Valpesyk

[Wanderlust]

Jeg skjønner at dere har rett - det har jeg vært klar over hele tiden! Tråden ble laget på litt ironi, men det betyr ikke at jeg ikke vil at vi skal få en hund til!

Jeg må innrømme at jeg blir litt "sjalu" når jeg ser flere jenter på min alder her, får hund etter hund etter hund! Men foreldrene mine vil nok mitt og familiens eget beste!

Så..jeg legger meg litt flat altså - dere har rett!

Er det så mange på din alder som får flere hunder her inne da?

Er vel ikke så mange av de?

[Wicked Sister]

Er det så mange på din alder som får flere hunder her inne da?

Er vel ikke så mange av de?

Vet ikke jeg, jeg har fått inntrykket at flere skal få valper nå, men det er mulig jeg tar feil

Også må jeg bare legge til at jeg kanskje har blitt misforstått litt. Jeg mente absolutt ikke at jeg MÅTTE ha en hund til, tråden ble laget litt som en spøk/alvor! Jeg ville bare ha noen tips på hvordan man kan overtale dem, selv om jeg var fullstendig klar over at en valp til kom mest sannsynelig aldri til å skje! Hehe.

[Peers]

Jeg har også et inntrykk av at det er valpedryss her inne nå, mange som får seg valp i disse dager Men det har vel noe å gjøre med at sommeren er fin valpetid. Blir nesten grønn av misunnelse, men tvinger meg selv til å vente et par-tre måneder til. Utfordring...

[-Vilde-]

Hei! Jeg er 14 år og har nettopp fått hund nr. 2. Passer jo godt påbegge men bare den ene er min hund som jeg er eier for. Trener innmari mye med dem og mange ganger går hundene foran venner og slike ting, men så har jeg jo hundeglade venner så de skjønner det...men hvis du viser at du tar ansvar så kan du ha en sjanse..men men alle forelde er forskjellige...mine elsker hunder

[Wanderlust]

Jeg har også et inntrykk av at det er valpedryss her inne nå, mange som får seg valp i disse dager Men det har vel noe å gjøre med at sommeren er fin valpetid. Blir nesten grønn av misunnelse, men tvinger meg selv til å vente et par-tre måneder til. Utfordring...

Det er nok mange som får hund nr 2 her nå ja. Men tenke på hennes alder.

Ho er vel 15(?!) (rett meg om jeg tar feil).

[edlitam]

Hei! Jeg er 14 år og har nettopp fått hund nr. 2. Passer jo godt påbegge men bare den ene er min hund som jeg er eier for. Trener innmari mye med dem og mange ganger går hundene foran venner og slike ting, men så har jeg jo hundeglade venner så de skjønner det...men hvis du viser at du tar ansvar så kan du ha en sjanse..men men alle forelde er forskjellige...mine elsker hunder

Du er jo veldig flink til å ta ansvar for Aysha da men hva gjør du når du flytter hjemmeifra og skal studere da ??? det er ikke alle steder de aksepterer hund og ved siden av studier er det ikke alltid man får tid til hund... Du har jo en snill pappa som kan passe på aysha men hva hadde du gjort hvis du ikke hadde hatt han ????

[Wicked Sister]

Det er nok mange som får hund nr 2 her nå ja. Men tenke på hennes alder.

Ho er vel 15(?!) (rett meg om jeg tar feil).

Ja, jeg blir 16 om en mnd. Ja, jeg har lyst på en hund til, arrester meg liksom! Jeg skjønner at det kanskje ikke er den beste tiden i livet mitt å få en ny hund på, det har jeg aldri lagt skjul på! Og jeg har heller ikke hatt store planer, jeg har ikke mast på mamma og pappa. Det jeg lurte på var tips om å overtale. I min alder hadde jeg aldri fått hatt egen hund en gang. Det er vel lov til å drømme seg bort litt, eller?

[Guest Christine]

Hei!

Hund nummer to her i familien kommer rundt sommeren. Det vil bli hovedsakelig min hund, men foreldrene mine vil alltid stå i ryggen min i tilfelle noe hender. Jeg skal sette av nesten alle konf.penga til hund, da detter er det jeg ønsker aller mest!

Jeg sa ofte i et år om at jeg skulle ha hund til sommeren 2007, og jeg fant i oppdrettere, raser, eliminerte noen raser og kontaktet diverse oppdrettere. I mailene skrev jeg at jeg ikke hadde fått helt klart ja, men at jeg holdt på å jobbe med saken.

