Gå til innhold
Hundesonen.no

Særegenheter


Guest Vicky

Recommended Posts

Noen hunder har særegenheter. Min Vicky har det med at hun må drikke med nesa opp av vannskåla(altså på kanten av skåla). Mens lille frøken Dare Dimpel kommer med en komisk mumlelyd når hun vil ha noe. F.eks hvis hun vil ha beinet til Vicky stiller hun seg opp helt trykt opp i trynet på Vix, kikker på beinet, ser på meg og mumler. Vanskelig å beskrive egentlig, det er bare så utrolig komisk...

Har deres hunder noen særegenheter? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix var jo en tøysegutt, og hadde en hel rekke.. Han måtte alltid løpe to runder rundt huset før han kunne gå inn, og hvis Tele2 reklamen med den kortvokste som hogger ved, kom på tv'en, angrep han. Hoppet opp, bjeffet og knurret, og glefset så hardt han kunne på skjermen.

Knott er bare en særegenhet hele hunden.. Hun prater masse, wooooaaaaoooow, woooaaaooow. Skravlebøtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Mike drikker og er ferdig, så tar han den siste store slurken og slipper på gulvet.

Hvis han får et gnagebein, så må han allid grave den ned i sofaen eller gjemme det.

Når han får mat, så går han mange runder rundt i leiligheten mens han spiser på en munnfull.

Var de jeg kom på i en feil :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma mjauer og synger når typen kommer hjem av jobb. Mjauinga kan hun komme med i andre sammenhenger også, som når hun ikke forstår helt hva jeg vil hun skal gjøre når vi trener eller når hun bare MÅÅÅ fortelle oss noe. (mas)

Og det er skikkelig Miiaaowwwing altså. Vi har ikke katt så aner ikke hvor hun har hentet lyden fra.

Emma og jeg koser alltid litt før vi legger oss til å sove, og etter jeg har klødd/massert på henne noen minutter bare MÅ hun kose tilbake på meg også. Helst vil hun reinvaske ørene mine, men det er risikosport for tromhinna mi tror jeg... Finner hun ikke hud å slikke på duger puta like greit. Må ofte snu den pga Emma's hete men fuktige kosing. :icon_redface:

Når Emma vil ha oppmerksomhet fra meg når jeg f.eks sminker meg, legger hun seg i ned og ruller rundt og er helt bajas på gulvet.. Lager sånne "wwwwoooorrvæærrrroooowwww" lyder og stopper opp innimellom for å se på meg om tøvet har noen funk. Det har det ALLTID, jeg må ALLTID le, og jeg antar at det har forsterket atferden - for hun har holdt på med dette en stund nå... Hun ser like gal og søt ut hver gang. Lille mini-mini-mini ulven min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Tassen er skikkelig fornøyd og glad så sitter han å blinker til oss! En gang med det ene øyet og så med det andre. :icon_redface: Når han er veldig misfornøyd så lager han en "snuslippe." Også er han veldig flink til å legge seg på tepper og lage *græææ* lyder mens han ruller rundt og rundt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, særegenheter har hun :icon_redface:

Hver gang hun har spist, setter hun seg foran vinduet og titter ut.

Chica elsker esker. Hun kan sitte en hel kveld å vente på at vi skal bli ferdig med en IFA eske - for den må hun jo så klart rive lokket av, før hun gjør noe annet..

Hun har sine faste runder hver gang hun får raptus etter en tur eller når hun er vått - inn på stua, noen runder rundt bordet, inn på kjøkkenet, inn på stua igjen, opp i sofa`en og rulle seg i teppet(som hun egentlig ikke får lov til:P)

Hver gang det kommer noen hjem eller på besøk, må hun hente en av lekene sine og vise den frem- "se, så kul leke jeg har a! Lek litt med meg"

Når vi går på tur, og hun ser at det er en anne hund like bak oss, legger hun seg helt flat ned på bakken, og venter til den andre hunden komme bort. Det bare nytter ikke å få henne med videre.. litt flaut og irriterende noen ganger i grunn, men veldig sjarmerende da=)

Hun har også en tendens til å ta med seg en og en tørrforkule inn på stua, og spise den der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi går på tur, og hun ser at det er en anne hund like bak oss, legger hun seg helt flat ned på bakken, og venter til den andre hunden komme bort. Det bare nytter ikke å få henne med videre.. litt flaut og irriterende noen ganger i grunn, men veldig sjarmerende da=)

Oooh, ja, samme her, legger seg ned og rikker seg ikke...irriterende i grunn, særlig når man har dårlig tid om morgenen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder har da sine særegenheter i bøtter og spann!

Kakkelakken, flat-tomsingen (vel egentlig heter han Kark, men kjært barn mange navn..) liker å sove med hode på pute - så han har pute i senga si'. Han har også ofte et ekstremt bortreist/blåst ansiktsuttrykk som bare nører opp om kjælenavnet flat-tomsingen.

