Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpesyk


Wicked Sister

Recommended Posts

Det var en tråd her om å overtale kjæresten sin til å få en hund til..er det noen som har noen tips til å overtale foreldrene? :P

Fra før av har jeg en flat tispe på 2 år. Tanken var enda en flat tispe ;) Jeg har allerede "funnet" oppdretter og foreldredyr!

De gir meg ikke noe god grunn til å ikke få en hund til!

Er det noen som har noen tips til å overtale ?

Jeg kan betale hele hunden selv og mye av utgiftene.

Jeg skjønner at jeg ikke kan tvinge på dem en hund til, men det er jo lov å prøve seg... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Eneste som har funket for meg er masing og "overtaling" av de "døve" ørene deres til de blir så lei at de gir seg.

Heldigvis bor jeg ikke hjemme lengre, og kan ha så mange hunder jeg vil i hus. :D

Heldig du! Jeg gleder meg til jeg skal flytte ut jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en labrador på 4 år, og har innmari lyst på en til. enten portis eller lagotto. jeg har prøvd med masing men det eneste jeg enner opp med da er skikkelig forbanna foreldre skjønner ikke hva jeg gjør galt ;):D så her trenger jeg nok noen tips også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får svare som representant for foreldregenerasjonen jeg da. Det som ville overtalt meg var at sønn/datter hadde vist stor interesse for hundehold gjennom å ta seg 100% av den hunden han/hun allerede hadde, være daglig opptatt av hundeaktiviteter og ha konkrete planer for aktiviteter med den nye hunden også (planlegge å drive med agility f.eks). Det må altså være knyttet til planlagt aktivitet, ikke bare det å ha en hund til å kose med. Jeg tror de fleste foreldre vil strekke seg langt for å la barna leve ut interesser og hobbyer, og jo ivrigere de er, jo lenger vil man strekke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med heidi :D

Jeg har en del dyr utenom hunden og grunnen til at jeg får ha såpass "mange" er at foreldrene mine vet at jeg tar meg av dem. Ny hund har kommet i snakk her også, og de er så langt positive til det fordi jeg har bevist så mange ganger at jeg klarer å ha flere dyr. Nå har jeg også veldig snille foreldre som stiller opp og hjelper meg de gangene jeg ber om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får svare som representant for foreldregenerasjonen jeg da. Det som ville overtalt meg var at sønn/datter hadde vist stor interesse for hundehold gjennom å ta seg 100% av den hunden han/hun allerede hadde, være daglig opptatt av hundeaktiviteter og ha konkrete planer for aktiviteter med den nye hunden også (planlegge å drive med agility f.eks). Det må altså være knyttet til planlagt aktivitet, ikke bare det å ha en hund til å kose med. Jeg tror de fleste foreldre vil strekke seg langt for å la barna leve ut interesser og hobbyer, og jo ivrigere de er, jo lenger vil man strekke seg.

Ja, jeg er veldig enig med deg jeg også! Jeg er en aktiv hundeeier, utstilling er det jeg liker best og der er jeg veldig ofte, ellers trener jeg jakt med hunden og starter i klasse 1 om ikke lenge...

MEN jeg kan bli flnkere. Jeg tror ikke de ser at jeg har så veldig målrettet arbeid, jeg kunne tatt litt mer ansvar. Starte å gå morgenturene med hunden, og ikke være sånn "ja, jeg skal gå tur med henne bare vent 5 minutter :D "

Tror dere at det hjelper at jeg tar mer ansvar med den jeg allerede har? (jeg har mye ansvar alene, men jeg tror pappa gjerne kunne slippet å gå morgentur)

Valpen kommer mest sannsynlig til å være en forvalp eller en deleiet, så oppdretter kommer til å hjelpe til litt.

Er det noen som har de positive sidene for å ha 2 hunder? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har alltid noen å være med om man har 2 hunder, det sies at det ikke er så mye mer jobb med 2 hunder enn med 1, uten at jeg kan si noe av erfaring om det, men det er mye dyrere å ha 2, dobble vetrinær avgifter, dobble for og treningsutgifter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med ganske mange her, men jeg skulle ønske de ikke hadde vært så varnge..

