Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøsitet


Toller

Recommended Posts

Neei!? :icon_confused: Så bra! Phoebe fungerer mye bedre i lengre sammenhenger enn i korte, med "ubetydelig" ros. Men dette kan jo være at er anderledes i konkuranser :rolleyes:

Men hvordan er det i Elite, sånn med belønning ol.?

Ja, min Vicky gjør også det. Jeg brukte mye ros før, men faktisk jobber hunden like bra uten her. Det er som sagt kjekt i de lavere klassene, men kan fort bli en skikkelig ulempe i elite. Det beste er å ikke gjøre seg avhengig av unødvendige ting. Etter det jeg har erfart er det lettere å lære inn noe riktig fra bunnen av enn det er å fikse på det senere. Legg heller full itensitet i øvelsene og kjed programmet godt sammen.

Her finner du Lydighetsreglene for alle klassene. Reglene har blitt forferdelig strenge. Det har nesten blitt sånn at du må ha en robot-hund. Men foreløpig er det ikke noe å gjøre med det desverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nervøsitet er det verste!

Før var jeg så nervøs når jeg skulle på utstilling at jeg holdt på å spy. Men nå har jeg stillt såpass mye at jeg er sjeldent nervøs lengre (med unntak selvfølgelig)

Men på agilitystevner er jeg så nervøs at jeg blir dårlig, så jeg tenker at det verste som skjer er at vi havner tilbake på der vi var før stevnet. Taper absolutt ingenting.

Huff nå fikk jeg skikkelig sommerfugler i magen bare av å lese denne tråden :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, min Vicky gjør også det. Jeg brukte mye ros før, men faktisk jobber hunden like bra uten her. Det er som sagt kjekt i de lavere klassene, men kan fort bli en skikkelig ulempe i elite. Det beste er å ikke gjøre seg avhengig av unødvendige ting. Etter det jeg har erfart er det lettere å lære inn noe riktig fra bunnen av enn det er å fikse på det senere. Legg heller full itensitet i øvelsene og kjed programmet godt sammen.

Her finner du Lydighetsreglene for alle klassene. Reglene har blitt forferdelig strenge. Det har nesten blitt sånn at du må ha en robot-hund. Men foreløpig er det ikke noe å gjøre med det desverre...

Jeg er uenig med Astrid her da. For å skape motivasjon i lydigheten ville jeg belønnet mer i klasse 1, også senket belønningen på vei oppover i klassene. Tror fort det kan bli veldig mye for klasse 1 og 2 hunder å gå et helt program uten noen form for oppmuntring annet enn et klapp i siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig med Astrid her da. For å skape motivasjon i lydigheten ville jeg belønnet mer i klasse 1, også senket belønningen på vei oppover i klassene. Tror fort det kan bli veldig mye for klasse 1 og 2 hunder å gå et helt program uten noen form for oppmuntring annet enn et klapp i siden.

Ja, det er kjekt i de lavere klassene. Det er helt klart. Men det kan fort bli en ulempe å måtte styre med å fjerne det senere. Det tar tid og ork å kjede sammen øvelser, men jeg tror det er en større styrke i det senere. Det er som sagt enklere å lære inn en øvelse perfekt enn å fjerne skavanker etterpå.

Men for å si det sånn; Det er ingen av delene som er feil. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i de høyere klassene.. Er det sånn at man kan velge å ta hele programmet på egenhånd, eller må man alikevel stoppe opp for at dommeren skal forklare øvelsen ol.?

Og har du en annen link (Vicky)? Den du ga kommer ikke opp hos meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i de høyere klassene.. Er det sånn at man kan velge å ta hele programmet på egenhånd, eller må man alikevel stoppe opp for at dommeren skal forklare øvelsen ol.?

Og har du en annen link (Vicky)? Den du ga kommer ikke opp hos meg :icon_confused:

Man må ikke få øvelsen forklart :whistle: Dommeren spør, og da svarer du ja eller nei. Dommeren instruerer deg bare.

Her går du på Lydighet. Så åpnes reglene i f.eks acrobat reader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

HVA er det du er nervøs for? Gå i deg selv og finn det ut... Er du redd for at andre ser på deg? Er du redd for at hunden ikke skal gjøre det den skal? Er du redd for at du ikke husker hva du skal gjøre? Hvis du konkret kan kjenne på hva som gjør deg nervøs, er det jo mye lettere å jobbe med saken.

