Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbannede Cane oppdretter


alucinor

Recommended Posts

Ja, det må jeg bare si!

Fikk beskjed i dag at mora til ene Cane tispa mi har hjertefeil. Ene hjerteklaffen bare henger og dingler. Veterinæren hørte ulyd på hjertet når hunden skulle vaksineres, og sendte dem til hjertespesialist. Denne sier at dette høyst sannsynlig er medfødt og arvelig.

Vel, jeg kommer da ikke til å kjøre min tispe i avl. Vil ikke avle på hjertefeil. Men det vil oppdretteren av min tispe/eieren av mora. Hun vil ha et kull til på tispa, selv om hjertespesialisten sier at man da kan risikere livet på tispa pga. belastningene ved drektigheten og valpingen. Hun sier også at dette ikke er arvelig og at tispa er erklert frisk osv, men hjertespesialisten som forverten til tispa har vært hos, sier noe annet.

Fikk også vite at tispa er operert for Cherry eye, det samme er tre av hennes avkom. Dette sies å ligge på farslinjene til tispa.

Jeg har jo så flaks da, at jeg har en tispe til, som er datter av den andre tispa mi sin mor, så hun kan jeg heller ikke sette i avl.

Oppdretter til ene tispa mi avler også Rottweiler. Hun anser seg selv som seriøs og avle kun på HD/AA frie individer, og mente at man burde ha som avlskriterie for Cane Corso at alle foreldredyr skal være frie for HD/AA. Dette kan gå på rase som Rottweiler - der har man tross alt en enorm genpol, men det har man ikke på Canen. Og, HD C f.eks er etter min mening mye bedre enn hjertefeil.

Synes at oppdretter burde gjøre det rette, kontakte valpekjøpere og fraråde dem avl på hundene de har pga. hjertefeilen som kan ligge der. Det er jo ikke sikkert den ligger der, men hvorfor ta sjansen? Hvorfor gamble på hunders helse og menneskers følelser? Synes slikt er useriøst jeg.

Men, tviler på at oppdretteren gjør dette. Hun hevder hun vil det beste for rasen, men ikke fader om hun vil det når hun vil sette en tispe med alvorlig hjertefeil i avl. Mener jeg da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Denne kennelen vet jeg om...

Jeg ville ikke ha valp derfra da det ligger mye cherryeyes der ...

Jeg liker ikke cherryeyes og mener at det ikke burdte være et problem og avle bort det lille som rasen har.

For vi vil vel ikke ha det som på Napolitaneren?

At om noen år så har 99 prosent cherryeyes,som en bare kan drømme om å operere ned...da de vil poppe opp UANSETT,så man må skjære dem bort.

Vi trenger ikke påføre rasen mere lidelser og unødvendige plager,bare fordi vi mener at dyret vårt skal i avl.Som om rasen ville dødd ut om vi ikke brukte den..Vi har etterhvert nok viten og midler til å unngå mye.Så dersom man VETom plager,ikke AVL.

At man ikke vet det og at man er uheldig kan man ikke lastes for da man ikke er GUD ,uansett hvor mye man prøver å velge riktige linjer.

Når det gjelder HD/AA så mener jeg at det finnes nok av friske og frie dyr,så å bruke de med sterk er useriøst.C hd er jeg ikke sikker på hva jeg vet noe om og kan uttale meg,men det er hvertfall ikke å foretrekke sykdommer likevel.

Å konsentrere seg om det mest alvorlige,og det som er lettest og unngå må da være en plan.

At noen vil avle på hjertefeil er bare provoserende å høre.En skal ikke se bort ifra at man får oppdretterspirer med valper fra dette kullet/med fler som ikke aner at det finnes.Eller bare driter i det.

Det er desverre ikke alle som bryr seg om og brenner for det de driver med.Derfor vil de ikke innse at avlsdyrene ikke holder mål.Det betyr jo at de enten må kutte oppdrettet...eller bytte dyr.Det er jo ikke gøy å svelge.

Vi vet alle at avl er lotto.Uansett hvor mye man prøver og forhindre sykdommer vil det oppstå på dyr som på mennesker.MEN det at folk bevisst avler på sykdommer,uten og bry seg i det hele tatt.

Det er betenkelig.

Jeg ville kontaktet kennelklubben og fremvist dokumentasjon på at dyret bærer dette.Så får de avgjøre om dette er noe de vil stille opp i og få en stopper for.

