra møtet må det jo ha vært sant??

Dette er ca det som skjedde:

Grisedame-eieren (sorry, jeg kan ikke noe for det!) begynner å kjefte på Hjernedøde-hundeeier om at hun for (insert fargerik banning her) får se å pelle seg vekk med den (insert mer fargerik banning her) bikkja si. Hun blir møtt med det samme tomme blikket. Det ble ikke helt tatt vel imot. Mer fargerik banning blir ytret når Grisedame-eieren funderer hva det er som er galt med noen hundeeiere i dette landet da den Hjernedøde sier noe om at det ikke er eieren det er noe galt med. Jeg forteller henne at om hun har for stor hund til at hun klarer å kontrollere den, og alikevel tar den med på tur er det rimelig klart at jo, det er nettopp eieren det er noe galt med. Nettopp skriker (!) grisedame-eieren. (Sååå mange decibel ut av en liten 45-50 år gammel kropp da! ;))

Jeg skjønner ikke helt at jeg ikke la merke til det før, det kan være fordi jeg var for opptatt med min villsvinjeger av en hund faktisk var i et møte med en selskapsgris, men det viser seg at Grisedame-eieren utrolig nok har et vanngevær rundt halsen.

Ikke bare har hun et vanngevær rundt halsen, men hun bestemmer seg for å bruke det!

Så der står jeg. Men en hund som desperat prøver å ikke bli voldtatt av en überkåt Rottis, samtidig som hun er veldig ivrig på den lille svarte grisen av en gris. Og ser på at en stykk hjernedød eier blir spylt rett i fleisen av et vanngevær mens eieren av vanngeværet er i overkant forbanna og skriker de merkeligste gloser.

Noe av det mest fascinerende er at den hjernedøde eieren foretar seg absolutt ingenting! Hun bare lukker øynene for å beskytte de fra vannspruten (og skjuler det fortsatt hjernedøde blikket), men hun går ikke eller noe! Grisedame-eieren roper noe om at den hjernedøde må skaffe seg rosa solbriller slik at hun kan se rosa elefanter, men den skjønte jeg ikke helt må jeg innrømme.

Dette fortsatte i ... tja, sikkert flere minutter! Dama er klissvåt by now, og hun blir fortsatt ivrig overhøvlet. Seriøst, to voksne damer, et med vanngevær i full blast, mens den andre blir nedspylt med fullt trykk? What are the odds?!?

Grisedame-eieren blir litt vel intens i både banning og vanning, og klarer å treffe meg litt også. Merkelig nok er det liksom det jeg klarer å si noe om, "hei, ikke treff meg da!" sier jeg. Unnskyld sier hun høflig, før hun fortsetter med det hun holdt å med. Absurd eller??

Uansett, det fikk meg til å våkne litt. Jeg får tatt rottisen i halsbåndet og lempet han vekk. Mumler noe om at de får ha lykke til med selejakt før jeg fortsetter mot jobben.

Jeg vet ikke hva som skjedde med hverken den hjernedøde eller grisedame-eieren etter det. De var iallefall borte da jeg gikk hjem igjen.

Dagens lærepenger:

* Akersgata er en rar plass med mange rare mennesker.

* Det er ikke bare russen som er bevæpnet med vanngevær!

* Jeg skjønner ikke fornærmelser som går på rosa solbriller og påfølgende rosa elefanter. Kan noen hjelpe meg?

* Det er ikke ofte man møter en gris, en grisedame-eier og en veldig grisete Rottis samtidig. Men når det skjer, hender det rare rare ting.

Moshis nye venn blir sinna når man løfter den opp.

488112770_ff55f67956.jpg

Meg: "Moshi, sitt"

488112756_933779fa93.jpg

Moshi: "Okey, men jeg vil heller smake. Bare så du vet det!"

488112744_1dc74876ee.jpg

Litt sikkel funker bra som marinade mener Moshi

488112774_773024ed02.jpg

Moshi får en griselabb til middag i dag. Det synes jeg hun har fortjent!

