Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergpinscher


Eva-Kihla
 Share

Recommended Posts

Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt meget populær på Kontinentet, særlig etter at den tyske pinscherklubben ble stiftet i 1895 og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.

Dvergpinscheren er en liten stram kvadratisk hund uten dvergpreg, med mankehøyde 25-30 cm. Viktige proporsjoner: Kroppslengden (fra manken til haleansatsen) svarer omtrent til mankehøyden. Det kileformede hodets totale lengde (fra snutespissen til nakkeknølen) tilsvarer halve kroppslengden.

Ørene bæres høyt ansatt, stående eller hengende fremover.

De elegante bevegelsene er en fryd å se der de traver flott som små hester. Det er en livlig, temperamentsfull og selvbevisst hund som tror den bor i en mye større kropp, så uttrykket "stor hund i lite format" er virkelig en korrekt beskrivelse.

Fargene er: Ensfarget: hjorterød, rødbrun til mørkebrun. Sort og tan: lakksort med røde eller brune (tan) tegninger.

dvergpinscher05tx1.jpgdvergpinscher06fj1.jpg

Dvergpinscheren er en god familiehund, men er ikke noe leketøy for barn. Den er trofast mot sin eier og vil forsvare sin familie til siste åndedrag.

Den er intelligent, oppfinnsom og lekelysten, elsker å være med overalt hvor det skjer noe, er alltid våken og full av liv. Den vil gjerne bruke hode og kropp, så både agility og lydighetstrening er midt i blinken for den.

Dette er en meget sunn og frisk rase som ofte blir 13-14-15 år uten spesielle problemer av noe slag. Vi må kunne si at vi ikke kjenner til spesielle sykdommer eller andre skavanker. Våre oppdrettere har vært flinke til å innføre nytt blod, så innavl med påfølgende degenerering har heller ikke vært noe problem.

Vi som har levet noen år med rasen kan ikke tenke oss et liv uten dvergpinscher, både som turkamerat, vakthund, nærhet og kos fra en intelligent og flott venn, varmepute i sengen osv. Iblant blir man også bitt av den ufarlige men særdeles morsomme utstillingsbasillen og oppdager hvilken fin hobby vi har - i et trivelig miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 1 month later...

Normal hverdag:

Våkner om morningen å slipper henne ut på baksiden av huset så hun får tisset og slikt, og så tar jeg henne inn og går på skolen.. Min far er sykemeldt, så han går tur med hundene om morningen/formiddagen, enten en times tur, eller tur på fjellet (ca 3 ganger i uken).. Når jeg kommer hjem igjen hyler Milli av glede og spretter rundt som en liten jojo, innimellom kommer det også tisseflekker på gulvet fordi hun ikke klarer å holde seg fordi hun blir så glad.. (nesten slutt på skvettingen nå, men henner enda).. Resten av dagen fotfølger hun meg inne..

Så litt seinere går vi ned på banen og trener, 1-2 timer, da er hun løs omtrent hele tiden.. Om det regner går jeg en 40 min tur i stedet, og da sleper jeg henne med meg, regn er ille må vite.. :cool: På kvelden trener vi litt inne, kanskje noen sirkuskunster eller noe, og så blir det en liten kvarters tur før jeg legger meg..

Så er det tisseturer innimellom i hagen, for jeg har en hund som ikke er sååå flink til å holde seg.

Ellers:'

Milli var en veldig tillitsfull valp, og ville hilse på alt og alle.. Derimot etter hun fikk første løpetid endret alt seg, hun ble redd for alle folk og syns alt var skummelt.. Var utrolig slitsomt og jeg lurte på om jeg hadde ødelagt henne helt eller noe.. Men etter 3 mnd, roet alt seg og hun gikk tilbake til det normale! HELDIGVIS! Nå er hun som en normal DP, litt reservert mot fremmede, men blir raskt venn når hun finner ut at de er ok likevel.

Når det gjelder når hunden har fått nok av trening og tur, så vil jeg si aldri.. Dette er en rase som ikke klarer å begrense seg selv, og man må derfor sette stopper for hunden så den ikke sprenger seg på tur og lignende.. Om vi er ute og trener på banen, og har vært der lenge (2-3 timer) så vil hun fremdeles trene mer, og er like ivrig..

Jeg er veldig heldig med min DP, for hun har en utrolig avknapp inne.. Er utrolig lett og gire henen opp, men også utrolig lett (inne vel og merke) og gire henne ned..

