Gå til innhold
Hundesonen.no

Absurd morgentur!


Mari

Recommended Posts

Dette har vært en av de særeste morgenturene i manns minne.

Jeg gikk langs akerselva fordi jeg skulle innom jobben. Moshi svinser og snuser og leter etter mat som PrednisolonMoshi gjør, da det kommer en diger Rottishanne opp til oss bakfra.

Han synes å være av den overbevisning om at Moshi har løpetid, og blir veeeldig intens på henne. Eieren, som forøvrig er en idiot (!), står bare å ser på. Jeg ber henne om å fjerne bikkja si, siden Moshi synes tydelig det er ubehagelig å bli forsøkt voldtatt. Rart med det, ikke sant? Dama blir bare stående med et tomt og hjernedødt blikk mens hun ser på meg. Som om hun ikke helt skjønner hvorfor jeg kunne mene noe sånt... Geez, people are rude.

Jeg blir irritert og sier igjen at hun må fjerne den ekle kåte elefanten av en Rottweiler, men det når liksom ikke helt inn. Så jeg drar med meg Moshi og går.

Det noteres i "Gorram it, noen folk burde virkelig ikke ha hund-boka" forøvrig.

Så går jeg en 100 meter videre da, før jeg ser den lille grisen av en ...øh... vel, gris. Det er forøvrig ikke vanlig kost hverken langs akerselva eller i Oslo sentrum, men hundenerd som jeg er tenker jeg jo at dette er en ypperlig treningsmulighet! Båndet surres godt rundt hånda, og Moshi blir kommandert i fot. Og det går for pokker skrekkelig bra! :twitch: Jeg er i sjokk! For ikke å nevne lykkerus!

Dame-eieren av grisen stopper meg og begynner å spørre om selen til Moshi, og det gjør meg litt nervøs en stund, men jommen beholder jeg ikke kontrollen over Moshi selv om hun helt tydelig har merket noen instinkter som bobler i kroppen.

Nesa går "a mile a minute", men hun bryter ikke foten. Jeg ber de plukke opp grisen slik at den ikke bare svinser inn i kjeften til Moshi sånn helt av egen maskin. Det gjør de.

Så prater vi litt om selen og hvor den kan anskaffes, før jeg lurer på om Moshi ikke kan få snuse på grisen. Det gikk jo så bra! Nevnte jeg at jeg er ubeseiret dronning i hverdagslydighet?? :whistle:

Plutselig kommer hun gærne dama med Rottisen igjen. Det vil si, Rottisen kommer med dama hengende på slep. Jeg sier til henne at hun kan dra med seg bikkja si og gå sin vei. Igjen blir jeg møtt av det hjernedøde blikket. (Jeg føler her for å påpeke at dama var norsk, og burde helt klart være i stand til å forstå ordene som ytres av min munn. Med mindre jeg har mistet taleevnen helt uten å merke det i løpet av natten, men siden dame-griseeieren ikke hadde noen problemer med å forstå meg tviler jeg sterkt på at dette har skjedd.)

Rottisen går i "jeg tror jeg jammen skal formere meg litt i dag-modus" igjen, og jeg begynner å bli rimelig forbanna. Jeg forteller henne i klartekst at hun kan ta med seg bikkja og dra til et visst sted (et som er varmere enn Akerselva selv i solen faktisk! ;)). Dame-griseeieren (jeg har mest lyst til å kalle henne grisedame-eieren, men det blir jo egentlig bare helt feil. Selv om jeg, enkel som jeg er, fniser litt av tittelen), spør meg om jeg kjenner dama. Aldri sett henne før sier jeg, og jeg tror det var akkurat da at ******* brøt løs. Igjen, dette føles litt som en drøm. Men siden jeg har bildene fra møtet må det jo ha vært sant??

Dette er ca det som skjedde:

Grisedame-eieren (sorry, jeg kan ikke noe for det!) begynner å kjefte på Hjernedøde-hundeeier om at hun for (insert fargerik banning her) får se å pelle seg vekk med den (insert mer fargerik banning her) bikkja si. Hun blir møtt med det samme tomme blikket. Det ble ikke helt tatt vel imot. Mer fargerik banning blir ytret når Grisedame-eieren funderer hva det er som er galt med noen hundeeiere i dette landet da den Hjernedøde sier noe om at det ikke er eieren det er noe galt med. Jeg forteller henne at om hun har for stor hund til at hun klarer å kontrollere den, og alikevel tar den med på tur er det rimelig klart at jo, det er nettopp eieren det er noe galt med. Nettopp skriker (!) grisedame-eieren. (Sååå mange decibel ut av en liten 45-50 år gammel kropp da! ;))

Jeg skjønner ikke helt at jeg ikke la merke til det før, det kan være fordi jeg var for opptatt med min villsvinjeger av en hund faktisk var i et møte med en selskapsgris, men det viser seg at Grisedame-eieren utrolig nok har et vanngevær rundt halsen.

Ikke bare har hun et vanngevær rundt halsen, men hun bestemmer seg for å bruke det!

Så der står jeg. Men en hund som desperat prøver å ikke bli voldtatt av en überkåt Rottis, samtidig som hun er veldig ivrig på den lille svarte grisen av en gris. Og ser på at en stykk hjernedød eier blir spylt rett i fleisen av et vanngevær mens eieren av vanngeværet er i overkant forbanna og skriker de merkeligste gloser.

