Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva **** ?


Jane

Recommended Posts

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar

Dette blir vel ikke noe "nyere" enn hundekamper... dette er "gode, gamle dagers" bruk av hund... der noe fremdeles overlever i fjernere strøk. Dette er "jakthund" på en annen måte. Så nye "nytt" er det ikke.

"Big game hunters in Argentina and it's neighboring countries were using the Dogo on boar and puma. The Dogo Argentino was fast becoming a legend.

The Dogo Argentino is an endurance hound much like his Irish Wolfhound ancestor. He is expected to track the wild boar across vast pampas, corner the animal and attack and hold it for the hunters.

Undoubtedly a big game hound, the attributes of the parent breeds also give versatility. Early on in Argentina the Dogo was used for obedience, military, police work and as guides for the blind. Our members throughout the world are using the Dogo in a variety of ways from boar hunting in the former Yugoslavia, moose hunting in Canada, tracking, Search and Rescue, to Schutzhund training.

(http://www.dogo.org/history_of_the_dogo.asp)

Også cane corsoen var ifølge andre nettsider opprinnelige en "big game dog". Amstaffen ble brukt på villsvinjakt (som det er dogoen på bildet "holder"); det er derfor det i amerikanske rasebøker står om jaktlyst, og da er det altså jakt mer over mot dette det er snakk om. Og i Australia dyrker machogutta villsvin/grisejakt med hund... de bruker hundene til både å spore, og "holde" hunden til jegeren kommer, og det går nok like hardt for seg; tror det er noe med at hundene går etter ørene, at de napper og herjer for å holde villsvinet stangen til jegeren kommer.

Sånn er det når gutta lar det gå "sport" i ting... gjennom historien, også når de skal gjøre nødvendige ting som å holde en villsvinbestand nede.

Nå er villsvin formidable motstandere for en hund, så jeg håper de ikke vandrer fra Sør-Sverige og opp hit... de er STORE, jeg så en voksen hanne (uten tenner) som heldigvis var tam og grei en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir vel ikke noe "nyere" enn hundekamper... dette er "gode, gamle dagers" bruk av hund... der noe fremdeles overlever i fjernere strøk. Dette er "jakthund" på en annen måte. Så nye "nytt" er det ikke.

Synes det blir litt feil å skulle sammenligne dette med hundekamper, dette er ikke gjort for underholdningens skyld liksom.

Derimot ER dette jakthunder som har en stor nytteverdi. Om man ser hvor enorme skader villsvin kan gjøre, og hvor mye penger det koster året å fikse opp i (hadde en gang tallene på hvor mange millioner som går med i bare USA, men de har jeg selvsagt mistet...), så kanskje det setter ting litt mer i perspektiv? Jeg har selv hund etter linjer som er brukt i villsvinjakt. Moren til min hund har tatt villsvin for eksempel, og jeg har prøvd å sette meg litt inn i hva dette dreier seg om. :)

Og i Australia dyrker machogutta villsvin/grisejakt med hund... de bruker hundene til både å spore, og "holde" hunden til jegeren kommer, og det går nok like hardt for seg; tror det er noe med at hundene går etter ørene, at de napper og herjer for å holde villsvinet stangen til jegeren kommer.

En catchdog skal ikke kjekse eller nappe. Den skal ta ET tak (helst ved mulen/i øret) og holde, de skal ikke ta "rebites", og de skal holde uansett motgang. Dette for å gi minst mulig ubehag for viltet, og for å øke sjansen for at viltet ikke kommer seg unna.

Kanskje du tenker å baydogs? Det er gjerne hounds/blandinger (som f.eks Catahoula Leopard Dog etc) som har som oppgave å finne fram villsvinet i skogen og holde det på en plass, til catchdoggen slippes. De kan finne på å nappe, men de skal ikke gjøre det de heller.

En catchdogs oppgave er å holde viltet i ro ved å bite og holde det fast. Som du selv sier er villsvin skumle saker, og man vil jo ikke sette jegeren (eller hunden) i mer fare ved å ha et helt villt (no pun intended) villsvin som blir mer og mer agitert.

Forøvrig kjenner jeg flere som bruker Amerikanske Bulldogger som catchdogs, og ingen av dem er det jeg ville kalt machogutter. :) De er familiefolk som jakter villsvin for å bli kvitt et skadedyr ,og for å putte mat på bordet. De er riktignok ikke fra Australia, jeg vet ikke hva de holder på med der. :) Annet enn at de ofte bruker RR og Greyhound-blandinger som catchdogs.

Sånn er det når gutta lar det gå "sport" i ting... gjennom historien, også når de skal gjøre nødvendige ting som å holde en villsvinbestand nede.

Nå er villsvin formidable motstandere for en hund, så jeg håper de ikke vandrer fra Sør-Sverige og opp hit... de er STORE, jeg så en voksen hanne (uten tenner) som heldigvis var tam og grei en gang.

Ja, villsvin er ekle saker, og de kan være direkte farlige. Både for folk og fe!

Jeg har ikke sett videoen, men jeg regner med at det dreier seg om Dogo Argentino som catcher villsvin i en inngjerding? Det kan se ganske brutalt ut, men det er en del av å se hva en hund er "lagd av" før den slippes i skogen på virkelige svin. Som sagt er villsvin ikke noen pingler, og de har tatt livet av mang en hund på jakt. Ikke minst vil man jo også vite at en hund jakter riktig før den slippes, slik at den ikke påfører unødig lidelse for viltet, og slik at jakten går effektivt og ryddig for seg. Såvidt jeg vet er slik "testing" i inngjerdinger nå forbudt i en rekke stater i USA, nettop fordi det ser så brutalt ut. Til de som driver med jakt på villsvin store frustrasjon. Nå må de sende helt ferske hunder ut i skogen uten å vite hvordan de vil klare seg og uten forutsigbarhet i jakten.

Hetsjakt er ikke pent, og det er vel ulovlig i Norge så vidt jeg vet? Blodig er det, men noen blodsport vil jeg alikevel ikke kalle det. Om forskjellen er forståelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela skrev : dette er "gode, gamle dagers" bruk av hund.

Mari skrev : Synes det blir litt feil å skulle sammenligne dette med hundekamper, dette er ikke gjort for underholdningens skyld liksom.

- Da syns jeg det er ihvertfall grusomt at hundeverden skal være så langt tilbake i tid i år 2007, for dette er bare GRUSOMT. Hvis ikke dette er gjort for underholdningsskyld så vet ikke jeg !? :)

http://youtube.com/watch?v=VMtQMPE3hkM

http://youtube.com/watch?v=P_6x1A_rm0w&amp...ted&search=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter på jobb, så jeg får ikke sett på videoene du linker til dessverre.

Men jeg er fullstendig klar over at det finnes mye skremeselspropaganda der ute som fordømmer villsvinjakt. Det er kanskje noe av det? (PeTA f.eks har jo vært rimelig tydelige om hva de mener, men så mener de jo at all kjæledyrshold er dyremishandling også.)

Men nei, villsvinjakt som jaktform er ikke gjort for underholdningens skyld.

Det er helt sikkert idioter der ute som finner på det merkeligste, og som piner dyr for underholdning. Men fra det, til å bedømme villsvinjakt som helhet synes jeg blir litt vel drøyt.

Det finnes en drøss av folk som driver villsvinjakt som har respekten for viltet og hundene i sentrum. Ja, jeg vil faktisk tippe at de er i flertall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er fullstendig klar over at det finnes mye skremeselspropaganda der ute som fordømmer villsvinjakt. Det er kanskje noe av det? (PeTA f.eks har jo vært rimelig tydelige om hva de mener, men så mener de jo at kjæledyrshold er dyremishandling også.)

