Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Buhund


MarieR
 Share

Recommended Posts

Rasenavn: Norsk buhund.

askball.jpg

Type: Spisshund.

Størrelse: Mellomstor (14-18 kg ca)

Aktivitetsbehov: Middels/mye

Pelslengde: Kort

Behov for pelsstell: Ja, Gjennombørstinger i den verste røytingen.

Allergivennlig: Nei

Fargevarianter: Blakk, Sort og varglett.

Opprinnelseland: Norge

Generell omtale:

Buhunden er vennlig, klok og lettlært. Den er en svært god allrounder og kan brukes til det meste. Denne rasen er relativt uoppdaget når det kommer til bruksområder, de fleste husker den som den gneldrete gårdsbikkja fra gamle dager. Buhunden gjør seg ofte bemerket fordi mange husker den fra barndommen, og siden det er relativt få av dem er det ikke så veldig ofte man møter en. Rasens populasjon er heldigvis på vei opp. Buhunden er en meget god familiehund så lenge man kan tilby den et liv med nok aktivitet både psykisk og fysisk. Om buhunden får for lite mosjon og hjernetrim kjeder den seg lett og har lett for og utvikle kjedebjeffing. Buhunden tåler godt det norske klimaet og trives utendørs. Den skal helst være med der det skjer og knytter seg raskt til familie sin.

Rasen kan være sta og egen, den har ganske sterke instinkter når det kommer til jakt (jaging) og dette bør man passe på.

Rasestandard:

Buhunden er en kvadratisk, vakker spisshund med spiss snute og opprettstående trekantede ører som ikke må bli for lange. Markant, men ikke for tydelig stopp. Hodet skal være harmonisk og stå i harmoni med kroppen. Bevegelsene skal være smidige og dekke mye mark med lite antstrengelse. Buhunden er en arbeidshund og skal ha anatomi og fysikk som tilsvarer dette. Halen skal være godt krøllet og ligge midt på hundens rygg og ikke for mye til siden.

Buhunden kommer i to hovedfarger, Blakk og sort. Blakk varierer fra helt lyst til nesten rød, men er som regel gynnlent hvetefarget. Sort skal være uten brunt skjær. Begge fargevarianter skal ha så lite hvitt som mulig, men hvit krage, hvitt på brystet og på potene tolereres. Den blakke fargevarianten kan ha sorte hårspisser, men ikke så mye at det påvirker grunnfargen og dette må ikke forveksles med varglett. Varglett er en nokså skjelden farge på buhunden. En varglett hund kan ha mer grått i pelsen, men alikevell med lys underull.

Mankehøyde hannhunder: 45-47 cm

Mankehøyde tisper: 42-45 cm

+2cm -1cm avvik tolereres.

Annet

Buhunden er lite plaget med sykdommer. HD forekommer, men kan ikke sies å være en plage rasen sliter med. Det samme gjelder AA. Buhunden har en arvelig øyesykdom, buhundkatarakt. (Pulverulent katarakt). Oppdages ved øyelysing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 6 months later...

Hallo.

Jeg heter Tarek von Bjeff, og liker å presentere meg selv når jeg er ute blant folk og andre hunder. :lol:

post-3943-1211107325_thumb.jpg

Jeg trener og kunkurrerer i LP kl2 og AG kl1, og så går jeg litt spor sånn til hobbybruk.

Er jo AG som er min store lidenskap da, der er jeg bare et naturtalent, altså.

Har jo selvfølgelig også vært på utstilling, må jo la resten av verden få se hvor fin gutt jeg er.

post-3943-1211107786_thumb.jpgpost-3943-1211107786_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 5 months later...

Norsk buhund.

Hjemland: Norge.

Gruppe: 5, spisshunder.

Oprinnelse/historie:

Norsk buhund er en svært gammel rase, det er funnet skjelettfunn fra vikingetiden, og den har vært her siden. Den var brukt som gårdshund og gjeterhund og var også noe brukt på jakt. Buhunden skulle være med buskapen på beitene om morgenen, bli hos den om dagen og bringe dem hjem om kvelden. Navnet buhund har dobbel betydning, bufe og busted, som igjen sier en del om dens arbeidsoppgaver.

Den Norske Buhunden ble nesten utryddet en periode på begynnelsen av 1900-tallet. Mange nye, populære raser ble mer og mer vanlige i landet, og de utkonkurrerte buhunden. Takket være statskonsulent Jon sæland ble buhunden reddet. Sæland organiserte en skikkelig rasestandard laget ut i fra hunden "Flink", som var en svært god representant for rasen. Det ble også laget en ættebok for rasen, der alle Buhunder ble registrert.