Foreldrene mine vet hvor mye jeg jobber med hunden min, de vet hvor mye jeg ønsker enda en. De vet hvordan type jeg er, og de vet at jeg er ansvarlig når det gjelder hundehold.

Jeg tok jegerprøven i Mars nå, og jeg har alltid mast om å dra på jakt, hytta og i marka.

Tror kanskje ikke foreldrene mine skjønte hvor mye jeg turte å ofre for en hund, men da sjenerte meg ringte til en oppretter skjønte de det...

Jeg tok med mamma på foredrag også jeg, litt fordi jeg ikke ville dra alene(masse, masse fuglehundfolk) men også slik at hun skulle se det bra miljøet og for å lære litt selv.

Det skal sies at både mamma, pappa og jeg har jegerprøven så hundeinteressen deres kommer litt derfra.

Jeg har fått en del skryt fra fuglehundfolk om hvordan jeg jobber med hunden, og foreldrene mine har fått skryt og hørt at folk er imponert over meg fra andre, og det er også litt derfra de skjønner hvor mye hunden betyr for meg.

Jeg støvsuger hele underetasjen hver dag jeg, for å jobbe litt for hund jeg også.

Hund nummer to nå kommer som sagt til å være min, men selvfølgelig skal pappa få ta han med seg på jakt sålenge det er en helg hvor vi ikke har noe å gjøre.

Kos deg med hunden du har nå og gled deg til hund nummer to

Edit:

Jeg tror forresten at jeg ikke hadde fått ja til hun nummer to, om jeg ikke hadde tatt jegerprøven eller om de ikke har vært jegere.(men da har vi sikkert ikke hatt ES heller da, men det er en annen sak,)

[Wanderlust]

Ja, jeg blir 16 om en mnd. Ja, jeg har lyst på en hund til, arrester meg liksom! Jeg skjønner at det kanskje ikke er den beste tiden i livet mitt å få en ny hund på, det har jeg aldri lagt skjul på! Og jeg har heller ikke hatt store planer, jeg har ikke mast på mamma og pappa. Det jeg lurte på var tips om å overtale. I min alder hadde jeg aldri fått hatt egen hund en gang. Det er vel lov til å drømme seg bort litt, eller?

Ikke frekt ment i det heltatt. Men du skrev "det virker sm om mange på min aldrer får hund nr 2 nå" (eller noe sånt). Og av de jeg har sett så er det vel faktisk ikke da så mange på 15-16(?!).

Men uansett, ønsker ikke foreldrene dine en hund til, og det er uaktuelt for dem, så ser jeg ingen grunn i å mase. Du har jo en herlige skatt

Evt så kan du være tidlig ute, og foreslå at du kan få hund f.eks neste sommer. Så de har tid til å vende seg til tanken. og ikke bare "jeg vil ha nå snart".

Selvom jeg er noen år eldre, så bor jeg hjemme og jeg slet veldig med å få Rex (et halvt år etter familien døde), og nå så skal jeg få nr 2. Men nå spurte jeg om dette tidlig,(i fjor sommer eller noe), og de sa da kanskje til sommeren.

Ikke mas for mye, sett deg ned å snakk med dem, og ikke bli furten og sur om du ikke får det som du vil. Vis at du har tid og lyst til en hund nr 2.

[Wicked Sister]

Ikke frekt ment i det heltatt. Men du skrev "det virker sm om mange på min aldrer får hund nr 2 nå" (eller noe sånt). Og av de jeg har sett så er det vel faktisk ikke da så mange på 15-16(?!).

Men uansett, ønsker ikke foreldrene dine en hund til, og det er uaktuelt for dem, så ser jeg ingen grunn i å mase. Du har jo en herlige skatt

Evt så kan du være tidlig ute, og foreslå at du kan få hund f.eks neste sommer. Så de har tid til å vende seg til tanken. og ikke bare "jeg vil ha nå snart".

Selvom jeg er noen år eldre, så bor jeg hjemme og jeg slet veldig med å få Rex (et halvt år etter familien døde), og nå så skal jeg få nr 2. Men nå spurte jeg om dette tidlig,(i fjor sommer eller noe), og de sa da kanskje til sommeren.

Ikke mas for mye, sett deg ned å snakk med dem, og ikke bli furten og sur om du ikke får det som du vil. Vis at du har tid og lyst til en hund nr 2.