Nei - for det finnes jo ingen andre måter å drepe villsvin på?

Men nei, villsvinjakt som jaktform er ikke gjort for underholdningens skyld.

Huffameg, sånt snakker tilhengerne av revejakt i England også - man må ha et kobbel med sjuogstrutti bikkjer som river reven i småbiter for å holde revebestanden nede. :rolleyes:

Og Mari - jo BLODSPORT er nettopp sport hvor et dyr dreper et annet under jakt, som reve- og villsvinjakt med hund, eller coursing etter hare og annet vilt, f eks.

Og faktisk - utrolig nok - finnes det ambulloppdrettere i Norge som bruker avlsmaterialets prestasjoner som villsvinjegere i reklamen sin - det handler visst om "bruksegenskaper", påstås det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei - for det finnes jo ingen andre måter å drepe villsvin på?

Joda, klart det er. Og det beste er selvsagt et velplassert skudd som dreper umiddelbart!

Men i tykk skog er det vanskelig å bruke våpen f.eks. Skadeskyting av villsvin er veldig utbredt, og der er iallefall ikke bra! Jeg vet at i Øst-Europa sitter jegerne i tårn på åpne sletter og skyter villsvinene, men jeg vet ikke om det lar seg gjøre i all vegetasjon?

Og Mari - jo BLODSPORT er nettopp sport hvor et dyr dreper et annet under jakt, som reve- og villsvinjakt med hund, eller coursing etter hare og annet vilt, f eks.

Oki. Jeg kaller akkurat det hetsjakt jeg. Men muligens er det det samme. (Hence the "om forskjellen er forståelig?") :)

Og faktisk - utrolig nok - finnes det ambulloppdrettere i Norge som bruker avlsmaterialets prestasjoner som villsvinjegere i reklamen sin - det handler visst om "bruksegenskaper", påstås det.

Ja, jeg kjenner oppdretteren du snakker om. :) Denne tispa er forøvrig dessverre død nå. Kjempesynd, for makan til sosial, vennlig, myk og åpen hund finner man bare i min. :) Hun hadde fungert dønn i en aktiv familie hun.

Om hun har bruksegenskaper vet jeg ikke. Hun levde slaraffenlivet hos oppdretter, og trivdes utmerket med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, klart det er. Og det beste er selvsagt et velplassert skudd som dreper umiddelbart!

Men i tykk skog er det vanskelig å bruke våpen f.eks. Skadeskyting av villsvin er veldig utbredt, og der er iallefall ikke bra! Jeg vet at i Øst-Europa sitter jegerne i tårn på åpne sletter og skyter villsvinene, men jeg vet ikke om det lar seg gjøre i all vegetasjon?

Skadeskyting er aldri bra, det (fordi dyra blir utsatt for unødvendig lidelse) - det samme vil jeg påstå de opplever om de blir jaget og bitt av et kobbel hunder som har til formål å drepe dem...

Ja, jeg kjenner oppdretteren du snakker om. :) Denne tispa er forøvrig dessverre død nå. Kjempesynd, for makan til sosial, vennlig, myk og åpen hund finner man bare i min. :) Hun hadde fungert dønn i en aktiv familie hun.

Nå er ikke villsvinplagen særlig stor i Norge for øyeblikket, og jeg synes det er både suspekt og betenkelig å promotere en rase med dens egenskaper i "blood sports". Oppdretteren jeg tenker på har langt mer enn 1 tispe, og "selger også inn" både rasen generelt og egne hunder med dette som argument. Jeg tviler sterkt på at det er for viltforvaltningens del?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skadeskyting er aldri bra, det (fordi dyra blir utsatt for unødvendig lidelse) - det samme vil jeg påstå de opplever om de blir jaget og bitt av et kobbel hunder som har til formål å drepe dem...

Jeg vet ikke om du snakker om revejakt eller villsvinjakt her?

For i villsvinjakt er det ikke snakk om et kobbel med hunder, men en evt to catchdogs som slippes på grisen. De har heller ikke som formål å drepe svinet, men holde det fast til jegeren kommer. Jegeren bruker som regel kniv til å avlive villsvinet, såvidt meg bekjent.

Og ja, skadeskyting er grusomt. Jeg kommer selv fra en familie som jakter aktivt (elg). Den respekten for viltet som min far har, kjenner jeg igjen i de som driver jakt på villsvin med hund. De jeg har vært i kontakt med iallefall. Det er ikke nødvendigvis en gjeng med sadistiske beist som sitter og gnir seg i henda over synet av en forpint gris liksom.

Nå er ikke villsvinplagen særlig stor i Norge for øyeblikket, og jeg synes det er både suspekt og betenkelig å promotere en rase med dens egenskaper i "blood sports". Oppdretteren jeg tenker på har langt mer enn 1 tispe, og "selger også inn" både rasen generelt og egne hunder med dette som argument.

Heltsjakt er vel forbudt i Norge? Det er like greit det spør du meg. :)

Denne oppdretteren hadde en tispe som har blitt brukt i villsvinjakt, hun er nå død. Ingen av de andre hundene er meg bekjent brukt i jakt.

Jeg tror ikke jeg helt får med meg poenget ditt... Men jeg prøver. Hva er suspekt og betenkelig med å fremstille rasens tradisjon og historie? Jeg kan ikke huske å ha sett noen promotering av de "blodige" egenskapene, hjelp meg gjerne. :) Jeg ville vært mer bekymret om rasens egenskaper hadde blitt tiet ihjel for å være helt ærlig. Min hund har naturlig nok en solid dose jakt i seg, siden jeg var fullstendig klar over det når jeg kjøpte henne kan hun fint gå løs blandt fugler f.eks. Kommer det en katt derimot... :)

Jeg er glad for at informasjon om rasens egenskaper er såpass lett tilgjengelig for allmennheten. Det fører forhåpentligvis til at folk tar et informert valg når de velger å anskaffe seg en AB.

Jeg tviler sterkt på at det er for viltforvaltningens del?

Nei, for hetsjakt er jo forbudt i Norge. Hva tror du det handler om forresten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste om australsk villsvinjakt på en hjemmeside, hvor man la ut om hvordan denne grisen hadde møtt hunder før (hadde ikke ører igjen), og hvor jegeren later til å foretrekke å drepe svinet med kniv når det er tett rundt der - og det høres ut som hunden går PÅ faktisk, ja.

"...with the bulldog-cross, Jake, hanging firm off one ear and the stag-cross bitch hanging off the boar’s nuts.."

"As I came onto the scene, I saw a large sow looking to defend the smaller boar, the dogs had hold of..."

Og noen mindre trivelige bilder.

Men de snakker om ulike typer bruk også, ja. Men vitsen er at dette later til å være mer enn en "nyttig utryddelse av skadedyr" - ALL jakt er basert på en eller annen

I "gamle dager" trente man jo visse av myndene på samme måte; slapp dem med unge ulver som hadde fått bind for snuten så hundene kunne lære å ta dem uten å få "negative erfaringer".

Om dagens jegere har "respekt" for dyrene? Jada, jeg kjenner etiske jegere. Og jeg vet også om de som ser på jakta, av ymse typer, som en mulighet til å gå realt på fylla. Det er også sagt at engelskmennenes jaktform med "fair play" har hatt innflytelse på norsk jakt; skulle vi bare "tynne ut" i elgbestanden på mest mulig effektivt og lite skadeskytende vis, så ville man tillatt måter å jakte på som er forbudt i dag og kanskje hatt proffe jegere som kan skyte - virkelig KAN skyte, og som ikke skadeskyter.

