Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøsitet


Toller

Recommended Posts

Nå er jeg lei! Jeg blir så pokkers nervøs når det "gjelder" alltid! Dette gjelder i alle sammenhenger.. alt fra skole, ridestevner og ikke minst lydighet.

Er det noen som har noen triks man kan bruke? Eller måter man kan trene bort nervøsitet på? Det er en god stund til jeg skal i ringen.. men det er greit å kvitte seg med vår største firende først: min nervøsitet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har desverre ingen gode råd til deg...

Er utrolig plaget med nerver selv... Så jeg har rett og slett droppet og gå LP jeg :icon_confused: Gått over til utstilling isteden :whistle:

Og hva om man er nervøs for bare å entre en ring da :P om det er LP eller utstilling?

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Face your demons. :icon_confused: Gjør det du er redd for ofte.

Dra på sonetreff og øv foran medsøstre og brødre.

Lag liksomkonkurranser med treningskompiser!

Meld deg på så mange konkurranser du makter.

Møt forbredt, slik at det sitter i ryggmargen det du skal gjøre. Feiler dere, så er det jo heller ikke verdens undergang, er det vel? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Face your demons. :whistle: Gjør det du er redd for ofte.

Dra på sonetreff og øv foran medsøstre og brødre.

Lag liksomkonkurranser med treningskompiser!

Meld deg på så mange konkurranser du makter.

Møt forbredt, slik at det sitter i ryggmargen det du skal gjøre. Feiler dere, så er det jo heller ikke verdens undergang, er det vel? :whistle:

Nei.. det har du rett i!

Men vet liksom ikke helt HVA jeg er redd for heller. :closedeyes: For jeg går jo på kurs, trener masse med andre folk, forran andre folk osv. Men det er bronsemerkeprøven ol. jeg virkelig freaker ut! Og vi hadde den prøven forran instruktøren vår, og ingen andre :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet i lp nå i helga, og var overhodet ikke nervøs til tross for hva jeg hadde forventet. Jeg startet på et lite, uoffisielt stevne. Få deltagere, få tilskuere, lite press. Trivelig dommer, og forhold slik jeg liker best å trene lydighet ("innendørs" og på asfalt). Riktignok var jeg på forhånd klar over at vi overhodet ikke var forberedt på det, men allikevel ble jeg ikke nervøs av den grunn.

Jeg tror man må gjøre det litt som med hundetrening, jeg: Legge forholdene til rette sånn at man har størst mulig sjans til å lykkes, altså starte i lp på et terreng og med omgivelser du føler deg trygg på, kanskje til og med dra dit og trene noen ganger før du starter? Ha en hund hvor øvelsene sitter godt, og som har trent en del i konkurranselignende situasjoner. Å ha tro på at man kan få det til, gir større prestasjonsevne, større konsentrasjon og mindre nervøsitet.

Jeg er av typen som gjerne kan være litt nervøs før foredrag og sånt, men så tar jeg meg sammen og puster dypt ut og inn. Verden går jo ikke under om jeg bruker to sekunder ekstra! Ta det rolig, og husk på at når du har betalt for å gå lydighet så har du betalt for å bruke ringen og benytte deg av dommeren. Det har ingenting å si om du trenger tjue sekunder ekstra på å bare stå inne i ringen og tenke for deg selv at "dette går bra, det er jo ikke noe farlig, det er bare for moro skyld, verden går videre selv om dette skulle skjære seg og de som ser på er bare imponert fordi de syns det er gøy å få med unge, aktive hundefolk også."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. det går over etterhvert. For min del gikk det plutselig mye bedre etter litt under 1 år med konkuranser (da var vi kommet til elite... det kan ha vært derfor damen...). Det er bare å spy å holde på. Det gir seg tilslutt!

Det der tror jeg faktisk ikke gjelder alle, desverre.

Noen som har konkurrert i mange år, er fortsatt like nervøs som tidligere.

Jeg sliter bare jeg skal gå et valpeshow, eller om det "bare" er å gå opp til bronsjemerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet i lp nå i helga, og var overhodet ikke nervøs til tross for hva jeg hadde forventet. Jeg startet på et lite, uoffisielt stevne. Få deltagere, få tilskuere, lite press. Trivelig dommer, og forhold slik jeg liker best å trene lydighet ("innendørs" og på asfalt). Riktignok var jeg på forhånd klar over at vi overhodet ikke var forberedt på det, men allikevel ble jeg ikke nervøs av den grunn.

Jeg tror man må gjøre det litt som med hundetrening, jeg: Legge forholdene til rette sånn at man har størst mulig sjans til å lykkes, altså starte i lp på et terreng og med omgivelser du føler deg trygg på, kanskje til og med dra dit og trene noen ganger før du starter? Ha en hund hvor øvelsene sitter godt, og som har trent en del i konkurranselignende situasjoner. Å ha tro på at man kan få det til, gir større prestasjonsevne, større konsentrasjon og mindre nervøsitet.