Lille basenji er dog den desiderte vinneren vedr særegenheter.. lista er laaaaaang så jeg tar ikke med alt, men eksempelvis:

Lille basenji spiser ikke mat hun ikke har smakt før. Noen er nødt til å ta en prøvebit først og så levere maten tilbake til henne, da spiser hun det. Jeg har eprsonlig smakt på V&H pga den særheten. Hun ville jo ikke smake på det en gang, så jeg lot som jeg spiste det og sa "nam nam" (kan man føle seg mer idiotisk.. sitte der og smatte og si "nam nam" til en bikkje!). Men hun er ikke lettlurt, lille basenji, hun var oppe og sjekket munnen min og pusten og kunne fastslå at jeg drev med juks og fanteri.. så da var det ingen vei utenom - blææææ.. men nå spiser hun V&H med god apetitt!

Lille basenji hater vann og å bli skitten. Så når det har regnet og asfalten på veien holder på å tørke er hun et lite ******* å gå tur med. Hun skal bare gå på de tørre flekkene og hopper og spretter fra tørr flekk til tørr flekk. tar det slutt på tørre flekker, så nekter hun å gå i det hele tatt (jeg har ikke tålmodighet til det tullet der, da tar jeg henne under armen). Det er nesten lettere å lufte henne når veien er søkkvåt - bortsett fra da insisisterer hun å gå midt i veien - den er visst tørrest der. En gang gikk vi ettersøk etter en skadeskutt elgkalv (lille basenji er god til slikt), og hun fulgte sporet som en liten helt - så kom vi til en myr og hun gikk 2 steg utpå - jeg så at hun begynte å riste på forlabbene og tenkte at nå var det kjørt.. hun satte kursen til kanten av myra og så gikk vi rundt halve myra før hun fortsatte inn i skogen igjen, jegeren som var med merket ingenting takk og pris - men jeg er ganske sikker på at kalven hadde gått over myra men at basenjien valgte å gå rundt for ikke å bli skitten. (Og ja - vi fant kalven, den lå død i grunna i et skogsvann stakkars liten..)

Lille basenji synes det er morsomt å ta CD-er ut av coverne sine.. hun ødelegger dem ikke i det hele tatt - men det er et slit å rydde opp med riktig CD i riktig cover, så vi har en CD-samling hvor ingenting ligger riktig.

Lille basenji kan "banne", når man som eier har gjort noe hun synes er tvilsomt - feks ødelegge maten hennes med finrevet rå gulrot som det er mye slit å plukke ut - da spankulerer hun bort mens hun mumler "f*** ta deg" og "kyss meg bak" (de har så flotte banneromper basenjier, den der kyss meg bak er de simpelthen laget til!)

Vel, det er masse masse mer.. men det får bli en annen gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjorven gjør mange rare ting...

Hver gang vi har dusjet henne blir hun helt rakett, vet ikke om det er fordi hun ikke like å være våt, eller får kick av vann, ihvertfall så løper hun frem og tilbake og rundt og rundt i stua, gnir seg på alt hun kommer over til hun er sånn nogenlunde tørr, da begynner hun å slappe av :icon_redface:

Og når hun er tørst og vannskåla er tom setter hun seg på kjøkkenet og ser bedende på folk. Går det for lang tid før noen skjønner hva hun vil, boffer hun og ser intenst på deg.

Vi har et teppe i stua som Tjorven pleier å ligge på når hun er inne, og av en eller annen grunn liker hun best å ha forlabbene under teppet. Og hvis det er en krøll på teppet, sånn at det hever seg litt, benytter hun seg med en gang av det og legger hodet oppå.

Og av og til når vi er ute på tur og hun har mye energi får hun helt plutselig raptus-anfall og løper rundt og rundt og rundt, plukker opp greiner og løper alt hun kan, kommer tilbake til oss, akkurat utenfor rekkevidde og det lyser av henne "du får ikke tak i meg, du får ikke tak i meg, haha!"

Det kan være en tålmodighetsprøve hvis hun får "anfall" etter at hun har rømt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito må grave,grave,grave,grave før hun kan legge seg.

Begge to danser veldig mye når de er glade. Rundt og rundt. Pito holder seg på bakken, mens twiggy går opp på to og slenger seg rundt. Skikkelig søtt :D

Og begge snakker veeeeldig mye

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mikey liker å sitte på armlenet på sofaen. Det er forholdsvis bredt armlene så han har greit med plass, men han ser rimelig korka ut der han sitter. ;)

Hvis "mamma" (meg) er syk må han passe ekstra godt på. Og alle mulige bevegelser utenfor huset må sies ifra om. Om det så er snakk om at en møll flaksa forbi er jeg ganske sikker på at han sier ifra om det også. Men ikke med vanlig kjempe bjeffing. Nei nei. Små, lave boff er greia da.. :P Han er bare stille og rolig om han får ligge sammen med meg på sofaen/i senga. Men da skal han ligge ekstra godt inntil.. :P Er jeg syk om natta kommer han og sjekker "tilstanden" med gjevne mellomrom. For å si det mildt skvetter jeg noen ganger noe sinnsykt når den kalde snuta presses mot nakken/armen/nesa eller hva han nå måtte finne av bar hud...

Mikey-gutten er også ekstremt skravlete til tider. Tusler rundt og kommer med masse rare lyder og er bare kjempe søt... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...