I dag er buhunden å finne over hele verden, fra Norge til Australia, og den er faktisk mer populær i enkelte andre land enn den er her i sitt hjemland.

Norsk buhundklubb, www.buhund.no

Beskrivelse:

Den Norske buhunden er litt under middels stor med kort og kompakt, kvadratisk kropp. Spiss snute og ører, typisk spisshund med krøllet hale som skal ligge stramt over rygglinjen, ikke for mye til siden. Pelsen er lettstelt og halvstri, isolerende underull gjør at den holder varmen i kaldt vær, og den er svært godt tilpasset det Norske klimaet. Djervt, energisk og vennlig gemytt.

Bevegelsene skal effektivt dekke mye mark med lite anstrengelser, da dette var viktig under rasens tid som gjeter. Fast, rett rygg og lend, og så lite avfallende kryss som mulig. Hode skal stå i harmoni med kroppen og må ikke bli for grovt eller lite og snipete. Kjønnspreg er viktig! Snutepartiet skal være ca. like langt som skallen og leppene og snuten skal være sorte. Rasen skal ha saksebitt. Halsen skal være middels lang, tørr og med stolt reisning. Det er ønskelig med så kraftig benstamme som typen tillater.

Buhunden kommer fortrinnsvis i fargevariantene Blakk og Sort. Den sorte fargen må være uten brunskjer. Den blakke fargen varierer fra det helt lyse til mer rødlig. Ren og klar farge ønskelig, maske tillatt. Smal hvit halsring, hvitt på bryst og poter aksepteres på begge fargevarianter, men ønskes med så lite hvitt som mulig.

Varglette hunder forekommer også, blakke hunder med sorte hårspisser. Den grå fargen skal ikke påvirke grunnfargen, og hunden må ikke bli ulvegrå!

Mankehøde hannhunder: ca. 45-47, Tisper, ca.41-45.

Mentalitet/ Bruksområder:

Buhunden er en svært god allrounder og egner seg god til de fleste hundesporter. Agility, lydighet, spor, kløving, trekk osv. Det er svært lite rasen ikke kan brukes til, men den har sine egne meninger, og står for dem. Jon sæland sa om buhunden: Inne mjuk og blid, ute hard og stri. I hvor stor grad dette stemmer kan sikkert diskuteres. Buhunden er svært selvstendig, men også veldig lettlært. Den kan ha relativt stort jaktinnstinkt, noe man bør være klar over.

Buhunden krever relativt mye mosjon og hjernetrim for å trives. Dette er ikke en rase som trives i sofakroken 24/7. Det er viktig at den får arbeidsoppgaver, den elsker å jobbe, og dette holder også lydnivået nede. En buhund som kjeder seg vil lettere danne uvaner med mye bjeffing som resultat.

Dette er en modig, ærlig og stolt rase. Den er vennlig og klok, og glemmer skjeldent et fjes. Den er hardfør og robust, og følger gjerne med på lange turer i skog, mark og fjell, den trives svært godt utendørs.

Helse:

Buhunden er hittil en svært frisk rase, med lite sykdommer. HD forekommer, men er ikke noe stort problem for rasen. AA forekommer også, men i mindre grad enn HD. Buhunden har en arvelig øyesykdom, kalt "Buhundkatarakt", eller Pulverulent katarakt, som det heter på fagspråket. HD og øyeplager følges opp gjennom røntging og øyelyding, og raseklubben følger nøye med på at kun godkjente hunder får gå i avl. På buhundklubbens hjemmesider kan man lese en mer detaljert artikkel om Buhundkatarakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Jeg ELSKER buhunder! Hadde en blakk en som het Tussi og nå har vi en svart valp. (Tussi var finest)

Jeg liker også den blakke best, men det er veldig bra at folk også har interesse for den svarte fargen, ettersom den er mye mindre tallrik, og vi har mindre avlsmateriale på den fargen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo.

Jeg heter Tarek von Bjeff, og liker å presentere meg selv når jeg er ute blant folk og andre hunder. :lol:

post-3943-1211107325_thumb.jpg

Jeg trener og kunkurrerer i LP kl2 og AG kl1, og så går jeg litt spor sånn til hobbybruk.

Er jo AG som er min store lidenskap da, der er jeg bare et naturtalent, altså.