Så det er SPORT også og en folkesport - og da gjør endel folk gjerne mye ut av det, litt etter hva som er tillatt. Vi har jo fellejegere her i Norge også som hevder dette er "edle greier", selv om de egentlig bare vil utrydde rovdyrkonkurrentene sine om småviltet...

Enten det er engelsk revejakt, som later til å være eneste måte britene klarer å jakte rev på, eller det er andre hetsjaktformer - som vel stort sett forbys jevnt over. Og det er vel et tegn på at verden går fremover...? Hvilket den burde.

Men poenget hvis vi skal diskutere slik stor jaktlyst... er jo at den kan gå litt amok, og at folk må være klar over at dette OGSÅ ligger til bunn i rasen - med eller uten aktiv markedsføring av det. Det har jo vært påpekt at endel problematikk rundt visse raser faktisk har mer med jaktlyst å gjøre, enn det har med aggresjoner - eller at det ene avløser det andre.

Det er forbudt å drive denslags jakt idag, så hvorfor beholde egenskapene i hundene? Iallefall til det fulle? Når man vet at det bare er relativt mange som ikke kjøper hund etter "det indre"... men etter utseende? Og ifølge folk jeg har snakket med som har drevet hetsjakt med hund i andre land, så blir de første erfaringene ofte avgjørende - har hunden fått sansen for å jakte hare, går det gjerne med litt katt og småhunder også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste om australsk villsvinjakt på en hjemmeside, hvor man la ut om hvordan denne grisen hadde møtt hunder før (hadde ikke ører igjen), og hvor jegeren later til å foretrekke å drepe svinet med kniv når det er tett rundt der - og det høres ut som hunden går PÅ faktisk, ja.

"...with the bulldog-cross, Jake, hanging firm off one ear and the stag-cross bitch hanging off the boar’s nuts.."

"As I came onto the scene, I saw a large sow looking to defend the smaller boar, the dogs had hold of..."

Og noen mindre trivelige bilder.

Dette hørtes jo slettes ikke bra ut. :)

Men de snakker om ulike typer bruk også, ja. Men vitsen er at dette later til å være mer enn en "nyttig utryddelse av skadedyr" - ALL jakt er basert på en eller annen

Forsvant noe her?

Jeg kan bare snakke for de jeg har vært i kontakt med, og for de handler det nettopp om utryddelse av skadedyr, og samtidig putte mat på bordet til familien. Jeg har sett bilder av skadene villsvin kan utføre, og det er jammen ikke lite. Er økonomien trang fra før av, kan slike skader rett og slett bety ruin for mange.

Om de kunne valgt bedre måter å utrydde skadedyrene på er det garantert flere syn på. Men så lenge jakten foregår med respekt også for viltet, føles det feil for meg å automatisk dømme det nord og ned. Det virker litt mer nyansert enn som så.

I "gamle dager" trente man jo visse av myndene på samme måte; slapp dem med unge ulver som hadde fått bind for snuten så hundene kunne lære å ta dem uten å få "negative erfaringer".

Ikke helt på samme måte (som sagt, jeg har ikke sett videoene det linkes til her, men jeg har sett mange videoer fra villsvinjakt både i skogen og i inngjerding). Villsvinet har mulighet til å forsvare seg, noe bind over snuten blir ikke brukt. Iallefall ikke av de som vet hva de driver med. Negative erfaringer vil man at hundene skal få. Eller, de ønsker iallefall å leggeen viss dose press. på de Kun da vet man om hunden kan prestere i skogen. Man vil jo ikke at hunden skal bli drept av grisen heller.

Men poenget hvis vi skal diskutere slik stor jaktlyst... er jo at den kan gå litt amok, og at folk må være klar over at dette OGSÅ ligger til bunn i rasen - med eller uten aktiv markedsføring av det. Det har jo vært påpekt at endel problematikk rundt visse raser faktisk har mer med jaktlyst å gjøre, enn det har med aggresjoner - eller at det ene avløser det andre.

Dette er jeg 100% enig i! :)

Det er forbudt å drive denslags jakt idag, så hvorfor beholde egenskapene i hundene? Iallefall til det fulle? Når man vet at det bare er relativt mange som ikke kjøper hund etter "det indre"... men etter utseende? Og ifølge folk jeg har snakket med som har drevet hetsjakt med hund i andre land, så blir de første erfaringene ofte avgjørende - har hunden fått sansen for å jakte hare, går det gjerne med litt katt og småhunder også.

Nå kan jeg bare snakke for meg selv og Amerikansk Bulldog.

Jeg vil ha en AB på godt og vondt jeg. Jeg ønsker ikke en forfluffet versjon av rasen. Jeg elsker den på godt og vondt, hele pakka. Jaktinstinktet til en Amerikansk Bulldog er slett ikke uhåndterlig, selv ikke de fra "catch-linjer". Men man skal være rimelig klar over at det ligger der, det gjør hverdagen så mye enklere. :)

Når det kommer til de som velger rasen pga utseende, synes jeg oppdretterne og raseklubb har et stort ansvar med tanke på opplysningsarbeid. Det virker feil for meg å skulle avle ned rasen (som faktisk ikke er såååå villbass fra før av), når det ikke er noe galt med den fra før av.

En rasetypisk AB passer fint inn i dagens samfunn, selv med sine jaktinstinker i behold. Men at det er større krav til eier, både når det kommer til fordommer og egenskaper, er jeg i liten tvil om. Den egner seg ikke for alle, og det synes jeg er viktig å få fram.

Jeg tror min AB hadde tatt villsvin jeg, om hun fikk muligheten. Hun er svært så rasetypisk (og linjetypisk! Flinke oppdretter :)) i så henseende. Alikevel er hun ingen komplisert hund. Hun er sosial og vennlig med mennesker og andre hunder. Hun har mye mot, men bunnsolide nerver og knall avreaksjon. Hun har mye motor, men en super av og på-knapp. Hun er rett og slett en hund jeg gjerne skulle ha sett flere av i samfunnet. Hos riktig eier selvsagt.

Det er klart, dette har ikke kommet gratis. Jeg har gjort både forarbeid, og treningen underveis, grundig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns selv at bruk av hunder som "våpen" hører gammledager til. Da tenker jeg på hunder som blir brukt til jakt. Ikke elghunder som følger vilt og står og bjeffer ved elgen, eller fuglehunder tar stand på fugl. Men hunder som blir sendt på dyr fysisk. Jeg har alltid syns hundedyr er ganske "groteske" jaktere selv om de er effektive, pga de forfølger dyret i gruppe omringer og angriper, og spiser det levende. De er ikke like flink som endel av kattedyrene feks. som avliver dyret først ved feks kvelning. Men alikvel syns jeg det er greit å se ulver og hyener som dreper siden det er naturlig i den forstand at de dreper for å overleve.

Jeg syns ikke noe om revejakten i england med bruk av hunder heller. Nei, menneske som vil felle vilt skal gjøre det så humant som mulig, mener jeg! Og snakket om å bevare hundens bruksområdet kan gjøres på andre måter.

Enig med Lotta og Akela her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om du snakker om revejakt eller villsvinjakt her?

For i villsvinjakt er det ikke snakk om et kobbel med hunder, men en evt to catchdogs som slippes på grisen. De har heller ikke som formål å drepe svinet, men holde det fast til jegeren kommer. Jegeren bruker som regel kniv til å avlive villsvinet, såvidt meg bekjent.

Øh, og du mener at dette ikke er like ille som å bli "skadeskutt"? Forstår jeg deg rett hvis jeg sier at det er forsvarlig å "jakte" på denne måten, og at det ikke gjøres som sport (les: for moro skyld)?