Mulig de ikke kan gjøre noe.NKK virker ikke å være til hjelp der de burdte.

Det blir NKK som må begynne å sette stoper for dårlige oppdrett.Det gjelder de som avler på syke dyr.Mentalt ustabile dyr,de som avler med garasje oppdrett,og de som avler på Corsoer som ligner Weimaranere.

Dersom disse punkter ikke er riktige er AVL på rasehunder en VITS.

Det må settes en grense.Dersom ikke Norges hundeorganisasjon kan,hvem kan?

Dessverre er det kommet til et punkt hvor ingen lengre har kontroll,eller rettigheter.

Jeg er "litt lettere" irritert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grrr så irriterende for deg med TO tisper med hjertefeil i familien, snakk om å være uheldig.

Kanskje jeg er sær, men jeg VIL IKKE ha hverken HD C eller Hjertefeil i familien til hunden min, jeg har desverre sett altfor mye dritt med HD'en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skremmende at dette er den andre "useriøse" cc-oppdretteren man hører om så lenge det er såpass få hunder av den rasen i Norge ennå.

Nå kan faktisk hvem som helst oppleve å få diagnostisert en hund med hjertefeil. Enkelte klaffefeil kan være vanskelige å diagnostisere og høres bare som bilyd i bestemte frekvenser av hjerteslagene.

Dersom foreldredyrene har lett diagnostiserbare lidelser og rasen er beheftet med spesielle sykdommer, så bør man også som kjøper være sitt ansvar bevisst og gjøre grundige undersøkelser i forkant av anskaffelsen.

Når det er sagt så er ihvertfall ikke jeg forundret over at man kan mene at det tilsynelatende er mange useriøse aktører i dette markedet - både på kjøper- og selgersiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cherry Eye

Tårekjertelen (Glandula membranae nictitantis, som produserer 30-57% av tårene til øyet!) som ligger under blinkhinnen, kommer av ukjent grunn plutselig tilsyne i øyekroken. Kjertelen er glatt, rosarød og dekker ofte noe av øyet. Oftest er det unge hunder som får dette på kun ett øye. Mange får etter kort tid også problemer på det andre øyet.

Hva gjør man med dette?

I tidligere tider klippet dyrlegene bort kjertelen og så var man ferdig med problemet. Noen eiere har også prøvd å dytte kjertelen på plass flere ganger daglig i håp om at den blir borte. Så enkelt er det dessverre ikke. Kontakt din dyrlege, aller helst en med spesialkompetanse innenfor øyesykdommer, så raskt som mulig og be om å få sydd ned kjertelen bak blinkhinnen.

Hva skjer hvis jeg ikke gjør noe eller hvis kjertelen blir klippet bort?

De aller fleste hunder vil da få problemer med nedsatt tåreproduksjon etter noen år. Det skjer ikke med en gang da unge hunder produserer mye tårevæske. Når tåreproduksjonen går ned tørker hornhinnen ut og det oppstår en betennelse i hornhinnen (KCS). Dette er smertefullt og hunden kan etter en tid bli blind av det (det utvikler seg et brunt pigmentlag over hornhinnen som reaksjon på betennelsen).

Enkelte raser er mer disponert enn andre. Amerikansk cocker spaniel er derimot hyppig representert. Generelt er det en del hunder som er plaget av lav tåreproduksjon. Oppdager man et seigt, farget sekret i hundens øyekrok, bør man få sjekket tåreproduksjonen.

Denne kennelen vet jeg om...

Jeg ville ikke ha valp derfra da det ligger mye cherryeyes der ...

Jeg liker ikke cherryeyes og mener at det ikke burdte være et problem og avle bort det lille som rasen har.

Fikk vite om Cherry Eyes ja, og det sier seg selv at det er litt på kanten når både tispa og tre avkom har det. Og dette vil jo spre seg videre dersom det fortsettes avles på. Ei jeg pratet med mente det lå på farslinja, men har ikke satt meg så veldig inn i det enda, fikk vite om det for bare et par dager siden.

For vi vil vel ikke ha det som på Napolitaneren?

At om noen år så har 99 prosent cherryeyes,som en bare kan drømme om å operere ned...da de vil poppe opp UANSETT,så man må skjære dem bort.

Vi trenger ikke påføre rasen mere lidelser og unødvendige plager,bare fordi vi mener at dyret vårt skal i avl.Som om rasen ville dødd ut om vi ikke brukte den..Vi har etterhvert nok viten og midler til å unngå mye.Så dersom man VETom plager,ikke AVL.