Noe av det mest fascinerende er at den hjernedøde eieren foretar seg absolutt ingenting! Hun bare lukker øynene for å beskytte de fra vannspruten (og skjuler det fortsatt hjernedøde blikket), men hun går ikke eller noe! Grisedame-eieren roper noe om at den hjernedøde må skaffe seg rosa solbriller slik at hun kan se rosa elefanter, men den skjønte jeg ikke helt må jeg innrømme.

Dette fortsatte i ... tja, sikkert flere minutter! Dama er klissvåt by now, og hun blir fortsatt ivrig overhøvlet. Seriøst, to voksne damer, et med vanngevær i full blast, mens den andre blir nedspylt med fullt trykk? What are the odds?!?

Grisedame-eieren blir litt vel intens i både banning og vanning, og klarer å treffe meg litt også. Merkelig nok er det liksom det jeg klarer å si noe om, "hei, ikke treff meg da!" sier jeg. Unnskyld sier hun høflig, før hun fortsetter med det hun holdt å med. Absurd eller??

Uansett, det fikk meg til å våkne litt. Jeg får tatt rottisen i halsbåndet og lempet han vekk. Mumler noe om at de får ha lykke til med selejakt før jeg fortsetter mot jobben.

Jeg vet ikke hva som skjedde med hverken den hjernedøde eller grisedame-eieren etter det. De var iallefall borte da jeg gikk hjem igjen.

Dagens lærepenger:

* Akersgata er en rar plass med mange rare mennesker.

* Det er ikke bare russen som er bevæpnet med vanngevær!

* Jeg skjønner ikke fornærmelser som går på rosa solbriller og påfølgende rosa elefanter. Kan noen hjelpe meg?

* Det er ikke ofte man møter en gris, en grisedame-eier og en veldig grisete Rottis samtidig. Men når det skjer, hender det rare rare ting.

Moshis nye venn blir sinna når man løfter den opp.

488112770_ff55f67956.jpg

Meg: "Moshi, sitt"

488112756_933779fa93.jpg

Moshi: "Okey, men jeg vil heller smake. Bare så du vet det!"

488112744_1dc74876ee.jpg

Litt sikkel funker bra som marinade mener Moshi

488112774_773024ed02.jpg

Moshi får en griselabb til middag i dag. Det synes jeg hun har fortjent!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror jeg tisser på meg *latterkrampe*

Jeg har så livlig fantasi at jeg ser det hele for meg uten rosa solbriller (sorry, kan ikke hjelpe deg med den).......... ustyrtelig morsomt..

Den der ville helt klart gitt høye odds........ garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke før nettopp nå at man faktisk kan skimte Rottis-Elefanten rett bak Grisemann-eieren på to av bildene. Det morer meg stort! :whistle:

Jeg har forøvrig tenkt en god del på denne historien i dag, og synes den helt klart er interessant på mange nivåer:

* Grisemann-eieren (som åpenbart var Grisedame-eierens kjæreste) er hva? Ca 19-20 år?

Jeg lurer på hva som gjør at han endte opp med en 45-50 år gammel Rambo med vanngevær som partner? Jeg kan ikke la være å undre om ikke det nettopp har et eller annet med vanngeværet å gjøre?

Ønsket han seg et vanngevær til jul som liten, også fikk han bare fjernstyrt bil?

Så han Grisedame-eieren og tenkte; "Jøss, hun har faktisk råd til det største! Førr ei dame!"?

* Ble dette spikeren i kista for forholdet mellom Grisemannog Grisedame? Isåfall, hva skjer med lille Grisepike? :twitch:

* Hva stopper den Hjernedøde fra å si noe? Er det alltid slik at når hun går tur med hunden sin så er det den som bestemmer hvor de skal gå, og hva de skal gjøre? Om det er slik, er det kanskje hverdagskost for henne å bli spylt ned med vann (hun går jo tross alt langs Akerselva, plenty av vann der!) mens hun får høre en utnyttelse av bokmålsordboka som ville fått Språkrådet til å rødme?

Eller er det slik at hun ble så overrasket over at jeg ikke ønsker Amerikansk Bulldog-Rottweiler valper at hun ble helt stum av sjokket?

Har hun muligens en uutforsket fetisj for vanngevær?

* Hva i alle dager skjedde etter jeg fant det for godt å dra på jobb? Anyone?

Men en ting er sikkert! Min villsvinjakt-avlede Moshi gjorde som hun fikk beskjed om i dag, og det er jeg skikkelig stolt av henne for. Og det er vel egentlig det viktigste? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, for en utrolig morsom historie :whistle: Er i sånne situasjoner man skulle vært flue på veggen, selv om jeg tror så mye latter ikke hadde vært bra for magemuskulaturen min!

Forøvrig så skrev du på en utrolig morsom måte :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat tusla inn på jobb, fått unna posten og satt meg til ro med dagens første jobb kaffe, og dumper over dette fantastiske innlegget! Takk for en deilig start på dagen. By the way, så jobber jeg rett ved akerselva, og kan bevitne at det finnes mange av hver sort her, for å si det sånn. Men jeg har til gode, å bli skutt med vanngevær :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHA! :) Noe så sykt! Resten av huset har lagt seg og jeg sitter i stuen og leser dette, klarer ikke slutte å le og rett før jeg sluttet å puste. Mamma roper at jeg må være stille, men det er søren ikke lett når man leser slike syke, syke historier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...