Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøsitet


Toller

Recommended Posts

Nå er jeg lei! Jeg blir så pokkers nervøs når det "gjelder" alltid! Dette gjelder i alle sammenhenger.. alt fra skole, ridestevner og ikke minst lydighet.

Er det noen som har noen triks man kan bruke? Eller måter man kan trene bort nervøsitet på? Det er en god stund til jeg skal i ringen.. men det er greit å kvitte seg med vår største firende først: min nervøsitet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har desverre ingen gode råd til deg...

Er utrolig plaget med nerver selv... Så jeg har rett og slett droppet og gå LP jeg :icon_confused: Gått over til utstilling isteden :whistle:

Og hva om man er nervøs for bare å entre en ring da :P om det er LP eller utstilling?

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Face your demons. :icon_confused: Gjør det du er redd for ofte.

Dra på sonetreff og øv foran medsøstre og brødre.

Lag liksomkonkurranser med treningskompiser!

Meld deg på så mange konkurranser du makter.

Møt forbredt, slik at det sitter i ryggmargen det du skal gjøre. Feiler dere, så er det jo heller ikke verdens undergang, er det vel? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Face your demons. :whistle: Gjør det du er redd for ofte.

Dra på sonetreff og øv foran medsøstre og brødre.

Lag liksomkonkurranser med treningskompiser!

Meld deg på så mange konkurranser du makter.

Møt forbredt, slik at det sitter i ryggmargen det du skal gjøre. Feiler dere, så er det jo heller ikke verdens undergang, er det vel? :whistle:

Nei.. det har du rett i!

Men vet liksom ikke helt HVA jeg er redd for heller. :closedeyes: For jeg går jo på kurs, trener masse med andre folk, forran andre folk osv. Men det er bronsemerkeprøven ol. jeg virkelig freaker ut! Og vi hadde den prøven forran instruktøren vår, og ingen andre :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet i lp nå i helga, og var overhodet ikke nervøs til tross for hva jeg hadde forventet. Jeg startet på et lite, uoffisielt stevne. Få deltagere, få tilskuere, lite press. Trivelig dommer, og forhold slik jeg liker best å trene lydighet ("innendørs" og på asfalt). Riktignok var jeg på forhånd klar over at vi overhodet ikke var forberedt på det, men allikevel ble jeg ikke nervøs av den grunn.

Jeg tror man må gjøre det litt som med hundetrening, jeg: Legge forholdene til rette sånn at man har størst mulig sjans til å lykkes, altså starte i lp på et terreng og med omgivelser du føler deg trygg på, kanskje til og med dra dit og trene noen ganger før du starter? Ha en hund hvor øvelsene sitter godt, og som har trent en del i konkurranselignende situasjoner. Å ha tro på at man kan få det til, gir større prestasjonsevne, større konsentrasjon og mindre nervøsitet.

Jeg er av typen som gjerne kan være litt nervøs før foredrag og sånt, men så tar jeg meg sammen og puster dypt ut og inn. Verden går jo ikke under om jeg bruker to sekunder ekstra! Ta det rolig, og husk på at når du har betalt for å gå lydighet så har du betalt for å bruke ringen og benytte deg av dommeren. Det har ingenting å si om du trenger tjue sekunder ekstra på å bare stå inne i ringen og tenke for deg selv at "dette går bra, det er jo ikke noe farlig, det er bare for moro skyld, verden går videre selv om dette skulle skjære seg og de som ser på er bare imponert fordi de syns det er gøy å få med unge, aktive hundefolk også."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. det går over etterhvert. For min del gikk det plutselig mye bedre etter litt under 1 år med konkuranser (da var vi kommet til elite... det kan ha vært derfor damen...). Det er bare å spy å holde på. Det gir seg tilslutt!

Det der tror jeg faktisk ikke gjelder alle, desverre.

Noen som har konkurrert i mange år, er fortsatt like nervøs som tidligere.

Jeg sliter bare jeg skal gå et valpeshow, eller om det "bare" er å gå opp til bronsjemerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet i lp nå i helga, og var overhodet ikke nervøs til tross for hva jeg hadde forventet. Jeg startet på et lite, uoffisielt stevne. Få deltagere, få tilskuere, lite press. Trivelig dommer, og forhold slik jeg liker best å trene lydighet ("innendørs" og på asfalt). Riktignok var jeg på forhånd klar over at vi overhodet ikke var forberedt på det, men allikevel ble jeg ikke nervøs av den grunn.

Jeg tror man må gjøre det litt som med hundetrening, jeg: Legge forholdene til rette sånn at man har størst mulig sjans til å lykkes, altså starte i lp på et terreng og med omgivelser du føler deg trygg på, kanskje til og med dra dit og trene noen ganger før du starter? Ha en hund hvor øvelsene sitter godt, og som har trent en del i konkurranselignende situasjoner. Å ha tro på at man kan få det til, gir større prestasjonsevne, større konsentrasjon og mindre nervøsitet.