Nemlig. Når man vet om det, så ser jeg ikke grunnen til å avle. Men, denne oppdretteren akter sette kull på tispa, trass i at hun kan gi lidelsen videre til sine avkom og risikere dø pga. drektigheten eller valpingen. Ser ikke på det som så videre seriøst akkurat.

Jeg hadde heller aldri kjøpt fra denne oppdretteren, men fikk tilbud om å kjøpe en tispe gjennom en bekjent, og falt for skjønnheten da, og å spørre oppdretter om det lå oe sykdom der, det hadde jo vært nyttesløst når denne sier at tispa er friskemeldt og fint kan avles på, trass i at hjertespesialisten sier noe helt annet.

At man ikke vet det og at man er uheldig kan man ikke lastes for da man ikke er GUD ,uansett hvor mye man prøver å velge riktige linjer.

Når det gjelder HD/AA så mener jeg at det finnes nok av friske og frie dyr,så å bruke de med sterk er useriøst.C hd er jeg ikke sikker på hva jeg vet noe om og kan uttale meg,men det er hvertfall ikke å foretrekke sykdommer likevel.

Nei, jeg vil heller ikke ha noe sykdommer, men hadde jeg fått valget mellom å ha en hund med HD C og en med hjertefeil, da hadde jeg valgt HD C.

Å konsentrere seg om det mest alvorlige,og det som er lettest og unngå må da være en plan.

At noen vil avle på hjertefeil er bare provoserende å høre.En skal ikke se bort ifra at man får oppdretterspirer med valper fra dette kullet/med fler som ikke aner at det finnes.Eller bare driter i det.

Valpekjøperene komme til å bli varslet om hjertefeilen på tispa.

Det er desverre ikke alle som bryr seg om og brenner for det de driver med.Derfor vil de ikke innse at avlsdyrene ikke holder mål.Det betyr jo at de enten må kutte oppdrettet...eller bytte dyr.Det er jo ikke gøy å svelge.

Jeg må innrømme det var litt surt å finne ut at de to tispene jeg har ikke vil være aktuele for avl - to på en gang er litt drøyt. Men, slik er det nå en gang. Som du skriver, avl er lotto, og man kan ikke vinne bestandig. Jeg akter i allefall ikke å avle på hunder som kan gi syke avkom, det er ikke i rasens eller min interesse.

Vi vet alle at avl er lotto.Uansett hvor mye man prøver og forhindre sykdommer vil det oppstå på dyr som på mennesker.MEN det at folk bevisst avler på sykdommer,uten og bry seg i det hele tatt.

Det er betenkelig.

Jeg ville kontaktet kennelklubben og fremvist dokumentasjon på at dyret bærer dette.Så får de avgjøre om dette er noe de vil stille opp i og få en stopper for.

Har tenkt å kontakte NKK, men har vel en mistanke om at de ikke vil gjøre så mye. Men, er jo verd et forsøk.

Mulig de ikke kan gjøre noe.NKK virker ikke å være til hjelp der de burdte.

Det blir NKK som må begynne å sette stoper for dårlige oppdrett.Det gjelder de som avler på syke dyr.Mentalt ustabile dyr,de som avler med garasje oppdrett,og de som avler på Corsoer som ligner Weimaranere.

Dersom disse punkter ikke er riktige er AVL på rasehunder en VITS.

Det må settes en grense.Dersom ikke Norges hundeorganisasjon kan,hvem kan?

Dessverre er det kommet til et punkt hvor ingen lengre har kontroll,eller rettigheter.

Jeg er "litt lettere" irritert...

Skremmende at dette er den andre "useriøse" cc-oppdretteren man hører om så lenge det er såpass få hunder av den rasen i Norge ennå.

Er desverre tredje jeg hører om, men den ene er fratatt tispa si nå da. Oppdretter hentet henne tilbake og steriliserte henne. Og bra er det.

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cherry Eye :

Når blinkhinnekjertelen blir forstørret vil den komme til syne innerst i øyekroken som en liten rød pose.

Hvis dette skjer, bør kjertelen sys tilbake på plass. Tidligere var det mer vanlig at man klippet bort kjertelen, men dette kan føre til at hunden får problemer med manglende tåreproduksjon og følgende tørre øyne (KCS) senere i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Så dumt at det finnes slike mennesker uten respekt for hundeliv og hunde entusiaster.