Hehe ok! Jeg hadde nok ikke tenkt mye på en hund til om det ikke var fordi jeg kjenner oppdretteren så godt, hun er en god venn og hun skal ha endel bra kull fremover. Valpekullet jeg skulle tatt fra hadde vært født om kanskje 1 - 2 år. Jeg vet at det kanskje var et litt barnslig innlegg, jeg la det mest inn fordi jeg hadde sett to andre tråder om hvordan man skulle overtale kjæresten, og da tenkte jeg det hadde vært morsomt med en tråd for hvordan man overtalte foreldrene Det var ikke så veldig alvorlig ment, så "slapp av alle der ute, blir ikke hund på meg før noen år!"

[Wanderlust]

Hehe ok! Jeg hadde nok ikke tenkt mye på en hund til om det ikke var fordi jeg kjenner oppdretteren så godt, hun er en god venn og hun skal ha endel bra kull fremover. Valpekullet jeg skulle tatt fra hadde vært født om kanskje 1 - 2 år. Jeg vet at det kanskje var et litt barnslig innlegg, jeg la det mest inn fordi jeg hadde sett to andre tråder om hvordan man skulle overtale kjæresten, og da tenkte jeg det hadde vært morsomt med en tråd for hvordan man overtalte foreldrene Det var ikke så veldig alvorlig ment, så "slapp av alle der ute, blir ikke hund på meg før noen år!"

Men da kan du jo lufte det litt for foreldrene dine Og høre OM det er mulighet med valp om 1-2 år...

[Symra&Pippin]

Jeg er en av de som får hund nr to i sommer, men jeg er tre-fire ganger så gammel som de yngste her

Det er kanskje lett å tro at alle er helt unge, men det er vi altså ikke.

[ida]

Nå har vi hatt to hunder sammen og syns det var ti ganger så slitsomt som å ha hver vår. Da Ane (22) tok med seg Solo da hun flyttet hjemmefra, fikk jeg virkelig anledning til å trene og gi Fibi den oppfølgingen hun trenger. Eller så mye som jeg har kapasitet til. Solo får være enebarn hos Ane også går vi stort sett søndagstur sammen, der bikkjene få lekt og gravd i samme høl og gjort sånne hundesosiale ting som hunder gjør og så drar vi hvert til vårt etterpå! Hvis det skulle gå slik at Fbi dør, vil jeg ikke skaffe meg noen ny hund før Solo også er borte! Tenk så deilig å ha hund en helg en gang i blandt, eller låne på langtur når det passer meg! Så ikke kom hit med noen stakkars forsømt eller misforstått liten pelsdott på mange år! Ikke tale om ! To hunder, pøh! Hilsen en mamma!

[Symra&Pippin]

Ikke sant ja Loke, SusanneL, Siri og alle andre lykkelige to(eller fler)hundseiere, at det er fint å ha flere hunder?

Men altså: Hvis jeg skulle kjøpt hund nr to til en meget ung sønn/datter, så måtte det være fordi jeg følte meg trygg på at dette var en seriøs interesse. Dessuten måtte det selvfølgelig passe for resten av familien. Hadde det ikke vært dumt å ikke la Mona88 eller WheatenMali få lov til å ha to hunder?

[Line_]

Nei, jeg ville aldri gitt en sekstenåring hund nummer to. Like lite som jeg ville gitt en 16 åring hund nummer 1. Altså, hadde jeg hatt barn så hadde ikke barnet fått hund med mindre JEG hadde hatt lyst på en hund til.

Det skjer mye i livet til ungdom i alderen 14-20 år, man går på skole, man skal studere, man får ofte andre interesser osv. Dvs. det er ikke sikkert hundeinteressen varer - men at man får lyst til å gjøre andre ting enn å bare stasje med hund.

Man ser i hestemiljøet for eksempel - mange mange mange jenter faller fra når de er ferdig med ungdomsskolen og man begynner på videregående. Man får andre interesser (les gutter og festing), og mang en dyktig ponnirytter har forsvunnet ut av hestemiljøet i den overgangsfasen.

Jeg skjønner deg på en måte, mange ungjenter som er helt sikkre på at "dette vil jeg fortsette med", men kort tid etter er det andre ting som frister. Men samtidig: er det ikke dumt for de som VIRKELIG har interressen, om de ikke skulle få lov til å få hund? Jeg har nå hatt Felix i 2 år, jeg fikk han altså da jeg var 14 (nesten 15) år. Jeg har og hadde ingen problemer med å ta meg av en hund, og jeg tror hvis jeg hadde skaffet hund nr. to, at det heller ikke hadde blitt noe problem (nå vurderer ikke jeg det før om noen år men...). Økonomisk har jeg alltid foreldrene mine i ryggen.