Jeg er av typen som gjerne kan være litt nervøs før foredrag og sånt, men så tar jeg meg sammen og puster dypt ut og inn. Verden går jo ikke under om jeg bruker to sekunder ekstra! Ta det rolig, og husk på at når du har betalt for å gå lydighet så har du betalt for å bruke ringen og benytte deg av dommeren. Det har ingenting å si om du trenger tjue sekunder ekstra på å bare stå inne i ringen og tenke for deg selv at "dette går bra, det er jo ikke noe farlig, det er bare for moro skyld, verden går videre selv om dette skulle skjære seg og de som ser på er bare imponert fordi de syns det er gøy å få med unge, aktive hundefolk også."

AH... blir nervøs bare av å tenke på konkuranse! :whistle: Men takk for svar :icon_confused:

Og det der med å reise til konkuranse stedet var ingen dum idè!

Haha.. det går over etterhvert. For min del gikk det plutselig mye bedre etter litt under 1 år med konkuranser (da var vi kommet til elite... det kan ha vært derfor damen...). Det er bare å spy å holde på. Det gir seg tilslutt!

Hahaha! :Laugh: Jo, takk! Skikkelig betryggende :whistle: Men du har vel rett :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner følelsen. Men den eneste måten jeg kommer over sånt på er å sette meg selv mye i nettopp den situasjonen. I tillegg går det jo an å skape forventninger til hva som skjer når du er anspent. Desto mer du trener på en situasjon, desto tryggere blir du på den :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg debuterte også i helga, og jeg hadde en innstilling: " Dette er ikke skummelt! "

Når Ingvild og folka spurte om jeg var nervøs så tvingte jeg meg selv til å svare at jeg ikke var det, og på en måte så beroliget det meg også. Tenkte liksom litt på at det ville være godt å være ferdig etterpå osv, tenkte ikke så mye på konkurransen.

Selvom det ikke gikk så bra for vår del, så gleder jeg meg faktisk til å fortsette nå...

Tenk positivt og ikke sitt å gruble i bilen til stevnet på hvordan det vil gå. Det går som det går!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner følelsen. Men den eneste måten jeg kommer over sånt på er å sette meg selv mye i nettopp den situasjonen. I tillegg går det jo an å skape forventninger til hva som skjer når du er anspent. Desto mer du trener på en situasjon, desto tryggere blir du på den :P

smart! :whistle: Noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette i praksis?

Jeg debuterte også i helga, og jeg hadde en innstilling: " Dette er ikke skummelt! "

Når Ingvild og folka spurte om jeg var nervøs så tvingte jeg meg selv til å svare at jeg ikke var det, og på en måte så beroliget det meg også. Tenkte liksom litt på at det ville være godt å være ferdig etterpå osv, tenkte ikke så mye på konkurransen.

Selvom det ikke gikk så bra for vår del, så gleder jeg meg faktisk til å fortsette nå...

Tenk positivt og ikke sitt å gruble i bilen til stevnet på hvordan det vil gå. Det går som det går!

:whistle: Jepp! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med bcAmira. Husker jeg holdt på å besvime i starten! Flere dommere måtte spørre om jeg i det hele tatt var med. :Laugh: Var helt forferdelig, rett og slett. Det eneste rådet jeg kan gi er å gå masse konkurranser for treningens skyld. Tenk på ALLE konkurransene du går som trening. Da blir det gjerne mye enklere etter hvert. Og jeg vet det høres kjipt ut, men prøv å se positivt også på de konkurransene som går dårlig. Det er ofte de konkurransene man lærer mest av. Man får en bedre innsikt i hva man kan trene videre på og hva som må gripes tak i. Før syns jeg det var kjipt å gå en dårlig konkurranse, men nå blir jeg faktisk likeglad så lenge jeg vet hva som gjorde at det gikk dårlig. Da vet jeg hva jeg skal gå utifra i treningen, og hvordan jeg kan forbedre meg og hunden.

Det jeg pleier å gjøre før et stevne er å ta på meg behagelige klær. Ikke noe krimskrams eller annet. Jeg varmer ikke opp hunden, jeg bare går rett inn og gjør det jeg skal. Så gleder jeg meg til å spise vaffel etterpå. :icon_confused:

Tenk at dette er noe som er gøy. Noe du og bikkjedyret skal gjøre sammen. Tenk at du skal fortsatt være en sikker person hunden kan stole på. Blir du nervøs merker hunden fort det, og da blir gjerne prestasjonene deretter. Etter en haug av konkurransetrening kommer du til å merke at det avtar veldig greit. Stol på deg selv, og se på alle konkurransene som trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå nispent og med høye skuldre i 5 sekunder, før du så bryter ut i lek. F.eks :P

Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller.. :icon_confused:

Jeg er helt enig med bcAmira. Husker jeg holdt på å besvime i starten! Flere dommere måtte spørre om jeg i det hele tatt var med. :Laugh: Var helt forferdelig, rett og slett. Det eneste rådet jeg kan gi er å gå masse konkurranser for treningens skyld. Tenk på ALLE konkurransene du går som trening.

Absolutt! :whistle: Har planer om å gå spesiellt mange i kl 1, uansett når jeg måtte få opprykk.