Selv var jeg drittnervøs på min første konkurranse. Hadde knapt nok sett en konkurranse, så vi var der for å vite hvor i landet vi lå... Halsen var knusktørr; såvidt jeg klarte å snakke til bikkja.. Men dommeren var meget ok, men vi havnet på en 3. premie..

Jeg var redd for hva alle "proffene" skulle kommentere til hverandre, men så fant jeg ut at det er jo ingenting å bry seg med. Alle har vært ny, men det glemmer man fort, sant? Jeg konkurrerer alltid mot mine egne mål og tidligere resultater. Jeg er ikke ute etter å bli klassevinner.

Når jeg er i ringen fokuserer jeg kun på hunden, dommeren og meg selv - resten av verden blir "borte". Nå hører jeg også dårlig, så veldig mye energi går med på å lytte etter dommeren, noe som ikke er enkelt i f.eks. vind...

Å være spent foran noe man skal gjøre tror jeg er sunt, det gjør at man skjerper seg. Mitt råd vil uansett være å kjenne godt etter hva som plager deg, og er det f.eks. folk som ser på, så får du trene mer foran butikken eller utafor hotellet.. Du forstår hva jeg mener. Uansett - konkurranse er gøy og skal være det også. Gå inn i ringen og vis det!

LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVA er det du er nervøs for? Gå i deg selv og finn det ut... Er du redd for at andre ser på deg? Er du redd for at hunden ikke skal gjøre det den skal? Er du redd for at du ikke husker hva du skal gjøre? Hvis du konkret kan kjenne på hva som gjør deg nervøs, er det jo mye lettere å jobbe med saken.

Selv var jeg drittnervøs på min første konkurranse. Hadde knapt nok sett en konkurranse, så vi var der for å vite hvor i landet vi lå... Halsen var knusktørr; såvidt jeg klarte å snakke til bikkja.. Men dommeren var meget ok, men vi havnet på en 3. premie..

Jeg var redd for hva alle "proffene" skulle kommentere til hverandre, men så fant jeg ut at det er jo ingenting å bry seg med. Alle har vært ny, men det glemmer man fort, sant? Jeg konkurrerer alltid mot mine egne mål og tidligere resultater. Jeg er ikke ute etter å bli klassevinner.

Når jeg er i ringen fokuserer jeg kun på hunden, dommeren og meg selv - resten av verden blir "borte". Nå hører jeg også dårlig, så veldig mye energi går med på å lytte etter dommeren, noe som ikke er enkelt i f.eks. vind...

Å være spent foran noe man skal gjøre tror jeg er sunt, det gjør at man skjerper seg. Mitt råd vil uansett være å kjenne godt etter hva som plager deg, og er det f.eks. folk som ser på, så får du trene mer foran butikken eller utafor hotellet.. Du forstår hva jeg mener. Uansett - konkurranse er gøy og skal være det også. Gå inn i ringen og vis det!

LYKKE TIL!

Godt innlegg :P

Jeg tror egentlig jeg er mest nervøs for "proffene" jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig jeg er mest nervøs for "proffene" jeg :P

"Proffene" er glad for å få inn flere folk i hundesporten, og særlig engasjert ungdom. :P

"Proffene" vil synes at du gjør en god jobb selv om det går skeis - du har klart å trene opp hunden til å gå konkurranse, du har turt å melde deg på og som sagt er de aller fleste veldig begeistret for å få inn unge og engasjerte hundefolk, selv om det går dårlig på de første konkurransene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lyst til å svare på denne da jeg sliter med vannvittig angst før jeg går i ringen. Jeg startet kjekt og greit på søndag... Jeg hadde fokusert så sinnsykt på å holde angsten på avstand. Snakken med en dame som kan slikt, skrevet rutiner opp og ned i mente, så på hunden, forandre fokuse, puste you name it. Resultat: Jeg trodde jeg var roligere... men de utenfor kunne fortelle meg at jeg var mer kavete og oppgira enn ellers.. Min teori rundt dette er at jeg faktisk fokuserte så veldig på nervene/angsten min at den forsvant litt i hodet, men tok det igjen i kroppen. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv.

Så neste gang skal jeg ikke styre så fært. Ta det med ro, ikke tenke på alle de skumle menneskene utenfor ringen. For når vi tenker etter, er de så skumle da? Jeg går elite, kjenner de fleste der og jeg er like redd dem ennå. Skumle lptantene og lponklene! Hva i granskauen kan de gjøre oss? Ingenting! Snakke om oss og det vi gjør feil? Mulig de gjør det, men hva gjør det med oss, annet enn at vi bryr oss om fremmede mennesker som ikke kjenner oss eller vår hund.