Som sagt skjønner jeg godt hva du mener, og hvis jeg selv adde vært oppdretter hadde jeg vært skeptisk til å selge til ungjenter. Men det blir litt dumt å dra alle over en kam å si at ungjenter ikke får hund, eller?

[Guest 2ne]

Ikke sant ja Loke, SusanneL, Siri og alle andre lykkelige to(eller fler)hundseiere, at det er fint å ha flere hunder?

Ja, jeg ser absolutt gleden mine hunder har av hverandre, og jeg syns ikke det er veldig mye jobb å ha to enn en, ikke enda ihvertfall.. Kan hende jeg ombestemmer meg den dagen jeg kommer i jobb igjen eller konkurrerer med en eller begge av de, da..

Men, det er klart, hverken jeg eller hundene hadde dødd av ensomhet eller noe annet av å være enhunds-familie. Jeg syns jeg fikk veldig mye gratis med tanke på lek og kontakt med den hunden som vokste opp alene, enn med Emma, f.eks.. Der er vel tendensen at jeg må jobbe mer for at hun skal leke med meg og ikke begynne å herje med moren sin (nå skal det nevnes at frk. Dinersen er små-sleip, når hun vil ha noe Emma har - det være seg mat, meg, leke, whatever - så inviterer hun datteren sin til lek og lurer henne unna det hun er ute etter.. Og dumme Emma går på hver gang ) Det er på mange måter enklere med en hund, selv om det ikke er enormt mye mer jobb å ha to, om du skjønner hva jeg mener?

Jeg skjønner deg på en måte, mange ungjenter som er helt sikkre på at "dette vil jeg fortsette med", men kort tid etter er det andre ting som frister. Men samtidig: er det ikke dumt for de som VIRKELIG har interressen, om de ikke skulle få lov til å få hund? Jeg har nå hatt Felix i 2 år, jeg fikk han altså da jeg var 14 (nesten 15) år. Jeg har og hadde ingen problemer med å ta meg av en hund, og jeg tror hvis jeg hadde skaffet hund nr. to, at det heller ikke hadde blitt noe problem (nå vurderer ikke jeg det før om noen år men...). Økonomisk har jeg alltid foreldrene mine i ryggen.

Som sagt skjønner jeg godt hva du mener, og hvis jeg selv adde vært oppdretter hadde jeg vært skeptisk til å selge til ungjenter. Men det blir litt dumt å dra alle over en kam å si at ungjenter ikke får hund, eller?

Det jeg ikke helt skjønner i denne diskusjonen, er behovet dere jentene har for å ha to hunder?

Jeg fikk ikke hund av mamma og pappa da jeg var på deres alder, til tross for at jeg hver dag var hos en oppdretter og lufta og stelte hundene der (viser jo en viss dedikasjon, vil jeg tro) fra jeg var 12 år og oppover. Jeg bodde på internatskole når jeg begynte på videregående - mulig jeg hadde valgt anderledes om jeg hadde hatt en egen hund å ta hensyn til - og jeg var fortsatt hos oppdretteren i helger om hun trengte hjelp, men akkurat i de årene foregikk det en hel del andre greier jeg er glad jeg ikke gikk glipp av, om du skjønner hva jeg mener? Altså, jeg var fortsatt veldig involvert i hund (jeg droppa et påbygningsår for å kjøre huskyer, f.eks.. Er ikke så sikker på om det var lurt nå i dag, men..) men jeg syns vel kanskje det er like greit - i dag - at jeg ikke hadde hund da.. Jeg tror kanskje den kunne blitt nedprioritert i perioder..

Jeg fikk meg egne hunder så fort jeg fikk sjansen da, var ikke veldig mye fornuft over det rasevalget egentlig, han hundekjøreren jeg jobbet for hadde en left-over fra kullet sitt (nei, jeg angrer ikke på det, Gubbelille var en flott hund! Men kanskje ikke helt hva jeg egentlig ville ha?)

