Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloskade


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er altfor sløv med å klippe klør og i dag fikk Lyra lide for det. På vei ut for å tisse i dag tidlig satt hun kloa fast trappa (har sånn messing trapp) og hylte som en idiot (sikkert populært kl 0630 en søndagsmorgen :) ). Hun blødde pittelitt, men ikke så mye at det ble spor etter henne. Kloa ser ikke brekt ut men det er en sprekk der. Ga henne en rimadhyl og nå sover hund. Hun har ikke haltet og hun har brukt kloa etterpå, jeg så b.l.a at hun strakk på alle klørne når hun strakk seg. Jeg får lov til å pelle der og det virker faktisk ikke som hun har særlig vondt. Normalt sett ville jeg ha ringt dyrlegen med en gang det ble kristelig tid, men jeg har altså ikke telefon for tiden så å ringe vett innebærer å kjøre i 45 minutter for å låne telefonen. (joda, kan sikkert låne telefon av naboen, men de eneste naboene jeg menger meg med er ikke hjemme. Jeg kjører heller 45 minutter enn å "bli kjent med" de gjennværende)

Såh - det klassiske spørsmålet. Bør jeg se det ann til i morgen og heller bare holde henne i ro i dag?

Skrevet

Jeg ville bare sett det an. Dersom det ikke virker å plage henne så hadde jeg ikke ringt vet enda. :)

Skrevet
Jeg ville bare sett det an. Dersom det ikke virker å plage henne så hadde jeg ikke ringt vet enda. :)

Det var det vi og fikk beskjed om da Willis fikk en sprekk i ei klo, og det ordnet seg selv. :)

Skrevet

Ser ut som nerven er fremme helt i tuppen men tøtta bryr seg overhodet ikke. Det var hyl og vrær og "mamma, hjelp meg!" når det skjedde men etter det har jeg ikke sett noe tegn på smerter. Lar det gro i fred jeg :) Takker for svar!

Skrevet

Fy deg. Håper du har lært nå :)

Men over til det som kanskje hjelper.. Vent og se det an, Kia hadde en sprukket klo som førte til at hun haltet, men så lenge det ikke var hovent ved der kloa var så tok jeg det ikke så tungt, prøvde å forsegle sprekken litt med flytende plaster sånn at det ikke skulle gjøre vondt, men var vel heller fånyttes. Klipte vekk det som var veldig løst/filte litt på det. Tok ikke mange dagene før hun ikke reagerte lenger da jeg tok borti.

Hovner det opp i "klofestet" så hadde jeg nok tatt en tullefon til vet.

(hvordan går det an å ikke ha telefon?)

Skrevet
Fy deg. Håper du har lært nå :)

Men over til det som kanskje hjelper.. Vent og se det an, Kia hadde en sprukket klo som førte til at hun haltet, men så lenge det ikke var hovent ved der kloa var så tok jeg det ikke så tungt, prøvde å forsegle sprekken litt med flytende plaster sånn at det ikke skulle gjøre vondt, men var vel heller fånyttes. Klipte vekk det som var veldig løst/filte litt på det. Tok ikke mange dagene før hun ikke reagerte lenger da jeg tok borti.

Hovner det opp i "klofestet" så hadde jeg nok tatt en tullefon til vet.

(hvordan går det an å ikke ha telefon?)

*host* når man gir telefonen sin til små valper, katser den i betonggulvet, tråkker på den, mister den, setter seg på den o.sv så er man brått uten telefon :)

Jepp..tror jeg har lært :)

Skrevet
Ser ut som nerven er fremme helt i tuppen men tøtta bryr seg overhodet ikke. Det var hyl og vrær og "mamma, hjelp meg!" når det skjedde men etter det har jeg ikke sett noe tegn på smerter. Lar det gro i fred jeg :) Takker for svar!

Jeg ville latt det være i fred. Min hund pådro seg samme skade ute på vei ut av buret ( spør meg ikke hvordan hun klarte det ). Sprekk på begge sider av kloa, men hunden var ikke plaget av det. Jeg lot det bare være helt i fred og det gikk fint. Så lenge nerven ikke stikker ut og hunden ikke er plaget, så hadde jeg ikke bekymret meg mer for det. Kommer til å gå kjempe fint !

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...