En ting til: Vi som er i elite, og sitter utenfor ringen mens vi venter på at de i lavere klasser skal bli ferdige, bryr oss veldig lite om dem... Altså, vi legger merke til de som gjør det bra, men de som ikke gjør det så bra snakker vi om. Hvorfor skal vi det? Var sikkert litt harsk sagt, men det er fakta. Ekvipasjer vi kjenner til blir selvfølgelig fulgt nøye. Og proffe er de ikke :P Ingen av dem tjener penger på dette. De er lykkelige amatører som lever for hobbyen sin. Men en gang til; vi ser dere knapt.. vi har mer enn nok med oss selv og vårt program :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg sliter også med nervøsitet og skal debutere i begynnelsen av august. Har funnet ut hva jeg blir nervøs av og det er det at noen står der og ser på meg og bedømmer hva vi gjør. Så min hund er i grunn litt vant til det, vi har nå gått to kurs og en bronsemerkeprøve og jeg var nervøs hele tiden. Så lenge oppførselen min virker sikker så er han med :o Jeg er vel kun avslappet når vi trener alene tror jeg :rolleyes: Tar i grunn hele debuten som trening for meg og hunden, så er det mindre press. Går det dårlig så trener vi mer og prøver igjen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med nervøsitet og skal debutere i begynnelsen av august. Har funnet ut hva jeg blir nervøs av og det er det at noen står der og ser på meg og bedømmer hva vi gjør. Så min hund er i grunn litt vant til det, vi har nå gått to kurs og en bronsemerkeprøve og jeg var nervøs hele tiden. Så lenge oppførselen min virker sikker så er han med :o Jeg er vel kun avslappet når vi trener alene tror jeg :rolleyes:Tar i grunn hele debuten som trening for meg og hunden, så er det mindre press. Går det dårlig så trener vi mer og prøver igjen :o

Hei, er du her også? :o;)

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :P

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, er du her også? :o :o

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :o

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! ;)

Hei igjen :P

Ja, er litt her også :P Skal fortelle når det er overstått :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal snart debutere, og frykter i den forbindelse at jeg kommer til å få fryktelig med nerver.

For det det er verdt: Jeg må si jeg faktisk ble roligere av å overvære eliteklassen under NKK Trondheim i juni.

Ble veldig overrasket over den gemyttlige stemningen i og utenfor ringen. Applaus fra konkurrenter ved gode prestasjoner, avslappet og vennlig atmosfære mellom dommer, fører og hund gjennom hele seansen.

Ble kanskje mest imponert over måten førerne taklet mislykkede øvelser (og dem var det - etter det jeg har skjønt - uvanlig mange av akkurat den dagen). Rolig oppmuntring av hunden, litt lett pepping og så på'n igjen. Ble litt lettet over å se så rutinerte førere med så rutinerte hunder takle motgang på en såpass ålreit og avslappet måte. Lite frustrasjon, lite sinne, men mye godt humør og respekt for hunden.

Det var ålreit å se at også proffe kan feile, og - ikke minst - at de tok feilene med fin fatning. At jeg har glemt det når jeg selv står der med skjelv i knærne, får så være... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nerver sliter nok de aller, aller fleste med men når du står i ringen der sammen med en ålreit dommer (noe de aller fleste er), glemmer du alt rundt deg så det går nok så bra så!

De aller fleste dommerene vet akkurat hvordan du har og sier du i fra et det er debuten din, er de ganke flinke til å få deg til å slappe av, trekke litt på smilebåndet av deg selv og å oppmuntre deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste tipset som jeg kan gi alle med konkurransenerver er å kjöpe boken "Lyckas på tävling" av Niina Svartberg. Den er bare kjempebra! Jeg fikk mange tips og råd av den boka når jag var som mest nervös.

Får vel plukke fram den igjen nå som jeg snart skal ut med en ny hund :D

En annen bok som Niina og Kenth har skrevet heter "Med sikte på 10'an" den er også kjempebra. I tillegg til alle lydighetsmomentene så inneholder også den en del konkurransepsykologi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Hei, er du her også? :P:icon_confused:

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :P

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! :P

Hei igjen...

Nå har vi debutert, jeg ble faktisk ganske rolig av dommerens avslappede og blide måte å være på ;) Vi fikk 169,5 poeng og endte da på 4. plass, var 14 påmeldt. Tok jo sølvmerket også da ;) er kjempefornøyd jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...