Nå har jeg en datter på 10 år (ja, jeg veit hun er veldig mye yngre enn dere) som ønsker seg egen hund. Hun sparer penger selv, og den dagen hun har halve kjøpesummen, skal vi begynne å se oss om etter valp til henne. Men, jeg er i overkant interessert i hund selv, jeg veit at jeg antageligvis ender opp med en ekstra hund - om ikke noe annet, så i hvertfall i perioder - og hun hadde ikke fått lov om JEG ikke hadde syns det var greit OG jeg hadde hunder selv som innen den tid er godt voksne og (forhåpentligvis) godt oppdratt (skuler bort på Emma.. hehe)

Egentlig er det bare tull, jeg har jo 2 hunder selv, hun kunne fint "fått" en av de, men Emma har jeg tenkt å konkurrere med etterhvert, og frk. Dina er bare min hun, det har hun bestemt selv, mer eller mindre (fiiiine Dina ) Datterbarnet gikk agilitykurs med frøkna nå i våres, og de var veldig flinke de, datterbarnet fikk veldig skryt for sin håndtering av frøkna her og, så sånn sett så kunne hun egentlig bare "fått" Dina.. Men som sagt, Dina har bestemt at jeg tilhører henne, så det er bare sånne følerigreier at det ikke blir sånn

[Mud]

Jada, jeg er knallfornøyd med å ha to hunder... Men jeg er også veldig fornøyd med at Loke er så godt som ferdig med alle problemene sine og at jeg kan vie all min tid til hundene nå som Lyra begynner å bli morsom. I minst et år fremover kommer omtrent alt jeg velger å gjøre utenom jobb til å være knyttet opp mot treningen av henne. Ikke LP eller brukstrening, men "hvordan fungere i hverdagen" trening. Samtidig er jo Loke en krevende belger, han fortjener å fortsatt få sitt så jeg tipper at det ikke blir en eneste fest, ferie eller spontan sosial sammenkomst før i 2009 el noe Det blir ihvertfall ikke noe "ikke hunde aktiviteter" som krever at jeg nedprioriterer de i mer enn en dag.

Det er morsomt med to hunder men det er definitivt mer jobb!

Forøvrig dreiv jeg med hester omtrent hver dag fra jeg var 10 til jeg var 19, da hadde jeg et års opphold pga utdanning, før jeg begynte sporadisk igjen og holdt på ujevnt til jeg var rundt 26. Altså 9 år med hest som livstil før jeg brått fant ut at hest ikke var så viktig for meg allikevel.

[Guest Belgerpia]

Jeg fikk min første hund når jeg var 21 - hele ..... år siden - (gulp), hunden flytta inn 4 måneder etter at jeg flyttet for meg selv. Jeg hadde ønsket meg hund i alle alle år.

Jeg var heldig, jeg fikk lov å ha med meg Billy på jobben - han fikk til og med eget skilt på døren "vakt og sikkerhetssjef" - Lille vakre........

Jeg bodde alene, og bikkja var med alltid - alle veier, på fest, på ferie, på besøk, i stallen osv. - måtte det.

Fikk hund nummer to i 1992 - hadde de fortsatt med på jobb og har til dags dato ikke hatt planer som ikke inkluderer hund etter jobb, eller at noen har tatt seg av de etter jobb.

Nå har vi 4 hunder, min mann lufter og ordner om morgenen, jeg tar ettermiddagsstellet. Det er ikke mye tid til venner og fjas, hundene skal ha sitt - nå har jeg også tatt opp ridning igjen - så noe særlig liv utenom jobb, hund og hest det har jeg ikke faktisk.

[Bee]

Nå har vi 4 hunder, min mann lufter og ordner om morgenen, jeg tar ettermiddagsstellet. Det er ikke mye tid til venner og fjas, hundene skal ha sitt - nå har jeg også tatt opp ridning igjen - så noe særlig liv utenom jobb, hund og hest det har jeg ikke faktisk.

Jeg tror at akkurat dette er det endel yngre hundeintr. som ikke helt ser omfanget av. Har man flere hunder så krever det mer arbeid, selv om de holder hverandre med selskap etc etc. Man har ikke mye fritid foruten hund om man da ikke er heldig å ha foreldre som tar en del av jobben. Når man er ung er det så mye som skal skje i livet fremover og en hund lever gjerne i mange år. I løpet av disse årene skjer det mye for en 16-17-18 åring. Studier/jobbing, "kjæresterier", noen får barn og listen fortsetter etterhvert som man blir eldre.

