Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk?


Recommended Posts

Skrevet

I dag tidlig ville ikke Mike ha frokosten sin, ikke brødskiven med leverpostei heller, prøvde å friste han med en pølsebit, og han bare snuset på det, noe han pleier å hove seg over til vanlig, prøvde da å gi han en kyllingbit, han tok den i munnen og spyttet den ut. Sjekket i munnen hans, og så helt fint ut. Gikk en tur med han ute, og han var helt besatt av å spise alt gresset han kom over, til vanlig så napper han bare litt innimellom på noen gresstuster... men i dag skulle virkelig alt han så spises opp, han kom ikke når jeg ropte eller dro litt i båndet, helt besatt...

Tok tempen på han når vi kom inn og den var på 38,4. Han har dlri oppført seg sånn før... han sier aldri nei til pølsebit og hvertfall ikke kyllingfilet.

Noen som vet hva det kan være? kanskje han har vondt i magen eller noe siden han måtte spise så mye gress ute??

Skrevet

Høres ut som han er kvalm. Hunder spiser gress for å få til å kaste opp det som gjør dem kvalme. Tror ikke det trenger å være mer alvorlig enn når vi mennesker føler oss litt uggen i magen. Kanskje han har spist en gammel pølsebit fra under kjøkkenbordet eller noe slikt...

Skrevet

Ja, er enig med Heidi over her. Se han an til senere idag evt. imorgen. Holder han fremdeles på ville jeg nok vurdert å ta ham med til veterinær. Better safe than sorry :)

God bedring!

Skrevet

Ok, for han virket helt fin når vi gikk morgenturen vår utenom at han var helt besatt av gresset da, må være noe han har fått i seg...Får se ann, eller så blir det veterinæren igjen, var der sist forrige uke, så pån igjen :)

Skrevet

Rex har selv hvert sånn før, og da har det tilogmed hvert at han VIL ut KUN for å spise gress. (litt dritt en vinter her).

Men han var skikkelig rar, og jeg mistenkte egentlig at han hadde fått i seg noe som ikke var sunt. Men hadde ikke feber eller andre symptomer så ville se det an. Og etter at han fikk spist gress, og kastet opp, så var det fint (var også en gang han ikke kastet opp, men ble like fin etter like kort stund).

Skrevet

Samme har skjedd her et par ganger. Hundene kan jo bli litt dårlig i magen sånn som oss de og, uten at det egentlig er noen spesiell grunn til det :) Bare se det an litt, hvis det blir verre må du jo selvfølgelig ta en tur til veterinær. Men stort sett går sånt fort over!

Skrevet

Han maste og maste i går for å komme ut å spise gress i hele går, og vi har bare sånn gress med "skarpe kanter" så vi gikk 25 min og fant en fin gressplen med "fint" gress og han gaflet i seg så mye han klarte og kastet opp når vi kom hjem, etter det så spiste han maten sin og var i fin form igjen. Takk og lov, er ekkelt når han er dårlig og jeg ikke vet hva det er :yes:

Skrevet

Pippin vil helst ha det gresset med skarpe kanter :yes:

Mitt problem er at om morgenen har jeg satt av bare 15 minutter til tissetur. Hvis han skal stå og beite som ei ku må jeg råkjøre til jobben etterpå :)

Skrevet

Er netopp det, jeg var den "svarte får" på veien i går :yes: Morgenturen tar somregel 1 time, men ble brått 1,5 time, og jeg måtte løpe hjemover og hive Mike i leiligheten og kjøre fort fort på jobb :) jaja.. hva gjør man ikke for de dyra :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...