Nervøsitet

[Toller]

Nå er jeg lei! Jeg blir så pokkers nervøs når det "gjelder" alltid! Dette gjelder i alle sammenhenger.. alt fra skole, ridestevner og ikke minst lydighet.

Er det noen som har noen triks man kan bruke? Eller måter man kan trene bort nervøsitet på? Det er en god stund til jeg skal i ringen.. men det er greit å kvitte seg med vår største firende først: min nervøsitet

[linniogamy]

Jeg har desverre ingen gode råd til deg...

Er utrolig plaget med nerver selv... Så jeg har rett og slett droppet og gå LP jeg Gått over til utstilling isteden

[Toller]

Jamen jeg vil ikke gi opp!

Da kommer jeg til å være plaget av det resten av livet <_< Det MÅ være noe man kan gjør for å bekjempe monsteret!

[Wanderlust]

Jeg har desverre ingen gode råd til deg...

Er utrolig plaget med nerver selv... Så jeg har rett og slett droppet og gå LP jeg Gått over til utstilling isteden

Og hva om man er nervøs for bare å entre en ring da om det er LP eller utstilling?

[Toller]

Og hva om man er nervøs for bare å entre en ring da om det er LP eller utstilling?

Nettop! hehehe ( )

[ida]

Face your demons. Gjør det du er redd for ofte.

Dra på sonetreff og øv foran medsøstre og brødre.

Lag liksomkonkurranser med treningskompiser!

Meld deg på så mange konkurranser du makter.

Møt forbredt, slik at det sitter i ryggmargen det du skal gjøre. Feiler dere, så er det jo heller ikke verdens undergang, er det vel?

[Toller]

Face your demons. Gjør det du er redd for ofte.

Dra på sonetreff og øv foran medsøstre og brødre.

Lag liksomkonkurranser med treningskompiser!

Meld deg på så mange konkurranser du makter.

Møt forbredt, slik at det sitter i ryggmargen det du skal gjøre. Feiler dere, så er det jo heller ikke verdens undergang, er det vel?

Nei.. det har du rett i!

Men vet liksom ikke helt HVA jeg er redd for heller. :closedeyes: For jeg går jo på kurs, trener masse med andre folk, forran andre folk osv. Men det er på bronsemerkeprøven ol. jeg virkelig freaker ut! Og vi hadde den prøven forran instruktøren vår, og ingen andre

[Ingvild]

Jeg startet i lp nå i helga, og var overhodet ikke nervøs til tross for hva jeg hadde forventet. Jeg startet på et lite, uoffisielt stevne. Få deltagere, få tilskuere, lite press. Trivelig dommer, og forhold slik jeg liker best å trene lydighet ("innendørs" og på asfalt). Riktignok var jeg på forhånd klar over at vi overhodet ikke var forberedt på det, men allikevel ble jeg ikke nervøs av den grunn.

Jeg tror man må gjøre det litt som med hundetrening, jeg: Legge forholdene til rette sånn at man har størst mulig sjans til å lykkes, altså starte i lp på et terreng og med omgivelser du føler deg trygg på, kanskje til og med dra dit og trene noen ganger før du starter? Ha en hund hvor øvelsene sitter godt, og som har trent en del i konkurranselignende situasjoner. Å ha tro på at man kan få det til, gir større prestasjonsevne, større konsentrasjon og mindre nervøsitet.

Jeg er av typen som gjerne kan være litt nervøs før foredrag og sånt, men så tar jeg meg sammen og puster dypt ut og inn. Verden går jo ikke under om jeg bruker to sekunder ekstra! Ta det rolig, og husk på at når du har betalt for å gå lydighet så har du betalt for å bruke ringen og benytte deg av dommeren. Det har ingenting å si om du trenger tjue sekunder ekstra på å bare stå inne i ringen og tenke for deg selv at "dette går bra, det er jo ikke noe farlig, det er bare for moro skyld, verden går videre selv om dette skulle skjære seg og de som ser på er bare imponert fordi de syns det er gøy å få med unge, aktive hundefolk også."

