Gå til innhold
Hundesonen.no

Absurd morgentur!


Mari

Recommended Posts

Dette har vært en av de særeste morgenturene i manns minne.

Jeg gikk langs akerselva fordi jeg skulle innom jobben. Moshi svinser og snuser og leter etter mat som PrednisolonMoshi gjør, da det kommer en diger Rottishanne opp til oss bakfra.

Han synes å være av den overbevisning om at Moshi har løpetid, og blir veeeldig intens på henne. Eieren, som forøvrig er en idiot (!), står bare å ser på. Jeg ber henne om å fjerne bikkja si, siden Moshi synes tydelig det er ubehagelig å bli forsøkt voldtatt. Rart med det, ikke sant? Dama blir bare stående med et tomt og hjernedødt blikk mens hun ser på meg. Som om hun ikke helt skjønner hvorfor jeg kunne mene noe sånt... Geez, people are rude.

Jeg blir irritert og sier igjen at hun må fjerne den ekle kåte elefanten av en Rottweiler, men det når liksom ikke helt inn. Så jeg drar med meg Moshi og går.

Det noteres i "Gorram it, noen folk burde virkelig ikke ha hund-boka" forøvrig.

Så går jeg en 100 meter videre da, før jeg ser den lille grisen av en ...øh... vel, gris. Det er forøvrig ikke vanlig kost hverken langs akerselva eller i Oslo sentrum, men hundenerd som jeg er tenker jeg jo at dette er en ypperlig treningsmulighet! Båndet surres godt rundt hånda, og Moshi blir kommandert i fot. Og det går for pokker skrekkelig bra! :twitch: Jeg er i sjokk! For ikke å nevne lykkerus!

Dame-eieren av grisen stopper meg og begynner å spørre om selen til Moshi, og det gjør meg litt nervøs en stund, men jommen beholder jeg ikke kontrollen over Moshi selv om hun helt tydelig har merket noen instinkter som bobler i kroppen.

Nesa går "a mile a minute", men hun bryter ikke foten. Jeg ber de plukke opp grisen slik at den ikke bare svinser inn i kjeften til Moshi sånn helt av egen maskin. Det gjør de.

Så prater vi litt om selen og hvor den kan anskaffes, før jeg lurer på om Moshi ikke kan få snuse på grisen. Det gikk jo så bra! Nevnte jeg at jeg er ubeseiret dronning i hverdagslydighet?? :whistle:

Plutselig kommer hun gærne dama med Rottisen igjen. Det vil si, Rottisen kommer med dama hengende på slep. Jeg sier til henne at hun kan dra med seg bikkja si og gå sin vei. Igjen blir jeg møtt av det hjernedøde blikket. (Jeg føler her for å påpeke at dama var norsk, og burde helt klart være i stand til å forstå ordene som ytres av min munn. Med mindre jeg har mistet taleevnen helt uten å merke det i løpet av natten, men siden dame-griseeieren ikke hadde noen problemer med å forstå meg tviler jeg sterkt på at dette har skjedd.)

Rottisen går i "jeg tror jeg jammen skal formere meg litt i dag-modus" igjen, og jeg begynner å bli rimelig forbanna. Jeg forteller henne i klartekst at hun kan ta med seg bikkja og dra til et visst sted (et som er varmere enn Akerselva selv i solen faktisk! ;)). Dame-griseeieren (jeg har mest lyst til å kalle henne grisedame-eieren, men det blir jo egentlig bare helt feil. Selv om jeg, enkel som jeg er, fniser litt av tittelen), spør meg om jeg kjenner dama. Aldri sett henne før sier jeg, og jeg tror det var akkurat da at ******* brøt løs. Igjen, dette føles litt som en drøm. Men siden jeg har bildene fra møtet må det jo ha vært sant??

Dette er ca det som skjedde:

Grisedame-eieren (sorry, jeg kan ikke noe for det!) begynner å kjefte på Hjernedøde-hundeeier om at hun for (insert fargerik banning her) får se å pelle seg vekk med den (insert mer fargerik banning her) bikkja si. Hun blir møtt med det samme tomme blikket. Det ble ikke helt tatt vel imot. Mer fargerik banning blir ytret når Grisedame-eieren funderer hva det er som er galt med noen hundeeiere i dette landet da den Hjernedøde sier noe om at det ikke er eieren det er noe galt med. Jeg forteller henne at om hun har for stor hund til at hun klarer å kontrollere den, og alikevel tar den med på tur er det rimelig klart at jo, det er nettopp eieren det er noe galt med. Nettopp skriker (!) grisedame-eieren. (Sååå mange decibel ut av en liten 45-50 år gammel kropp da! ;))

Jeg skjønner ikke helt at jeg ikke la merke til det før, det kan være fordi jeg var for opptatt med min villsvinjeger av en hund faktisk var i et møte med en selskapsgris, men det viser seg at Grisedame-eieren utrolig nok har et vanngevær rundt halsen.

Ikke bare har hun et vanngevær rundt halsen, men hun bestemmer seg for å bruke det!

Så der står jeg. Men en hund som desperat prøver å ikke bli voldtatt av en überkåt Rottis, samtidig som hun er veldig ivrig på den lille svarte grisen av en gris. Og ser på at en stykk hjernedød eier blir spylt rett i fleisen av et vanngevær mens eieren av vanngeværet er i overkant forbanna og skriker de merkeligste gloser.

