Dvergpinscher

[Eva-Kihla]

Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt meget populær på Kontinentet, særlig etter at den tyske pinscherklubben ble stiftet i 1895 og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.

Dvergpinscheren er en liten stram kvadratisk hund uten dvergpreg, med mankehøyde 25-30 cm. Viktige proporsjoner: Kroppslengden (fra manken til haleansatsen) svarer omtrent til mankehøyden. Det kileformede hodets totale lengde (fra snutespissen til nakkeknølen) tilsvarer halve kroppslengden.

Ørene bæres høyt ansatt, stående eller hengende fremover.

De elegante bevegelsene er en fryd å se der de traver flott som små hester. Det er en livlig, temperamentsfull og selvbevisst hund som tror den bor i en mye større kropp, så uttrykket "stor hund i lite format" er virkelig en korrekt beskrivelse.

Fargene er: Ensfarget: hjorterød, rødbrun til mørkebrun. Sort og tan: lakksort med røde eller brune (tan) tegninger.

Dvergpinscheren er en god familiehund, men er ikke noe leketøy for barn. Den er trofast mot sin eier og vil forsvare sin familie til siste åndedrag.

Den er intelligent, oppfinnsom og lekelysten, elsker å være med overalt hvor det skjer noe, er alltid våken og full av liv. Den vil gjerne bruke hode og kropp, så både agility og lydighetstrening er midt i blinken for den.

Dette er en meget sunn og frisk rase som ofte blir 13-14-15 år uten spesielle problemer av noe slag. Vi må kunne si at vi ikke kjenner til spesielle sykdommer eller andre skavanker. Våre oppdrettere har vært flinke til å innføre nytt blod, så innavl med påfølgende degenerering har heller ikke vært noe problem.

Vi som har levet noen år med rasen kan ikke tenke oss et liv uten dvergpinscher, både som turkamerat, vakthund, nærhet og kos fra en intelligent og flott venn, varmepute i sengen osv. Iblant blir man også bitt av den ufarlige men særdeles morsomme utstillingsbasillen og oppdager hvilken fin hobby vi har - i et trivelig miljø.

[Sylvia]

Mocha (Jean Dark Oliv-Ia) 13mnd på bildet

[helle]

Normal hverdag:

Våkner om morningen å slipper henne ut på baksiden av huset så hun får tisset og slikt, og så tar jeg henne inn og går på skolen.. Min far er sykemeldt, så han går tur med hundene om morningen/formiddagen, enten en times tur, eller tur på fjellet (ca 3 ganger i uken).. Når jeg kommer hjem igjen hyler Milli av glede og spretter rundt som en liten jojo, innimellom kommer det også tisseflekker på gulvet fordi hun ikke klarer å holde seg fordi hun blir så glad.. (nesten slutt på skvettingen nå, men henner enda).. Resten av dagen fotfølger hun meg inne..

Så litt seinere går vi ned på banen og trener, 1-2 timer, da er hun løs omtrent hele tiden.. Om det regner går jeg en 40 min tur i stedet, og da sleper jeg henne med meg, regn er ille må vite.. På kvelden trener vi litt inne, kanskje noen sirkuskunster eller noe, og så blir det en liten kvarters tur før jeg legger meg..

Så er det tisseturer innimellom i hagen, for jeg har en hund som ikke er sååå flink til å holde seg.

Ellers:'

Milli var en veldig tillitsfull valp, og ville hilse på alt og alle.. Derimot etter hun fikk første løpetid endret alt seg, hun ble redd for alle folk og syns alt var skummelt.. Var utrolig slitsomt og jeg lurte på om jeg hadde ødelagt henne helt eller noe.. Men etter 3 mnd, roet alt seg og hun gikk tilbake til det normale! HELDIGVIS! Nå er hun som en normal DP, litt reservert mot fremmede, men blir raskt venn når hun finner ut at de er ok likevel.

Når det gjelder når hunden har fått nok av trening og tur, så vil jeg si aldri.. Dette er en rase som ikke klarer å begrense seg selv, og man må derfor sette stopper for hunden så den ikke sprenger seg på tur og lignende.. Om vi er ute og trener på banen, og har vært der lenge (2-3 timer) så vil hun fremdeles trene mer, og er like ivrig..

Jeg er veldig heldig med min DP, for hun har en utrolig avknapp inne.. Er utrolig lett og gire henen opp, men også utrolig lett (inne vel og merke) og gire henne ned..

De mest positive tingene om Milli er:

- utrolig hengiven ovenfor familien, særlig meg

- veldig treningsvillig

- morsom

- aktiv

- full av spillopper

Så kan jeg jo si litt om hva som skjer når hun ikke får nok tur og stimuli..