Det er ikke dermed sagt at dette gjelder for alle, men en oppfordring fra meg er at man ser skogen for alle trær og tenker nøye igjennom valgene man tar og lytter til råd fra andre

Selv hadde jeg ikke dette "problemet" som ung, da vi til enhver tid hadde nok hunder jeg kunne drive på med, men når alt kom til alt var det mine foreldres hunder og ikke mine. Selv om jeg ikke var i samme situasjon som mange av dere så har jeg som forelder selv mine tanker om dette temaet.

[Ulvinne]

Det kommer vel litt annpå hva man skal bruke hunden til også?

Jeg har 3 hunder og ei katte. Men de er ganske typiske familie hunder, eneste lydighetstreningen som foregår her i huset er normal folkeskikk,innkalling og evnt noe småtteri et par ganger om dagen,bare sånn så de skal få brukt hodet litt.

Ellers er det noen turer på Åkern om dagen,også leker de veldig mye seg imellom. Jeg synes det unker fint med 3,nå er riktignok to av de anske små men likevel.

Jeg har hatt to hunder før også(større raser) og med unntak av at det er dyrt,så synes jeg nesten det var lettere enn 1 jeg. Da hadde de selskap i hverandre om de var alene hjemme,og de aktiviserte hverandre ganske så bra.

Men jeg skjønner jo at om jeg hadde vært aktiv i lydighet,agi eller utstilling så ville det nok litt litt mer komplisert. Tenkte bare og få frem at det trenger ikke og være så slitsomt med to hunder,det kommer helt ann på hva hunden(e) skal brukes til.

[Peers]

Argumentet med at mange etter hvert mister interessen er nok dessverre ofte riktig. Jeg fikk min hund når jeg var 15, og var rimelig aktiv med han; utstillinger, kurs, lydighet osv. Begynte å tenke på hund nr 2 etter et års tid, men fikk nei fra begge foreldrene mine. Og det hadde de helt rett i. Siste 2-3 årene har jeg hatt mye mindre hundeliv. Ikke misforstå, hunden har hatt det fint han og fått det han trenger, men vi har ikke vært like aktive. Jeg har hatt en periode hvor jeg tildels har prioritert andre ting, og "rast" fra meg litt. Hadde jeg hatt to hunder i den perioden hadde det vært urettferdig overfor dem. En har gått fint, men to hadde blitt for mye rett og slett. Jeg forutså ikke at hundeinteressen kom til å dabbe av når jeg fikk Orry, men er glad foreldrene mine var føre var og tenkte mer realistisk enn meg.

Nå som jeg har surret fra meg litt, har hundeinteressen kommet sterkt tilbake. Nå driver jeg med planlegging av hund nr 2, og Orry og jeg har litt av hvert av planer framover. Selvfølgelig er sjansen der fremdeles for at interessen kan dabbe av, men denne sjansen ville jeg tro er mye lavere etter fylte 20 år.

Jeg er i hvert fall glad jeg har ventet, føler meg mye mer klar for hund nr 2 nå.

[Line_]

Det jeg ikke helt skjønner i denne diskusjonen, er behovet dere jentene har for å ha to hunder?

Hva er behovet ditt for å ha 2 hunder?

Argumentet med at mange etter hvert mister interessen er nok dessverre ofte riktig. Jeg fikk min hund når jeg var 15, og var rimelig aktiv med han; utstillinger, kurs, lydighet osv. Begynte å tenke på hund nr 2 etter et års tid, men fikk nei fra begge foreldrene mine. Og det hadde de helt rett i. Siste 2-3 årene har jeg hatt mye mindre hundeliv. Ikke misforstå, hunden har hatt det fint han og fått det han trenger, men vi har ikke vært like aktive. Jeg har hatt en periode hvor jeg tildels har prioritert andre ting, og "rast" fra meg litt. Hadde jeg hatt to hunder i den perioden hadde det vært urettferdig overfor dem. En har gått fint, men to hadde blitt for mye rett og slett. Jeg forutså ikke at hundeinteressen kom til å dabbe av når jeg fikk Orry, men er glad foreldrene mine var føre var og tenkte mer realistisk enn meg.

Nå som jeg har surret fra meg litt, har hundeinteressen kommet sterkt tilbake. Nå driver jeg med planlegging av hund nr 2, og Orry og jeg har litt av hvert av planer framover. Selvfølgelig er sjansen der fremdeles for at interessen kan dabbe av, men denne sjansen ville jeg tro er mye lavere etter fylte 20 år.

Jeg er i hvert fall glad jeg har ventet, føler meg mye mer klar for hund nr 2 nå.

