Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjælden eller vanlig?


Tina

Recommended Posts

Jeg læser tit herinde, at folk ikke vil ha en hund der er for vanlig, hvordan kan det egentlig være?

Jeg nyder at have vanlige hunde. Synes der er så mange fordele, man møder masser man kan snakke med om sin race, og man kan sammenligne sin hund med andre fra racen man møder. Jeg kan i hvert fald godt lide det "sammenhold" der kommer ved at have en vanlig race.

Kunne være sjovt at høre, hvorfor folk vil have enten en vanlig hund eller en uvanlig, og om det overhovedet spiller en rolle for hvilken race I vælger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg skaffet meg en vanlig hund, og da møter jeg mange som har samme rasen som meg og vet en del om den, og som jeg da kan dele erfaringer med. Skaffer jeg meg en uvanlig rase så får jeg sikkert en del spørsmål om hvilken rase det er, og det kunne da hvert moro å få det også. Så for meg spiller det ingen rolle. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelene med å ha en spesiell /sjelden rase er jo at man får mye mer oppmerksomhet fra folk rund deg. Folk blir nysgjerrige og kommer i kontakt med deg. De vil vite om hunden osv. Jeg skaffet meg den rasen jeg har, fordi den var vakker ja, men også ikke riktig så vanlig. Det var ikke dagligdags å støte bort noen med en slik rase . Og jeg får masse oppmerksomhet. Mange uten hund også.

Folk med "vanlige" raser, legges ikke like godt merke til. For å si det sånn, så ser jeg ikke to ganger på en labrador feks. Og snur meg heller ikke etter en puddel. Derimot kommer det en afganer forbi etc, så blir jeg beundret og fasinert. jeg foretrekker heller en sjelden rase enn en vanlig, mye fordi jeg ønsker noe ikke alle sammen har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bliver det ikke lidt trist ikke at møde andre der har ens race?:P - og bliver I ikke træt af at folk hele tiden henvender sig og spørger "hva er det for en...?"

Jeg kan huske fra da jeg havde GD og de er egentlig ikke så uvanlige endda...folk havde altid lige en kommentar om "hvor er den stoor...og bla bla bla"

Jeg kunne ikke li al den opmærksomhed. Jeg kan bedre li nu hvor hvor det som regel er folk der vet lidt om racen der har kommentarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en forholdsvis vanlig rase, men når folk kommer å spør hva slags rase det er så har de fleste ikke hørt om den engang.. :P (de som ikke har så veldig mye peiling på hund generelt da)

Hvis noen spør hvilken hund jeg har når jeg ikke har med hunden og de ikke vet hva det er så pleier jeg å si at det på en måte er en liten variant av Cocker Spaniel. :wink:

Blir litt kjedelig å forklare det samme om og om ugjenn da, men.. :P

Også har de jo så langt et navn. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg så etter en hund så så jeg faktisk ikke på vanlige raser, men prøvde å finne en rase som passa meg. Rett og slett fordi jeg ikke vil være som alle andre, og på de vanlige rasene er det også endel useriøs avl og sykdommer. Så jeg gikk etter en skjelden, frisk og sunn rase som passet til mitt bruk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns aldri det er kjedelig å nevne hvilken hund jeg har osv. man treffer jo andre med samme rase iblandt, og det er jo trivelig. :P Syns det er morsom med oppmerksomhet når jeg er ute med hunden. Er det en dag er ikke ønsker det, så går jeg bare en annen plass uten folk. Hadde valget stått mellom to raser og den ene var sjelden hadde jeg nok sett nærmere på den sjeldne ja. Men om jeg virkelig ønsker en "vanlig "hund, så velger jeg jo det. Det er jo jeg som skal trives med hunden. Synes det er godt å få litt oppmerksomhet nå, siden jeg aldri har fått så mye oppmerksomhet tidligere. Så blir vel en ekstra puppeløft også for min del . hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker godt å ha en rase som folk titter to ganger på.

Og jeg syns det er kjempekoselig når folk kommer bort å spør om den :P Jeg tror nok at vi som har litt mer "sjeldne" hunder kommer i kontakt med like mange som de som har vanlige hunder :wink: Siden det er mange som er nyskjerrige. Det eneste som er litt dumt (spez på min rase) er hvis man trenger hjelp med utst klipp så er det ofte ganske langt til en god pom klipper siden det ikke er så mange som har rasen. Og NO WAY at jeg hadde sluppet en hundefrisør løs på bikkja mi! Hvordan skal de vite hvordan akkurat MIN hund skal klippes? :? Ble lit OT da men :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjovt at høre hvad I har at sige. :P:P

Det er nok et temperamentsspørgsmål så, om man kan li den ekstra opmærksomhed. :P

Der er jo nok også forskel på at ville ha en hund som få mennesker har, og det at ville ha en hund som få kender til.

De fleste ville nok nikke genkendende hvis man spurgte om de vidste hvad en dobermann var, hvorimod få ville kunne placere til eksempel en beauceron.

Hvis man havde en af de ukendte racer kunne man nok være ude for mange vilde gæt på hvilken race det er.

Er der nogen der har været ude for nogen vilde gæt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjovt at høre hvad I har at sige. :P:P

Det er nok et temperamentsspørgsmål så, om man kan li den ekstra opmærksomhed. :P

Der er jo nok også forskel på at ville ha en hund som få mennesker har, og det at ville ha en hund som få kender til.

De fleste ville nok nikke genkendende hvis man spurgte om de vidste hvad en dobermann var, hvorimod få ville kunne placere til eksempel en beauceron.

Hvis man havde en af de ukendte racer kunne man nok være ude for mange vilde gæt på hvilken race det er.

Er der nogen der har været ude for nogen vilde gæt?

Det er mange som vet hva en pomeranian er men det er også mange som har kommet med vill gjetting ja! "er det der en sånn papillon?" sikkert fordi at hun har mye større ører enn det en pomme skal ha i forhold til standarden.

"mamma se ekornet!"

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...