"På jobb" hele tiden?

[Miriam]

Hei!

Jeg er litt ny i dette med klikker (kan prinsippene, men har ikke så lang fartstid med klikkeren), og i det siste har jeg brukt klikkeren mer enn tidligere og trent (og klikket) for mye forskjellig atferd som hun allerede kunne for å befeste klikket enda bedre (hun er klikkertrent fra valpekassen). Men nå etterhvert som jeg har brukt klikkeren mye mer, virker det som om hun er "på jobb" hele tiden, altså at hun sitter og titter på meg mer eller mindre hele tiden.. Det er jo fint når jeg trener, men er det "meningen"/vanlig at det er sånn? Gjør jeg noe feil? Noe jeg bør gjøre annerledes?

Hilsen en lettere forvirret Miriam og en oppmerksom Josie

[Aussieglis]

Hvor gammel er hun nå da?

Høres ut som det kanskje hadde vært en idè for deg å gå for korte treningsøkter, huske på å slutte mens dere har det gøy og får til - og kanskje si "pause" eller noe sånt når du er ferdig med treninga der og da. Hunden lærer etterhvert at det ikke nytter å tilby atferder/stirre og slike ting når du har sagt det ordet. For etter du har sagt det ordet, så finner du på noe annet og er opptatt.

Emma var litt sånn i sine yngre dager, men nå skjønner hun hvordan "stuetreninga" funker. Også får hun andre ting å holde på med å gjøre, eller så sover hun og ladder opp batteriene til neste økt.

[Huldra]

Hvor gammel er hun nå da?

Høres ut som det kanskje hadde vært en idè for deg å gå for korte treningsøkter, huske på å slutte mens dere har det gøy og får til - og kanskje si "pause" eller noe sånt når du er ferdig med treninga der og da. Hunden lærer etterhvert at det ikke nytter å tilby atferder/stirre og slike ting når du har sagt det ordet. For etter du har sagt det ordet, så finner du på noe annet og er opptatt.

Emma var litt sånn i sine yngre dager, men nå skjønner hun hvordan "stuetreninga" funker. Også får hun andre ting å holde på med å gjøre, eller så sover hun og ladder opp batteriene til neste økt.

Jeg har litt samme erfaring egentlig. Tulla skjønte rett og slett ikke når en økt var over. Nå har hun for lengst sluttet å tilby ting inne sånn uten videre, men ute på tur gjør hun det fremdeles, selv om vi ikke trener på noe spesifikt, hun bare vil trene, liksom..

Det jeg gjør, er at når jeg trener inne, bruker jeg klikker, og den er et veldig tydelig symbol for at nå trener vi. Når jeg tar pauser i treningen, legger jeg den fra meg, og gjør noe annet. Hun har etterhvert lært at når jeg ikke har klikkeren, trener vi ikke, når jeg har den, trener vi. Ganske enkelt. Før hadde vi også en skål med godis stående fremme, i tilfelle vi "fanget" atferd vi ville ha. Det har vi sluttet med, for det første spiste hun opp godisen når vi var borte, for det andre stresset det henne mer enn vi fikk trent. Nå benytter jeg meg mer av ros og oppmerksomhet når vi er inne, siden hun liker det, og responderer på det. Dvs, jeg merker det spesielt godt når jeg reagerer på noe jeg IKKE vil ha, og dermed fungerer det som en forsterker, og jeg utnytter nå det til å reagere på ting jeg VIL ha.

Ute bruker jeg ikke klikker, i alle fall veldig sjelden. Jeg har en smattelyd jeg lager, som fungerer som klikk, for jeg gidder ikke gå og bære på klikker, godis, bånd, dopose og samtidig tenne en røyk.. <_< haha..