Og ja, skadeskyting er grusomt. Jeg kommer selv fra en familie som jakter aktivt (elg). Den respekten for viltet som min far har, kjenner jeg igjen i de som driver jakt på villsvin med hund. De jeg har vært i kontakt med iallefall. Det er ikke nødvendigvis en gjeng med sadistiske beist som sitter og gnir seg i henda over synet av en forpint gris liksom.

Er det mange elgjegere som også driver med villsvinjakt med hund, i din omgangskrets? (Har forresten deltatt på slik villsvinjakt selv, noengang?)

Heltsjakt er vel forbudt i Norge? Det er like greit det spør du meg. :)

Men du synes altså det er greit at man bruker "catchdogs" på villsvin i andre land?

Denne oppdretteren hadde en tispe som har blitt brukt i villsvinjakt, hun er nå død. Ingen av de andre hundene er meg bekjent brukt i jakt.

Kan det tenkes at du ikke har studert stamtavlene deres så nøye da? Eller lest hva som står om linjene de importerte avlsdyra kommer fra?

Jeg tror ikke jeg helt får med meg poenget ditt... Men jeg prøver. Hva er suspekt og betenkelig med å fremstille rasens tradisjon og historie?

Hvis du ikke skjønner det så hjelper det nok ikke om jeg forteller hvordan det ser ut fra mitt ståsted. Men det er ganske interessant å få bekreftet at gamle amstaffeiere har gått over til ambull... Jeg mener bestemt at DET ikke bare gjelder den seriøse, dyktige fraksjonen av dem, jeg da.

Jeg kan ikke huske å ha sett noen promotering av de "blodige" egenskapene, hjelp meg gjerne. :) Jeg ville vært mer bekymret om rasens egenskaper hadde blitt tiet ihjel for å være helt ærlig.

Vi kan starte med startsiden, hvis det er greit for deg:

"Den er beskrevet ved flere anledninger som tøff, arbeidskjær og trofast."

"Men den er også en god vakthund, og en fin familiehund.

Og ikke minst, en topp kompis! Han vil alltid være der for deg, og er til å stole på 100%."

Jeg tar høyde for at andre ikke nødvendigvis legger merke til priorteringen av opplysninger her, men ingen skal fortelle meg at det er tilfeldig at "tøff" og "vakthund" kommer først. I all reklame bestemmes ordvalget av hvem man henvender seg til.

Hva tror du det handler om forresten? :)

Jeg tror det handler om å få solgt valper.

Jeg kan bare snakke for de jeg har vært i kontakt med, og for de handler det nettopp om utryddelse av skadedyr, og samtidig putte mat på bordet til familien. Jeg har sett bilder av skadene villsvin kan utføre, og det er jammen ikke lite. Er økonomien trang fra før av, kan slike skader rett og slett bety ruin for mange.

Nå er det jo lett å gjøre et poeng av hvilket land dette er snakk om, men jeg skal la det være. Uansett skadeomfang og økonomisk tap så har ikke folk noen som helst rett til å la etikken fare. Økonomisk har det vel også mer for seg å kjøpe seg et våpen og litt ammunisjon, framfor å holde opptil flere hunder i kosten. Jeg tror rett og slett ikke på "jakt"- og matargumentet, ikke ett sekund.

Om de kunne valgt bedre måter å utrydde skadedyrene på er det garantert flere syn på. Men så lenge jakten foregår med respekt også for viltet, føles det feil for meg å automatisk dømme det nord og ned. Det virker litt mer nyansert enn som så.

Det er slik spanjolene forsvarer tyrefekting også - maaaasse respekt og seremoni, tradisjon og testosteron.

Ikke helt på samme måte (som sagt, jeg har ikke sett videoene det linkes til her, men jeg har sett mange videoer fra villsvinjakt både i skogen og i inngjerding). Villsvinet har mulighet til å forsvare seg, noe bind over snuten blir ikke brukt. Iallefall ikke av de som vet hva de driver med. Negative erfaringer vil man at hundene skal få. Eller, de ønsker iallefall å leggeen viss dose press. på de Kun da vet man om hunden kan prestere i skogen. Man vil jo ikke at hunden skal bli drept av grisen heller.

Øh? Kan du ta dette 1 gang til?! Det er ikke en blodsport for fornøyelsens skyld, men man videofilmer hunder som tar villsvin i INNHEGNING?! Hallo!!

Jeg vil ha en AB på godt og vondt jeg. Jeg ønsker ikke en forfluffet versjon av rasen. Jeg elsker den på godt og vondt, hele pakka. Jaktinstinktet til en Amerikansk Bulldog er slett ikke uhåndterlig, selv ikke de fra "catch-linjer". Men man skal være rimelig klar over at det ligger der, det gjør hverdagen så mye enklere. :)

Når det kommer til de som velger rasen pga utseende, synes jeg oppdretterne og raseklubb har et stort ansvar med tanke på opplysningsarbeid. Det virker feil for meg å skulle avle ned rasen (som faktisk ikke er såååå villbass fra før av), når det ikke er noe galt med den fra før av.

Var jeg i dine sko så ville jeg vært mer bekymret over dem som valgte rasen som "tøff" og lojal "vakthund"...

En rasetypisk AB passer fint inn i dagens samfunn, selv med sine jaktinstinker i behold. Men at det er større krav til eier, både når det kommer til fordommer og egenskaper, er jeg i liten tvil om. Den egner seg ikke for alle, og det synes jeg er viktig å få fram.

Ingen raser egner seg vel for "alle"? Spørsmålet er hvor stor sannsynligheten er for at enkelte havner hos feil eier - og hva konsekvensene blir for oss alle NÅR de gjør det.

Jeg tror min AB hadde tatt villsvin jeg, om hun fikk muligheten. Hun er svært så rasetypisk (og linjetypisk! Flinke oppdretter :)) i så henseende. Alikevel er hun ingen komplisert hund.

Det kan DU si, som ikke er villsvin, og som ikke kommer til å treffe noen av det slaget på tur på Ekeberg, heller. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh, og du mener at dette ikke er like ille som å bli "skadeskutt"? Forstår jeg deg rett hvis jeg sier at det er forsvarlig å "jakte" på denne måten, og at det ikke gjøres som sport (les: for moro skyld)?

Jeg synes det er verre å bli skadeskutt slik at dyret lider i unødvendig lang tid før det dør av egen maskin eller evt. blir skutt igjen, enn å ha en hund i mulen i få minutter før jegeren raskt avliver, ja.

Men du synes altså det er greit at man bruker "catchdogs" på villsvin i andre land?

I Norge har vi ikke et problem med villsvin, dermed ser jeg ikke hvorfor hetsjakt på villsvin skulle vært tillatt. På de plasser man har et slikt problem, og om det er en effektiv måte å bli kvitt villsvinene på så har jeg vel ikke det største problemet med det, nei. Selvsagt ville en kule strategisk plassert vært det beste, men tror ikke en hund vil medføre enorm lidelse ovenfor svinet. Mulig det er der vi er uenige.

Kan det tenkes at du ikke har studert stamtavlene deres så nøye da? Eller lest hva som står om linjene de importerte avlsdyra kommer fra?

Jeg uttalte meg om den ene hunden de hadde som faktisk var blitt brukt i jakt. Men ingen av de andre hundene denne oppdretteren eier, er fra typiske "catch-linjer". Av de 5 resterende voksne hundene de har er det tilsammen 2 jakt-titler å se i stamtavlene. Og det er på én hund som dukker opp i to forskjellige stamtavler. Så det er i realiteten 1 jakt-tittel i de 5 hundenes stamtavler. Ikke akkurat jakt-avlet i min bok.