Jeg har klart å mast såpass mye at jeg nå har fått tilaltelse. (mamma var den enkleste;)) Stefaren min er enda ikke helt enig, men han bor nesten bare uti garsjen alikvell for og pusse på sin gamle Mustang som snart skal være sommerklar..

Jeg mener at vi ikke trenger og bevise noe som helst for og få lov til og leve ut våre drømmer og hobbyer. Det er klart at det er en del ansvar med å ha hund, så alle bør være enige, slik at alle kan ta i et tak, men de voksne gjør jo ikke annet en å leve ut sine drømmer. Det er jo greit, de er voksne og kan bestemme selv, men vi er ikke så dumme at vi kjøper hund, viss vi ikke har gått fult inne i det å ha hund.

Skal ikke få det til og høres ut som at det er de voksne som ødelegger alt, men det er jo som regel de som hindrer oss? Eller tar jeg helt feil nå?! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sosialiserer hverandre :D

Skal du ha valp fra Jonna nå eller?

EDIT; Eller Ragnhild og Sussie kanskje? ;P

Ja det blir en Jonna og Cathrine valp seef! Det hadde vært kult med en almanza flat, men enda kulere med en simonsays :rolleyes:

EDIT: Tenk da Kathrine, fly rundt i ringen med en Lea valp ååååh!

Maja har blitt skikkelig fin nå! Vet du om noen som kan vise henne på ekeberg 2. juni kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det blir en Jonna og Cathrine valp seef! Det hadde vært kult med en almanza flat, men enda kulere med en simonsays :rolleyes:

EDIT: Tenk da Kathrine, fly rundt i ringen med en Lea valp ååååh!

Maja har blitt skikkelig fin nå! Vet du om noen som kan vise henne på ekeberg 2. juni kanskje?

Er hun fortsatt unghund?

Ja og fly rundt med heirofia genene :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg maste meg til hund to ganger den tiden jeg bodde hjemme. Den første gangen var jeg 12 år, og alt ansvaret falt naturligvis ikke på meg. Men å ta morgenturene, det burde være en selvfølge, det er ikke det som regnes som ekstra initiativ!

Ellers forstår jeg ikke helt vitsen med å mase om hund nummer TO hvis foreldrene sier nei. Det handler litt om respekt også, og ingen er livsavhengige av å ha to hunder istedenfor en, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg maste meg til hund to ganger den tiden jeg bodde hjemme. Den første gangen var jeg 12 år, og alt ansvaret falt naturligvis ikke på meg. Men å ta morgenturene, det burde være en selvfølge, det er ikke det som regnes som ekstra initiativ!

Ellers forstår jeg ikke helt vitsen med å mase om hund nummer TO hvis foreldrene sier nei. Det handler litt om respekt også, og ingen er livsavhengige av å ha to hunder istedenfor en, liksom..

Ja morgenturene hadde vært en selvfølge hvis det hadde vært min hund, men det er det ikke. Det er den eneste turen på dagen foreldrene mine går på tur med hunden. Det er derfor jeg tenkte at jeg kunne ta den også, for jeg tror foreldrene mine ikke tror at jeg kan klare det.

Selvfølgelig er det ikke livsavhengig med en hund til, men det er det vel aldri? Jeg skjønner at jeg ikke kan tvinge på dem en hund til, men det er jo lov til å prøve seg. Jeg maser ikke høl i huet på dem akkurat, jeg har nevnt det en gang. Jeg synes det er litt respektløst å mase veldig mye, jeg har en hund liksom. Samtidig er det et veldig bra valpekull neste år, der jeg kunne tatt en forvalp.

Men går det ikke så går det ikke, jeg ville bare ha litt overtalingstips... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er: Flytt ut :D Bor du alene kan du bestemme det selv. Jeg synes at alt ble lettere da. Nå bestemmer jeg reglene til hundene, og jeg bestemmer hvor mange jeg skal ha.