Har jo selvfølgelig også vært på utstilling, må jo la resten av verden få se hvor fin gutt jeg er.

post-3943-1211107786_thumb.jpgpost-3943-1211107786_thumb.jpg

Er dette en renraset buhund? Jeg har aldri sett den fargen. Og halen er litt stor...? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er renraset ja, og fargen er blakk, han er ikke så grå at han blir varglett. Tussi ser ut som hun er svært lys, det er flere nyanser i den blakke fargen, fra nesten helt hvit til hvetefarget. :lol: Halens hans er ikke for stor, men som Ask sin hale ser det ut til at den ligger for langt over på den ene siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine buhunder dere har :cry:

Vi har to svarte, begge fra kennel Vaalebjønn. Hvilke kenneler kommer deres buhunder fra?

Jeg synes egentlig de varglette og de rødblakke er finest, men de er jo ganske sjeldne. Håper det ikke går samme veien med buhunden som med golden retrieveren, at de blir bare lysere og lysere...

Dette er Sånn-Ja (født 04.04-05). Som dere ser har ho ikke krøll på halen. Sånn-ja elsker å bruke nesa si, så vi prøver å gå litt spor av og til. Ellers har vi begynt å trene litt lydighet, så kanskje vi prøver oss på en konkurranse eller to om et års tid :ahappy:

DSC_1215.jpg

Hvor mye veier buhundene deres? Sånn-ja er ei ganske stor tispe, veier nesten 20 kilo (litt feit også da men :cry: )

Pia (født 05.09-08). Ho skal på sitt første valpeshow 31 januar

_DSC1558.jpg

DSC_1520.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er renraset ja, og fargen er blakk, han er ikke så grå at han blir varglett. Tussi ser ut som hun er svært lys, det er flere nyanser i den blakke fargen, fra nesten helt hvit til hvetefarget. :cry: Halens hans er ikke for stor, men som Ask sin hale ser det ut til at den ligger for langt over på den ene siden.

Ok. Fin var han i hvert fall! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 year later...

Heisann masse fine hunder her.. Kunne noen lagt ut bilde av en som var varglett?? Aldri hørt om den fargen, og stilig navn på farge også..

Saken er at jeg har en vennine som har hatt buhund blakk, den døde i tragisk bilulykke, og nå vil hun gjerne ha ny.. Men hun sier det er nesten umulig å få tak i buhundvalper, at det er stor etterspørsel og at ingen har noe ledig. Vet dere om noen?? Kan dere sende meg en PM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå inn på Buhund.no og på Valpeliste, der er det valper. :lol: Jeg tror Kimura Kennel har valper nå.

Moren til Luna er varglett, har et litt dårlig bilde av henne når vi bøsøkte de i sommer.

20k9gma.jpg

Jeg synes også varglett er en veldig fin farge på buhunden, men jeg tror ikke den er så veldig ønskelig egentlig. Men buhundjenta her på sonen har sikkert mer greie på det enn meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, altså, greia med varglett er at det er en farge som etterhvert er blitt svært skjelden, og grensen mellom varglett og grå (altså så varglett at det forstyrrer grunnfargen) er liten. En varglett hund skal være blakk, men ha sorte hårspisser, som sagt uten at det blir så mye at det forstyrrer grunnfargen. Moren til Luna ser noe varglett ut ja, spesiellt på hodet. :aww: Fant et bilde på svenske buhundringens side fra Crufts i 08 av en "varglett" hund som er så varglett at den er grå, og dermed vil få en KIP pga fargen. Fikk ikke til å sette inn bilde, men sjekk linken under. Enkelte dommere har heller ikke sett denne fargevarianten før, og mange varglette hunder som er riktige i forhold til standarden (varglett er en godkjent farge i standarden, så lenge den er riktig. På samme måte som at sorte hunder ikke skal ha for mye brunt skjær i pelsen osv), blir derfor bedømmt med en dårligere premiering enn det de skulle hatt fordi dommeren er usikker på fargen.

http://www.norskbuhund.com/bildgalleri/showbilder/crufts_08/varglatt.jpg

Når det gjelder valper er det desverre mye forespørsel og for lite valper tilgjengelig for øyeblikket, men et par spennende kull er i vente og ligger ute på hjemmesiden. Desverre er det også en del valper ute, og under planlegging, der parringen ikke er godkjent av buhundklubben grunnet manglende øyelysing og/eller røntging. Jeg vil derfor anbefal at vedkommende som vil ha ny buhund kun går etter de valpekullene som legges ut på buhundklubbens hjemmesider! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg vil bare si at det faktisk finnes seriøse oppdrettere av rasen som ikke har valpekullene sine på hjemmesiden til norsk buhundklubb. Jeg har holdt på med norsk buhund i over 25 år og var den første som HD-røntget mine buhunder før jeg brukte dem i avl. Øyelyser gjør jeg også :icon_redface:

Det enkleste er å spørre hver enkelt oppdretter om de har sjekket foreldrene til valpene.