Hun blir nok litt mer klikkerklok etterhvert, og skjønner når hun trener og ikke. Likevel tror jeg det er lurt å ha noen "regler og rutiner" å følge, som fx å tydelig vise når økten begynner, og slutter. Jeg sier "ferdig" og viser henne den tomme hånden min. Pass på at du ikke gjør det likt som når du feiler henne, da skjønner hun jo ikke at hun er ferdig. Jeg snur hodet til siden når jeg feiler henne, sånn at hun får tydelig og rask tilbakemelding på at det er ikke dette jeg er ute etter, nesten demonstrerer at jeg tar vekk oppmerksomheten fra henne og treningen. Ser selvsagt tilbake på henne med en gang hun gjør noe annet, selv om det ikke er rett.

[Guest 2ne]

Man kan være klikkertrener uten å måtte bruke klikkeren hele tiden

Nå er ikke jeg klikkertrener, men med den hunden jeg brukte shaping i større grad på, så gjorde jeg det tydelig at "NÅ trener vi" - også overså jeg han (prøvde ihvertfall) om han dreiv og tilbød atferder når jeg egentlig ikke gadd å trene han - negativ straff, ikke sant? Men når han la seg, DA fikk han ros (et rolig "flink gutt" - noe annet hadde vært å be om at han skulle begynne å "jobbe" igjen)

Det er det samme med de to jeg har nå, det hender jo de "maser" om oppmerksomhet, og det blir ignorert! Og når de legger seg ned da, så får de ros! Negativ straff for masing, positiv forsterkning på å legge seg ned og slappe av - veldig klikkersk, om jeg får si det selv

[Miriam]

Hmm... Jeg har innført en legge-seg kommando når vi er inne for å signalisere at økten er over. Det er verre ute, for hun bare vil jobbe, selv når hun er løs er hun såpass i nærheten og har alltid et øye på meg (uansett) bare sånn i tilfelle jeg skulle ønske å trene lydighet (for det synes hun er kjempegøy).

Nå har jeg begynt å bruke fri-kommandoen til en venninne av meg, hun som har søsteren til Josie, for den reagerer Josie på, dan skjønner hun at det er over, men allikevel så vil hun jobbe... Kanskje er det bare sånn hun er?

Søt og fantastisk er hun uansett

[Mud]

På enkelte hunder er det viktig å gjøre som 2ne skriver, å prøve å heller forsterke passivtivitet utenom planlagt trening. Jeg fikk det problemet med Loke sånn ca en uke etter at han entret heimen, gutten var aldri blitt trent før og han var som en tørst svamp. Han ville IKKE gi seg og tilbød atferder forann tvn i eninga. Utrolig stressende for hund og eier.

Fikk beskjed av Fanny og Thomas om å ikke forsterke han når han holdt på sånn uansett hvor "perfekt" han utførte det. Bare forsterke når det er meningen at vi skal trene, ha en konkuransemessig posisjon når jeg skal trene og å bare gi han oppmerksomhet når han slapper av.

Han kan fortsatt finne på å tilby fvf og stå og dekk under marsj når vi går turer men det har jeg latt han holde på med. Har også fortserket fremadsending med dekk på tur og det tilbyr han også til stadighet. Jeg bruker å si "fri" når jeg ikke er intressert i å trene med han og da gir han seg. Er selvfølgelig viktig å aldri belønne frivellig atferd når man først har sagt "fri".

Det der med at hunden vil jobbe hele tiden synes mange at er en fin bieffekt av klikketrening, men vi som har litt mer aktive raser som lett kjeder seg kan fort gå på en smell hvis vi ikke er konsekvente på når det er trening og når det er fri. Det er svært få som gidder å trene hund 24/7 og helt ærlig så tror jeg bikkjedyret har godt av å vite at "nå skjer det faktisk ikke noe uansett hvor mye jeg prøver. Så nå kan jeg slappe av"

[Huldra]

Hmm... Jeg har innført en legge-seg kommando når vi er inne for å signalisere at økten er over. Det er verre ute, for hun bare vil jobbe, selv når hun er løs er hun såpass i nærheten og har alltid et øye på meg (uansett) bare sånn i tilfelle jeg skulle ønske å trene lydighet (for det synes hun er kjempegøy).

Nå har jeg begynt å bruke fri-kommandoen til en venninne av meg, hun som har søsteren til Josie, for den reagerer Josie på, dan skjønner hun at det er over, men allikevel så vil hun jobbe... Kanskje er det bare sånn hun er?

