Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpesyk


Wicked Sister

Recommended Posts

Det var en tråd her om å overtale kjæresten sin til å få en hund til..er det noen som har noen tips til å overtale foreldrene? :P

Fra før av har jeg en flat tispe på 2 år. Tanken var enda en flat tispe ;) Jeg har allerede "funnet" oppdretter og foreldredyr!

De gir meg ikke noe god grunn til å ikke få en hund til!

Er det noen som har noen tips til å overtale ?

Jeg kan betale hele hunden selv og mye av utgiftene.

Jeg skjønner at jeg ikke kan tvinge på dem en hund til, men det er jo lov å prøve seg... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Eneste som har funket for meg er masing og "overtaling" av de "døve" ørene deres til de blir så lei at de gir seg.

Heldigvis bor jeg ikke hjemme lengre, og kan ha så mange hunder jeg vil i hus. :D

Heldig du! Jeg gleder meg til jeg skal flytte ut jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en labrador på 4 år, og har innmari lyst på en til. enten portis eller lagotto. jeg har prøvd med masing men det eneste jeg enner opp med da er skikkelig forbanna foreldre skjønner ikke hva jeg gjør galt ;):D så her trenger jeg nok noen tips også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får svare som representant for foreldregenerasjonen jeg da. Det som ville overtalt meg var at sønn/datter hadde vist stor interesse for hundehold gjennom å ta seg 100% av den hunden han/hun allerede hadde, være daglig opptatt av hundeaktiviteter og ha konkrete planer for aktiviteter med den nye hunden også (planlegge å drive med agility f.eks). Det må altså være knyttet til planlagt aktivitet, ikke bare det å ha en hund til å kose med. Jeg tror de fleste foreldre vil strekke seg langt for å la barna leve ut interesser og hobbyer, og jo ivrigere de er, jo lenger vil man strekke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med heidi :D

Jeg har en del dyr utenom hunden og grunnen til at jeg får ha såpass "mange" er at foreldrene mine vet at jeg tar meg av dem. Ny hund har kommet i snakk her også, og de er så langt positive til det fordi jeg har bevist så mange ganger at jeg klarer å ha flere dyr. Nå har jeg også veldig snille foreldre som stiller opp og hjelper meg de gangene jeg ber om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får svare som representant for foreldregenerasjonen jeg da. Det som ville overtalt meg var at sønn/datter hadde vist stor interesse for hundehold gjennom å ta seg 100% av den hunden han/hun allerede hadde, være daglig opptatt av hundeaktiviteter og ha konkrete planer for aktiviteter med den nye hunden også (planlegge å drive med agility f.eks). Det må altså være knyttet til planlagt aktivitet, ikke bare det å ha en hund til å kose med. Jeg tror de fleste foreldre vil strekke seg langt for å la barna leve ut interesser og hobbyer, og jo ivrigere de er, jo lenger vil man strekke seg.

Ja, jeg er veldig enig med deg jeg også! Jeg er en aktiv hundeeier, utstilling er det jeg liker best og der er jeg veldig ofte, ellers trener jeg jakt med hunden og starter i klasse 1 om ikke lenge...

MEN jeg kan bli flnkere. Jeg tror ikke de ser at jeg har så veldig målrettet arbeid, jeg kunne tatt litt mer ansvar. Starte å gå morgenturene med hunden, og ikke være sånn "ja, jeg skal gå tur med henne bare vent 5 minutter :D "

Tror dere at det hjelper at jeg tar mer ansvar med den jeg allerede har? (jeg har mye ansvar alene, men jeg tror pappa gjerne kunne slippet å gå morgentur)

Valpen kommer mest sannsynlig til å være en forvalp eller en deleiet, så oppdretter kommer til å hjelpe til litt.

Er det noen som har de positive sidene for å ha 2 hunder? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har alltid noen å være med om man har 2 hunder, det sies at det ikke er så mye mer jobb med 2 hunder enn med 1, uten at jeg kan si noe av erfaring om det, men det er mye dyrere å ha 2, dobble vetrinær avgifter, dobble for og treningsutgifter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med ganske mange her, men jeg skulle ønske de ikke hadde vært så varnge..

