Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøsitet


Toller

Recommended Posts

Skrevet
Neei!? :icon_confused: Så bra! Phoebe fungerer mye bedre i lengre sammenhenger enn i korte, med "ubetydelig" ros. Men dette kan jo være at er anderledes i konkuranser :rolleyes:

Men hvordan er det i Elite, sånn med belønning ol.?

Ja, min Vicky gjør også det. Jeg brukte mye ros før, men faktisk jobber hunden like bra uten her. Det er som sagt kjekt i de lavere klassene, men kan fort bli en skikkelig ulempe i elite. Det beste er å ikke gjøre seg avhengig av unødvendige ting. Etter det jeg har erfart er det lettere å lære inn noe riktig fra bunnen av enn det er å fikse på det senere. Legg heller full itensitet i øvelsene og kjed programmet godt sammen.

Her finner du Lydighetsreglene for alle klassene. Reglene har blitt forferdelig strenge. Det har nesten blitt sånn at du må ha en robot-hund. Men foreløpig er det ikke noe å gjøre med det desverre...

Skrevet

Huff nervøsitet er det verste!

Før var jeg så nervøs når jeg skulle på utstilling at jeg holdt på å spy. Men nå har jeg stillt såpass mye at jeg er sjeldent nervøs lengre (med unntak selvfølgelig)

Men på agilitystevner er jeg så nervøs at jeg blir dårlig, så jeg tenker at det verste som skjer er at vi havner tilbake på der vi var før stevnet. Taper absolutt ingenting.

Huff nå fikk jeg skikkelig sommerfugler i magen bare av å lese denne tråden :icon_confused:

Skrevet
Ja, min Vicky gjør også det. Jeg brukte mye ros før, men faktisk jobber hunden like bra uten her. Det er som sagt kjekt i de lavere klassene, men kan fort bli en skikkelig ulempe i elite. Det beste er å ikke gjøre seg avhengig av unødvendige ting. Etter det jeg har erfart er det lettere å lære inn noe riktig fra bunnen av enn det er å fikse på det senere. Legg heller full itensitet i øvelsene og kjed programmet godt sammen.

Her finner du Lydighetsreglene for alle klassene. Reglene har blitt forferdelig strenge. Det har nesten blitt sånn at du må ha en robot-hund. Men foreløpig er det ikke noe å gjøre med det desverre...

Jeg er uenig med Astrid her da. For å skape motivasjon i lydigheten ville jeg belønnet mer i klasse 1, også senket belønningen på vei oppover i klassene. Tror fort det kan bli veldig mye for klasse 1 og 2 hunder å gå et helt program uten noen form for oppmuntring annet enn et klapp i siden.

Skrevet
Jeg er uenig med Astrid her da. For å skape motivasjon i lydigheten ville jeg belønnet mer i klasse 1, også senket belønningen på vei oppover i klassene. Tror fort det kan bli veldig mye for klasse 1 og 2 hunder å gå et helt program uten noen form for oppmuntring annet enn et klapp i siden.

Ja, det er kjekt i de lavere klassene. Det er helt klart. Men det kan fort bli en ulempe å måtte styre med å fjerne det senere. Det tar tid og ork å kjede sammen øvelser, men jeg tror det er en større styrke i det senere. Det er som sagt enklere å lære inn en øvelse perfekt enn å fjerne skavanker etterpå.

Men for å si det sånn; Det er ingen av delene som er feil. :icon_confused:

Skrevet

Men i de høyere klassene.. Er det sånn at man kan velge å ta hele programmet på egenhånd, eller må man alikevel stoppe opp for at dommeren skal forklare øvelsen ol.?

Og har du en annen link (Vicky)? Den du ga kommer ikke opp hos meg :icon_confused:

Skrevet
Men i de høyere klassene.. Er det sånn at man kan velge å ta hele programmet på egenhånd, eller må man alikevel stoppe opp for at dommeren skal forklare øvelsen ol.?

Og har du en annen link (Vicky)? Den du ga kommer ikke opp hos meg :icon_confused:

Man må ikke få øvelsen forklart :whistle: Dommeren spør, og da svarer du ja eller nei. Dommeren instruerer deg bare.

Her går du på Lydighet. Så åpnes reglene i f.eks acrobat reader.

Skrevet
Man må ikke få øvelsen forklart :D Dommeren spør, og da svarer du ja eller nei. Dommeren instruerer deg bare.

Her går du på Lydighet. Så åpnes reglene i f.eks acrobat reader.

Takk :D

  • 1 month later...
Skrevet

HVA er det du er nervøs for? Gå i deg selv og finn det ut... Er du redd for at andre ser på deg? Er du redd for at hunden ikke skal gjøre det den skal? Er du redd for at du ikke husker hva du skal gjøre? Hvis du konkret kan kjenne på hva som gjør deg nervøs, er det jo mye lettere å jobbe med saken.

Selv var jeg drittnervøs på min første konkurranse. Hadde knapt nok sett en konkurranse, så vi var der for å vite hvor i landet vi lå... Halsen var knusktørr; såvidt jeg klarte å snakke til bikkja.. Men dommeren var meget ok, men vi havnet på en 3. premie..