Har skrevet litt info om rasen på hjemmesiden min:

Norsk buhund er som en potet, den kan brukes til alt. Den tilpasser seg de fleste miljøer, også en leilighet på 44 kvm!

Det viktigste for en buhund er å få være sammen med familien. Det er ikke noe problem å la en buhund være alene noen timer, men den trives best hvis den får være sammen med menneskene sine.

Buhunden elsker å gå på tur, men selvsagt må den bli utvokst før den kan tas med på lange fjellturer. Buhunden har utrolig mye mellom ørene og hvis ikke vi lar den få lov til å bruke hodet, kan den godt finne på å lage seg oppgaver som vi ikke vil trives med. Man trenger absolutt ikke å konkurrere i lydighet eller noe sånn for å ha en buhund, men man bør la den få lov til å løse noen oppgaver av og til. Det kan være at mor eller far gjemmer seg i

skogen, og så må hunden bruke nesa for å finne den som har gjemt seg.

Hvis valpen får lov til å treffe snille hunder i oppveksten, så vil aldri en buhund ha problemer med andre hunder. Heller ikke andre dyr.

Nå har jeg vært buhundeier i over 20 år, og jeg er veldig fornøyd med rasen.

Som oppdrettere er vi veldig nøye med å selge valper til mennesker som vil ha hunden som et familiemedlem. Vi selger aldri en valp til noen som er borte hele dagen. Så da må de som kjøper hund av oss enten være hjemmeværende eller ha mulighet til å ha valpen med på jobb (eller ha dagmamma).

Noen buhunder har jaktinstinktet, dette KAN være et minus. Men det finnes jo selvsagt buhunder som IKKE bryr seg om det springer et rådyr rett foran nesen.

Buhunden er normalt ikke noe gneldrebikkje (mange tror det), men det er også forskjellig fra hund til hund, og hvordan den vokser opp.

Men bor den på landet der det ikke kommer besøk så ofte, så vil den nok varsle. Men buhunden er ikke på noen måte aggressiv mot folk. Mange buhunder blir så lykkelig når det kommer besøk at den prater

oooooooooåååååååååå:icon_redface:))

Ellers så må dere regne med at det i røyterperider (vår og høst) dukker opp buhundhår i leverposteiboksen FØR dere har åpna den.

STORT PLUSS: Det lukter IKKE hund av buhunden!

Det enkelt å stelle pelsen, den drar ikke med seg halve skogen hjem:) Det holder med å tørke med en hund-duk hvis den er våt og skitten på beina, etter det kan du ta den rett i senga.

Mange ganger når det ringer folk som vil ha norsk buhund, har jeg foreslått andre raser som kanskje ikke krever så mye. Buhunden er en aktiv hund, men den er også et stykke kulturhistorie som er verd å ta vare på. Og så er den NORSK!

En liten viking!

Vennlig buhundhilsen fra Bjørg, Cascilius Pernille Pavarotti (svart) og Cascilius Guri Malla (blakk) :whistle:

http://www.cascilius.com

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Vi var på buhundens nasjonaldag på Seljord på lørdag og det var kjempekoselig! Mange herlige hunder der! :P Vi stilte ikke ut Luna da vi ikke rakk å melde oss på før fristen gikk ut, men vi var jo å så på. Det morsomte var at vi traff Lunas bror Pocketlines P'Burre. De var så utrolig søte sammen! Og Burre var jo helt :) . Tok ikke så mange bilder, men har noen få. Vi rakk ikke å være der så lenge da vi skulle videre til Fredrikstad og feire farmors bursdag.

Jeg vil absolutt være med neste år også, og da vil jeg stille og være der hele dagen! :P

AugustII236.jpg

Luna og Burre. (Luna i kjent stil...)

AugustII237.jpg

Luna og Burre igjen.

AugustII238.jpg

Burre. Han var så nydelig! :P

AugustII247.jpg

Luna løper 60 meter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Hei dere!

Her var det mange fine buhunder av dere! Åååå...men bor dessverre i et boligbyggelag og har katt sånn at det ikke går foreløpig. En må ha et dyr om gangen. Men jeg hadde buhund som tenåring og han var nydelig og veldig glad i familien vår. Mange mange år siden dette nå, men har jo lyst på en venn innen denne rasen. Takk for at dere lar meg se og titte,det gjør meg glad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...