Søt og fantastisk er hun uansett

Sånn var Tulla også. Jeg hadde stoore problemer med å trene innkalling, for hun løp jo aldri unna meg så langt at hun kunne kalles inn, og hun fulgte alltid med, sånn at fortyrrelsene som evt var der, var i utgangspunktet ikke noe spesielt å trene på.. Men det er jo en helt deilig fantastisk følelse å ha en sånn hund! Du skal være veldig glad for at hun er det, og jeg er kjempeglad for at Tulla er sånn. Jeg er rett og slett navlen i tTullas verden, og det kan til tider være slitsomt, men som oftest er det bare bra.

Det jeg gjorde, var å innføre ekstreme forstyrrelser i innkallingstreningen relativt tidlig. Det var vinter, Tulla var 7 mnd, og vi var på en stor eng med bratte "hopp-bakker" (gammel hoppbakke midt i byn). Folk drev på med akebrett og det syns Tulla faktisk var litt spennende, så jeg lot henne begynne å rase etter de (joda, tok en stor sjanse), så kalte jeg inn. Hun bråsnudde tvert hver gang. Lot henne løpe lengre og lengre for hver gang vi trente. Kommandoen var jo allerede på plass, og det er jo selvsagt en nødvendighet skal man prøve dette. (Dessuten er det en fordel å kjenne de som aker, hoho..)

Når hun hadde fått litt erfaring på at ting kunne være gøy "utenfor" meg, gikk vi i skogen. Der gikk hun fot, gikk og sullet rundt og bak meg, og gikk aldri ut fra stien. Ikke bare fordi hun var klikkertrent, men også fordi hun er en særs bedagelig hund. I begynnelsen av turene var hun mer aktiv, spesielt hvis andre hunder var med. Sånn ville jeg det skulle være ellers også, men at jeg skulle ha en av/på-knapp på denne atferden. På grunn av at hun er klikkertrent, fungerte innkallingen som en forsterker (noe som kanskje ikke var så bra med tanke på disse akebrettene), og jeg kalte henne inn i begynnelsen av hver tur, når hun var mest aktiv, lengst mulig borte fra meg (klarte ikke så mye mer enn 40m, men det er også en behagelig avstand), og mest mulig ut i skogen og ikke på stien. På turen ellers kalte jeg henne aldri inn. Det tok meg tre (3!) dager å lære henne å løpe "langt" bort fra meg ved hjelp av denne metoden, siden hun jobber for å "oppnå" en innkalling. Jeg hadde trodd det ville ta flere uker, men det gikk veldig fort! Jeg ser det ofte ennå, selv om det er en stund siden jeg har trent sånn, at hun løper til et visst punkt fremfor meg, stopper og venter på innkallingen. Jeg hadde forsåvidt også flere atferder/kriterier jeg skulle oppnå ved å kalle henne inn slik jeg gjorde, bla at hun skulle få opp interessen for lukter i skogen, og løpe mer i variert terreng (det hjelper ikke å gå i skogen for å trene en hund, hvis den alltid luntrer bak deg), slanke henne litt (hun var litt lubben), og generelt få bedre innkalling. Alt dette fikk jeg, kun ved å kalle henne inn når hun var mest aktiv, og var der jeg ville hun skulle være.

Så konklusjonen min blir, hvis hun ikke tar initiativet til å løpe selv, og til å ha litt fri, kan du lære henne det ved hjelp av måten du trener på. Ut i fra det jeg har skrevet ang hvordan jeg gjorde det, kan du sikkert se likheter/forskjeller med din hund, og se hva som kanskje kan fungere og ikke.

Helt på tampen; når jeg så hvor fort dette fungerte, ble jeg veldig skremt. Egentlig mest fordi jeg så hvilken "makt" jeg hadde i innkallingen min, og at det er skremmende å tenke på hva jeg ville gjort hvis jeg fx hadde hatt en hund som løp for langt, og alltid skulle kalle den inn når den gikk over en viss grense.. (noe jeg har fått tips om å gjøre med en annen hund).