Men obs. obs. Har du skrevet kjøpskontrakt ved kjøp av hundene? I så fall har du faktisk krav på penger tilbake pga. feil på hunden. Ikke det at det er til noe hjelp, men skulle hunden/ hundene få plager kan du jo bruke disse pengene til å operere hunden.

Men ta kontakt med NKK slik som Inustaff råder deg. Jeg ville lagt frem situasjonen og bedt dem om å stoppe denne oppdretteren. Skulle det ikke ha noen virkning, ville jeg faktisk ha gått ut til andre med navn på oppdretter. På denne måten vil oppdretter ikke få solgt sine valper, og blir dermed tvunget til å stoppe oppdrettet. Jeg vet godt at dette er en ufin måte og gjøre ting på, men når oppdretter nekter å høre på fornuft, så ville det bragt frem det verste i meg.

Mange kan kanskje ikke en gang komme på og spørre om hjertefeil ved kjøp av hund. Det er derfor det er sååå viktig med kjøpskontrakt der oppdretter skriver under på at hunden er fri for arvelige sykdommer. Dette vil gi deg mye mer rettigheter. Ikke bare økonomisk, men da kan du legge frem til NKK at oppdretter er useriøs. SVART PÅ HVITT!

Jeg hadde selv aldri kommet på og spesifikt spurt om noe i den retningen en gang. Men men.

Lykke til!

STOPP SLIKE OPPDRETTERE I TIDE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange kan kanskje ikke en gang komme på og spørre om hjertefeil ved kjøp av hund. Det er derfor det er sååå viktig med kjøpskontrakt der oppdretter skriver under på at hunden er fri for arvelige sykdommer. Dette vil gi deg mye mer rettigheter. Ikke bare økonomisk, men da kan du legge frem til NKK at oppdretter er useriøs. SVART PÅ HVITT!

Jeg hadde selv aldri kommet på og spesifikt spurt om noe i den retningen en gang. Men men.

Ifølge kjøpsloven har man rett på erstatning eller å heve kjøpet hvis varen har feil eller mangler. Det blir antagelig ikke lett å kreve at foreldrene til varen skal være sykdomsfri...

Det finnes jo et uttall sykdommer, mer eller mindre arvelige, som valper kan få ETTER at de er levert (HD, f eks), og som tisper kan bli diagnostisert med ETTER at valpene er solgt. Ingen kan gi noen garanti for at slikt aldri vil ramme deres oppdrett - INGEN.

Så lenge denne oppdretteren informerer sine valpekjøpere om diagnosen (som da åpenbart er kommet etter at valpene ble levert) så synes jeg han langt på vei opptrer så ansvarlig som man kan forvente. Det er tross alt ikke vanlig å undersøke alle hunder av alle raser hos hjertespesialist før de går i avl, så hvor uforsiktig har denne oppdretteren egentlig vært?

Det hadde vært interessant å høre hvilken hjertelidelse hunden har.

Forøvrig mener jeg at man kan takke seg selv om man anskaffer seg en hund fra en oppdretter som man mener er useriøs i utgangspunktet. Da ber man jo om problemer, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av den enkle grunn at valpene som ble født hadde vært friskere og ikke kom med skjulte feil og mangler.

Det er en illusjon å tro at man kan teste seg bort fra sykdom og problemer hos ethvert individ.

Og det er meningsløs ressursbruk å screene alle hunder mot alt "just in case"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi mennesker kan jo også testes for alt mulig... bortsett fra at det ikke brukes i "avlsøyemed", så er vi jo ikke blitt voldsomt mye friskere... dessverre. Massescreening viser seg jo i endel tilfeller ikke å gå særlige bedre resultater, der det i andre tilfeller kan funke. Så det blir veldig "alt ettersom".

Det handler det jo om at slike enkle tester heller ikke nødvendigvis vil være nok - fordi arvegangen kan være litt mer komplisert enn som så. Kanskje burde man også hjerteteste FAMILIEN til tispen, fordi hun kan være frisk men bærer? Slike ting...

Nå snakker jeg generelt, om raser der hjerteproblemer ikke er så utbredt som i andre. Alle raser har "sine" store skurker, hvor man tester for ditt og datt. Men hva med hunder som "overrasker" med å komme med en ANNEN sykdom enn det som er forventet for rasen, og som ikke har vist symptomer?

Skal man til slutt kreve DNA-testing av ALT, dersom det er mulig?