[borderen]

Haha.. det går over etterhvert. For min del gikk det plutselig mye bedre etter litt under 1 år med konkuranser (da var vi kommet til elite... det kan ha vært derfor damen...). Det er bare å spy å holde på. Det gir seg tilslutt!

[Wanderlust]

Haha.. det går over etterhvert. For min del gikk det plutselig mye bedre etter litt under 1 år med konkuranser (da var vi kommet til elite... det kan ha vært derfor damen...). Det er bare å spy å holde på. Det gir seg tilslutt!

Det der tror jeg faktisk ikke gjelder alle, desverre.

Noen som har konkurrert i mange år, er fortsatt like nervøs som tidligere.

Jeg sliter bare jeg skal gå et valpeshow, eller om det "bare" er å gå opp til bronsjemerket.

[Toller]

Jeg startet i lp nå i helga, og var overhodet ikke nervøs til tross for hva jeg hadde forventet. Jeg startet på et lite, uoffisielt stevne. Få deltagere, få tilskuere, lite press. Trivelig dommer, og forhold slik jeg liker best å trene lydighet ("innendørs" og på asfalt). Riktignok var jeg på forhånd klar over at vi overhodet ikke var forberedt på det, men allikevel ble jeg ikke nervøs av den grunn.

Jeg tror man må gjøre det litt som med hundetrening, jeg: Legge forholdene til rette sånn at man har størst mulig sjans til å lykkes, altså starte i lp på et terreng og med omgivelser du føler deg trygg på, kanskje til og med dra dit og trene noen ganger før du starter? Ha en hund hvor øvelsene sitter godt, og som har trent en del i konkurranselignende situasjoner. Å ha tro på at man kan få det til, gir større prestasjonsevne, større konsentrasjon og mindre nervøsitet.

Jeg er av typen som gjerne kan være litt nervøs før foredrag og sånt, men så tar jeg meg sammen og puster dypt ut og inn. Verden går jo ikke under om jeg bruker to sekunder ekstra! Ta det rolig, og husk på at når du har betalt for å gå lydighet så har du betalt for å bruke ringen og benytte deg av dommeren. Det har ingenting å si om du trenger tjue sekunder ekstra på å bare stå inne i ringen og tenke for deg selv at "dette går bra, det er jo ikke noe farlig, det er bare for moro skyld, verden går videre selv om dette skulle skjære seg og de som ser på er bare imponert fordi de syns det er gøy å få med unge, aktive hundefolk også."

AH... blir nervøs bare av å tenke på konkuranse! Men takk for svar

Og det der med å reise til konkuranse stedet var ingen dum idè!

Haha.. det går over etterhvert. For min del gikk det plutselig mye bedre etter litt under 1 år med konkuranser (da var vi kommet til elite... det kan ha vært derfor damen...). Det er bare å spy å holde på. Det gir seg tilslutt!

Hahaha! Jo, takk! Skikkelig betryggende Men du har vel rett :closedeyes:

[tuppetroll]

Jeg kjenner følelsen. Men den eneste måten jeg kommer over sånt på er å sette meg selv mye i nettopp den situasjonen. I tillegg går det jo an å skape forventninger til hva som skjer når du er anspent. Desto mer du trener på en situasjon, desto tryggere blir du på den

[Guest Christine]

Jeg debuterte også i helga, og jeg hadde en innstilling: " Dette er ikke skummelt! "

Når Ingvild og folka spurte om jeg var nervøs så tvingte jeg meg selv til å svare at jeg ikke var det, og på en måte så beroliget det meg også. Tenkte liksom litt på at det ville være godt å være ferdig etterpå osv, tenkte ikke så mye på konkurransen.

Selvom det ikke gikk så bra for vår del, så gleder jeg meg faktisk til å fortsette nå...

Tenk positivt og ikke sitt å gruble i bilen til stevnet på hvordan det vil gå. Det går som det går!

[Toller]

Jeg kjenner følelsen. Men den eneste måten jeg kommer over sånt på er å sette meg selv mye i nettopp den situasjonen. I tillegg går det jo an å skape forventninger til hva som skjer når du er anspent. Desto mer du trener på en situasjon, desto tryggere blir du på den

smart! Noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette i praksis?