Skrevet

Hahaha... Genialt.. Og jeg trodde jeg hadde møtt endel rare mennesker.

det er det morsomste jeg har hørt i hele mitt liv.. Tror jeg dauer av latter her jeg sitter.

Skrevet

Haha, det hørtes virkelig ikke særlig sansynlig ut :whistle: (joda, jeg tror deg)

Ser det for meg her jeg sitter og ler meg skakk i hjel.

Skrevet

Hehe! :whistle:

Den historien var jaggu god! :twitch: Og sånn en livlig og artig måte du har å skrive på!

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tror jeg tisser på meg *latterkrampe*

Jeg har så livlig fantasi at jeg ser det hele for meg uten rosa solbriller (sorry, kan ikke hjelpe deg med den).......... ustyrtelig morsomt..

Den der ville helt klart gitt høye odds........ garantert.

Skrevet

Jeg så ikke før nettopp nå at man faktisk kan skimte Rottis-Elefanten rett bak Grisemann-eieren på to av bildene. Det morer meg stort! :whistle:

Jeg har forøvrig tenkt en god del på denne historien i dag, og synes den helt klart er interessant på mange nivåer:

* Grisemann-eieren (som åpenbart var Grisedame-eierens kjæreste) er hva? Ca 19-20 år?

Jeg lurer på hva som gjør at han endte opp med en 45-50 år gammel Rambo med vanngevær som partner? Jeg kan ikke la være å undre om ikke det nettopp har et eller annet med vanngeværet å gjøre?

Ønsket han seg et vanngevær til jul som liten, også fikk han bare fjernstyrt bil?

Så han Grisedame-eieren og tenkte; "Jøss, hun har faktisk råd til det største! Førr ei dame!"?

* Ble dette spikeren i kista for forholdet mellom Grisemannog Grisedame? Isåfall, hva skjer med lille Grisepike? :twitch:

* Hva stopper den Hjernedøde fra å si noe? Er det alltid slik at når hun går tur med hunden sin så er det den som bestemmer hvor de skal gå, og hva de skal gjøre? Om det er slik, er det kanskje hverdagskost for henne å bli spylt ned med vann (hun går jo tross alt langs Akerselva, plenty av vann der!) mens hun får høre en utnyttelse av bokmålsordboka som ville fått Språkrådet til å rødme?

Eller er det slik at hun ble så overrasket over at jeg ikke ønsker Amerikansk Bulldog-Rottweiler valper at hun ble helt stum av sjokket?

Har hun muligens en uutforsket fetisj for vanngevær?

* Hva i alle dager skjedde etter jeg fant det for godt å dra på jobb? Anyone?

Men en ting er sikkert! Min villsvinjakt-avlede Moshi gjorde som hun fikk beskjed om i dag, og det er jeg skikkelig stolt av henne for. Og det er vel egentlig det viktigste? ;)

Skrevet

Haha, for en utrolig morsom historie :whistle: Er i sånne situasjoner man skulle vært flue på veggen, selv om jeg tror så mye latter ikke hadde vært bra for magemuskulaturen min!

Forøvrig så skrev du på en utrolig morsom måte :twitch:

Guest Per Olav
Skrevet

Superflinke Moshi :whistle:

Takk til deg for at du delte historien med oss, Mari.

Skrevet

Har akkurat tusla inn på jobb, fått unna posten og satt meg til ro med dagens første jobb kaffe, og dumper over dette fantastiske innlegget! Takk for en deilig start på dagen. By the way, så jobber jeg rett ved akerselva, og kan bevitne at det finnes mange av hver sort her, for å si det sånn. Men jeg har til gode, å bli skutt med vanngevær :icon_fun:

Skrevet

Så sinnsykt! :whistle: Jeg begynte å lure på om det var et gammelt innlegg fra 1.april eller noe.. :twitch: Kjempemorsom historie! ;)

Skrevet

HAHA! :) Noe så sykt! Resten av huset har lagt seg og jeg sitter i stuen og leser dette, klarer ikke slutte å le og rett før jeg sluttet å puste. Mamma roper at jeg må være stille, men det er søren ikke lett når man leser slike syke, syke historier!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...