Men det er ganske interessant å få bekreftet at gamle amstaffeiere har gått over til ambull...

Jeg ser ikke helt hva dette har med diskusjonen å gjøre?

Men når jeg tenker meg om: av alle ABeiere jeg kjenner til i Norge (som er en relativt stor prosent av dem tror jeg) er det meg og én til som tidligere har hatt amstaff. Men nå ser jeg ikke helt problemet med at folk som tidligere har hatt amstaff nå velger Amerikansk Bulldog jeg da. Så lenge de kjenner rasen på godt og vondt, og ikke tror at en AB er en amstaff bare fordi de begge har muskler og kort pels.

Vi kan starte med startsiden, hvis det er greit for deg:

"Den er beskrevet ved flere anledninger som tøff, arbeidskjær og trofast."

"Men den er også en god vakthund, og en fin familiehund.

Og ikke minst, en topp kompis! Han vil alltid være der for deg, og er til å stole på 100%."

Dette er "promotering av blodige egenskaper"?

Uansett handlet vel diskusjonen om hetsjakt på villsvin?

Uansett skadeomfang og økonomisk tap så har ikke folk noen som helst rett til å la etikken fare. Økonomisk har det vel også mer for seg å kjøpe seg et våpen og litt ammunisjon, framfor å holde opptil flere hunder i kosten.

Jeg er enig med deg i at en strategisk kule er langt bedre (som jeg har sagt flere ganger), men jeg vet ikke om det egner seg i all vegetasjon, eller i alle situasjoner. Som jeg har sagt tidligere, skadeskyting av villsvin er veldig utbredt i de områder det blir gjort. Vi er vel uenige om hva som er best for grisen når det kommer til akkurat det. No biggie.

Øh? Kan du ta dette 1 gang til?! Det er ikke en blodsport for fornøyelsens skyld, men man videofilmer hunder som tar villsvin i INNHEGNING?!

Ja, det blir noen ganger filmet. Det går fort når man driver med slik jakt, og man vil gjerne ha muligheten til å se hvordan og hva hunden faktisk gjorde i etterkant. Som f.eks om den "regrip'er", og den rister mens den holder etc. Det skal den ikke, nettopp av hensyn til viltet. En slik hund vil ikke bli brukt mer.

Var jeg i dine sko så ville jeg vært mer bekymret over dem som valgte rasen som "tøff" og lojal "vakthund"...

Det var et svar til Akela om hvorfor jeg ønsker å beholde ABens egenskaper uten å vanne de ut.

Jeg tenkte uansett denne diskusjonen handlet om jakt? Hverken vakt eller tøffhet?

Forøvrig har jeg ingen interesse av å gå inn i en verbal pissingmatch på internett for å forsvare rasen min. Så om det er dit diskusjonen utvikler seg, melder jeg meg nok sikkert ut.

Ingen raser egner seg vel for "alle"? Spørsmålet er hvor stor sannsynligheten er for at enkelte havner hos feil eier - og hva konsekvensene blir for oss alle NÅR de gjør det.

Hvordan tror du man løser akkurat den problemstillingen på en effektiv måte?

Jeg er gjerne med på en konstruktiv debatt rundt raseproblematikk, men jeg orker ikke kverulering og flisespikking slik mange av diskusjonene gjerne utvikler seg til. Akkurat den rasediskusjonen har jeg vært gjennom så mange ganger før, og man kommer aldri noen vei.

Uansett bør det sikkert gjøres i en egen tråd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja :)

Hei forresten, Snorre Skistad her som har Redneck American Bulldogs Norway sammen med min kone Kjersti Koløen. Liker bare å identifisere meg godt under alle diskusjoner, ikke alle har "guts" til det på nett har jeg inntrykk av :) Har ei heller aldri vært på dette nettstedet, har mange hunder å ta meg av og prioriterer det framfor å trykke på PC.

Fikk derimot en beskjed om at vi var omtalt i en diskusjon. Synes selv det alltid er best å selv gå til den jeg omtaler først om jeg skal omtale noen. Må si jeg ikke har lest hele diskusjonen i dybden, men..

Ser dere diskuterer villsvinjakt.

Må bare spørre litt først, vet dere opphavet til å avle hunder for dette formålet?

Snorre

Nå har jeg fått lest litt bedre igjennom tråden. Ser jo klart at noen er imot villsvinjakt og noen er for. Men får vel kanskje forklare hvorfor man begynte med det. Det hele begynte med "nybyggerene" som kom over til USA. Og de brukte faktisk bulldogger for å fange villsvin og villgris levende for selv å avle på dem for kjøttet sin skyld. Bulldoggene gjorde en veldig bra jobb fordi de skadet dyrene lite. Videre ble rasens bruksområde utvidet. Og andre raser ble også krysset inn, men det er jo uinteressant i denne diskusjonen. Siden ble rasen mindre og mindre brukt ettersom den indistruelleutviklingen tok form. Så etter andre verdenskrig begynte noen opprettere avlsprogram for å bevare rasen. Og da spør jeg, skal man bevare en rase så må man vel ha med dens egenskaper på godt og vondt?eller...?...

Uansett jeg synes det var flott, og mange med meg :rolleyes:

Siden den gang har rasens popularitet steget. Og en av grunnen er blant annet at de blir brukt i villsvinjakt. Her er det nemlig blitt prøvd med vanlig jakt, gift, åte, biler etc uten spesielt hell. For de som ikke vet det så er grisen forholdsvis smart, dette vet jeg av egen erfaring da jeg både har hatt yorkshiresvin, norsklandsvin og villsvin. Hunder i hetsjakt er faktisk de som er best egnet til denne jakten.

Og kan skrive under på at hunder som virkelig "kan" denne jobben er stabile hunder. Som en av debattantene allerede har påpekt har vi jo hatt en slik hund. Hun gikk dessverre bort den 16 april, det var synd. Noen få dager før var vi nemlig å tittet på grisen som en ikke langt fra oss har, og hun brydde seg ikke en døyt, hun var nemlig ikke i jobb. Dere kan jo prøve å slå den mentaliteten. Hun gikk med alt som fantes av hunder, dyr og mennesker.

Og har ikke sagt det noen steder ennå, men vi får faktisk en ny tispe fra denne oppdretteren. Glad for det, for makan til hund.

Når det gjelder markedsføringen vår, så setter jeg litt spørsmålstegn til debattanten som sier vi markedsfører for å selge valper. er man oppdretter så er jo det noe av "gamet" å selge. Men om du synes vår markedsføring er negativt så bør du jo heller si det til oss istede for å slenge det ut på nettet. veit ikke helt hva jeg synes er mest useriøst. Vi mener vi markedsfører Amerikansk Bulldog for det den er og ikke legger skjul på noe. Når vi har/hadde en tispe som faktisk gjorde den jobben de er avlet for er det da feil å markedsføre for?

Virker nesten som du er negativ til rasen, og det er jo lov.

Men vil samtidig be alle, både negative og positive om å komme på vårt hundetreff den 2 juni i år, da kan dere se mange av rasen og andre raser. mer info på www.redneckbulldogs.net

Snorre

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et hopetall av raser som forlengst er overflødig for den jaktform de opprinnelig ble avlet for, det er bare å gå gjennom raseindeksen det, så kan man begynne å liste opp.

Men hvis disse egenskapene er med på å gjøre hold av slike hunder mer komplisert enn det som godt er i et samfunn som det norske, der all hetsjakt forlengst er forbudt - i likhet med de fleste vestlige land?

