Gå til innhold
Hundesonen.no

Absurd morgentur!


Mari

Recommended Posts

Dette har vært en av de særeste morgenturene i manns minne.

Jeg gikk langs akerselva fordi jeg skulle innom jobben. Moshi svinser og snuser og leter etter mat som PrednisolonMoshi gjør, da det kommer en diger Rottishanne opp til oss bakfra.

Han synes å være av den overbevisning om at Moshi har løpetid, og blir veeeldig intens på henne. Eieren, som forøvrig er en idiot (!), står bare å ser på. Jeg ber henne om å fjerne bikkja si, siden Moshi synes tydelig det er ubehagelig å bli forsøkt voldtatt. Rart med det, ikke sant? Dama blir bare stående med et tomt og hjernedødt blikk mens hun ser på meg. Som om hun ikke helt skjønner hvorfor jeg kunne mene noe sånt... Geez, people are rude.

Jeg blir irritert og sier igjen at hun må fjerne den ekle kåte elefanten av en Rottweiler, men det når liksom ikke helt inn. Så jeg drar med meg Moshi og går.

Det noteres i "Gorram it, noen folk burde virkelig ikke ha hund-boka" forøvrig.

Så går jeg en 100 meter videre da, før jeg ser den lille grisen av en ...øh... vel, gris. Det er forøvrig ikke vanlig kost hverken langs akerselva eller i Oslo sentrum, men hundenerd som jeg er tenker jeg jo at dette er en ypperlig treningsmulighet! Båndet surres godt rundt hånda, og Moshi blir kommandert i fot. Og det går for pokker skrekkelig bra! :twitch: Jeg er i sjokk! For ikke å nevne lykkerus!

Dame-eieren av grisen stopper meg og begynner å spørre om selen til Moshi, og det gjør meg litt nervøs en stund, men jommen beholder jeg ikke kontrollen over Moshi selv om hun helt tydelig har merket noen instinkter som bobler i kroppen.

Nesa går "a mile a minute", men hun bryter ikke foten. Jeg ber de plukke opp grisen slik at den ikke bare svinser inn i kjeften til Moshi sånn helt av egen maskin. Det gjør de.

Så prater vi litt om selen og hvor den kan anskaffes, før jeg lurer på om Moshi ikke kan få snuse på grisen. Det gikk jo så bra! Nevnte jeg at jeg er ubeseiret dronning i hverdagslydighet?? :whistle:

Plutselig kommer hun gærne dama med Rottisen igjen. Det vil si, Rottisen kommer med dama hengende på slep. Jeg sier til henne at hun kan dra med seg bikkja si og gå sin vei. Igjen blir jeg møtt av det hjernedøde blikket. (Jeg føler her for å påpeke at dama var norsk, og burde helt klart være i stand til å forstå ordene som ytres av min munn. Med mindre jeg har mistet taleevnen helt uten å merke det i løpet av natten, men siden dame-griseeieren ikke hadde noen problemer med å forstå meg tviler jeg sterkt på at dette har skjedd.)

Rottisen går i "jeg tror jeg jammen skal formere meg litt i dag-modus" igjen, og jeg begynner å bli rimelig forbanna. Jeg forteller henne i klartekst at hun kan ta med seg bikkja og dra til et visst sted (et som er varmere enn Akerselva selv i solen faktisk! ;)). Dame-griseeieren (jeg har mest lyst til å kalle henne grisedame-eieren, men det blir jo egentlig bare helt feil. Selv om jeg, enkel som jeg er, fniser litt av tittelen), spør meg om jeg kjenner dama. Aldri sett henne før sier jeg, og jeg tror det var akkurat da at ******* brøt løs. Igjen, dette føles litt som en drøm. Men siden jeg har bildene fra møtet må det jo ha vært sant??

Dette er ca det som skjedde:

Grisedame-eieren (sorry, jeg kan ikke noe for det!) begynner å kjefte på Hjernedøde-hundeeier om at hun for (insert fargerik banning her) får se å pelle seg vekk med den (insert mer fargerik banning her) bikkja si. Hun blir møtt med det samme tomme blikket. Det ble ikke helt tatt vel imot. Mer fargerik banning blir ytret når Grisedame-eieren funderer hva det er som er galt med noen hundeeiere i dette landet da den Hjernedøde sier noe om at det ikke er eieren det er noe galt med. Jeg forteller henne at om hun har for stor hund til at hun klarer å kontrollere den, og alikevel tar den med på tur er det rimelig klart at jo, det er nettopp eieren det er noe galt med. Nettopp skriker (!) grisedame-eieren. (Sååå mange decibel ut av en liten 45-50 år gammel kropp da! ;))

Jeg skjønner ikke helt at jeg ikke la merke til det før, det kan være fordi jeg var for opptatt med min villsvinjeger av en hund faktisk var i et møte med en selskapsgris, men det viser seg at Grisedame-eieren utrolig nok har et vanngevær rundt halsen.

Ikke bare har hun et vanngevær rundt halsen, men hun bestemmer seg for å bruke det!

Så der står jeg. Men en hund som desperat prøver å ikke bli voldtatt av en überkåt Rottis, samtidig som hun er veldig ivrig på den lille svarte grisen av en gris. Og ser på at en stykk hjernedød eier blir spylt rett i fleisen av et vanngevær mens eieren av vanngeværet er i overkant forbanna og skriker de merkeligste gloser.