Da jeg bodde hjemme fikk jeg både Tassa, Crizpo og Gobben. Foreldrene mine godtok det til en viss grad, men som jeg har skrevet, det er mye lettere med flere hunder når man bor vekke fra foreldrene. Selvfølgelig blir det mer arbeid på deg, og det må du være forberedt på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er: Flytt ut :D Bor du alene kan du bestemme det selv. Jeg synes at alt ble lettere da. Nå bestemmer jeg reglene til hundene, og jeg bestemmer hvor mange jeg skal ha.

Da jeg bodde hjemme fikk jeg både Tassa, Crizpo og Gobben. Foreldrene mine godtok det til en viss grad, men som jeg har skrevet, det er mye lettere med flere hunder når man bor vekke fra foreldrene. Selvfølgelig blir det mer arbeid på deg, og det må du være forberedt på ;)

Jeg vil gjerne flytte ut, men jeg er bare 16 år, har ikke fullført ungdomskolen enda! Men et godt tips var det :P Jeg som fortsatt sover med lyse på etter skrekk-film og løper opp kjellertrappen om natta, jeg tror ikke jeg er klar for det helt enda hehe! Er det egentlig lov å flytte hjemmefra før man er 18?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne flytte ut, men jeg er bare 16 år, har ikke fullført ungdomskolen enda! Men et godt tips var det ;) Jeg som fortsatt sover med lyse på etter skrekk-film og løper opp kjellertrappen om natta, jeg tror ikke jeg er klar for det helt enda hehe! Er det egentlig lov å flytte hjemmefra før man er 18?

Det er nok lurt å holde seg hjemme noen år til da :P Ja, det er lov å flytte ut før man er 18 år. Jeg flyttet ut rett etter ungdomskolen, da var jeg 16 år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kan jo - uten å være forelder - være nok en representant for foreldregenerasjonen!

Som de fleste av dere ungjentene her inne maste jeg om å få hund fra omtrent jeg kunne snakke. I motsetning til dere fikk jeg aldri hund. Mine foreldre mente det burde holde med katt, undulater og ponni. Jeg var selvsagt fullstendig uenig i det, men ser i dag at de kanskje tok kloke beslutninger på mine vegne.

Nei, jeg ville aldri gitt en sekstenåring hund nummer to. Like lite som jeg ville gitt en 16 åring hund nummer 1. Altså, hadde jeg hatt barn så hadde ikke barnet fått hund med mindre JEG hadde hatt lyst på en hund til.

Det skjer mye i livet til ungdom i alderen 14-20 år, man går på skole, man skal studere, man får ofte andre interesser osv. Dvs. det er ikke sikkert hundeinteressen varer - men at man får lyst til å gjøre andre ting enn å bare stasje med hund.

Man ser i hestemiljøet for eksempel - mange mange mange jenter faller fra når de er ferdig med ungdomsskolen og man begynner på videregående. Man får andre interesser (les gutter og festing), og mang en dyktig ponnirytter har forsvunnet ut av hestemiljøet i den overgangsfasen.

Spør 10 engasjerte hestejenter på 16 om de noen gang vil slutte å ri og de svarer nei aldri, sjekk de samme 10 jentene ett år seinere og du finner kanskje 2 av dem i stallen, resten har sluttet..........

Sånn er det med hund også.

Jeg tror at det er derfor foreldre sier nei til en hund nummer to - de VET av ERFARING at man lett skifter "tema" i den alderen.

Bedre å vente mener jeg, ta vare på den hunden du har, vent til du er ferdig med videregående og vet hva du skal gjøre videre. Da kan du vurdere å skaffe deg en ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo - uten å være forelder - være nok en representant for foreldregenerasjonen!

Som de fleste av dere ungjentene her inne maste jeg om å få hund fra omtrent jeg kunne snakke. I motsetning til dere fikk jeg aldri hund. Mine foreldre mente det burde holde med katt, undulater og ponni. Jeg var selvsagt fullstendig uenig i det, men ser i dag at de kanskje tok kloke beslutninger på mine vegne.