Jeg har klart å mast såpass mye at jeg nå har fått tilaltelse. (mamma var den enkleste;)) Stefaren min er enda ikke helt enig, men han bor nesten bare uti garsjen alikvell for og pusse på sin gamle Mustang som snart skal være sommerklar..

Jeg mener at vi ikke trenger og bevise noe som helst for og få lov til og leve ut våre drømmer og hobbyer. Det er klart at det er en del ansvar med å ha hund, så alle bør være enige, slik at alle kan ta i et tak, men de voksne gjør jo ikke annet en å leve ut sine drømmer. Det er jo greit, de er voksne og kan bestemme selv, men vi er ikke så dumme at vi kjøper hund, viss vi ikke har gått fult inne i det å ha hund.

Skal ikke få det til og høres ut som at det er de voksne som ødelegger alt, men det er jo som regel de som hindrer oss? Eller tar jeg helt feil nå?! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sosialiserer hverandre :D

Skal du ha valp fra Jonna nå eller?

EDIT; Eller Ragnhild og Sussie kanskje? ;P

Ja det blir en Jonna og Cathrine valp seef! Det hadde vært kult med en almanza flat, men enda kulere med en simonsays :rolleyes:

EDIT: Tenk da Kathrine, fly rundt i ringen med en Lea valp ååååh!

Maja har blitt skikkelig fin nå! Vet du om noen som kan vise henne på ekeberg 2. juni kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det blir en Jonna og Cathrine valp seef! Det hadde vært kult med en almanza flat, men enda kulere med en simonsays :rolleyes:

EDIT: Tenk da Kathrine, fly rundt i ringen med en Lea valp ååååh!

Maja har blitt skikkelig fin nå! Vet du om noen som kan vise henne på ekeberg 2. juni kanskje?

Er hun fortsatt unghund?

Ja og fly rundt med heirofia genene :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg maste meg til hund to ganger den tiden jeg bodde hjemme. Den første gangen var jeg 12 år, og alt ansvaret falt naturligvis ikke på meg. Men å ta morgenturene, det burde være en selvfølge, det er ikke det som regnes som ekstra initiativ!

Ellers forstår jeg ikke helt vitsen med å mase om hund nummer TO hvis foreldrene sier nei. Det handler litt om respekt også, og ingen er livsavhengige av å ha to hunder istedenfor en, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg maste meg til hund to ganger den tiden jeg bodde hjemme. Den første gangen var jeg 12 år, og alt ansvaret falt naturligvis ikke på meg. Men å ta morgenturene, det burde være en selvfølge, det er ikke det som regnes som ekstra initiativ!

Ellers forstår jeg ikke helt vitsen med å mase om hund nummer TO hvis foreldrene sier nei. Det handler litt om respekt også, og ingen er livsavhengige av å ha to hunder istedenfor en, liksom..

Ja morgenturene hadde vært en selvfølge hvis det hadde vært min hund, men det er det ikke. Det er den eneste turen på dagen foreldrene mine går på tur med hunden. Det er derfor jeg tenkte at jeg kunne ta den også, for jeg tror foreldrene mine ikke tror at jeg kan klare det.

Selvfølgelig er det ikke livsavhengig med en hund til, men det er det vel aldri? Jeg skjønner at jeg ikke kan tvinge på dem en hund til, men det er jo lov til å prøve seg. Jeg maser ikke høl i huet på dem akkurat, jeg har nevnt det en gang. Jeg synes det er litt respektløst å mase veldig mye, jeg har en hund liksom. Samtidig er det et veldig bra valpekull neste år, der jeg kunne tatt en forvalp.

Men går det ikke så går det ikke, jeg ville bare ha litt overtalingstips... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er: Flytt ut :D Bor du alene kan du bestemme det selv. Jeg synes at alt ble lettere da. Nå bestemmer jeg reglene til hundene, og jeg bestemmer hvor mange jeg skal ha.

