Gå til innhold
Hundesonen.no

Harzer Fuchs


Guest Vicky
 Share

Recommended Posts

Dette er ikke en hunderase jeg har selv, men som jeg en gang kommer til å skaffe meg. Informasjonen er fra Plawer`s redningshund webside.

Harzer Fuchs

I mange land finnes spesialister på fire poter, som hjelper gjeterne med å hyrde storfe. Uten disse hundene ville det være neppe mulig for gjeterne å mestre arbeidet. Også i Tyskland finnes disse hundene.

De gammeltyske gjeterhundene er arbeidshunder. Opprinnelsen ligger i gamle raser som ble allerede i middelalderen brukt for å beskytte hjordene. De forskjellige typene av gjeterhunder er ikke ensartete raser: Alt etter bøndenes og gjeternes behov ble de mest ytedyktige hundene formeret.

Gjennom mange århundre, forskjellige typer av hunder med hvert sitt særegent egenskap ble til. Flere av disse typene ble bevart til den dagen i dag, men noen av dem er allerede utdødd. Kulturlandskapet har forandret seg. I dag finnes det ikke så mange hjorder som må hyrdes.

De gammeltyske gjeterhundene er ikke offisielt godkjent som rase. Det finnes riktignok en standard, men den er ikke offisielt akseptert. Dette er heller ikke ønsket; på denne måten er hundene uinteressant for utstillingsavling, formering med økonomisk bakgrunn, og for dem som driver hundesport med ærgjerrig besettelse. Ved avling legger man stor vekt på bruksegenskapene, derimot spiller utseendet ingen rolle. Hunden skal

• tåle hvilket som helst vær

• være robust og motstandsdyktig overfor sykdommer

• gripe etter storfeet uten å skade dyrene og uten selv å bli skadet

• arbeide selvstendig, han må nøyaktig vite hvordan jobben sin må gjøres..

Harzer Fuchs” er en betegnelse for en type av gjeterhundene som opprinnelig kommer fra Harz (et fjellområde i Tyskland). Utseendet minner om en rev (tysk: Fuchs): Pelsen er rød eller rødbrun. Hunden er mellomstor (ca. 50cm høy), med vanntett hår og robust helse. Den er flink, fort og utholdende, med enormt temperament. I Harzen drev hundene sammen med gjeterne kyr og geiter til fjellbeitene. Mange familier eide noen stykker storfe som ble drevet sammen om morgenen til oppstigingen til beitene. Hundene har vært uredde og modige, de har arbeidet f.eks. med stuter for å hindre dem å angripe gjeterne.

Senere, særlig i DDR-tiden, arbeidet hundene med de store saueflokkene. Sannsynligvis ville „Harzer Fuchs” ha utdødd uten den langvarige tradisjonen og uten den store anseelsen sauegjeterne hadde i befolkningen. Men i dag ser det truende ut: Det finnes færre og færre gjetere, feet lever i stallen eller på inngjerdet beitemarker, og derfor trenges gjeterhundene ikke i dag.

Det hender at private eiere av „Harzer Fuchs” har gode erfaringer med denne hunden. Men man må vite at det er forutsetninger for å omgåes med den: Den er en lærevillig arbeidshund, som må få en konsekvent utdanning, mye aktivitet, bevegelse og avveksling. Det er ikke nok med bare en, to ganger agility pr. uke. Mange av gjeterhundene er velegnet som redningshund; som redningshund ville hunden ikke bare står overfor en kroppslig men også en mental utfordring. Den skal anvende det han har lært, og dessuten alltid tenke over hvordan den kan gjøre jobben sin på best mulig måte. Hver gang den leter etter savnede personer er situasjonen annerledes, og den må klare seg med ulike forutsetninger med hensyn til terreng, forstyrrende faktorer mm

luna04122806a2sr.jpgkolja050505957a8og.jpg

fuchsfamilie20044xy.jpg

luna040904a14kx.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den var flott. Ligner på en shæfer uten tegninger. Vicky, hvor mange hunder skal du egentlig ha i fremtiden?? Syns stadig vekk at du kommenterer at den rasen skal du ha. Da blir det mange hunder tilslutt hehe.

denne hunden må jeg nok vente en stund med før jeg får... det blir etter dobbermann... Harzer Fuchs finnes kun i Tyskland så jeg blir nødt til å importere...

Å! De er kjempeflotte! Elsker den rasen - har de godt gemytt?

Ja, de har et herlig gjemytt :P men de kan ikke brukes som familiehund da..... de er veldig krevende.. trenger mer enn en BC

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...