Derimot bør man jo definitivt droppe å bruke en allerede KJENT syk hund, ikke minst for dens egen del. Og ikke "håpe det går bra", slik endel gjør selv når det kommer indikasjoner på at en hund kan stå i fare for å være bærer av en slem arvelig sykdom.

Men man kan jo si, at dersom raser er så små i utbredelse at man må VELGE å avle på HD istedenfor andre ting som er "enda verre", så blir det jo litt pest eller kolera for meg - og kanskje rasen da er så liten, at det egentlig er uforsvarlig å drive avl på den sett fra en genetikers synspunkt? (Per Erik Sundgren skriver om dette på siden sin, genetica.se)

"Må" vi ha raser som er så eksklusive, sjeldne og små at man "må" avle også på de friskeste av de syke individene? En annen ting er at med små bestander, for eksempel innen et land, så kan man komme til å "få frem" sykdommer som kanskje ikke ville blitt synlige med avl på ikke så beslektede individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en gang slik at det ikke er oppdretter som har hatt hundne til hjertespesialist. Oppdretter ville ikke at hunden skulle til spesialist, men forverten tok hunden med til det allikevel. Oppdretter påstår at hunden er frisekmeldt og varsler ikke sine valpekjøpere om tispas lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en gang slik at det ikke er oppdretter som har hatt hundne til hjertespesialist. Oppdretter ville ikke at hunden skulle til spesialist, men forverten tok hunden med til det allikevel. Oppdretter påstår at hunden er frisekmeldt og varsler ikke sine valpekjøpere om tispas lidelser.

Hvilken diagnose har hunden, og har noen sett papirer på dette? (Kan det være en klassisk oppdretter-/forvertkonflikt vi ser utfolde seg her?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier tispa har en arvelig hjertelidelse - da antar jeg at du vet hvilken diagnose det er - hvorfor vil du ikke fortelle det da?

Jeg ser ikke at det skal ha noe interesse for deg, med tanke på dine holdninger ovenfor CC og lignende raser. De som er interessert i rasen og ønsker vite diagnose, de regner jeg med kontakter meg på PM.

Å diskutere noe med deg ser jeg ikke på som matnyttig med tanke på dine holdninger ovenfor meg og mine raser, du viser det ganske tydelig i denne debatten også, ved slike kommentarer som: Er nok typisk forvert/eier bla bla bla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertefeil kan jo være så mangt, og selvsagt er det fryktelig å plutselig oppdage at en av hundene sine har noe slikt.

Hvis dette ikke er er et kjent problem på rasen KAN ikke oppdr. lastes for å ha brukt denne tispen i avl tidligere. MEN, hvis hun blir brukt i avl ETTER å fått kjennskap om dette vil det jo absolutt kunne karakteriseres som veldig useriøst. (Går nå utifra at det som er sagt her er sant - dvs at en hjertespesialist har uttalt at det også er arvelig).

Erstatningsmessig er dette mere komplisert. For å kunne få erstatning for dette må man jo da også konstatere at valpen/hunden man har etter denne tispen faktisk har det samme selv. Hvis ikke man kan finne noen av hennes barn med samme feil, så kan det også være vanskelig å kunne overbevise noen om at det faktisk ER arvelig.

Og tispen som var en halvsøster av denne tispen (samme mor, var det ikke så?) behøver heller slett ikke ha den samme feilen verken selv eller på linjene sine.

Det er av og til litt viktig å sette seg ned og "skille mellom snørr og barter". At en hund i en rase/populasjon plutselig har en sykdom av en eller annen art MÅ ikke nødvendigvis være spikeren i kisten på hele familien.

Man må se på helheten - og i dette tilfellet har man jo allerede ypperlig anledning å kunne undersøke litt rundt dette, antar jeg. Tispen er jo selv fra et kull, og moren hennes har i alle fall hatt to kull (som vi har hørt om i denne saksfremstillingen), tispen har i alle fall hatt ett kull selv. Så det er en god del hunder "rundt" henne i nær slekt som faktisk kan undersøkes.

DET er en positiv ting - hvis man ikke finner masse feil, selvsagt..

Det ble også her sagt at feilen tispen hadde var såpass tydelig at den hørtes av en "normal" veterinær ved den relativt kjappe undersøkelsen hunden fikk ved en vaksine (altså en tydelig bi lyd).

Hvis JEG var denne oppdr. hadde jeg selvsagt først og fremst fått utredet hva feilen egentlig er, og hvor alvorlig dette egentlig er. (DET er selvsagt ikke fôrvertens oppgave...)