Jeg er av typen som gjerne kan være litt nervøs før foredrag og sånt, men så tar jeg meg sammen og puster dypt ut og inn. Verden går jo ikke under om jeg bruker to sekunder ekstra! Ta det rolig, og husk på at når du har betalt for å gå lydighet så har du betalt for å bruke ringen og benytte deg av dommeren. Det har ingenting å si om du trenger tjue sekunder ekstra på å bare stå inne i ringen og tenke for deg selv at "dette går bra, det er jo ikke noe farlig, det er bare for moro skyld, verden går videre selv om dette skulle skjære seg og de som ser på er bare imponert fordi de syns det er gøy å få med unge, aktive hundefolk også."

AH... blir nervøs bare av å tenke på konkuranse! :whistle: Men takk for svar :icon_confused:

Og det der med å reise til konkuranse stedet var ingen dum idè!

Haha.. det går over etterhvert. For min del gikk det plutselig mye bedre etter litt under 1 år med konkuranser (da var vi kommet til elite... det kan ha vært derfor damen...). Det er bare å spy å holde på. Det gir seg tilslutt!

Hahaha! :Laugh: Jo, takk! Skikkelig betryggende :whistle: Men du har vel rett :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner følelsen. Men den eneste måten jeg kommer over sånt på er å sette meg selv mye i nettopp den situasjonen. I tillegg går det jo an å skape forventninger til hva som skjer når du er anspent. Desto mer du trener på en situasjon, desto tryggere blir du på den :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg debuterte også i helga, og jeg hadde en innstilling: " Dette er ikke skummelt! "

Når Ingvild og folka spurte om jeg var nervøs så tvingte jeg meg selv til å svare at jeg ikke var det, og på en måte så beroliget det meg også. Tenkte liksom litt på at det ville være godt å være ferdig etterpå osv, tenkte ikke så mye på konkurransen.

Selvom det ikke gikk så bra for vår del, så gleder jeg meg faktisk til å fortsette nå...

Tenk positivt og ikke sitt å gruble i bilen til stevnet på hvordan det vil gå. Det går som det går!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner følelsen. Men den eneste måten jeg kommer over sånt på er å sette meg selv mye i nettopp den situasjonen. I tillegg går det jo an å skape forventninger til hva som skjer når du er anspent. Desto mer du trener på en situasjon, desto tryggere blir du på den :P

smart! :whistle: Noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette i praksis?

Jeg debuterte også i helga, og jeg hadde en innstilling: " Dette er ikke skummelt! "

Når Ingvild og folka spurte om jeg var nervøs så tvingte jeg meg selv til å svare at jeg ikke var det, og på en måte så beroliget det meg også. Tenkte liksom litt på at det ville være godt å være ferdig etterpå osv, tenkte ikke så mye på konkurransen.

Selvom det ikke gikk så bra for vår del, så gleder jeg meg faktisk til å fortsette nå...

Tenk positivt og ikke sitt å gruble i bilen til stevnet på hvordan det vil gå. Det går som det går!

:whistle: Jepp! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med bcAmira. Husker jeg holdt på å besvime i starten! Flere dommere måtte spørre om jeg i det hele tatt var med. :Laugh: Var helt forferdelig, rett og slett. Det eneste rådet jeg kan gi er å gå masse konkurranser for treningens skyld. Tenk på ALLE konkurransene du går som trening. Da blir det gjerne mye enklere etter hvert. Og jeg vet det høres kjipt ut, men prøv å se positivt også på de konkurransene som går dårlig. Det er ofte de konkurransene man lærer mest av. Man får en bedre innsikt i hva man kan trene videre på og hva som må gripes tak i. Før syns jeg det var kjipt å gå en dårlig konkurranse, men nå blir jeg faktisk likeglad så lenge jeg vet hva som gjorde at det gikk dårlig. Da vet jeg hva jeg skal gå utifra i treningen, og hvordan jeg kan forbedre meg og hunden.

Det jeg pleier å gjøre før et stevne er å ta på meg behagelige klær. Ikke noe krimskrams eller annet. Jeg varmer ikke opp hunden, jeg bare går rett inn og gjør det jeg skal. Så gleder jeg meg til å spise vaffel etterpå. :icon_confused:

Tenk at dette er noe som er gøy. Noe du og bikkjedyret skal gjøre sammen. Tenk at du skal fortsatt være en sikker person hunden kan stole på. Blir du nervøs merker hunden fort det, og da blir gjerne prestasjonene deretter. Etter en haug av konkurransetrening kommer du til å merke at det avtar veldig greit. Stol på deg selv, og se på alle konkurransene som trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå nispent og med høye skuldre i 5 sekunder, før du så bryter ut i lek. F.eks :P

Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller.. :icon_confused:

Jeg er helt enig med bcAmira. Husker jeg holdt på å besvime i starten! Flere dommere måtte spørre om jeg i det hele tatt var med. :Laugh: Var helt forferdelig, rett og slett. Det eneste rådet jeg kan gi er å gå masse konkurranser for treningens skyld. Tenk på ALLE konkurransene du går som trening.

Absolutt! :whistle: Har planer om å gå spesiellt mange i kl 1, uansett når jeg måtte få opprykk.