Nei, jeg ville aldri gitt en sekstenåring hund nummer to. Like lite som jeg ville gitt en 16 åring hund nummer 1. Altså, hadde jeg hatt barn så hadde ikke barnet fått hund med mindre JEG hadde hatt lyst på en hund til.

Det skjer mye i livet til ungdom i alderen 14-20 år, man går på skole, man skal studere, man får ofte andre interesser osv. Dvs. det er ikke sikkert hundeinteressen varer - men at man får lyst til å gjøre andre ting enn å bare stasje med hund.

Man ser i hestemiljøet for eksempel - mange mange mange jenter faller fra når de er ferdig med ungdomsskolen og man begynner på videregående. Man får andre interesser (les gutter og festing), og mang en dyktig ponnirytter har forsvunnet ut av hestemiljøet i den overgangsfasen.

Spør 10 engasjerte hestejenter på 16 om de noen gang vil slutte å ri og de svarer nei aldri, sjekk de samme 10 jentene ett år seinere og du finner kanskje 2 av dem i stallen, resten har sluttet..........

Sånn er det med hund også.

Jeg tror at det er derfor foreldre sier nei til en hund nummer to - de VET av ERFARING at man lett skifter "tema" i den alderen.

Bedre å vente mener jeg, ta vare på den hunden du har, vent til du er ferdig med videregående og vet hva du skal gjøre videre. Da kan du vurdere å skaffe deg en ny hund.

Syns du svarte som en forelder, jeg. Må bare undertegne denne. Det er jo ikke fordi vi er slemme vi sier nei, men fordi vi er en smule realistiske innimellom. Men er det forferdelig viktig for deg (uten at jeg helt skjønner hvorfor du absolutt skal ha en hund til), så bør du nok ta alt ansvar for den du har nå først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig i belgerpia og ida,jeg hadde ikke gitt mine barn lov til å få hund å ihvertfall ikke nr to,vær fornøyd med det du har.

Jeg blir selv valpe syk når jeg ser andre som har valper,men di blir store en gang di og :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg fikk hund nr.2 som 16 åring. Og faktisk så var det ikke en god ide! HUnden fikk rett og slett ikke det han fortjente. Han hadde nok ikke det vondt, men det grunnlaget jeg la det første året ble ikke oppfølgt. Vell å merke hadde jeg nesten ikke noen russetid pga hunden som jeg både angrer på og ikke angrer på og ofte fikk hunden forann fest og gutter, men ikke alltid på den tiden..

Pga planene mine når jeg ble 19år som han ikke kunne følge med meg på, ble han gitt vekk til en famillie.

Jeg ville nok ikke vært foruten ham (hund nr.1 ble hos famillien når jeg flyttet som 16åring hjemmefra) han var en god støtte for meg. Men hunden har det nok bedre der han ble plassert og er den dag i dag, og tro meg! Det var ingen lett avgjørelse og både snørr og tårer kom under den prossesen.

Har du planer om å gjøre noe som hunden ikke kan følge med på så ikke få 2 hunder... Det er faktisk vanskelig for famillien (eller dem ikke ønsker) å ha to hunder når du er 1år i Australia, er i militære, russetiden osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del ville ventet med hund nr to til jeg har flyttet ut,tid til enda en hund og har fått en samboer slik at jeg har en sikker inntekt til vetrinær utgifter ol.

Jeg er 13 år og jeg bruker tiden med puddelen min så godt jeg kan,hvorfor ikke få seg burdyr?

De trenger ikke like mye oppmerksomhet som en hund,eller så kan du nyyte tiden med den flotte flatt'en din! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dere har rett - det har jeg vært klar over hele tiden! Tråden ble laget på litt ironi, men det betyr ikke at jeg ikke vil at vi skal få en hund til!

Jeg må innrømme at jeg blir litt "sjalu" når jeg ser flere jenter på min alder her, får hund etter hund etter hund! Men foreldrene mine vil nok mitt og familiens eget beste!

Så..jeg legger meg litt flat altså - dere har rett! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...