Da begynner hun å kjede seg, og hun blir gjort om til en liten tyv.. Penner og viskelær og såler fra sko er det beste.. Plukker utav sålene og makulerer dem.. Så om hun kjeder seg, er det garantert noe som blir ødelagt..

[helle]

Hehe, det er en utrolig herlig rase! Veldig viktig å sosialisere dem som små (er jo det med alle valper da, men spesielt raser som er reserverte)..

Og så glemte jeg en liten ting.. Hun vokter.. Ringer det på døren er det masse bjeff og styr, gir seg når jeg sier det er nok da. Jeg syns egentlig det er OK at hun bjeffer når det ringer på, så jeg har ikke giddet å trene det vekk, men det er helt klart mulig å få vekk bjeffingen når det ringer på!

Yndlingsplassen hennes i huset, er i vinduskarmen, der kan hun sitte lenge å bare kikke ut, se om det kommer noen.. Murrer litt om det kommer noen med barnevogn, men ellers ingenting.. Vet at om hun bjeffer i vinduskarmen så er det rett ned

Og en siste ting, dem har en tendens til å tenke at angrep er beste forsvar.. Dette gjelder ikke alle, men en del! (Gjelder Milli )

Bare å sende PM om du lurer på noe, eller spørre her da så klart

[MegaMarie]

Hva ble opprinnelig dvergpincheren avlet frem til å gjøre? Bruksområdet altså.

[fly]

Bruksområdet til Dvergpinscheren er å holde gården ren for mus og rotter, de skal også varsle når fremmedfolk kommer til gårds.

[Carro92]

er dette en rase som har et stort aktivitetsbehov? for har hørt litt forskjellig, noen sier at den trenger utrolig mye mosjon og andre sier den trives godt som sofahund..

[simira]

er dette en rase som har et stort aktivitetsbehov? for har hørt litt forskjellig, noen sier at den trenger utrolig mye mosjon og andre sier den trives godt som sofahund..

Er vel ingen motsetning i det.

Det er en hund med relativt mye motor, men som kan å slappe av. Jeg vil si at det er en av de mer krevende småhundrasene. Du kan jo ta en tur på raseklubbens forum for mer info: http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net

[Carro92]

ok, takk har nemlig begynt litt på leting etter rase som jeg skal skaffe meg, siden det blir litt fram og tilbake med Taz pga familien(uten at jeg vil begrunne det no mer enn at jeg plutselig kan stå uten hund når som helst..)

[simira]

Det er flere tråder om rasen her, hvis du leser litt. Min kommentar i en av dem er at om jeg noen gang skal ha en liten brukshund, så står denne øverst på lista.

[Carro92]

ok, men jeg skal nå bare ha en hobby/selskapshund. da passer den kanskje ikke?

[simira]

ok, men jeg skal nå bare ha en hobby/selskapshund. da passer den kanskje ikke?

Det kommer nok litt an på hvilket aktivitetsnivå du ser for deg. Den holder fint følge med en pointer/breton. Det er en rase som etter min mening fortjener å brukes aktivt, men den må ikke jogges to timer og trenes to timer hver dag.

[Carro92]

ok, av joggeturer så blir det med hesten på tur, men blir endel gå turer pga knærne mine må holdes i bevegelse uten å løpe. Og den vil bli trent litt i agility og triks på hobbynivå. Men er om vintern/dårlig vær jeg er verst på å komme meg ut, så den må liksom kunne ta det fullstendig med ro i noen dager og like varme godt. Hva tenker du om det?

[simira]

Høres ut som en dvergpinschers drøm. Pga. pelsen er de jo litt frysepinner om vinteren, og trekker gjerne heller under dyna enn ut i snøen, mange av dem. Og som stallhunder er de jo ypperlige.

[Carro92]

ok, sette den opp på lista

[Shokata]

Et par bilder av mine

[tm100008]

Jeg har alltid hatt sansen for dvergpinscheren, og jeg sto på valpelisten til en oppdretter for over ti år siden. Desverre kom det en kreftsykdom inn i familien, sånn at jeg måtte frasi meg valp fra det kullet dengangen. Jeg fortsatte med Riesen som vanlig, men den lille pinscheren finnes i drømmene mine ennå

Jeg veldig aktiv, og er litt usikker på hvordan en dvergpinscher ville ha holdt med på turene våre? Jeg har passet en del småhunder, og det er litt kjedelig hvis de ikke liker å gå noen timer hver dag med oss i rask gange. Hva sier dere med erfaring med rasen, henger de med på turer i rask gange? Trives de med det?? Jeg hadde i hvert fall ikke trivdes med å ha en liten voffse hjemme mens meg og monstergutten gikk turer, så den delen er nok litt viktig for meg.

