Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøsitet


Toller

Recommended Posts

Neei!? :icon_confused: Så bra! Phoebe fungerer mye bedre i lengre sammenhenger enn i korte, med "ubetydelig" ros. Men dette kan jo være at er anderledes i konkuranser :rolleyes:

Men hvordan er det i Elite, sånn med belønning ol.?

Ja, min Vicky gjør også det. Jeg brukte mye ros før, men faktisk jobber hunden like bra uten her. Det er som sagt kjekt i de lavere klassene, men kan fort bli en skikkelig ulempe i elite. Det beste er å ikke gjøre seg avhengig av unødvendige ting. Etter det jeg har erfart er det lettere å lære inn noe riktig fra bunnen av enn det er å fikse på det senere. Legg heller full itensitet i øvelsene og kjed programmet godt sammen.

Her finner du Lydighetsreglene for alle klassene. Reglene har blitt forferdelig strenge. Det har nesten blitt sånn at du må ha en robot-hund. Men foreløpig er det ikke noe å gjøre med det desverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nervøsitet er det verste!

Før var jeg så nervøs når jeg skulle på utstilling at jeg holdt på å spy. Men nå har jeg stillt såpass mye at jeg er sjeldent nervøs lengre (med unntak selvfølgelig)

Men på agilitystevner er jeg så nervøs at jeg blir dårlig, så jeg tenker at det verste som skjer er at vi havner tilbake på der vi var før stevnet. Taper absolutt ingenting.

Huff nå fikk jeg skikkelig sommerfugler i magen bare av å lese denne tråden :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, min Vicky gjør også det. Jeg brukte mye ros før, men faktisk jobber hunden like bra uten her. Det er som sagt kjekt i de lavere klassene, men kan fort bli en skikkelig ulempe i elite. Det beste er å ikke gjøre seg avhengig av unødvendige ting. Etter det jeg har erfart er det lettere å lære inn noe riktig fra bunnen av enn det er å fikse på det senere. Legg heller full itensitet i øvelsene og kjed programmet godt sammen.

Her finner du Lydighetsreglene for alle klassene. Reglene har blitt forferdelig strenge. Det har nesten blitt sånn at du må ha en robot-hund. Men foreløpig er det ikke noe å gjøre med det desverre...

Jeg er uenig med Astrid her da. For å skape motivasjon i lydigheten ville jeg belønnet mer i klasse 1, også senket belønningen på vei oppover i klassene. Tror fort det kan bli veldig mye for klasse 1 og 2 hunder å gå et helt program uten noen form for oppmuntring annet enn et klapp i siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig med Astrid her da. For å skape motivasjon i lydigheten ville jeg belønnet mer i klasse 1, også senket belønningen på vei oppover i klassene. Tror fort det kan bli veldig mye for klasse 1 og 2 hunder å gå et helt program uten noen form for oppmuntring annet enn et klapp i siden.

Ja, det er kjekt i de lavere klassene. Det er helt klart. Men det kan fort bli en ulempe å måtte styre med å fjerne det senere. Det tar tid og ork å kjede sammen øvelser, men jeg tror det er en større styrke i det senere. Det er som sagt enklere å lære inn en øvelse perfekt enn å fjerne skavanker etterpå.

Men for å si det sånn; Det er ingen av delene som er feil. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i de høyere klassene.. Er det sånn at man kan velge å ta hele programmet på egenhånd, eller må man alikevel stoppe opp for at dommeren skal forklare øvelsen ol.?

Og har du en annen link (Vicky)? Den du ga kommer ikke opp hos meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i de høyere klassene.. Er det sånn at man kan velge å ta hele programmet på egenhånd, eller må man alikevel stoppe opp for at dommeren skal forklare øvelsen ol.?

Og har du en annen link (Vicky)? Den du ga kommer ikke opp hos meg :icon_confused:

Man må ikke få øvelsen forklart :whistle: Dommeren spør, og da svarer du ja eller nei. Dommeren instruerer deg bare.

Her går du på Lydighet. Så åpnes reglene i f.eks acrobat reader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

HVA er det du er nervøs for? Gå i deg selv og finn det ut... Er du redd for at andre ser på deg? Er du redd for at hunden ikke skal gjøre det den skal? Er du redd for at du ikke husker hva du skal gjøre? Hvis du konkret kan kjenne på hva som gjør deg nervøs, er det jo mye lettere å jobbe med saken.