Tenk at dette er noe som er gøy. Noe du og bikkjedyret skal gjøre sammen. Tenk at du skal fortsatt være en sikker person hunden kan stole på. Blir du nervøs merker hunden fort det, og da blir gjerne prestasjonene deretter. Etter en haug av konkurransetrening kommer du til å merke at det avtar veldig greit. Stol på deg selv, og se på alle konkurransene som trening.

Det er AKKURAT det! Derfor så spør jeg deg og.. Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du skaper en forventning til at når mor er anspent så ender det i noe innmari kult til slutt, så tror jeg du vil få igjen for det i konkurransesammenheng ja. Sikkert lurt å trene når du er anspent, men husk at du ikke skal pirke da - du skal skape en forventning :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du skaper en forventning til at når mor er anspent så ender det i noe innmari kult til slutt, så tror jeg du vil få igjen for det i konkurransesammenheng ja. Sikkert lurt å trene når du er anspent, men husk at du ikke skal pirke da - du skal skape en forventning :icon_confused:

Ah! SMART! :whistle: En super forsterkning etter "programmet" på en måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller mellom øvelsene :icon_confused: Prøv å være flink til at forsterkeren som kommer etter at du har vært anspent er lek med deg eller å få hoppe på deg eller noe sånt, ikke en ball eller en godbit (det kan i såfall komme etter herjingen med deg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller mellom øvelsene :icon_confused: Prøv å være flink til at forsterkeren som kommer etter at du har vært anspent er lek med deg eller å få hoppe på deg eller noe sånt, ikke en ball eller en godbit (det kan i såfall komme etter herjingen med deg)

Godt tips, det har jeg ikke tenkt på :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller.. :icon_confused:

Absolutt! :whistle: Har planer om å gå spesiellt mange i kl 1, uansett når jeg måtte få opprykk.

Det er AKKURAT det! Derfor så spør jeg deg og.. Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller.. :whistle:

Tja... Det du da kan gjøre er å ta med trenings-kompissene og trene på torget i byen, foran andre tilskuere, osv bare for å få frem den nervøsiteten så du kan få mestret den da. Det blir nesten litt som å bite i det sure eplet, og etter hvert merker du at det ikke smaker så surt likevel... :P Og da blir hunden vandt med at det er like morro å trene selv om mor er anspent. Oppsøk situasjoner med mange mennesker, og andre steder du blir nervøs og tren.

Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra. Gjør ditt beste og tenk at det er mer enn godt nok :P

Eller mellom øvelsene :P Prøv å være flink til at forsterkeren som kommer etter at du har vært anspent er lek med deg eller å få hoppe på deg eller noe sånt, ikke en ball eller en godbit (det kan i såfall komme etter herjingen med deg)

Jeg syns også det der er en veldig kjekk belønning, men desverre er reglene blitt mye strengere nå(hvertfall i Elite). Så det aller aller beste er å kjede sammen hele programmet. Det vil jeg si man får mye mer igjen for senere. Hvertfall hvis hunden senere skal opp i Elite og vil bli nødt til å gå et langt program uten noe særlig mellom øvelsene der. Men begge deler fungerer flott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også det der er en veldig kjekk belønning, men desverre er reglene blitt mye strengere nå(hvertfall i Elite). Så det aller aller beste er å kjede sammen hele programmet. Det vil jeg si man får mye mer igjen for senere. Hvertfall hvis hunden senere skal opp i Elite og vil bli nødt til å gå et langt program uten noe særlig mellom øvelsene der. Men begge deler fungerer flott.

Joda, men når det er snakk om å debutere i klasse 1 så kan man faktisk belønne slik i ringen. Man kan kjede mer sammen og strekke belønningene mer etterhvert, vettu :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men når det er snakk om å debutere i klasse 1 så kan man faktisk belønne slik i ringen. Man kan kjede mer sammen og strekke belønningene mer etterhvert, vettu :icon_confused:

Joda, men det jeg tenker på er å gjøre seg avhengig av noe som kan hemme litt senere. Man kan selvfølgelig fjerne belønningen mellom øvelsene senere, men etter min erfaring er det lettere å trene opp noe ide`ellt fra bunnen av enn å fjerne noe senere.

Men det er altså opp til hver enkelt :whistle: Ingenting er mer riktig eller galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra. Gjør ditt beste og tenk at det er mer enn godt nok :icon_confused:

Jeg syns også det der er en veldig kjekk belønning, men desverre er reglene blitt mye strengere nå(hvertfall i Elite). Så det aller aller beste er å kjede sammen hele programmet. Det vil jeg si man får mye mer igjen for senere. Hvertfall hvis hunden senere skal opp i Elite og vil bli nødt til å gå et langt program uten noe særlig mellom øvelsene der. Men begge deler fungerer flott.

Neei!? :whistle: Så bra! Phoebe fungerer mye bedre i lengre sammenhenger enn i korte, med "ubetydelig" ros. Men dette kan jo være at er anderledes i konkuranser :rolleyes:

Men hvordan er det i Elite, sånn med belønning ol.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...