Tenk å hatt en sånn liten voffseprinsesse (eller prins) sammen med oss her *drømme*

[Shokata]

Jeg har alltid hatt sansen for dvergpinscheren, og jeg sto på liste til en oppdretter for over ti år siden for å få valp. Desverre kom det en kreftsykdom inn i familien, sånn at jeg måtte frasi meg valp fra det kullet dengangen. Jeg fortsatte med Riesen som vanlig, men den lille pinscheren finnes i drømmene mine ennå

Jeg veldig aktiv, og er litt usikker på hvordan en dvergpinscher ville ha holdt med på turene våre? Jeg har passet en del småhunder, og det er litt kjedelig hvis de ikke liker å gå noen timer hver dag med oss i rask gange. Hva sier dere med erfaring med rasen, henger de med på turer i rask gange? Trives de med det?? Jeg hadde i hvert fall ikke trivdes med å ha en liten voffse hjemme mens meg og monstergutten gikk turer, så den delen er nok litt viktig for meg.

Tenk å hatt en sånn liten voffseprinsesse (eller prins) sammen med oss her *drømme*

Vinter er en utfordring, hvis det blir veldig kaldt (15 minus og kaldere).

Ene min går omtrent i dvale i kuldeperiodene, og da blir turene veldig korte.

Bruker dekken på dem, og det hjelper selvfølgelig en god del (selv om den ene kan være vrien å få med seg innimellom).

Ellers er det null problem å gå i mange timer i den farten man måtte ønske, så lenge man tar en og annen pustepause

Mine løp (og jeg kom pesende etter ) på en fjelltopp i sommer, og de lengste turene vi har vært på har tatt 7 timer (men da har vi vært på fisketurer, der jeg og hundene vimser rundt mens de andre fisker )

Jeg foretrekker å finne steder der jeg kan ha dem løse (har ikke 100% innkalling alltid, så jeg velger steder med omhu), og de løper/traver minst dobbelt så langt som jeg går på disse turene.

Avknappen inne er kjempegod, så hvis man klarer å holde dem i nok aktivitet (både fysisk og mentalt), så er de fantastiske inne også

Det eneste jeg synes er negativt er at det er vinter i Norge (ikke noe gat med hundene, bare klimaet)

[tm100008]

Vinter er en utfordring, hvis det blir veldig kaldt (15 minus og kaldere).

Ene min går omtrent i dvale i kuldeperiodene, og da blir turene veldig korte.

Bruker dekken på dem, og det hjelper selvfølgelig en god del (selv om den ene kan være vrien å få med seg innimellom).

Ellers er det null problem å gå i mange timer i den farten man måtte ønske, så lenge man tar en og annen pustepause

Mine løp (og jeg kom pesende etter ) på en fjelltopp i sommer, og de lengste turene vi har vært på har tatt 7 timer (men da har vi vært på fisketurer, der jeg og hundene vimser rundt mens de andre fisker )

Jeg foretrekker å finne steder der jeg kan ha dem løse (har ikke 100% innkalling alltid, så jeg velger steder med omhu), og de løper/traver minst dobbelt så langt som jeg går på disse turene.

Avknappen inne er kjempegod, så hvis man klarer å holde dem i nok aktivitet (både fysisk og mentalt), så er de fantastiske inne også

Det eneste jeg synes er negativt er at det er vinter i Norge (ikke noe gat med hundene, bare klimaet)

Tusen takk for et fint svar

Er det slik at de enkelte dager (hvis jeg finner ut at jeg vil fyka avgårde på steder det virkelig ikke egner seg for den lille) at den enkelte dager kan vennes til å bli igjen hjemme da? Tenker da på ski, dyp snø og snørekjøring med han jeg har. Jeg tror jeg unntaksvis kan la en liten hund være hjemme ser du

Er det forskjell på linjer og beinlengde på dvergpinscheren? Jeg ser på en del av de små rasene hvor dette kan variere, og at det har stor betydning for turing

Du nevner innkalling. Er det grunnet jaktinstinkt at du sliter med innkallingen på dine?

[Shokata]

Tusen takk for et fint svar

Er det slik at de enkelte dager (hvis jeg finner ut at jeg vil fyka avgårde på steder det virkelig ikke egner seg for den lille) at den enkelte dager kan vennes til å bli igjen hjemme da? Tenker da på ski, dyp snø og snørekjøring med han jeg har. Jeg tror jeg unntaksvis kan la en liten hund være hjemme ser du

Er det forskjell på linjer og beinlengde på dvergpinscheren? Jeg ser på en del av de små rasene hvor dette kan variere, og at det har stor betydning for turing

Du nevner innkalling. Er det grunnet jaktinstinkt at du sliter med innkallingen på dine?

Innkalling er grunnet møkkete ører

Blir stadig bedre (de nærmer seg to år nå, krysser fingrene for at det er den magiske alderen der ALT bare ramler på plass )

Mine jakter gjerne på syklister... (jobber med saken) og lemen.