Selv var jeg drittnervøs på min første konkurranse. Hadde knapt nok sett en konkurranse, så vi var der for å vite hvor i landet vi lå... Halsen var knusktørr; såvidt jeg klarte å snakke til bikkja.. Men dommeren var meget ok, men vi havnet på en 3. premie..

Jeg var redd for hva alle "proffene" skulle kommentere til hverandre, men så fant jeg ut at det er jo ingenting å bry seg med. Alle har vært ny, men det glemmer man fort, sant? Jeg konkurrerer alltid mot mine egne mål og tidligere resultater. Jeg er ikke ute etter å bli klassevinner.

Når jeg er i ringen fokuserer jeg kun på hunden, dommeren og meg selv - resten av verden blir "borte". Nå hører jeg også dårlig, så veldig mye energi går med på å lytte etter dommeren, noe som ikke er enkelt i f.eks. vind...

Å være spent foran noe man skal gjøre tror jeg er sunt, det gjør at man skjerper seg. Mitt råd vil uansett være å kjenne godt etter hva som plager deg, og er det f.eks. folk som ser på, så får du trene mer foran butikken eller utafor hotellet.. Du forstår hva jeg mener. Uansett - konkurranse er gøy og skal være det også. Gå inn i ringen og vis det!

LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVA er det du er nervøs for? Gå i deg selv og finn det ut... Er du redd for at andre ser på deg? Er du redd for at hunden ikke skal gjøre det den skal? Er du redd for at du ikke husker hva du skal gjøre? Hvis du konkret kan kjenne på hva som gjør deg nervøs, er det jo mye lettere å jobbe med saken.

Selv var jeg drittnervøs på min første konkurranse. Hadde knapt nok sett en konkurranse, så vi var der for å vite hvor i landet vi lå... Halsen var knusktørr; såvidt jeg klarte å snakke til bikkja.. Men dommeren var meget ok, men vi havnet på en 3. premie..

Jeg var redd for hva alle "proffene" skulle kommentere til hverandre, men så fant jeg ut at det er jo ingenting å bry seg med. Alle har vært ny, men det glemmer man fort, sant? Jeg konkurrerer alltid mot mine egne mål og tidligere resultater. Jeg er ikke ute etter å bli klassevinner.

Når jeg er i ringen fokuserer jeg kun på hunden, dommeren og meg selv - resten av verden blir "borte". Nå hører jeg også dårlig, så veldig mye energi går med på å lytte etter dommeren, noe som ikke er enkelt i f.eks. vind...

Å være spent foran noe man skal gjøre tror jeg er sunt, det gjør at man skjerper seg. Mitt råd vil uansett være å kjenne godt etter hva som plager deg, og er det f.eks. folk som ser på, så får du trene mer foran butikken eller utafor hotellet.. Du forstår hva jeg mener. Uansett - konkurranse er gøy og skal være det også. Gå inn i ringen og vis det!

LYKKE TIL!

Godt innlegg :P

Jeg tror egentlig jeg er mest nervøs for "proffene" jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig jeg er mest nervøs for "proffene" jeg :P

"Proffene" er glad for å få inn flere folk i hundesporten, og særlig engasjert ungdom. :P

"Proffene" vil synes at du gjør en god jobb selv om det går skeis - du har klart å trene opp hunden til å gå konkurranse, du har turt å melde deg på og som sagt er de aller fleste veldig begeistret for å få inn unge og engasjerte hundefolk, selv om det går dårlig på de første konkurransene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lyst til å svare på denne da jeg sliter med vannvittig angst før jeg går i ringen. Jeg startet kjekt og greit på søndag... Jeg hadde fokusert så sinnsykt på å holde angsten på avstand. Snakken med en dame som kan slikt, skrevet rutiner opp og ned i mente, så på hunden, forandre fokuse, puste you name it. Resultat: Jeg trodde jeg var roligere... men de utenfor kunne fortelle meg at jeg var mer kavete og oppgira enn ellers.. Min teori rundt dette er at jeg faktisk fokuserte så veldig på nervene/angsten min at den forsvant litt i hodet, men tok det igjen i kroppen. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv.

Så neste gang skal jeg ikke styre så fært. Ta det med ro, ikke tenke på alle de skumle menneskene utenfor ringen. For når vi tenker etter, er de så skumle da? Jeg går elite, kjenner de fleste der og jeg er like redd dem ennå. Skumle lptantene og lponklene! Hva i granskauen kan de gjøre oss? Ingenting! Snakke om oss og det vi gjør feil? Mulig de gjør det, men hva gjør det med oss, annet enn at vi bryr oss om fremmede mennesker som ikke kjenner oss eller vår hund.