De mest positive tingene om Milli er:

- utrolig hengiven ovenfor familien, særlig meg

- veldig treningsvillig

- morsom

- aktiv

- full av spillopper

Så kan jeg jo si litt om hva som skjer når hun ikke får nok tur og stimuli..

Da begynner hun å kjede seg, og hun blir gjort om til en liten tyv.. Penner og viskelær og såler fra sko er det beste.. Plukker utav sålene og makulerer dem.. Så om hun kjeder seg, er det garantert noe som blir ødelagt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er en utrolig herlig rase! Veldig viktig å sosialisere dem som små (er jo det med alle valper da, men spesielt raser som er reserverte)..

Og så glemte jeg en liten ting.. Hun vokter.. Ringer det på døren er det masse bjeff og styr, gir seg når jeg sier det er nok da. Jeg syns egentlig det er OK at hun bjeffer når det ringer på, så jeg har ikke giddet å trene det vekk, men det er helt klart mulig å få vekk bjeffingen når det ringer på!

Yndlingsplassen hennes i huset, er i vinduskarmen, der kan hun sitte lenge å bare kikke ut, se om det kommer noen.. Murrer litt om det kommer noen med barnevogn, men ellers ingenting.. Vet at om hun bjeffer i vinduskarmen så er det rett ned :lol:

Og en siste ting, dem har en tendens til å tenke at angrep er beste forsvar.. Dette gjelder ikke alle, men en del! (Gjelder Milli :P )

Bare å sende PM om du lurer på noe, eller spørre her da så klart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 1 year later...

er dette en rase som har et stort aktivitetsbehov? for har hørt litt forskjellig, noen sier at den trenger utrolig mye mosjon og andre sier den trives godt som sofahund.. :)

Er vel ingen motsetning i det. :)

Det er en hund med relativt mye motor, men som kan å slappe av. Jeg vil si at det er en av de mer krevende småhundrasene. Du kan jo ta en tur på raseklubbens forum for mer info: http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, men jeg skal nå bare ha en hobby/selskapshund. da passer den kanskje ikke? :)

Det kommer nok litt an på hvilket aktivitetsnivå du ser for deg. Den holder fint følge med en pointer/breton. Det er en rase som etter min mening fortjener å brukes aktivt, men den må ikke jogges to timer og trenes to timer hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, av joggeturer så blir det med hesten på tur, men blir endel gå turer pga knærne mine må holdes i bevegelse uten å løpe. Og den vil bli trent litt i agility og triks på hobbynivå. Men er om vintern/dårlig vær jeg er verst på å komme meg ut, så den må liksom kunne ta det fullstendig med ro i noen dager og like varme godt. Hva tenker du om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Jeg har alltid hatt sansen for dvergpinscheren, og jeg sto på valpelisten til en oppdretter for over ti år siden. Desverre kom det en kreftsykdom inn i familien, sånn at jeg måtte frasi meg valp fra det kullet dengangen. Jeg fortsatte med Riesen som vanlig, men den lille pinscheren finnes i drømmene mine ennå :wub:

Jeg veldig aktiv, og er litt usikker på hvordan en dvergpinscher ville ha holdt med på turene våre? Jeg har passet en del småhunder, og det er litt kjedelig hvis de ikke liker å gå noen timer hver dag med oss i rask gange. Hva sier dere med erfaring med rasen, henger de med på turer i rask gange? Trives de med det?? Jeg hadde i hvert fall ikke trivdes med å ha en liten voffse hjemme mens meg og monstergutten gikk turer, så den delen er nok litt viktig for meg.

Tenk å hatt en sånn liten voffseprinsesse (eller prins) sammen med oss her *drømme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt sansen for dvergpinscheren, og jeg sto på liste til en oppdretter for over ti år siden for å få valp. Desverre kom det en kreftsykdom inn i familien, sånn at jeg måtte frasi meg valp fra det kullet dengangen. Jeg fortsatte med Riesen som vanlig, men den lille pinscheren finnes i drømmene mine ennå :wub:

Jeg veldig aktiv, og er litt usikker på hvordan en dvergpinscher ville ha holdt med på turene våre? Jeg har passet en del småhunder, og det er litt kjedelig hvis de ikke liker å gå noen timer hver dag med oss i rask gange. Hva sier dere med erfaring med rasen, henger de med på turer i rask gange? Trives de med det?? Jeg hadde i hvert fall ikke trivdes med å ha en liten voffse hjemme mens meg og monstergutten gikk turer, så den delen er nok litt viktig for meg.