Jeg var redd for hva alle "proffene" skulle kommentere til hverandre, men så fant jeg ut at det er jo ingenting å bry seg med. Alle har vært ny, men det glemmer man fort, sant? Jeg konkurrerer alltid mot mine egne mål og tidligere resultater. Jeg er ikke ute etter å bli klassevinner.

Når jeg er i ringen fokuserer jeg kun på hunden, dommeren og meg selv - resten av verden blir "borte". Nå hører jeg også dårlig, så veldig mye energi går med på å lytte etter dommeren, noe som ikke er enkelt i f.eks. vind...

Å være spent foran noe man skal gjøre tror jeg er sunt, det gjør at man skjerper seg. Mitt råd vil uansett være å kjenne godt etter hva som plager deg, og er det f.eks. folk som ser på, så får du trene mer foran butikken eller utafor hotellet.. Du forstår hva jeg mener. Uansett - konkurranse er gøy og skal være det også. Gå inn i ringen og vis det!

LYKKE TIL!

Skrevet
HVA er det du er nervøs for? Gå i deg selv og finn det ut... Er du redd for at andre ser på deg? Er du redd for at hunden ikke skal gjøre det den skal? Er du redd for at du ikke husker hva du skal gjøre? Hvis du konkret kan kjenne på hva som gjør deg nervøs, er det jo mye lettere å jobbe med saken.

Selv var jeg drittnervøs på min første konkurranse. Hadde knapt nok sett en konkurranse, så vi var der for å vite hvor i landet vi lå... Halsen var knusktørr; såvidt jeg klarte å snakke til bikkja.. Men dommeren var meget ok, men vi havnet på en 3. premie..

Jeg var redd for hva alle "proffene" skulle kommentere til hverandre, men så fant jeg ut at det er jo ingenting å bry seg med. Alle har vært ny, men det glemmer man fort, sant? Jeg konkurrerer alltid mot mine egne mål og tidligere resultater. Jeg er ikke ute etter å bli klassevinner.

Når jeg er i ringen fokuserer jeg kun på hunden, dommeren og meg selv - resten av verden blir "borte". Nå hører jeg også dårlig, så veldig mye energi går med på å lytte etter dommeren, noe som ikke er enkelt i f.eks. vind...

Å være spent foran noe man skal gjøre tror jeg er sunt, det gjør at man skjerper seg. Mitt råd vil uansett være å kjenne godt etter hva som plager deg, og er det f.eks. folk som ser på, så får du trene mer foran butikken eller utafor hotellet.. Du forstår hva jeg mener. Uansett - konkurranse er gøy og skal være det også. Gå inn i ringen og vis det!

LYKKE TIL!

Godt innlegg :P

Jeg tror egentlig jeg er mest nervøs for "proffene" jeg :P

Skrevet
Jeg tror egentlig jeg er mest nervøs for "proffene" jeg :P

"Proffene" er glad for å få inn flere folk i hundesporten, og særlig engasjert ungdom. :P

"Proffene" vil synes at du gjør en god jobb selv om det går skeis - du har klart å trene opp hunden til å gå konkurranse, du har turt å melde deg på og som sagt er de aller fleste veldig begeistret for å få inn unge og engasjerte hundefolk, selv om det går dårlig på de første konkurransene.

Skrevet

Fikk lyst til å svare på denne da jeg sliter med vannvittig angst før jeg går i ringen. Jeg startet kjekt og greit på søndag... Jeg hadde fokusert så sinnsykt på å holde angsten på avstand. Snakken med en dame som kan slikt, skrevet rutiner opp og ned i mente, så på hunden, forandre fokuse, puste you name it. Resultat: Jeg trodde jeg var roligere... men de utenfor kunne fortelle meg at jeg var mer kavete og oppgira enn ellers.. Min teori rundt dette er at jeg faktisk fokuserte så veldig på nervene/angsten min at den forsvant litt i hodet, men tok det igjen i kroppen. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv.

Så neste gang skal jeg ikke styre så fært. Ta det med ro, ikke tenke på alle de skumle menneskene utenfor ringen. For når vi tenker etter, er de så skumle da? Jeg går elite, kjenner de fleste der og jeg er like redd dem ennå. Skumle lptantene og lponklene! Hva i granskauen kan de gjøre oss? Ingenting! Snakke om oss og det vi gjør feil? Mulig de gjør det, men hva gjør det med oss, annet enn at vi bryr oss om fremmede mennesker som ikke kjenner oss eller vår hund.