Og er det da så bra å holde på dem, særlig hvis man ikke har muligheten til å KONTROLLERE at jaktegenskapene "er som de skal", og ikke er overdrevne i en eller annen retning?

(Jakt)egenskaper som ikke blir testet, og som ikke det kan testes for, men som man heller ikke avler bevisst vekk, de kan det gå "litt i ball" med.

Du sier din tispe gjorde det, og at det var enestående - vel, egentlig skulle det være en selvfølge, slik andre hunder til andre bruksområder også bør klare å koble av når det ikke er jobb.

Jeg synes romantisering av rasenes bakgrunn kanskje ikke er helt tingen for moderne oppdrettere, særlig hvis man bare leser seg til det - fordi jaktformen er forbudt de fleste steder. Det kan bli veldig feil, særlig hvis man ikke ellers får testet øvrige egenskaper i sammenheng (avreaksjon for eksempel).

Mer generelt: Siden pitbull og amstaff også skulle ha denne jaktlysten fra gammelt av, og man ikke gjorde noe for å få den vekk, så regner jeg med at den ligger bak der. I dagens pitbullbøker fra USA fremheves også jaktlysten på andre dyr. Og etterhvert kom det frem, litt etter litt, at endel eksperter mener pittbull/amstaffangrep like gjerne skyldtes jaktlyst, som aggresjon eller "dårlige hunder". Men det ble KNAPT nevnt fra tilhengerne - de fremhevet de snille, gode hundene sine gang på gang på gang - til både jeg og andre hundeeiere gikk nokså lei. Det ble knapt nevnt at det var snakk om en diger terrier...

Dette tror jeg amerikansk bulldogmiljøet kanskje bør lære av, hvis man mener jaktlysten henger slik i: At man er svært nøye med at folk faktisk FORSTÅR hva det dreier seg om. At lek i visse settinger kan gå over til jakt, for eksempel... og at man må vite hva man har mellom hendene. Sterk jaktlyst ER ikke det letteste å ha, hvis det er det dere hevder amerikanske bulldoger har, og det krever gode eiere.

Men hva hvis de fleste IKKE har det - og man da blander inn noen med masse jaktlyst? VET man hvordan dette vil bli? Jeg bare spør - det er et stort ansvar som påhviler en når man tar inn "nye" raser til et land med en type hundehold som det norske.

Det er forøvrig en pussighet, da, at i et land som Australia hvor villsvinjakt fortsatt pågår, så er man mindre interessert i rasehunder - man later i stor grad til å bruke passende blandingshunder, omtrent som alaska huskyer. Man er interessert i jakten og hundens funksjon, ikke om det er en rase - og det er vel kanskje slik den amerikanske bulldogen i sin tid ble skapt også; at folk prøvde seg frem når de hadde et formål med hunden. Å tviholde på at "slik skal de være idag også", når det kanskje bare er et lite fåtall som i det hele tatt har lov eller interesse for å prøve dem... det er kanskje en viss bjørnetjeneste for rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fått lest litt bedre igjennom tråden. Ser jo klart at noen er imot villsvinjakt og noen er for. Men får vel kanskje forklare hvorfor man begynte med det. Det hele begynte med "nybyggerene" som kom over til USA. Og de brukte faktisk bulldogger for å fange villsvin og villgris levende for selv å avle på dem for kjøttet sin skyld. Bulldoggene gjorde en veldig bra jobb fordi de skadet dyrene lite. Videre ble rasens bruksområde utvidet.

Jeg synes rasehistorikk er veldig interessant jeg - og mener at det dessverre blir alt for lite påaktet av dagens hundeeiere. At en rase historisk sett er brukt til jakt som idag er ulovlig i de aller fleste siviliserte land i verden betyr likevel ikke at det er prisverdig at egenskapene som gjorde dem spesielt egnet for dette blir ivaretatt i dagens avl. (Og "nybyggerne" lynchet hestetyver også de, men det er vel ingen som lenger mener at det er OK heller?)

Og andre raser ble også krysset inn, men det er jo uinteressant i denne diskusjonen. Siden ble rasen mindre og mindre brukt ettersom den indistruelleutviklingen tok form. Så etter andre verdenskrig begynte noen opprettere avlsprogram for å bevare rasen. Og da spør jeg, skal man bevare en rase så må man vel ha med dens egenskaper på godt og vondt?eller...?...

Jeg er overbevist om at dersom man har et avlsprogram og fokuserer på rasestandarden i seleksjonen av avlsdyr så vil man uvergerlig også bevare rasens mentale egenskaper hvis man ikke bevisst selekterer BORT disse egenskapene. Ergo gir du selv en ypperlig beskrivelse av hvorfor jeg mener det er svært betenkelig at vi p.t får stadig flere hunder (og oppdrettere) av typen amerikansk bulldog, cane corso, dogo canario, boerboel, etc. Så lenge dere faktisk mener at rasen er optimal slik den er - og ikke vil selektere på et temperament mer tilpasset "dagens samfunn" (og heller ikke har funnet gode nok verktøy til å velge ut valpekjøpere (ref utallige henvisninger til useriøse cane corso- og dogo canario-oppdrettere her), så er jeg av den overbevisning at utviklingen vil gå i feil retning. (Og ja, jeg vet du ikke driver med cc eller dc, men kundegruppa di er nok dessverre bl a i samme segment som disse oppdretternes).

Uansett jeg synes det var flott, og mange med meg :rolleyes:

Siden den gang har rasens popularitet steget. Og en av grunnen er blant annet at de blir brukt i villsvinjakt. Her er det nemlig blitt prøvd med vanlig jakt, gift, åte, biler etc uten spesielt hell. For de som ikke vet det så er grisen forholdsvis smart, dette vet jeg av egen erfaring da jeg både har hatt yorkshiresvin, norsklandsvin og villsvin. Hunder i hetsjakt er faktisk de som er best egnet til denne jakten.

Javel. Du vet sikkert også at hetsjakt er forbudt i Norge - så hvordan får du testet at dine hunder har den nødvendige, rasetypiske atferden som skal til? Det blir vel dårlig med bruksprøver?

Og kan skrive under på at hunder som virkelig "kan" denne jobben er stabile hunder. Som en av debattantene allerede har påpekt har vi jo hatt en slik hund. Hun gikk dessverre bort den 16 april, det var synd. Noen få dager før var vi nemlig å tittet på grisen som en ikke langt fra oss har, og hun brydde seg ikke en døyt, hun var nemlig ikke i jobb. Dere kan jo prøve å slå den mentaliteten. Hun gikk med alt som fantes av hunder, dyr og mennesker.

Og har ikke sagt det noen steder ennå, men vi får faktisk en ny tispe fra denne oppdretteren. Glad for det, for makan til hund.

Gratulerer med ny import. Er denne også testet på villsvin?

Når det gjelder markedsføringen vår, så setter jeg litt spørsmålstegn til debattanten som sier vi markedsfører for å selge valper. er man oppdretter så er jo det noe av "gamet" å selge. Men om du synes vår markedsføring er negativt så bør du jo heller si det til oss istede for å slenge det ut på nettet.

Hadde du fjernet teksten hvis jeg ringte og ba deg om det?

veit ikke helt hva jeg synes er mest useriøst. Vi mener vi markedsfører Amerikansk Bulldog for det den er og ikke legger skjul på noe. Når vi har/hadde en tispe som faktisk gjorde den jobben de er avlet for er det da feil å markedsføre for?