Tenk at dette er noe som er gøy. Noe du og bikkjedyret skal gjøre sammen. Tenk at du skal fortsatt være en sikker person hunden kan stole på. Blir du nervøs merker hunden fort det, og da blir gjerne prestasjonene deretter. Etter en haug av konkurransetrening kommer du til å merke at det avtar veldig greit. Stol på deg selv, og se på alle konkurransene som trening.

Det er AKKURAT det! Derfor så spør jeg deg og.. Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du skaper en forventning til at når mor er anspent så ender det i noe innmari kult til slutt, så tror jeg du vil få igjen for det i konkurransesammenheng ja. Sikkert lurt å trene når du er anspent, men husk at du ikke skal pirke da - du skal skape en forventning :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du skaper en forventning til at når mor er anspent så ender det i noe innmari kult til slutt, så tror jeg du vil få igjen for det i konkurransesammenheng ja. Sikkert lurt å trene når du er anspent, men husk at du ikke skal pirke da - du skal skape en forventning :icon_confused:

Ah! SMART! :whistle: En super forsterkning etter "programmet" på en måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller mellom øvelsene :icon_confused: Prøv å være flink til at forsterkeren som kommer etter at du har vært anspent er lek med deg eller å få hoppe på deg eller noe sånt, ikke en ball eller en godbit (det kan i såfall komme etter herjingen med deg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller mellom øvelsene :icon_confused: Prøv å være flink til at forsterkeren som kommer etter at du har vært anspent er lek med deg eller å få hoppe på deg eller noe sånt, ikke en ball eller en godbit (det kan i såfall komme etter herjingen med deg)

Godt tips, det har jeg ikke tenkt på :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller.. :icon_confused:

Absolutt! :whistle: Har planer om å gå spesiellt mange i kl 1, uansett når jeg måtte få opprykk.

Det er AKKURAT det! Derfor så spør jeg deg og.. Tror du det hjelper å trene når jeg later som om jeg er nervøs? Altså, spenner meg og puster fortere osv. noen treningsøkter. Sånn at hun skjønner at hun skal gjøre sitt beste uansett? eller.. :whistle:

Tja... Det du da kan gjøre er å ta med trenings-kompissene og trene på torget i byen, foran andre tilskuere, osv bare for å få frem den nervøsiteten så du kan få mestret den da. Det blir nesten litt som å bite i det sure eplet, og etter hvert merker du at det ikke smaker så surt likevel... :P Og da blir hunden vandt med at det er like morro å trene selv om mor er anspent. Oppsøk situasjoner med mange mennesker, og andre steder du blir nervøs og tren.

Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra. Gjør ditt beste og tenk at det er mer enn godt nok :P

Eller mellom øvelsene :P Prøv å være flink til at forsterkeren som kommer etter at du har vært anspent er lek med deg eller å få hoppe på deg eller noe sånt, ikke en ball eller en godbit (det kan i såfall komme etter herjingen med deg)

Jeg syns også det der er en veldig kjekk belønning, men desverre er reglene blitt mye strengere nå(hvertfall i Elite). Så det aller aller beste er å kjede sammen hele programmet. Det vil jeg si man får mye mer igjen for senere. Hvertfall hvis hunden senere skal opp i Elite og vil bli nødt til å gå et langt program uten noe særlig mellom øvelsene der. Men begge deler fungerer flott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også det der er en veldig kjekk belønning, men desverre er reglene blitt mye strengere nå(hvertfall i Elite). Så det aller aller beste er å kjede sammen hele programmet. Det vil jeg si man får mye mer igjen for senere. Hvertfall hvis hunden senere skal opp i Elite og vil bli nødt til å gå et langt program uten noe særlig mellom øvelsene der. Men begge deler fungerer flott.

Joda, men når det er snakk om å debutere i klasse 1 så kan man faktisk belønne slik i ringen. Man kan kjede mer sammen og strekke belønningene mer etterhvert, vettu :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men når det er snakk om å debutere i klasse 1 så kan man faktisk belønne slik i ringen. Man kan kjede mer sammen og strekke belønningene mer etterhvert, vettu :icon_confused:

Joda, men det jeg tenker på er å gjøre seg avhengig av noe som kan hemme litt senere. Man kan selvfølgelig fjerne belønningen mellom øvelsene senere, men etter min erfaring er det lettere å trene opp noe ide`ellt fra bunnen av enn å fjerne noe senere.

Men det er altså opp til hver enkelt :whistle: Ingenting er mer riktig eller galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra. Gjør ditt beste og tenk at det er mer enn godt nok :icon_confused:

Jeg syns også det der er en veldig kjekk belønning, men desverre er reglene blitt mye strengere nå(hvertfall i Elite). Så det aller aller beste er å kjede sammen hele programmet. Det vil jeg si man får mye mer igjen for senere. Hvertfall hvis hunden senere skal opp i Elite og vil bli nødt til å gå et langt program uten noe særlig mellom øvelsene der. Men begge deler fungerer flott.

Neei!? :whistle: Så bra! Phoebe fungerer mye bedre i lengre sammenhenger enn i korte, med "ubetydelig" ros. Men dette kan jo være at er anderledes i konkuranser :rolleyes:

Men hvordan er det i Elite, sånn med belønning ol.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...