Tenk å hatt en sånn liten voffseprinsesse (eller prins) sammen med oss her *drømme*

Vinter er en utfordring, hvis det blir veldig kaldt (15 minus og kaldere).

Ene min går omtrent i dvale i kuldeperiodene, og da blir turene veldig korte.

Bruker dekken på dem, og det hjelper selvfølgelig en god del (selv om den ene kan være vrien å få med seg innimellom).

Ellers er det null problem å gå i mange timer i den farten man måtte ønske, så lenge man tar en og annen pustepause :)

Mine løp (og jeg kom pesende etter :P ) på en fjelltopp i sommer, og de lengste turene vi har vært på har tatt 7 timer (men da har vi vært på fisketurer, der jeg og hundene vimser rundt mens de andre fisker ;) )

Jeg foretrekker å finne steder der jeg kan ha dem løse (har ikke 100% innkalling alltid, så jeg velger steder med omhu), og de løper/traver minst dobbelt så langt som jeg går på disse turene.

Avknappen inne er kjempegod, så hvis man klarer å holde dem i nok aktivitet (både fysisk og mentalt), så er de fantastiske inne også :)

Det eneste jeg synes er negativt er at det er vinter i Norge :D (ikke noe gat med hundene, bare klimaet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinter er en utfordring, hvis det blir veldig kaldt (15 minus og kaldere).

Ene min går omtrent i dvale i kuldeperiodene, og da blir turene veldig korte.

Bruker dekken på dem, og det hjelper selvfølgelig en god del (selv om den ene kan være vrien å få med seg innimellom).

Ellers er det null problem å gå i mange timer i den farten man måtte ønske, så lenge man tar en og annen pustepause :)

Mine løp (og jeg kom pesende etter :P ) på en fjelltopp i sommer, og de lengste turene vi har vært på har tatt 7 timer (men da har vi vært på fisketurer, der jeg og hundene vimser rundt mens de andre fisker ;) )

Jeg foretrekker å finne steder der jeg kan ha dem løse (har ikke 100% innkalling alltid, så jeg velger steder med omhu), og de løper/traver minst dobbelt så langt som jeg går på disse turene.

Avknappen inne er kjempegod, så hvis man klarer å holde dem i nok aktivitet (både fysisk og mentalt), så er de fantastiske inne også :)

Det eneste jeg synes er negativt er at det er vinter i Norge :D (ikke noe gat med hundene, bare klimaet)

Tusen takk for et fint svar :)

Er det slik at de enkelte dager (hvis jeg finner ut at jeg vil fyka avgårde på steder det virkelig ikke egner seg for den lille) at den enkelte dager kan vennes til å bli igjen hjemme da? Tenker da på ski, dyp snø og snørekjøring med han jeg har. Jeg tror jeg unntaksvis kan la en liten hund være hjemme ser du ;)

Er det forskjell på linjer og beinlengde på dvergpinscheren? Jeg ser på en del av de små rasene hvor dette kan variere, og at det har stor betydning for turing ;)

Du nevner innkalling. Er det grunnet jaktinstinkt at du sliter med innkallingen på dine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et fint svar :)

Er det slik at de enkelte dager (hvis jeg finner ut at jeg vil fyka avgårde på steder det virkelig ikke egner seg for den lille) at den enkelte dager kan vennes til å bli igjen hjemme da? Tenker da på ski, dyp snø og snørekjøring med han jeg har. Jeg tror jeg unntaksvis kan la en liten hund være hjemme ser du ;)

Er det forskjell på linjer og beinlengde på dvergpinscheren? Jeg ser på en del av de små rasene hvor dette kan variere, og at det har stor betydning for turing ;)

Du nevner innkalling. Er det grunnet jaktinstinkt at du sliter med innkallingen på dine?

Innkalling er grunnet møkkete ører :D

Blir stadig bedre (de nærmer seg to år nå, krysser fingrene for at det er den magiske alderen der ALT bare ramler på plass ;) )

Mine jakter gjerne på syklister... (jobber med saken) og lemen.