Jeg synes, med respekt å melde, at det er ytterst betenkelig å reklamere for rasens sin ved å si at den er veldig god på villsvinjakt. De færreste "vanlige" valpekjøpere (og det er jo dem du vil ha oss til å tro du henvender deg til?) vil vite hva det innebærer for temperament og egenskaper, men de fleste vil uten problemer skjønne at det her er snakk om en "tøff" og "modig" hund som står for en støyt. Når man i tillegg forteller at den er en god vakthund (hvor mange behøver det hjemme på byggefeltet?), og ekstremt lojal mot familien sin (les; vil gjøre hva som helst for eieren), så er det nærliggende å tro at disse hundene vil appelere til valpekjøpere i et noe suspekt miljø.

Virker nesten som du er negativ til rasen, og det er jo lov.

Faktisk er jeg mest negativ til det som følger MED rasen(e), til de sidene av folk man appelerer til ved å markedsføre dem på den måten de blir markedsført på, og til den ukritiske (og ufornuftige) måten man omtaler rasen(e) på. Det burde være et tankekors for tilhengere at selv den seriøse og dyktige fansen roper varsko mot måten de blir framstilt på.

Men vil samtidig be alle, både negative og positive om å komme på vårt hundetreff den 2 juni i år, da kan dere se mange av rasen og andre raser. mer info på www.redneckbulldogs.net

Snorre

Den dagen er mange av oss opptatt på annet hold, på et arrangement hos NKK i Drammen, hvor FCI-godkjente raser har sin arena. Men tusen takk.

Det er et hopetall av raser som forlengst er overflødig for den jaktform de opprinnelig ble avlet for, det er bare å gå gjennom raseindeksen det, så kan man begynne å liste opp.

Men hvis disse egenskapene er med på å gjøre hold av slike hunder mer komplisert enn det som godt er i et samfunn som det norske, der all hetsjakt forlengst er forbudt - i likhet med de fleste vestlige land?

Og er det da så bra å holde på dem, særlig hvis man ikke har muligheten til å KONTROLLERE at jaktegenskapene "er som de skal", og ikke er overdrevne i en eller annen retning?

(Jakt)egenskaper som ikke blir testet, og som ikke det kan testes for, men som man heller ikke avler bevisst vekk, de kan det gå "litt i ball" med.

Dette er VELDIG, veldig viktige og relevante poeng! ;)

Dette tror jeg amerikansk bulldogmiljøet kanskje bør lære av, hvis man mener jaktlysten henger slik i: At man er svært nøye med at folk faktisk FORSTÅR hva det dreier seg om. At lek i visse settinger kan gå over til jakt, for eksempel... og at man må vite hva man har mellom hendene. Sterk jaktlyst ER ikke det letteste å ha, hvis det er det dere hevder amerikanske bulldoger har, og det krever gode eiere.

Nå har vel flere av oss møtt ivrige, nye ambulleiere bl a på nettet - og det er vel ikke akkurat DEN innsikten som er mest iøyenfallende?

Hei forresten, Snorre Skistad her som har Redneck American Bulldogs Norway sammen med min kone Kjersti Koløen. Liker bare å identifisere meg godt under alle diskusjoner, ikke alle har "guts" til det på nett har jeg inntrykk av ;)

Hei Snorre,

Jeg, og flere med meg, velger å benytte oss av vår ytringsfrihet "anonymt" på sider som dette. Det er flere grunner for det - for min egen del er forklaringen veldig enkel og kan relateres direkte tilbake til saken vi diskuterer i denne tråden: Jeg/vi har fått endel svært negative erfaringer med folk som har hunderaser jeg har uttrykt skepsis for (som din, CC, DC, boerboel, bl a). For meg er det langt viktigere å skåne mine små barn for slikt, enn å tilfredsstille din nysgjerrighet.

Det er likevel veldig mange hyggelige, dyktige (og UENIGE), saklige og normalt veloppdratte forumsdeltakere som veldig godt vet hvem jeg er - og hadde det ikke vært for skrullingene der ute, så ville vi selvsagt alle deltatt under fullt navn.

MVH/"Lotta"

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, man finner alltid noen som er uenige med en, slik er livet ;) synes bare seriøsitet synker betraktelig når man ikke tør stå fram med navn når man lett kan nevne andre ;) Men det er min mening akkurat som andre her har meninger om avl.

Orker ei heller sitte her å quote inn deler av innlegg, for mye pes og andre ting å gjøre med hunder ;)

Regnet med at det svaret om at man ikke kunne komme fra NKK-elskere ;) Greit å gli unna en "ikke-rase" liksom. Men dere er nå velkomne til å komme opp for å se og hilse på våre hunder any time(om man tør vise hvem man er :P )

Når det gjelder den nye hunden vi får så blir nok den sendt som valp, og ikke testet ut på svin. Begge foreldre derimot er gode jegere.

Når det gjelder å få testet våre egne dyr på hetsjakt så har vi selvfølglig ikke gjort dette da det er forbudt i Norge som her påpekt før i debattet.

Hva gjelder informasjon på vår hjemmeside om amerikansk bulldog, så hadde vi nok ikke tatt bort sannheten nei, men det hadde jo vært mye mer seriøst å sagt det direkte til oss pr tlf etc istede for å legge det ut på et forum under et anonymt navn.

Og når det gjelder avl så er det ikke bare å tro at man kan avle bort egenskaper i en fei, dette er nitidig og omfattende arbeid. Noe som blir gjort på diverse raser, men hva sitter man igjen med. Siden det ble tatt opp CC her, så var det ganske mange oppdretter av rasen i hjemlandet som ble forbanna da CC skulle inn under FCI. En arbeidende rase som plutselig måtte under visse krav til størrelse etc, og mentale og helsemessige ting ble satt til side. Når det gjelder vår avl så antar jeg at hele vår side er lest siden man uttaler seg om det. Her står det at vi alver etter medium-drive, altså vi avler ikke etter max. Det vil fordet alltid komme hunder med mer drive enn andre da er det vår jobb som oppdrettere å få disse hundene ut i hjem der dette passer. Videre selger vi faktisk hunder til andre land som USA, der hetsjakt er lov og hundene blir brukt til dette.

Når det gjelder hvem vi selger hunder til, så må jeg spørre. Vet dere hvem det er? Det virker nesten slik, sier dere møter amerikansk bulldogeiere på nett. Ja det er noen der, men de fleste vi har solgt til er ikke på nett. Så er det jo også kommet mange som importerer hunder selv. Og noen som importere hele kull. Mange vi nekter å kjøpe av oss, men de får alltid ta i hunder andre steder.

Har selv vært en pådriver for å ikke ha et forbud av enkelte raser i Norge, men heller strengere regelverk for oppdrett, salg og kjøp. Har jobbet for dette siden ca 1990, men det er jo håpløst.

Noe som er viktig er jo å få ut raselære, og bevisstgjøre folk på hva de kjøper. Mange som har kommet til oss fordi de har ønsket seg amerikansk bulldog, etter en titt har de ombestemt seg. Mange vi også har avvist. Vi sier også tydelig fra at man kjøper ikke amerikansk bulldog for å gå løs med den i parken(gjelder mange raser) ikke fordi det går galt, men fordi ting kan skje. Om en hund flyr på din hund og din er størst eller av visse raser så er det lett at den får skylda, samme om det er i forsvar.

Det er masse som kan gjøres, men å tro at man bare kan avle vekk egenskaper i en fei er etter min mening og erfaring rimelig naivt. Informasjon er nok mye mer viktig og relevant. Er mye mer jeg kunne tatt opp her :P Men er ikke av typen som har tid til å skrive innlegg overalt, har jo som kjent hunder og de kommer på en måte laaaaaangt foran det. Er imidlertid inne på www.amerikanskbulldog.no om det er noe mer. Totalen er jo at vi generellt er uenige, og det er folk overalt ;)

Snorre

Så forresten at noen her hadde hatt negativ erfaring med oppdretter av visse raser. Det er veldig synd.

