Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Våffen min Emma ble født 3 september i 2006. Hun var den minste i kullet sitt, og den eneste jenta såvidt jeg forsto det riktig. Hun kom til meg 9 uker gammel, og da var det på god tur å bli vinter allerede. Men vi fikk noen koselige høstdager sammen når hun var baby også. :D Men vinteren kom så alt for fort, og lille Emma som såvidt hadde et tynt lag pels på kroppen frøs og hutret. Så det ble ikke lange oppholdene ute, og vi slet med tissetrening i tillegg. Emma vokste fort, og vi hadde det nå morsomt i snøen også. Over ny-året var Emma blitt såppass stor og fått såppass med pels at hun fant snøen riktig morsom. I disse dager ruller hun seg i de siste snøflekkene hun finner. Det ble sjelden noe trening ute for Emma, men vi prøvde og vi fikk til iblant.

Nå er våren her, og det klør i fingrene etter å komme oss ut mer å få trent mer ute. Det meste av "treninga" som skjer utendørs foregår på tur, bruker å stoppe å be henne ligge/sitte og belønne med fri-signal, lek med andre hunder eller godbiter.. Ellers fokuserer jeg veldig på å få opp gjenstandsinteressen ute, for den er så å si ikke-eksisterende så lenge vi ikke er i hagen. Før var den ikke der i det hele tatt, men jeg fikk vekt den noe til live når våren begynte å komme. Siden hun nå gjerne kan leke og herje etter en tur i hagen, så antar jeg at det går på generalisering av leken.. Jeg vil veldig gjerne kunne bruke leke som belønning på tur og i skauen, men der er det sjeldent vi har noen gjennombrudd. Men noen er det, og det er like morsomt hver gang! Blir for det meste med "sisten" (les: bikkja har leken i kjeften og jeg løper som en tulling etter, roser litt og ler) ..

Når jeg derimot legger leken i slutten av et kort spor overser hun den totalt... :glare:

Men det gjelder ikke bare leking heller. Jeg tenker på generalisering av alt igrunnen. Har merket at etter vi kom hit i den nye leiligheta (hvor vi har mindre matter på gulvene ;-) så er alle atferdene hennes blitt bedre og mer forsterket. For det første så har hun ingenting imot å tilby atferder på bart gulv, hun MÅÅÅ ikke sitte på en matte nå lengre. Og vi har mange forskjellige underlag i rommene, og flere rom - så det er flere plasser å trene. Har også brukt å prøve å trene litt på verandaen, men der er det litt for mange forstyrrelser i form av unger som leker rett ved sidenav og sånne ting av og til. Men hun har hatt sine gjennombrudd der også :Laugh: Men der sier det litt stopp da, og jeg er litt blank på hva mine neste skritt burde være. :D

Alle mine fremtidige valper skal være sommervalper. Iallefall ikke vintervalper. Never again. Men det jeg har gjort feil med Emma blir iallefall aldri gjort feil igjen, og neste hund skal trenes på en noe annerledes måte helt fra begynnelsen av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...