Etter det hadde jeg samlet sammen så mange som mulig av avkom og søsken, og fått en veterinær til å sjekke dem. Hvis denne tispen er den eneste man finner noe på, så hadde jeg pustet lettet ut, og tenkt at man hadde flaks denne gangen...

Men man prøver selvsagt ikke igjen når man VET at det er noe feil. Ikke minst også med tanke på tispens egen ve og vel (selv om det ikke skulle være arvelig).

Hjertefeil ER skummelt, og det er en stor påkjenning på kroppen å ha valper.

Cherryeye er tydeligvis også noe å se opp for på denne rasen (som så mange andre). Det er vel regnet som arvelig (mener jeg å ha hørt), så hunder som har dette selv, eller gir dette til sine avkom, må jo være at helt superb og av ekstraordinær kvalitet for å brukes videre, synes jeg. Og DET finnes det ikke mange av i noen popluasjon av hunder...

Det å forsvare noe med at det er bedre med den sykdommen enn en annen er greit nok - HVIS det knapt finnes friske dyr å bruke. Man kan selvsagt også DA diskutere hele rasens rett til å eksisteres, men det er jo noe helt annet...

Så, det som her bør gjøres er jo først og fremst forsøke å kartlegge om dette faktisk er ett reelt problem på linjene, eller rasen - eller bare en helt separat hendelse som kun kan arkiveres under "jøss, det var merkelig"-mappen.

Kanskje ikke det letteste hvis oppdr./eier av hunden ikke tar dette seriøst, men for andre som evt. tenker seg å bruke sine hunder i avl er det LIVSVIKTIG.

Håper du får oppdr. på bedre tanker!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke at det skal ha noe interesse for deg, med tanke på dine holdninger ovenfor CC og lignende raser. De som er interessert i rasen og ønsker vite diagnose, de regner jeg med kontakter meg på PM.

Å diskutere noe med deg ser jeg ikke på som matnyttig med tanke på dine holdninger ovenfor meg og mine raser, du viser det ganske tydelig i denne debatten også, ved slike kommentarer som: Er nok typisk forvert/eier bla bla bla.

Alucinor,

Du bruker internett til å spre beskyldninger om en lett identifiserbar oppdretter og påstår at vedkommende driver oppdrett med hunder som lider av en arvelig hjertelidelse.

Det er synd at du ikke leser hva jeg skriver ordentlig, da jeg ikke sier at det "er en typisk forvert/eier-konflikt", men tvert imot SPØR om det kan være det det dreier seg om. Hundemiljøet er fullt av drittslenging og bakvaskelser (det burde jo du vite...) og internett er et sterkt medium som man bør bruke med aktsomhet. Jeg tillater meg å betvile informasjonen din så lenge du ikke tør/kan/vil/våger å fortelle hva diagnosen er. Dersom forvert (og du?) har sikker informasjon om saken så har du ingenting å tape på det.

I den grad det skulle være interessant, Alucinor - hvorfor skulle jeg ha noen spesielle "holdninger" overfor deg, du er meg da revnende likegyldig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertefeil kan jo være så mangt, og selvsagt er det fryktelig å plutselig oppdage at en av hundene sine har noe slikt.

Hvis dette ikke er er et kjent problem på rasen KAN ikke oppdr. lastes for å ha brukt denne tispen i avl tidligere. MEN, hvis hun blir brukt i avl ETTER å fått kjennskap om dette vil det jo absolutt kunne karakteriseres som veldig useriøst. (Går nå utifra at det som er sagt her er sant - dvs at en hjertespesialist har uttalt at det også er arvelig).

Laster ikke oppdretter på noen som helst måte for det første kullet til tispa, men at hun vil sette et kull til på tispa, når hjertespesialisten mener det er medfødt og arvelig, samt at tispas liv kan gå med under påkjenningen av drektighet og valping, det laster jeg henne for og finner meget useriøst.

Erstatningsmessig er dette mere komplisert. For å kunne få erstatning for dette må man jo da også konstatere at valpen/hunden man har etter denne tispen faktisk har det samme selv. Hvis ikke man kan finne noen av hennes barn med samme feil, så kan det også være vanskelig å kunne overbevise noen om at det faktisk ER arvelig.

Og tispen som var en halvsøster av denne tispen (samme mor, var det ikke så?) behøver heller slett ikke ha den samme feilen verken selv eller på linjene sine.