Men om dere en dag velger å ta turen opp til oss for å titte eller ta en hundeprat. Eller bare ringe, så kan jeg iallefall love at dere får en positiv overraskelse ;) Biter ingen fordi om vi er uenige, vår erfaring er at uenighet ofte grunner i andre ting som igjen bringer folk nærmere hverandre. Man lærer jo og utvikler seg hele livet. Og om man forsatt er uenig så er man jo ikke uvenner :P

Mvh

Snorre

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, man finner alltid noen som er uenige med en, slik er livet ;) synes bare seriøsitet synker betraktelig når man ikke tør stå fram med navn når man lett kan nevne andre ;) Men det er min mening akkurat som andre her har meninger om avl.

Jeg har meninger BÅDE om avl og om terpinga di på "seriøsitet".

Orker ei heller sitte her å quote inn deler av innlegg, for mye pes og andre ting å gjøre med hunder ;)

Javel?

Regnet med at det svaret om at man ikke kunne komme fra NKK-elskere :P Greit å gli unna en "ikke-rase" liksom. Men dere er nå velkomne til å komme opp for å se og hilse på våre hunder any time(om man tør vise hvem man er ;) )

Som jeg har sagt i uttalige diskusjoner av denne typen tidligere. "Dere" (dvs forkjemperne for disse rasene) er så begredelig forutsigbare, uelegante og plumpe i debatt etter debatt at det er veldig vanskelig å ta dere alvorlig. Tenk om man bare 1 gang kunne unngått sleivkjefter a la dette? Surprise me, please!

Gidder du å fortelle meg hva en NKK-elsker er, apropos?

Når det gjelder den nye hunden vi får så blir nok den sendt som valp, og ikke testet ut på svin. Begge foreldre derimot er gode jegere.

Når det gjelder å få testet våre egne dyr på hetsjakt så har vi selvfølglig ikke gjort dette da det er forbudt i Norge som her påpekt før i debattet.

Så hvordan selekterer dere på temperament og bruksegenskaper?

Hva gjelder informasjon på vår hjemmeside om amerikansk bulldog, så hadde vi nok ikke tatt bort sannheten nei, men det hadde jo vært mye mer seriøst å sagt det direkte til oss pr tlf etc istede for å legge det ut på et forum under et anonymt navn.

Du har ingen respekt for mine barns velbefinnende og min rett til å uttale meg i det offentlige rom, altså? (Ad seriøsitet, du bruker visst nok tid på utsagnene mine likevel...?)

Og når det gjelder avl så er det ikke bare å tro at man kan avle bort egenskaper i en fei, dette er nitidig og omfattende arbeid. Noe som blir gjort på diverse raser, men hva sitter man igjen med. Siden det ble tatt opp CC her, så var det ganske mange oppdretter av rasen i hjemlandet som ble forbanna da CC skulle inn under FCI. En arbeidende rase som plutselig måtte under visse krav til størrelse etc, og mentale og helsemessige ting ble satt til side. Når det gjelder vår avl så antar jeg at hele vår side er lest siden man uttaler seg om det. Her står det at vi alver etter medium-drive, altså vi avler ikke etter max. Det vil fordet alltid komme hunder med mer drive enn andre da er det vår jobb som oppdrettere å få disse hundene ut i hjem der dette passer. Videre selger vi faktisk hunder til andre land som USA, der hetsjakt er lov og hundene blir brukt til dette.

Og jeg spør igjen - hvordan måler dere denne "medium driven"?

Når det gjelder hvem vi selger hunder til, så må jeg spørre. Vet dere hvem det er? Det virker nesten slik, sier dere møter amerikansk bulldogeiere på nett. Ja det er noen der, men de fleste vi har solgt til er ikke på nett. Så er det jo også kommet mange som importerer hunder selv. Og noen som importere hele kull. Mange vi nekter å kjøpe av oss, men de får alltid ta i hunder andre steder.

Har selv vært en pådriver for å ikke ha et forbud av enkelte raser i Norge, men heller strengere regelverk for oppdrett, salg og kjøp. Har jobbet for dette siden ca 1990, men det er jo håpløst.

Har noen uttalt seg spesielt om dine valpekjøpere?

Noe som er viktig er jo å få ut raselære, og bevisstgjøre folk på hva de kjøper. Mange som har kommet til oss fordi de har ønsket seg amerikansk bulldog, etter en titt har de ombestemt seg. Mange vi også har avvist.

Det gjør da alle oppdrettere. Og?

Vi sier også tydelig fra at man kjøper ikke amerikansk bulldog for å gå løs med den i parken(gjelder mange raser) ikke fordi det går galt, men fordi ting kan skje. Om en hund flyr på din hund og din er størst eller av visse raser så er det lett at den får skylda, samme om det er i forsvar.

Nå blir jeg nysgjerrig - hva vil en ambull gjøre om den blir "angrepet i parken"?

Det er masse som kan gjøres, men å tro at man bare kan avle vekk egenskaper i en fei er etter min mening og erfaring rimelig naivt. Informasjon er nok mye mer viktig og relevant.

My point exactely - man KAN IKKE AVLE BORT EGENSKAPENE i en fei (og man kan ihvertfall ikke gjøre det om man ikke vil!) - jeg lurer på hva vi skal med disse hundene her i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Registrere fortsatt uenigheten, og jeg vil vel helst utfra Lotta sitt innlegg si at hun er en rasehater. Og det vel strengt tatt ikke lov til til å være i Norge(iallefall ikke på mennesker) Dette sier jeg på grunnlag av din uttalelse om hva vi i det hele tatt skal med disse rasene i Norge. Vel, jeg ønsker dem og mange med meg. Er ei heller rasehater ;)

Og siden du har slike uttalelser ser jeg ei heller ingen grunn til å gå i dypen med dine spørsmål, da jeg ser det heller tvilsomt at du vil forstå svarene. Du forstår jo ei heller ironi: les tidligere innlegg NKK-elskere ;)

Nei de som er over snittet interessert i en rase og ikke av grunner for å henge de ut tar konktakt med deres raseklubber, deres nettsteder og oppdrettere. noe jeg oppfordrer alle til.

Mvh

Snorre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Registrere fortsatt uenigheten, og jeg vil vel helst utfra Lotta sitt innlegg si at hun er en rasehater. Og det vel strengt tatt ikke lov til til å være i Norge(iallefall ikke på mennesker) Dette sier jeg på grunnlag av din uttalelse om hva vi i det hele tatt skal med disse rasene i Norge. Vel, jeg ønsker dem og mange med meg. Er ei heller rasehater ;)

Og siden du har slike uttalelser ser jeg ei heller ingen grunn til å gå i dypen med dine spørsmål, da jeg ser det heller tvilsomt at du vil forstå svarene. Du forstår jo ei heller ironi: les tidligere innlegg NKK-elskere ;)

Nei de som er over snittet interessert i en rase og ikke av grunner for å henge de ut tar konktakt med deres raseklubber, deres nettsteder og oppdrettere. noe jeg oppfordrer alle til.

Mvh

Snorre

Du kan altså ikke svare for deg. Nå ble jeg overraska, gitt.

Edit: Det er trist for rasen din, og for de andre i samme kategori, at du ikke benytter enhver anledning du kan få (som denne) til å snakke ordentlig for deg, besvare spørsmål, vise hva dere kan og vil (om noe i det hele tatt?), og ikke minst forsøke å bli kvitt imaget som aggressive, sleivkjefta, kunnskapsløse og defensive hundeiere og -oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...