Jeg debuterte også i helga, og jeg hadde en innstilling: " Dette er ikke skummelt! "

Når Ingvild og folka spurte om jeg var nervøs så tvingte jeg meg selv til å svare at jeg ikke var det, og på en måte så beroliget det meg også. Tenkte liksom litt på at det ville være godt å være ferdig etterpå osv, tenkte ikke så mye på konkurransen.

Selvom det ikke gikk så bra for vår del, så gleder jeg meg faktisk til å fortsette nå...

Tenk positivt og ikke sitt å gruble i bilen til stevnet på hvordan det vil gå. Det går som det går!

Jepp!

[tuppetroll]

smart! Noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette i praksis?

Stå nispent og med høye skuldre i 5 sekunder, før du så bryter ut i lek. F.eks

[Guest Vicky]

Jeg er helt enig med bcAmira. Husker jeg holdt på å besvime i starten! Flere dommere måtte spørre om jeg i det hele tatt var med. Var helt forferdelig, rett og slett. Det eneste rådet jeg kan gi er å gå masse konkurranser for treningens skyld. Tenk på ALLE konkurransene du går som trening. Da blir det gjerne mye enklere etter hvert. Og jeg vet det høres kjipt ut, men prøv å se positivt også på de konkurransene som går dårlig. Det er ofte de konkurransene man lærer mest av. Man får en bedre innsikt i hva man kan trene videre på og hva som må gripes tak i. Før syns jeg det var kjipt å gå en dårlig konkurranse, men nå blir jeg faktisk likeglad så lenge jeg vet hva som gjorde at det gikk dårlig. Da vet jeg hva jeg skal gå utifra i treningen, og hvordan jeg kan forbedre meg og hunden.

Det jeg pleier å gjøre før et stevne er å ta på meg behagelige klær. Ikke noe krimskrams eller annet. Jeg varmer ikke opp hunden, jeg bare går rett inn og gjør det jeg skal. Så gleder jeg meg til å spise vaffel etterpå.

Tenk at dette er noe som er gøy. Noe du og bikkjedyret skal gjøre sammen. Tenk at du skal fortsatt være en sikker person hunden kan stole på. Blir du nervøs merker hunden fort det, og da blir gjerne prestasjonene deretter. Etter en haug av konkurransetrening kommer du til å merke at det avtar veldig greit. Stol på deg selv, og se på alle konkurransene som trening.

[Toller]

Stå nispent og med høye skuldre i 5 sekunder, før du så bryter ut i lek. F.eks

Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller..

Jeg er helt enig med bcAmira. Husker jeg holdt på å besvime i starten! Flere dommere måtte spørre om jeg i det hele tatt var med. Var helt forferdelig, rett og slett. Det eneste rådet jeg kan gi er å gå masse konkurranser for treningens skyld. Tenk på ALLE konkurransene du går som trening.

Absolutt! Har planer om å gå spesiellt mange i kl 1, uansett når jeg måtte få opprykk.

Tenk at dette er noe som er gøy. Noe du og bikkjedyret skal gjøre sammen. Tenk at du skal fortsatt være en sikker person hunden kan stole på. Blir du nervøs merker hunden fort det, og da blir gjerne prestasjonene deretter. Etter en haug av konkurransetrening kommer du til å merke at det avtar veldig greit. Stol på deg selv, og se på alle konkurransene som trening.

Det er AKKURAT det! Derfor så spør jeg deg og.. Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller..

[tuppetroll]

Dersom du skaper en forventning til at når mor er anspent så ender det i noe innmari kult til slutt, så tror jeg du vil få igjen for det i konkurransesammenheng ja. Sikkert lurt å trene når du er anspent, men husk at du ikke skal pirke da - du skal skape en forventning

[Toller]

Dersom du skaper en forventning til at når mor er anspent så ender det i noe innmari kult til slutt, så tror jeg du vil få igjen for det i konkurransesammenheng ja. Sikkert lurt å trene når du er anspent, men husk at du ikke skal pirke da - du skal skape en forventning

Ah! SMART! En super forsterkning etter "programmet" på en måte?

