Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips mot å hindre graving


liselise

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en to år gammel hund,som er en blanding mellom irsk setter og pointer. Problemet med den,er at der er så forferdelig ivrig på å grave i blomsterbedene i hagen, til min mors store frustrasjon. Vi har såvidt prøvd å sette opp strømgjerde rundt noen av bedene,men det er ikke bestandig like effektivt.

Er det noen som har noen tips og erfaringer om hvordan man kan hindre hunder i å grave så fælt? Det begynner å bli et ganske stort problem..

Håper på positivt svar!

Skrevet

Min erfaring er at hundene graver når de kjeder seg. Våre bikkjer graver litt i skogen når vi setter oss ned for å ta pause f.eks. Det er jo i og for seg ikke noe galt i det, så jeg blander meg ikke så mye borti det, hvis ikke jorden spruter rett i fanget mitt! Jeg har også møtt på en blandingstispe som graver som sin hovedbeskjeftigelse, men jeg kan vel kanskje tenke meg at hvis hun hadde blitt sysselsatt med noe "vettugt" fra hun var ung, ville gravingen ikke blitt en slik besettelse.

Nå er jeg jo også av den oppfatning at jeg ikke ser poenget med å la hunden være i hagen, hvis det ikke er for å gå på do (det kan han jo også gjøre et annet sted), eller trene/leke med menneskene sine (noe som for øvrig heller ikke trenger å foregå i hagen). Kan dere ikke rett og slett la være å bruke hagen som "oppbevaringsplass" for hunden, men aktivisere den med godbitsøk eller annen tankebry når den er der ute?

Skrevet
Nå er jeg jo også av den oppfatning at jeg ikke ser poenget med å la hunden være i hagen, hvis det ikke er for å gå på do (det kan han jo også gjøre et annet sted), eller trene/leke med menneskene sine (noe som for øvrig heller ikke trenger å foregå i hagen). Kan dere ikke rett og slett la være å bruke hagen som "oppbevaringsplass" for hunden, men aktivisere den med godbitsøk eller annen tankebry når den er der ute?

Jeg elsker å sitte i hagen å kose meg med en god bok på fine vår- og sommer dager og bikkja er da selvfølgelig med. Selv om man ikke bruker hagen som oppbevaringsplass, er det vel ikke så veldig merkelig at hunden ofte tilbringer noen timer i hagen uten verken trening eller doturer...?

Jeg kjenner godt til problemet ditt. Min hund var en tidligere graver, han elsket å grave og gjorde det så ofte han kunne. Jeg husker vel egentlig ikke når det gikk over, eller hvordan, men alder har vel kanskje sitt å si...

Det gjelder vel å følge med og være i forkant, stoppe hunden i det han har tenkt til å begynne å grave, og belønne han for å avbryte den påtenkte handlingen... Jeg ville ikke latt hunden være alene ute, og jeg ville sørget for at han enten ikke hadde tilgang til dette stedet, (bånd eller annen hindring) evt. vært på allerten hele tiden når han hadde tilgang, sånn at jeg fikk stoppet han.

Skrevet
Jeg elsker å sitte i hagen å kose meg med en god bok på fine vår- og sommer dager og bikkja er da selvfølgelig med. Selv om man ikke bruker hagen som oppbevaringsplass, er det vel ikke så veldig merkelig at hunden ofte tilbringer noen timer i hagen uten verken trening eller doturer...?

Jeg kjenner godt til problemet ditt. Min hund var en tidligere graver, han elsket å grave og gjorde det så ofte han kunne. Jeg husker vel egentlig ikke når det gikk over, eller hvordan, men alder har vel kanskje sitt å si...

Det gjelder vel å følge med og være i forkant, stoppe hunden i det han har tenkt til å begynne å grave, og belønne han for å avbryte den påtenkte handlingen... Jeg ville ikke latt hunden være alene ute, og jeg ville sørget for at han enten ikke hadde tilgang til dette stedet, (bånd eller annen hindring) evt. vært på allerten hele tiden når han hadde tilgang, sånn at jeg fikk stoppet han.

Enig med deg, skulle til å si noe av det samme selv. :icon_confused: Jeg har en minihund som graver i hundesengene sine og i sofaen hvis hun finner det for godt, hvis hun kjeder seg eller hvis hun har "innestengt" stress i seg. Det har hun gjort siden hun begynte å gå fortalte oppdretteren. Avledning har funket for oss. Har en hundeseng jeg bruker å la henne gjøre akkurat som hun selv vil oppi. Når jeg avleder fjerner jeg henne rett og slett fra situasjonen, og gir hodet noe annet å tenke på. Leker litt med henne, kaster en ball, tar henne med på kjøkkenet og trener litt. Hva som helst.

Graving er også veldig selvforsterkende vil jeg tro :whistle: Jo mer man forhindrer det jo bedre er det. Ofte blir graving i hage og sånt til en skikkelig vane.. Hunden gjør det fordi den er vandt med det og tror ikke den har andre ting å ta seg til. Så det er jo en fordel å plukke det vekk hvis det er uønsket så fort som mulig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...