Noe av det mest fascinerende er at den hjernedøde eieren foretar seg absolutt ingenting! Hun bare lukker øynene for å beskytte de fra vannspruten (og skjuler det fortsatt hjernedøde blikket), men hun går ikke eller noe! Grisedame-eieren roper noe om at den hjernedøde må skaffe seg rosa solbriller slik at hun kan se rosa elefanter, men den skjønte jeg ikke helt må jeg innrømme.

Dette fortsatte i ... tja, sikkert flere minutter! Dama er klissvåt by now, og hun blir fortsatt ivrig overhøvlet. Seriøst, to voksne damer, et med vanngevær i full blast, mens den andre blir nedspylt med fullt trykk? What are the odds?!?

Grisedame-eieren blir litt vel intens i både banning og vanning, og klarer å treffe meg litt også. Merkelig nok er det liksom det jeg klarer å si noe om, "hei, ikke treff meg da!" sier jeg. Unnskyld sier hun høflig, før hun fortsetter med det hun holdt å med. Absurd eller??

Uansett, det fikk meg til å våkne litt. Jeg får tatt rottisen i halsbåndet og lempet han vekk. Mumler noe om at de får ha lykke til med selejakt før jeg fortsetter mot jobben.

Jeg vet ikke hva som skjedde med hverken den hjernedøde eller grisedame-eieren etter det. De var iallefall borte da jeg gikk hjem igjen.

Dagens lærepenger:

* Akersgata er en rar plass med mange rare mennesker.

* Det er ikke bare russen som er bevæpnet med vanngevær!

* Jeg skjønner ikke fornærmelser som går på rosa solbriller og påfølgende rosa elefanter. Kan noen hjelpe meg?

* Det er ikke ofte man møter en gris, en grisedame-eier og en veldig grisete Rottis samtidig. Men når det skjer, hender det rare rare ting.

Moshis nye venn blir sinna når man løfter den opp.

488112770_ff55f67956.jpg

Meg: "Moshi, sitt"

488112756_933779fa93.jpg

Moshi: "Okey, men jeg vil heller smake. Bare så du vet det!"

488112744_1dc74876ee.jpg

Litt sikkel funker bra som marinade mener Moshi

488112774_773024ed02.jpg

Moshi får en griselabb til middag i dag. Det synes jeg hun har fortjent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror jeg tisser på meg *latterkrampe*

Jeg har så livlig fantasi at jeg ser det hele for meg uten rosa solbriller (sorry, kan ikke hjelpe deg med den).......... ustyrtelig morsomt..

Den der ville helt klart gitt høye odds........ garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke før nettopp nå at man faktisk kan skimte Rottis-Elefanten rett bak Grisemann-eieren på to av bildene. Det morer meg stort! :whistle:

Jeg har forøvrig tenkt en god del på denne historien i dag, og synes den helt klart er interessant på mange nivåer:

* Grisemann-eieren (som åpenbart var Grisedame-eierens kjæreste) er hva? Ca 19-20 år?

Jeg lurer på hva som gjør at han endte opp med en 45-50 år gammel Rambo med vanngevær som partner? Jeg kan ikke la være å undre om ikke det nettopp har et eller annet med vanngeværet å gjøre?

Ønsket han seg et vanngevær til jul som liten, også fikk han bare fjernstyrt bil?

Så han Grisedame-eieren og tenkte; "Jøss, hun har faktisk råd til det største! Førr ei dame!"?

* Ble dette spikeren i kista for forholdet mellom Grisemannog Grisedame? Isåfall, hva skjer med lille Grisepike? :twitch:

* Hva stopper den Hjernedøde fra å si noe? Er det alltid slik at når hun går tur med hunden sin så er det den som bestemmer hvor de skal gå, og hva de skal gjøre? Om det er slik, er det kanskje hverdagskost for henne å bli spylt ned med vann (hun går jo tross alt langs Akerselva, plenty av vann der!) mens hun får høre en utnyttelse av bokmålsordboka som ville fått Språkrådet til å rødme?

Eller er det slik at hun ble så overrasket over at jeg ikke ønsker Amerikansk Bulldog-Rottweiler valper at hun ble helt stum av sjokket?

Har hun muligens en uutforsket fetisj for vanngevær?

* Hva i alle dager skjedde etter jeg fant det for godt å dra på jobb? Anyone?

Men en ting er sikkert! Min villsvinjakt-avlede Moshi gjorde som hun fikk beskjed om i dag, og det er jeg skikkelig stolt av henne for. Og det er vel egentlig det viktigste? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, for en utrolig morsom historie :whistle: Er i sånne situasjoner man skulle vært flue på veggen, selv om jeg tror så mye latter ikke hadde vært bra for magemuskulaturen min!

Forøvrig så skrev du på en utrolig morsom måte :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat tusla inn på jobb, fått unna posten og satt meg til ro med dagens første jobb kaffe, og dumper over dette fantastiske innlegget! Takk for en deilig start på dagen. By the way, så jobber jeg rett ved akerselva, og kan bevitne at det finnes mange av hver sort her, for å si det sånn. Men jeg har til gode, å bli skutt med vanngevær :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHA! :) Noe så sykt! Resten av huset har lagt seg og jeg sitter i stuen og leser dette, klarer ikke slutte å le og rett før jeg sluttet å puste. Mamma roper at jeg må være stille, men det er søren ikke lett når man leser slike syke, syke historier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...