Noe av det mest fascinerende er at den hjernedøde eieren foretar seg absolutt ingenting! Hun bare lukker øynene for å beskytte de fra vannspruten (og skjuler det fortsatt hjernedøde blikket), men hun går ikke eller noe! Grisedame-eieren roper noe om at den hjernedøde må skaffe seg rosa solbriller slik at hun kan se rosa elefanter, men den skjønte jeg ikke helt må jeg innrømme.

Dette fortsatte i ... tja, sikkert flere minutter! Dama er klissvåt by now, og hun blir fortsatt ivrig overhøvlet. Seriøst, to voksne damer, et med vanngevær i full blast, mens den andre blir nedspylt med fullt trykk? What are the odds?!?

Grisedame-eieren blir litt vel intens i både banning og vanning, og klarer å treffe meg litt også. Merkelig nok er det liksom det jeg klarer å si noe om, "hei, ikke treff meg da!" sier jeg. Unnskyld sier hun høflig, før hun fortsetter med det hun holdt å med. Absurd eller??

Uansett, det fikk meg til å våkne litt. Jeg får tatt rottisen i halsbåndet og lempet han vekk. Mumler noe om at de får ha lykke til med selejakt før jeg fortsetter mot jobben.

Jeg vet ikke hva som skjedde med hverken den hjernedøde eller grisedame-eieren etter det. De var iallefall borte da jeg gikk hjem igjen.

Dagens lærepenger:

* Akersgata er en rar plass med mange rare mennesker.

* Det er ikke bare russen som er bevæpnet med vanngevær!

* Jeg skjønner ikke fornærmelser som går på rosa solbriller og påfølgende rosa elefanter. Kan noen hjelpe meg?

* Det er ikke ofte man møter en gris, en grisedame-eier og en veldig grisete Rottis samtidig. Men når det skjer, hender det rare rare ting.

Moshis nye venn blir sinna når man løfter den opp.

488112770_ff55f67956.jpg

Meg: "Moshi, sitt"

488112756_933779fa93.jpg

Moshi: "Okey, men jeg vil heller smake. Bare så du vet det!"

488112744_1dc74876ee.jpg

Litt sikkel funker bra som marinade mener Moshi

488112774_773024ed02.jpg

Moshi får en griselabb til middag i dag. Det synes jeg hun har fortjent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror jeg tisser på meg *latterkrampe*

Jeg har så livlig fantasi at jeg ser det hele for meg uten rosa solbriller (sorry, kan ikke hjelpe deg med den).......... ustyrtelig morsomt..

Den der ville helt klart gitt høye odds........ garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke før nettopp nå at man faktisk kan skimte Rottis-Elefanten rett bak Grisemann-eieren på to av bildene. Det morer meg stort! :whistle:

Jeg har forøvrig tenkt en god del på denne historien i dag, og synes den helt klart er interessant på mange nivåer:

* Grisemann-eieren (som åpenbart var Grisedame-eierens kjæreste) er hva? Ca 19-20 år?

Jeg lurer på hva som gjør at han endte opp med en 45-50 år gammel Rambo med vanngevær som partner? Jeg kan ikke la være å undre om ikke det nettopp har et eller annet med vanngeværet å gjøre?

Ønsket han seg et vanngevær til jul som liten, også fikk han bare fjernstyrt bil?

Så han Grisedame-eieren og tenkte; "Jøss, hun har faktisk råd til det største! Førr ei dame!"?

* Ble dette spikeren i kista for forholdet mellom Grisemannog Grisedame? Isåfall, hva skjer med lille Grisepike? :twitch:

* Hva stopper den Hjernedøde fra å si noe? Er det alltid slik at når hun går tur med hunden sin så er det den som bestemmer hvor de skal gå, og hva de skal gjøre? Om det er slik, er det kanskje hverdagskost for henne å bli spylt ned med vann (hun går jo tross alt langs Akerselva, plenty av vann der!) mens hun får høre en utnyttelse av bokmålsordboka som ville fått Språkrådet til å rødme?

Eller er det slik at hun ble så overrasket over at jeg ikke ønsker Amerikansk Bulldog-Rottweiler valper at hun ble helt stum av sjokket?

Har hun muligens en uutforsket fetisj for vanngevær?

* Hva i alle dager skjedde etter jeg fant det for godt å dra på jobb? Anyone?

Men en ting er sikkert! Min villsvinjakt-avlede Moshi gjorde som hun fikk beskjed om i dag, og det er jeg skikkelig stolt av henne for. Og det er vel egentlig det viktigste? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, for en utrolig morsom historie :whistle: Er i sånne situasjoner man skulle vært flue på veggen, selv om jeg tror så mye latter ikke hadde vært bra for magemuskulaturen min!

Forøvrig så skrev du på en utrolig morsom måte :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat tusla inn på jobb, fått unna posten og satt meg til ro med dagens første jobb kaffe, og dumper over dette fantastiske innlegget! Takk for en deilig start på dagen. By the way, så jobber jeg rett ved akerselva, og kan bevitne at det finnes mange av hver sort her, for å si det sånn. Men jeg har til gode, å bli skutt med vanngevær :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHA! :) Noe så sykt! Resten av huset har lagt seg og jeg sitter i stuen og leser dette, klarer ikke slutte å le og rett før jeg sluttet å puste. Mamma roper at jeg må være stille, men det er søren ikke lett når man leser slike syke, syke historier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...