En ting til: Vi som er i elite, og sitter utenfor ringen mens vi venter på at de i lavere klasser skal bli ferdige, bryr oss veldig lite om dem... Altså, vi legger merke til de som gjør det bra, men de som ikke gjør det så bra snakker vi om. Hvorfor skal vi det? Var sikkert litt harsk sagt, men det er fakta. Ekvipasjer vi kjenner til blir selvfølgelig fulgt nøye. Og proffe er de ikke :P Ingen av dem tjener penger på dette. De er lykkelige amatører som lever for hobbyen sin. Men en gang til; vi ser dere knapt.. vi har mer enn nok med oss selv og vårt program :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg sliter også med nervøsitet og skal debutere i begynnelsen av august. Har funnet ut hva jeg blir nervøs av og det er det at noen står der og ser på meg og bedømmer hva vi gjør. Så min hund er i grunn litt vant til det, vi har nå gått to kurs og en bronsemerkeprøve og jeg var nervøs hele tiden. Så lenge oppførselen min virker sikker så er han med :o Jeg er vel kun avslappet når vi trener alene tror jeg :rolleyes: Tar i grunn hele debuten som trening for meg og hunden, så er det mindre press. Går det dårlig så trener vi mer og prøver igjen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med nervøsitet og skal debutere i begynnelsen av august. Har funnet ut hva jeg blir nervøs av og det er det at noen står der og ser på meg og bedømmer hva vi gjør. Så min hund er i grunn litt vant til det, vi har nå gått to kurs og en bronsemerkeprøve og jeg var nervøs hele tiden. Så lenge oppførselen min virker sikker så er han med :o Jeg er vel kun avslappet når vi trener alene tror jeg :rolleyes:Tar i grunn hele debuten som trening for meg og hunden, så er det mindre press. Går det dårlig så trener vi mer og prøver igjen :o

Hei, er du her også? :o;)

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :P

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, er du her også? :o :o

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :o

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! ;)

Hei igjen :P

Ja, er litt her også :P Skal fortelle når det er overstått :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal snart debutere, og frykter i den forbindelse at jeg kommer til å få fryktelig med nerver.

For det det er verdt: Jeg må si jeg faktisk ble roligere av å overvære eliteklassen under NKK Trondheim i juni.

Ble veldig overrasket over den gemyttlige stemningen i og utenfor ringen. Applaus fra konkurrenter ved gode prestasjoner, avslappet og vennlig atmosfære mellom dommer, fører og hund gjennom hele seansen.

Ble kanskje mest imponert over måten førerne taklet mislykkede øvelser (og dem var det - etter det jeg har skjønt - uvanlig mange av akkurat den dagen). Rolig oppmuntring av hunden, litt lett pepping og så på'n igjen. Ble litt lettet over å se så rutinerte førere med så rutinerte hunder takle motgang på en såpass ålreit og avslappet måte. Lite frustrasjon, lite sinne, men mye godt humør og respekt for hunden.

Det var ålreit å se at også proffe kan feile, og - ikke minst - at de tok feilene med fin fatning. At jeg har glemt det når jeg selv står der med skjelv i knærne, får så være... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nerver sliter nok de aller, aller fleste med men når du står i ringen der sammen med en ålreit dommer (noe de aller fleste er), glemmer du alt rundt deg så det går nok så bra så!

De aller fleste dommerene vet akkurat hvordan du har og sier du i fra et det er debuten din, er de ganke flinke til å få deg til å slappe av, trekke litt på smilebåndet av deg selv og å oppmuntre deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste tipset som jeg kan gi alle med konkurransenerver er å kjöpe boken "Lyckas på tävling" av Niina Svartberg. Den er bare kjempebra! Jeg fikk mange tips og råd av den boka når jag var som mest nervös.

Får vel plukke fram den igjen nå som jeg snart skal ut med en ny hund :D

En annen bok som Niina og Kenth har skrevet heter "Med sikte på 10'an" den er også kjempebra. I tillegg til alle lydighetsmomentene så inneholder også den en del konkurransepsykologi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Hei, er du her også? :P:icon_confused:

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :P

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! :P

Hei igjen...

Nå har vi debutert, jeg ble faktisk ganske rolig av dommerens avslappede og blide måte å være på ;) Vi fikk 169,5 poeng og endte da på 4. plass, var 14 påmeldt. Tok jo sølvmerket også da ;) er kjempefornøyd jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...