Ja, det stemmer ofte at interessen dabber av, men det betyr ikke at den gjør det hos alle. Jeg fikk som sagt hund som 14 åring (når jeg ser tilbake på det synes jeg det virker tidlig, selv om det fungerte veldig bra). Fra 14 til 16 år (som jeg er nå) er det mye som skjer i forhold til vennekretsen. Mange begynner å feste, drikke osv, og hundeinterressen blir svekket fordi man heller vil være med venner på fest enn å dra på utstilling liksom. Ja, jeg synes det er gøy å dra på fest, men jeg dropper fint en bra fest for å trene hund/dra på utstilling. Hundeinterressen har ikke dabbet noe av de 2 årene jeg har hatt hund, den har heller vokst, fordi jeg har vokst både i kunnskap og alder.

Jeg har ingen planer om å anskaffe hund nr. 2, men det er ikke fordi jeg ikke har interessen eller tiden, men fordi jeg ikke vet hvordan min økonomiske situasjon kommer til å se ut når jeg om ett par år flytter hjemme fra.

[Jeampi]

Jeg kjøpte Pito da jeg var 15 år gammel (da hadde jeg mast om hund siden jeg var 5 år gammel!) og jeg maste egentlig ikke om hund nr to, men jeg sa hele tiden til mamma at jeg holdt på å lete etter oppdretter og etter riktige kombinasjonen, og etter tre år satt jeg med twiggy

Men nå lever vi slik at det ikke er noe problem med to hunder, for mamma jobber offshore så jeg er alene da hun er på jobb og da merker hun ikke noe til hundene, jeg har en veldig liten rase som ikke ødelegger gulvene og trappen på samme måten som en stor hund, alt er mye mer lettvint når det er såpass liten rase, hadde ALDRI fått to hunder i str flat.

Så har jeg pappa og co som ALLTID stiller opp som "barnevakt" når jeg trenger det, så jeg kan leve "ungdomslivet" og russetiden som jeg vil for de stiller opp og passer på dem for meg. Er ikke ofte på byn men når jeg er det er det utrolig befriende at de passer på dem. Dessuten er jeg aktiv med både agility og utstilling, og mamma såg at jeg brukte tiden min på å reise masse på stevner og utstillinger, så hun innså vel at det var en sunn ting å bruke tiden på istedenfor å "rølpe" meg på byen.

Enten kommer du til å klare å ovetale foreldrene dine tilslutt, ellers så er det "bare" et par år til du flytter for deg selv og kan ha 12 hunder om du vil

[Wicked Sister]

Det jeg ikke helt skjønner i denne diskusjonen, er behovet dere jentene har for å ha to hunder?

Argumentet med at mange etter hvert mister interessen er nok dessverre ofte riktig. Jeg fikk min hund når jeg var 15, og var rimelig aktiv med han; utstillinger, kurs, lydighet osv. Begynte å tenke på hund nr 2 etter et års tid, men fikk nei fra begge foreldrene mine. Og det hadde de helt rett i. Siste 2-3 årene har jeg hatt mye mindre hundeliv. Ikke misforstå, hunden har hatt det fint han og fått det han trenger, men vi har ikke vært like aktive. Jeg har hatt en periode hvor jeg tildels har prioritert andre ting, og "rast" fra meg litt. Hadde jeg hatt to hunder i den perioden hadde det vært urettferdig overfor dem. En har gått fint, men to hadde blitt for mye rett og slett. Jeg forutså ikke at hundeinteressen kom til å dabbe av når jeg fikk Orry, men er glad foreldrene mine var føre var og tenkte mer realistisk enn meg.

Nå som jeg har surret fra meg litt, har hundeinteressen kommet sterkt tilbake. Nå driver jeg med planlegging av hund nr 2, og Orry og jeg har litt av hvert av planer framover. Selvfølgelig er sjansen der fremdeles for at interessen kan dabbe av, men denne sjansen ville jeg tro er mye lavere etter fylte 20 år.

Jeg er i hvert fall glad jeg har ventet, føler meg mye mer klar for hund nr 2 nå.