En ting til: Vi som er i elite, og sitter utenfor ringen mens vi venter på at de i lavere klasser skal bli ferdige, bryr oss veldig lite om dem... Altså, vi legger merke til de som gjør det bra, men de som ikke gjør det så bra snakker vi om. Hvorfor skal vi det? Var sikkert litt harsk sagt, men det er fakta. Ekvipasjer vi kjenner til blir selvfølgelig fulgt nøye. Og proffe er de ikke :P Ingen av dem tjener penger på dette. De er lykkelige amatører som lever for hobbyen sin. Men en gang til; vi ser dere knapt.. vi har mer enn nok med oss selv og vårt program :P

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg sliter også med nervøsitet og skal debutere i begynnelsen av august. Har funnet ut hva jeg blir nervøs av og det er det at noen står der og ser på meg og bedømmer hva vi gjør. Så min hund er i grunn litt vant til det, vi har nå gått to kurs og en bronsemerkeprøve og jeg var nervøs hele tiden. Så lenge oppførselen min virker sikker så er han med :o Jeg er vel kun avslappet når vi trener alene tror jeg :rolleyes: Tar i grunn hele debuten som trening for meg og hunden, så er det mindre press. Går det dårlig så trener vi mer og prøver igjen :o

Skrevet
Jeg sliter også med nervøsitet og skal debutere i begynnelsen av august. Har funnet ut hva jeg blir nervøs av og det er det at noen står der og ser på meg og bedømmer hva vi gjør. Så min hund er i grunn litt vant til det, vi har nå gått to kurs og en bronsemerkeprøve og jeg var nervøs hele tiden. Så lenge oppførselen min virker sikker så er han med :o Jeg er vel kun avslappet når vi trener alene tror jeg :rolleyes:Tar i grunn hele debuten som trening for meg og hunden, så er det mindre press. Går det dårlig så trener vi mer og prøver igjen :o

Hei, er du her også? :o;)

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :P

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! :P

Skrevet

godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det sånn :o er dødsnervøs jeg og. skal ta bronzemerket snart, og gruer med som bare det.... for ikke å snakke om det som kommer senere, hehe :o så jeg vet hvordan du har det..... :o

Skrevet
Hei, er du her også? :o :o

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :o

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! ;)

Hei igjen :P

Ja, er litt her også :P Skal fortelle når det er overstått :P

Skrevet

Jeg skal snart debutere, og frykter i den forbindelse at jeg kommer til å få fryktelig med nerver.

For det det er verdt: Jeg må si jeg faktisk ble roligere av å overvære eliteklassen under NKK Trondheim i juni.

Ble veldig overrasket over den gemyttlige stemningen i og utenfor ringen. Applaus fra konkurrenter ved gode prestasjoner, avslappet og vennlig atmosfære mellom dommer, fører og hund gjennom hele seansen.

Ble kanskje mest imponert over måten førerne taklet mislykkede øvelser (og dem var det - etter det jeg har skjønt - uvanlig mange av akkurat den dagen). Rolig oppmuntring av hunden, litt lett pepping og så på'n igjen. Ble litt lettet over å se så rutinerte førere med så rutinerte hunder takle motgang på en såpass ålreit og avslappet måte. Lite frustrasjon, lite sinne, men mye godt humør og respekt for hunden.

Det var ålreit å se at også proffe kan feile, og - ikke minst - at de tok feilene med fin fatning. At jeg har glemt det når jeg selv står der med skjelv i knærne, får så være... :icon_redface:

Skrevet

Nerver sliter nok de aller, aller fleste med men når du står i ringen der sammen med en ålreit dommer (noe de aller fleste er), glemmer du alt rundt deg så det går nok så bra så!

De aller fleste dommerene vet akkurat hvordan du har og sier du i fra et det er debuten din, er de ganke flinke til å få deg til å slappe av, trekke litt på smilebåndet av deg selv og å oppmuntre deg.

Skrevet

Det beste tipset som jeg kan gi alle med konkurransenerver er å kjöpe boken "Lyckas på tävling" av Niina Svartberg. Den er bare kjempebra! Jeg fikk mange tips og råd av den boka når jag var som mest nervös.

Får vel plukke fram den igjen nå som jeg snart skal ut med en ny hund :D

En annen bok som Niina og Kenth har skrevet heter "Med sikte på 10'an" den er også kjempebra. I tillegg til alle lydighetsmomentene så inneholder også den en del konkurransepsykologi

  • 3 weeks later...
Skrevet
Hei, er du her også? :P:icon_confused:

Det var akkurat deg jeg tenkte jeg skulle "si" til deg; ta det hele som trening for dere begge, og gjør gjerne sånn som det er foreslått tidligere i tråden (hvis jeg ikke husker helt feil her) og "stress deg opp" litt når du skal trene, så hunden din blir vant til at du kan være litt sånn også :P

Lykke til med starten, og la oss gjerne høre hvordan det gikk/går! :P

Hei igjen...

Nå har vi debutert, jeg ble faktisk ganske rolig av dommerens avslappede og blide måte å være på ;) Vi fikk 169,5 poeng og endte da på 4. plass, var 14 påmeldt. Tok jo sølvmerket også da ;) er kjempefornøyd jeg.

Skrevet

Hei igjen :)

Gikk for Gylland... JAAA :lol: fikk opprykk. Så nå er det bare å få klasse 2 øvelsene på plass. Skal gå noen klasse 1 til uansett da, for å få mer rutine. Det trenger både jeg og hunden :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...