Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hard i bittet"


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg var på valpekurs med Mike når han var liten, så tok de opp temaet lek med hunden, og vi pratet om drakamper med hunden, og hun sa da at drakamp med hunden anbefales ikke ta den kan bli hard i bittet. Har fundert på dette her en stund, og burde kanskje tatt det opp med instruktøren min da men... noen som vet hva hun mente med det?

Skrevet

Det betyr vel, sånn jeg har forstått, akkurat det det står. At du ved å ha drakamp med hunden trener den opp til å holde fast og ikke slippe, fordi du trigger viljen til å beholde objektet.

Om det er så farlig vet ikke jeg. Hunden min syns det er gøy, og jeg skal aldri drive apport med ham..ingen stor fare for at han skal tygge i stykker en fugl.

Skrevet

At hunden er hard i bittet er en ulempe på apporterende fuglehunder. Fuglen skal være i samme stand da den ble skutt som når den kommer inn til eier, det skal altså ikke være noen tannmerker etter hunden der.

Jeg bruker veldig mye drakamp på hunden min, og til tross for at hun har overbitt og dermed glipper leken mye lettere enn andre hunder, holder hun veldig godt fast om hun får godt nok tak. Samtidig har hun mykt og fint bitt når hun apporterer, og klarer altså fint å skille på det å hente dummy og det å holde igjen biteskinnet når jeg står i andre enden og drar.

Skrevet

har vel kanskje noe med bittet og når de er valper! mye som vokser i munn og mye felling av tenner o.l. og ikke det beste å drive drakamp under denne perioden. kan risikere å få et noe feilstilt bitt!

Skrevet

Ja, man bør jo forstå at man ikke skal drive vold når man har drakamp med en liten valp. Men jeg tror ikke det var det denne treneren mente da hun snakket om å bli hard i bittet..

Skrevet
har vel kanskje noe med bittet og når de er valper! mye som vokser i munn og mye felling av tenner o.l. og ikke det beste å drive drakamp under denne perioden. kan risikere å få et noe feilstilt bitt!

Det skal mer til enn litt drakamp for å få feilstilt bitt på valper. Man kan fint lese på dem om de syns det er litt ubehagelig eller ikke, og akkurat i den verste fellingstida kan det være greit å ta en liten pause fra heftig drakamp så hunden ikke skal forbinde det med noe vondt fordi et par tenner har falt ut underveis...

Skrevet

Har bare hørt om hester som er harde i bittet, jeg. Da heter det vel hard på bittet, kanskje... :icon_redface:

Skrevet

Ok, vi har jo litt drakamper her, bruker det for å "gire han opp" og motivere han, men driver jo mye med apport med han, men han slipper alltid når jeg ber han om det. Hadde vannapport med død måke i helgen, og gikk over alle forventninger, så tror ikke han har tatt noe "skade" av drakampene våres.

Skrevet

På RIK kurset sa de at det var best å være hard i bittet når det kom til denne sporten. Da var det et godt bitt. Det er veldig forskjell på raser der. Retrivere skal ikke være harde i munnen pga jakt, mens typiske tjenestehund raser er det bra. Det var aussie og flatcoat på kurset og de var ikke "flink" til å bite, men de slapp fort hvis det ble kamp. Det var en toller der også, men den bet skikkelig og hang fast i filla. Men så brukte dama ikke akkurat denne hunden til jakt, så da var det okei på en måte hehe. Men det kommer jo an på bruksområdet. Skal hunden være myk med munnen, er vel ikke kamplek det beste.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...