[tuppetroll]

Eller mellom øvelsene Prøv å være flink til at forsterkeren som kommer etter at du har vært anspent er lek med deg eller å få hoppe på deg eller noe sånt, ikke en ball eller en godbit (det kan i såfall komme etter herjingen med deg)

[charlotte]

Eller mellom øvelsene Prøv å være flink til at forsterkeren som kommer etter at du har vært anspent er lek med deg eller å få hoppe på deg eller noe sånt, ikke en ball eller en godbit (det kan i såfall komme etter herjingen med deg)

Godt tips, det har jeg ikke tenkt på

[Guest Vicky]

Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller..

Absolutt! Har planer om å gå spesiellt mange i kl 1, uansett når jeg måtte få opprykk.

Det er AKKURAT det! Derfor så spør jeg deg og.. Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller..

Tja... Det du da kan gjøre er å ta med trenings-kompissene og trene på torget i byen, foran andre tilskuere, osv bare for å få frem den nervøsiteten så du kan få mestret den da. Det blir nesten litt som å bite i det sure eplet, og etter hvert merker du at det ikke smaker så surt likevel... Og da blir hunden vandt med at det er like morro å trene selv om mor er anspent. Oppsøk situasjoner med mange mennesker, og andre steder du blir nervøs og tren.

Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra. Gjør ditt beste og tenk at det er mer enn godt nok

Eller mellom øvelsene Prøv å være flink til at forsterkeren som kommer etter at du har vært anspent er lek med deg eller å få hoppe på deg eller noe sånt, ikke en ball eller en godbit (det kan i såfall komme etter herjingen med deg)

Jeg syns også det der er en veldig kjekk belønning, men desverre er reglene blitt mye strengere nå(hvertfall i Elite). Så det aller aller beste er å kjede sammen hele programmet. Det vil jeg si man får mye mer igjen for senere. Hvertfall hvis hunden senere skal opp i Elite og vil bli nødt til å gå et langt program uten noe særlig mellom øvelsene der. Men begge deler fungerer flott.

[tuppetroll]

Jeg syns også det der er en veldig kjekk belønning, men desverre er reglene blitt mye strengere nå(hvertfall i Elite). Så det aller aller beste er å kjede sammen hele programmet. Det vil jeg si man får mye mer igjen for senere. Hvertfall hvis hunden senere skal opp i Elite og vil bli nødt til å gå et langt program uten noe særlig mellom øvelsene der. Men begge deler fungerer flott.

Joda, men når det er snakk om å debutere i klasse 1 så kan man faktisk belønne slik i ringen. Man kan kjede mer sammen og strekke belønningene mer etterhvert, vettu

[Guest Vicky]

Joda, men når det er snakk om å debutere i klasse 1 så kan man faktisk belønne slik i ringen. Man kan kjede mer sammen og strekke belønningene mer etterhvert, vettu

Joda, men det jeg tenker på er å gjøre seg avhengig av noe som kan hemme litt senere. Man kan selvfølgelig fjerne belønningen mellom øvelsene senere, men etter min erfaring er det lettere å trene opp noe ide`ellt fra bunnen av enn å fjerne noe senere.

Men det er altså opp til hver enkelt Ingenting er mer riktig eller galt.

[Toller]

Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra. Gjør ditt beste og tenk at det er mer enn godt nok

Jeg syns også det der er en veldig kjekk belønning, men desverre er reglene blitt mye strengere nå(hvertfall i Elite). Så det aller aller beste er å kjede sammen hele programmet. Det vil jeg si man får mye mer igjen for senere. Hvertfall hvis hunden senere skal opp i Elite og vil bli nødt til å gå et langt program uten noe særlig mellom øvelsene der. Men begge deler fungerer flott.

Neei!? Så bra! Phoebe fungerer mye bedre i lengre sammenhenger enn i korte, med "ubetydelig" ros. Men dette kan jo være at er anderledes i konkuranser

Men hvordan er det i Elite, sånn med belønning ol.?