Jeg har to tisper. Ene er datter av tispa med hjertefeil. Den andre er datter av tispa med hjertefeil sin søster. Ergo har jeg kusiner. Mødrene til mine to tisper er kullsøstre, deres mor igjen har to kull etter seg, og deres far har vel en del fler, men bare ett kull registrert i Norge. Men, har informert Svenske Rasehundklubben om dette, så jeg skal få sjekket opp om flere i slekten har samme lidelse.

Det er av og til litt viktig å sette seg ned og "skille mellom snørr og barter". At en hund i en rase/populasjon plutselig har en sykdom av en eller annen art MÅ ikke nødvendigvis være spikeren i kisten på hele familien.

Man må se på helheten - og i dette tilfellet har man jo allerede ypperlig anledning å kunne undersøke litt rundt dette, antar jeg. Tispen er jo selv fra et kull, og moren hennes har i alle fall hatt to kull (som vi har hørt om i denne saksfremstillingen), tispen har i alle fall hatt ett kull selv. Så det er en god del hunder "rundt" henne i nær slekt som faktisk kan undersøkes.

DET er en positiv ting - hvis man ikke finner masse feil, selvsagt..

Skal ha begge mine tisper til helsesjekk og skal ta en lang prat med hjertespesialisten for å få direkte fra denne om lidelsen, arvlighetsgrad osv. Etter det jeg er blitt opplyst om, så må/bør den hannhund som skal brukes på tispa med hjertefeil sjekkes for samme lidelse, og denne må erklæres fri for at de bør parres. Kommer til å kontakte eiere av mine hunders søsken og søsken av mødrene dems for å høre om de har fått noe diagnose på sine hunder. Det er greit å vite hva man skal holde seg unna og hvor utbredt det er. Det beste er jo å få stoppet det ved "fødselen".

Det ble også her sagt at feilen tispen hadde var såpass tydelig at den hørtes av en "normal" veterinær ved den relativt kjappe undersøkelsen hunden fikk ved en vaksine (altså en tydelig bi lyd).

Bilyden ble oppdaget ved rutinesjekk og vaksinering. Veterinæren mente det hørtes ut som en blåsebelg, og forverten ble sendt videre til hjertespesialist.

Hvis JEG var denne oppdr. hadde jeg selvsagt først og fremst fått utredet hva feilen egentlig er, og hvor alvorlig dette egentlig er. (DET er selvsagt ikke fôrvertens oppgave...)

Etter det hadde jeg samlet sammen så mange som mulig av avkom og søsken, og fått en veterinær til å sjekke dem. Hvis denne tispen er den eneste man finner noe på, så hadde jeg pustet lettet ut, og tenkt at man hadde flaks denne gangen...

Men man prøver selvsagt ikke igjen når man VET at det er noe feil. Ikke minst også med tanke på tispens egen ve og vel (selv om det ikke skulle være arvelig).

Hjertefeil ER skummelt, og det er en stor påkjenning på kroppen å ha valper.

Jeg hadde gjort det samme hadde dette vært min tispe. Men, alle ppdrettere er desverre ikke slik. Forverten er jo blitt veldig glad i hunden og vil det beste for denne. Det var forverten som stod for utgiftene ved sjekken hos hjertespesialisten og - to timer med en pris på 5000,- Og dette forventer eier av tispa at hannhundeiere som hun er interessert i å bruke skal ut med for å sjekke deres hannhunder. Det kan nok være mange hannhundeiere som vil sjekke sine hunder dersom dette viser seg være noe som kan ligge på enkelte linjer, men ikke for å la dem parre denne tispa.

Cherryeye er tydeligvis også noe å se opp for på denne rasen (som så mange andre). Det er vel regnet som arvelig (mener jeg å ha hørt), så hunder som har dette selv, eller gir dette til sine avkom, må jo være at helt superb og av ekstraordinær kvalitet for å brukes videre, synes jeg. Og DET finnes det ikke mange av i noen popluasjon av hunder...

Det å forsvare noe med at det er bedre med den sykdommen enn en annen er greit nok - HVIS det knapt finnes friske dyr å bruke. Man kan selvsagt også DA diskutere hele rasens rett til å eksisteres, men det er jo noe helt annet...