Da jeg bodde hjemme fikk jeg både Tassa, Crizpo og Gobben. Foreldrene mine godtok det til en viss grad, men som jeg har skrevet, det er mye lettere med flere hunder når man bor vekke fra foreldrene. Selvfølgelig blir det mer arbeid på deg, og det må du være forberedt på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er: Flytt ut :D Bor du alene kan du bestemme det selv. Jeg synes at alt ble lettere da. Nå bestemmer jeg reglene til hundene, og jeg bestemmer hvor mange jeg skal ha.

Da jeg bodde hjemme fikk jeg både Tassa, Crizpo og Gobben. Foreldrene mine godtok det til en viss grad, men som jeg har skrevet, det er mye lettere med flere hunder når man bor vekke fra foreldrene. Selvfølgelig blir det mer arbeid på deg, og det må du være forberedt på ;)

Jeg vil gjerne flytte ut, men jeg er bare 16 år, har ikke fullført ungdomskolen enda! Men et godt tips var det :P Jeg som fortsatt sover med lyse på etter skrekk-film og løper opp kjellertrappen om natta, jeg tror ikke jeg er klar for det helt enda hehe! Er det egentlig lov å flytte hjemmefra før man er 18?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne flytte ut, men jeg er bare 16 år, har ikke fullført ungdomskolen enda! Men et godt tips var det ;) Jeg som fortsatt sover med lyse på etter skrekk-film og løper opp kjellertrappen om natta, jeg tror ikke jeg er klar for det helt enda hehe! Er det egentlig lov å flytte hjemmefra før man er 18?

Det er nok lurt å holde seg hjemme noen år til da :P Ja, det er lov å flytte ut før man er 18 år. Jeg flyttet ut rett etter ungdomskolen, da var jeg 16 år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kan jo - uten å være forelder - være nok en representant for foreldregenerasjonen!

Som de fleste av dere ungjentene her inne maste jeg om å få hund fra omtrent jeg kunne snakke. I motsetning til dere fikk jeg aldri hund. Mine foreldre mente det burde holde med katt, undulater og ponni. Jeg var selvsagt fullstendig uenig i det, men ser i dag at de kanskje tok kloke beslutninger på mine vegne.

Nei, jeg ville aldri gitt en sekstenåring hund nummer to. Like lite som jeg ville gitt en 16 åring hund nummer 1. Altså, hadde jeg hatt barn så hadde ikke barnet fått hund med mindre JEG hadde hatt lyst på en hund til.

Det skjer mye i livet til ungdom i alderen 14-20 år, man går på skole, man skal studere, man får ofte andre interesser osv. Dvs. det er ikke sikkert hundeinteressen varer - men at man får lyst til å gjøre andre ting enn å bare stasje med hund.

Man ser i hestemiljøet for eksempel - mange mange mange jenter faller fra når de er ferdig med ungdomsskolen og man begynner på videregående. Man får andre interesser (les gutter og festing), og mang en dyktig ponnirytter har forsvunnet ut av hestemiljøet i den overgangsfasen.

Spør 10 engasjerte hestejenter på 16 om de noen gang vil slutte å ri og de svarer nei aldri, sjekk de samme 10 jentene ett år seinere og du finner kanskje 2 av dem i stallen, resten har sluttet..........

Sånn er det med hund også.

Jeg tror at det er derfor foreldre sier nei til en hund nummer to - de VET av ERFARING at man lett skifter "tema" i den alderen.

Bedre å vente mener jeg, ta vare på den hunden du har, vent til du er ferdig med videregående og vet hva du skal gjøre videre. Da kan du vurdere å skaffe deg en ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo - uten å være forelder - være nok en representant for foreldregenerasjonen!

Som de fleste av dere ungjentene her inne maste jeg om å få hund fra omtrent jeg kunne snakke. I motsetning til dere fikk jeg aldri hund. Mine foreldre mente det burde holde med katt, undulater og ponni. Jeg var selvsagt fullstendig uenig i det, men ser i dag at de kanskje tok kloke beslutninger på mine vegne.