Gikk bra med innkalling da vi møtte rådyr, men gnagere er det litt verre med

Mine er det null problem å gå fra hjemme.

Hvis du tenker på om de takler å være alene?

I dyp snø vil de neppe trives så lenge, så et pelspledd i sofaen vil nok glede mer enn å gå til buken i snø.

Ene min er litt høyere enn den andre (og har litt lengre bein).

Smulen er lita, bare 27 cm...

De skal være mellom 25-30 cm.

Smurfen er vel omtrent 29 cm.

Hun ser faktisk en del større ut, til tross for at det bare er et par cm som skiller.

Hun er en litt lengre type, Smulen er kort og kvadratisk.

I forhold til turing, så er Smulen faktisk den som har mest "trykk".

Mens i kulde funker Smurfen betraktelig bedre.

Jeg synes det er stor variasjon i eksteriøret på dvergpinscheren, og da tenker jeg på de jeg har sett som er innenfor rasestandard.

Det hender at noen blir noe større enn standard (burde vel ikke si det, men de er MINST like flotte som de som er lavere).

[Kaja]

Tror det er veldig individuelt! Kua har du jo hilst på

Hun har ingen problemer med kulda selvom hun selvsakt foretrekker å ligge under ett varmt pledd når det er kaldt ute! Så lenge hun har heldess og potesokker er hun med på de fleste turer, med mindre det er veldig dyp snø, da sliter hun litt selvom hun prøver så godt hun kan, det går bare ikke så fort. Det jeg har gjort i det siste (når vi går i dypsnøen) er at jeg har med sekk, så får hun sitte oppi der og hvile nå og da, men det hender også at hun er hjemme og stortrives med det

På sommern derimot så holder hun ut mye lenger enn meg og Tesh, og det tar ikke mange minuttene med hviling før hun er like klar som før.

Treningsmessig er Kua superenkel, men har nok mye med at hun er så inmari matmotivert og dette tror jeg varierer veldig. Kua kommer ALLTID når jeg roper

Ellers så er hun jo litt skeptisk til fremmede, men det har jeg ikke inntrykk av at alle er (ihvertfall ikke like ille som Kua). Men i trygge omgivelser er hun helt hærlig, jeg har aldri møtt en så glad og lykkelig hund!

Alikevel så er ikke dvergpinscher en rase jeg kommer til å ha igjen, de er rett og slett for små og Kua er vist ikke helt representativ for rasen.

[tm100008]

Tror det er veldig individuelt! Kua har du jo hilst på

Kua gjorde ikke at drømmen om en dvergpinscher ble mindre akkurat Hun var jo til å spise opp!

[Kaja]

Kua gjorde ikke at drømmen om en dvergpinscher ble mindre akkurat Hun var jo til å spise opp!

Om du vil passe henne engang for å se hvordan det er å ha de i hus må du bare si fra, men pass opp! Når hun først blir glad i noen så kryper hun virkelig inn under huden altså!

[tm100008]

Om du vil passe henne engang for å se hvordan det er å ha de i hus må du bare si fra, men pass opp! Når hun først blir glad i noen så kryper hun virkelig inn under huden altså!

Ja! God idè. Jeg vil gjerne passe kua Problemet blir vel å gi henne tilbake igjen, tipper jeg Men til alvor. Jeg har hatt sansen for en annen liten hunderase (ikke fullt så mye som jeg har hatt sansen for dvergpinscher, det må sies) og den lille jeg da passet klarte ikke å følge opp meg og monstergutten på tur på lett barmark engang. Jeg måtte senke tempoet eller bære den. Jeg bestemte meg for å ha den rasen den dagen jeg er en sprek og fjong i syttiårene. Ler! Sånn sett er det veldig nyttig å låne en av rasen for å prøve det ut og "føle litt" på det.

[Kaja]

Ja! God idè. Jeg vil gjerne passe kua Problemet blir vel å gi henne tilbake igjen, tipper jeg Men til alvor. Jeg har hatt sansen for en annen liten hunderase (ikke fullt så mye som jeg har hatt sansen for dvergpinscher, det må sies) og den lille jeg da passet klarte ikke å følge opp meg og monstergutten på tur på lett barmark engang. Jeg måtte senke tempoet eller bære den. Jeg bestemte meg for å ha den rasen den dagen jeg er en sprek og fjong i syttiårene. Ler! Sånn sett er det veldig nyttig å låne en av rasen for å prøve det ut og "føle litt" på det.

Bare å si ifra når du har lyst

Så lenge det ikke er masse snø så sliter ihvertfall ikke Kua med å holde tritt, hun løper ikke like mye som Tesh, men er mindre sliten når vi kommer hjem =)