Får blandede tilbakemeldinger om Cherryeye. Jeg har lest meg frem til at flesteparten mener det er arvelig, men noen mener det ligger på alle linjer hos rasen. Hannhunde njeg har og dennes søsken har ikke problemer med det, ei heller har avkom fra samme kombinasjon som han er fra hatt det etter hva jeg er blitt opplyst om. Mens mor til ene tispa mi har hatt det og tre av hennes avkom. Et par jeg har pratet med mener det ligger på farssiden til mine tispers mødre, men dette har jeg ikke sjekket opp enda. Konsentrerer meg i første omgang om hjertelidelsen.

Grunnen til at jeg nevnte HD C i innlegget mitt, er for at jeg heller ville satt en hund med HD C i avl enn en hund med hjertefeil, for en hund med HD er - for meg i allefall, lettere å forholde seg til (da HD C) enn en hund med hjertefeil. Jeg vet at hunder med HD C kan leve et fullverdig liv, mens har de hjertefeil så forringer dette fort livskvaliteten. Men, så lenge genpolen er der, så ser jeg ingen grunn til å avle på hunder som ikke er friske. Heniskten med å avle er jo å få frem sunne og frikse rasetypiske individer.

Så, det som her bør gjøres er jo først og fremst forsøke å kartlegge om dette faktisk er ett reelt problem på linjene, eller rasen - eller bare en helt separat hendelse som kun kan arkiveres under "jøss, det var merkelig"-mappen.

Kanskje ikke det letteste hvis oppdr./eier av hunden ikke tar dette seriøst, men for andre som evt. tenker seg å bruke sine hunder i avl er det LIVSVIKTIG.

Har alt satt i gang med denne kartleggingen. Er veldig interessert i linjer på de rasene jeg holder på med, og også interessert i hva de gir og har av sykdommer. Desverre er det alt for mange oppdrettere som ikke vil innrømme at de har feil på sine linjer, men som regel så er de som har avkom villige til å si hva som feiler hundene, for de blir fort møtt med en kald skulder hos oppdretter når de tar kontakt pga. sykdommer hundene har og som veterinærer mener er arvelige. Har ikke satt meg så dypt inn i Canen enda siden dette er en relativt ny rase for meg, men lærer for hver dag.

Håper du får oppdr. på bedre tanker!

Susanne

Alucinor,

Du bruker internett til å spre beskyldninger om en relativt lett identifiserbar oppdretter og påstår at vedkommende driver oppdrett med hunder som lider av en arvelig hjertelidelse.

Nei da. Jeg skriver at denne oppdretteren har planer om å ha et kull på en tispe som har påvist hjertefeil som hjertespesialistem sier er medfødt og arvelig. Jeg skriver ikke at oppdretteren driver oppdrett med denne tispa, for etter at hjertelidelsen er blitt oppdaget har ikke tispa hatt noe kull. Men når den dagen kommer at eier av tispa setter kull på henne til tross for de lidelser hun har, ja da kan jeg påstå det.

Og, om folk finner ut hvem denne oppdretteren er, så kanskje de da ikke kjøper valp fra denne oppdretteren. Og, lurer noen på hvem denne oppdretteren er, så har jeg ingen problemer med å fortelle dem det på PM.

Det er synd at du ikke leser hva jeg skriver ordentlig, da jeg ikke sier at det "er en typisk forvert/eier-konflikt", men tvert imot SPØR om det kan være det det dreier seg om. Hundemiljøet er fullt av drittslenging og bakvaskelser (det burde jo du vite...) og internett er et sterkt medium som man bør bruke med aktsomhet. Jeg tillater meg å betvile informasjonen din så lenge du ikke tør/kan/vil/våger å fortelle hva diagnosen er. Dersom forvert (og du?) har sikker informasjon om saken så har du ingenting å tape på det.

Om du betviler hva jeg skriver eller ikke, "lotta", det bryr jeg meg lite om. For de som kjennre rasen og har interesse av rasen er det ikke så mye som skal til for å få bekreftet at det jeg skriver er fakta.

I den grad det skulle være interessant, Alucinor - hvorfor skulle jeg ha noen spesielle "holdninger" overfor deg, du er meg da revnende likegyldig ;)

Ikke det inntrykket jeg har fått, med tanke på at du har vært på hugget i hvet innlegg jeg har skrevet i omtrent, og spesielt med dine beskyldinger om mine rase og hvorfor folk velger denne rasen. Og, du viser jo denne holdningen i dette innelgget også ...

Men, noe mer gidder jeg ikke skrive til deg. Det er synd man ikke har noe ignoreringsfunksjon her på sonen, for dagen bir så mye bedre når man slipper sure oppstøt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...