Nei, jeg ville aldri gitt en sekstenåring hund nummer to. Like lite som jeg ville gitt en 16 åring hund nummer 1. Altså, hadde jeg hatt barn så hadde ikke barnet fått hund med mindre JEG hadde hatt lyst på en hund til.

Det skjer mye i livet til ungdom i alderen 14-20 år, man går på skole, man skal studere, man får ofte andre interesser osv. Dvs. det er ikke sikkert hundeinteressen varer - men at man får lyst til å gjøre andre ting enn å bare stasje med hund.

Man ser i hestemiljøet for eksempel - mange mange mange jenter faller fra når de er ferdig med ungdomsskolen og man begynner på videregående. Man får andre interesser (les gutter og festing), og mang en dyktig ponnirytter har forsvunnet ut av hestemiljøet i den overgangsfasen.

Spør 10 engasjerte hestejenter på 16 om de noen gang vil slutte å ri og de svarer nei aldri, sjekk de samme 10 jentene ett år seinere og du finner kanskje 2 av dem i stallen, resten har sluttet..........

Sånn er det med hund også.

Jeg tror at det er derfor foreldre sier nei til en hund nummer to - de VET av ERFARING at man lett skifter "tema" i den alderen.

Bedre å vente mener jeg, ta vare på den hunden du har, vent til du er ferdig med videregående og vet hva du skal gjøre videre. Da kan du vurdere å skaffe deg en ny hund.

Syns du svarte som en forelder, jeg. Må bare undertegne denne. Det er jo ikke fordi vi er slemme vi sier nei, men fordi vi er en smule realistiske innimellom. Men er det forferdelig viktig for deg (uten at jeg helt skjønner hvorfor du absolutt skal ha en hund til), så bør du nok ta alt ansvar for den du har nå først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig i belgerpia og ida,jeg hadde ikke gitt mine barn lov til å få hund å ihvertfall ikke nr to,vær fornøyd med det du har.

Jeg blir selv valpe syk når jeg ser andre som har valper,men di blir store en gang di og :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg fikk hund nr.2 som 16 åring. Og faktisk så var det ikke en god ide! HUnden fikk rett og slett ikke det han fortjente. Han hadde nok ikke det vondt, men det grunnlaget jeg la det første året ble ikke oppfølgt. Vell å merke hadde jeg nesten ikke noen russetid pga hunden som jeg både angrer på og ikke angrer på og ofte fikk hunden forann fest og gutter, men ikke alltid på den tiden..

Pga planene mine når jeg ble 19år som han ikke kunne følge med meg på, ble han gitt vekk til en famillie.

Jeg ville nok ikke vært foruten ham (hund nr.1 ble hos famillien når jeg flyttet som 16åring hjemmefra) han var en god støtte for meg. Men hunden har det nok bedre der han ble plassert og er den dag i dag, og tro meg! Det var ingen lett avgjørelse og både snørr og tårer kom under den prossesen.

Har du planer om å gjøre noe som hunden ikke kan følge med på så ikke få 2 hunder... Det er faktisk vanskelig for famillien (eller dem ikke ønsker) å ha to hunder når du er 1år i Australia, er i militære, russetiden osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del ville ventet med hund nr to til jeg har flyttet ut,tid til enda en hund og har fått en samboer slik at jeg har en sikker inntekt til vetrinær utgifter ol.

Jeg er 13 år og jeg bruker tiden med puddelen min så godt jeg kan,hvorfor ikke få seg burdyr?

De trenger ikke like mye oppmerksomhet som en hund,eller så kan du nyyte tiden med den flotte flatt'en din! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dere har rett - det har jeg vært klar over hele tiden! Tråden ble laget på litt ironi, men det betyr ikke at jeg ikke vil at vi skal få en hund til!

Jeg må innrømme at jeg blir litt "sjalu" når jeg ser flere jenter på min alder her, får hund etter hund etter hund! Men foreldrene mine vil nok mitt og familiens eget beste!

Så..jeg legger meg litt flat altså - dere har rett! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...