Vel jeg sier som alle de andre jentene som holder på med hund, jeg kommer aldri til å slutte med det! Jeg har drevet med hund siden jeg var 13 år (nå er jeg snart 16), jeg fikk "min" første hund da jeg var 14. Dvs. at jeg holdt på med hund i ca 1/2 - 1 år før jeg fikk min egen hund. Dere skulle ha sett fjesene til folka da jeg troppet opp på diverse utstillingskurs uten egen hund, jeg var den eneste som hadde fått låne hund av kurslederne. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg meldte meg på heller det var bare noe jeg gjorde, jeg kjente absolutt ingen bortsett fra en venninne som ble med meg. Etterhvert fikk "jeg" lov å få hund, ikke bare min hund. Maja er familiens hund, vi hadde aldri fått henne om det ikke var fordi Pappa ville også gjerne ha det. Planen var å få en såkalt familiehund. Etter jeg fikk vite at vi skulle få valp ventet jeg et halvt år (og ja det var et laangt halvår), 2 mnd før valpen skulle være i hus, ble moren min diagnosert med brystkreft - og det var like før valpeplanene ble lagt i grus. Men både mamma og pappa skjønte at dette var veldig viktig for meg og 2 mnd etter fikk jeg Maja. Hun ble min store "trøst", da mamma tok cellegift kur var vi ute på valpekurs og utstillinger. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg hadde gjort uten henne! Isteden for å sitte hjemme å grine, eller gråte på skuldrene til vennene mine - var jeg ute å gjorde noe. Jeg fikk tankene bort fra alt det fæle og hadde det kjempe moro!

Gjennom denne tiden har jeg fått mange gode og veldig nære vennskap - med både folk på min egen alder og eldre. Folk som har støttet meg og vært der for meg. Vi har dratt på uttallige utstillinger, og har trent hver onsdag i 1 år juniorhandling og lydighet. Interessen har utviklet seg fra og være en hysterisk 13 åring som synes hund er det beste i hele verden til noe dypere. Jeg ligger ikke lenger oppe hele natta og tenker på utstilling dagen etter, men spretter opp gjerne en time før klokka ringer. Jeg står mer enn gjerne opp kl. 05.00, for å være kl.09.00 i Bø.

- Såklart dabber interessen av for mange, og for de fleste hundejenter gjør den det en gang i blant. Det er ikke alltid du har mest lyst til å dra på fellestrening i piskeregn isteden for å sitte hjemme å se på yndlingsserien eller henge med venner. Og ja, det er ikke like morsomt å komme hjem ett-to tiden fredagskveld og vite at du skal stå opp kl. 06.00 dagen etter for å dra på jakt langt pokkerivold i marka. Noen ganger vil jeg helst bare være med vennene mine, men samtidig prioriterer man om hverandre. Jeg prioriterer gjerne en helg utstillingshelg i nord-trøndelag ovenfor en fest her hjemme!

Jeg har opplevd så mye ved det å være i hundemiljøet, og mye av det har gjort meg til den personen jeg er idag. Jeg har fått opplevelser som jeg aldri vil være for uten. Selvom det ikke alltid har vært fryd og gammen da min første gang i valpekassa at samtlige 11 valper døde uten å engang vite hvorfor.

Poenget mitt er jeg tror aldri jeg kommer til å slutte med hund, for å være litt påståelig. Jeg forstår at det ikke kanskje det er det beste for at jeg eller familien tar på oss en hund til siden jeg tar mye av ansvaret! Og ja, jeg hadde sikkert vasket underetasjen hver dag, eller tatt på meg morgenturen hvis ikke dte hadde vært for faren min. Han vil også ta litt del i hundeholdet. Det er hans hund også.. Jeg tror også at jeg kunne ha fikset en hund til (selvom det kanskje ikke hadde vært det lureste ), jeg har fått mye kunnskap gjennom årene, men likevel har jeg ikke pålangt nær halvparten av den kunnskapen som mange av menneskene her innehar!

Ja, jeg vil ha en hund til, men det får jeg mest sannsynlig ikke - det er helt OK! Samtidig som jeg må innrømme at hvis JEG hadde fått en fin valp i henda nå, så hadde jeg tatt den ! For så uansvarlig er jeg, herregud da - jeg er jo bare 16 liksom

Ohh shitt se på klokka må legge meg natta!

[Guest 2ne]

Hva er behovet ditt for å ha 2 hunder?

hehe - Jeg har ikke noe behov for det, det bare ble sånn Men jeg trengte ikke å overtale noen til å få lov til det, jeg må ikke bevise for noen at interessen min kommer til å holde seg i flere år fremover, og jeg betaler alle utgiftene ved hundeholdet mitt sjøl.. Det er sånn det er å være voksen, skjønner du, man kan gjøre som man vil og man må betale for det selv