Gikk bra med innkalling da vi møtte rådyr, men gnagere er det litt verre med ;)

Mine er det null problem å gå fra hjemme.

Hvis du tenker på om de takler å være alene?

I dyp snø vil de neppe trives så lenge, så et pelspledd i sofaen vil nok glede mer enn å gå til buken i snø.

Ene min er litt høyere enn den andre (og har litt lengre bein).

Smulen er lita, bare 27 cm...

De skal være mellom 25-30 cm.

Smurfen er vel omtrent 29 cm.

Hun ser faktisk en del større ut, til tross for at det bare er et par cm som skiller.

Hun er en litt lengre type, Smulen er kort og kvadratisk.

I forhold til turing, så er Smulen faktisk den som har mest "trykk".

Mens i kulde funker Smurfen betraktelig bedre.

Jeg synes det er stor variasjon i eksteriøret på dvergpinscheren, og da tenker jeg på de jeg har sett som er innenfor rasestandard.

Det hender at noen blir noe større enn standard (burde vel ikke si det, men de er MINST like flotte som de som er lavere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig individuelt! Kua har du jo hilst på :)

Hun har ingen problemer med kulda selvom hun selvsakt foretrekker å ligge under ett varmt pledd når det er kaldt ute! Så lenge hun har heldess og potesokker er hun med på de fleste turer, med mindre det er veldig dyp snø, da sliter hun litt selvom hun prøver så godt hun kan, det går bare ikke så fort. Det jeg har gjort i det siste (når vi går i dypsnøen) er at jeg har med sekk, så får hun sitte oppi der og hvile nå og da, men det hender også at hun er hjemme og stortrives med det :P

På sommern derimot så holder hun ut mye lenger enn meg og Tesh, og det tar ikke mange minuttene med hviling før hun er like klar som før.

Treningsmessig er Kua superenkel, men har nok mye med at hun er så inmari matmotivert og dette tror jeg varierer veldig. Kua kommer ALLTID når jeg roper :)

Ellers så er hun jo litt skeptisk til fremmede, men det har jeg ikke inntrykk av at alle er (ihvertfall ikke like ille som Kua). Men i trygge omgivelser er hun helt hærlig, jeg har aldri møtt en så glad og lykkelig hund!

Alikevel så er ikke dvergpinscher en rase jeg kommer til å ha igjen, de er rett og slett for små og Kua er vist ikke helt representativ for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kua gjorde ikke at drømmen om en dvergpinscher ble mindre akkurat ;) Hun var jo til å spise opp!

Om du vil passe henne engang for å se hvordan det er å ha de i hus må du bare si fra, men pass opp! Når hun først blir glad i noen så kryper hun virkelig inn under huden altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil passe henne engang for å se hvordan det er å ha de i hus må du bare si fra, men pass opp! Når hun først blir glad i noen så kryper hun virkelig inn under huden altså! :)

Ja! God idè. Jeg vil gjerne passe kua Problemet blir vel å gi henne tilbake igjen, tipper jeg ;) Men til alvor. Jeg har hatt sansen for en annen liten hunderase (ikke fullt så mye som jeg har hatt sansen for dvergpinscher, det må sies) og den lille jeg da passet klarte ikke å følge opp meg og monstergutten på tur på lett barmark engang. Jeg måtte senke tempoet eller bære den. Jeg bestemte meg for å ha den rasen den dagen jeg er en sprek og fjong i syttiårene. Ler! :) Sånn sett er det veldig nyttig å låne en av rasen for å prøve det ut og "føle litt" på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! God idè. Jeg vil gjerne passe kua Problemet blir vel å gi henne tilbake igjen, tipper jeg ;) Men til alvor. Jeg har hatt sansen for en annen liten hunderase (ikke fullt så mye som jeg har hatt sansen for dvergpinscher, det må sies) og den lille jeg da passet klarte ikke å følge opp meg og monstergutten på tur på lett barmark engang. Jeg måtte senke tempoet eller bære den. Jeg bestemte meg for å ha den rasen den dagen jeg er en sprek og fjong i syttiårene. Ler! :) Sånn sett er det veldig nyttig å låne en av rasen for å prøve det ut og "føle litt" på det.

Bare å si ifra når du har lyst :)

Så lenge det ikke er masse snø så sliter ihvertfall ikke Kua med å holde tritt, hun løper ikke like mye som Tesh, men er mindre sliten når vi kommer hjem =)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...