Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbannede Cane oppdretter


alucinor

Recommended Posts

Ja, det må jeg bare si!

Fikk beskjed i dag at mora til ene Cane tispa mi har hjertefeil. Ene hjerteklaffen bare henger og dingler. Veterinæren hørte ulyd på hjertet når hunden skulle vaksineres, og sendte dem til hjertespesialist. Denne sier at dette høyst sannsynlig er medfødt og arvelig.

Vel, jeg kommer da ikke til å kjøre min tispe i avl. Vil ikke avle på hjertefeil. Men det vil oppdretteren av min tispe/eieren av mora. Hun vil ha et kull til på tispa, selv om hjertespesialisten sier at man da kan risikere livet på tispa pga. belastningene ved drektigheten og valpingen. Hun sier også at dette ikke er arvelig og at tispa er erklert frisk osv, men hjertespesialisten som forverten til tispa har vært hos, sier noe annet.

Fikk også vite at tispa er operert for Cherry eye, det samme er tre av hennes avkom. Dette sies å ligge på farslinjene til tispa.

Jeg har jo så flaks da, at jeg har en tispe til, som er datter av den andre tispa mi sin mor, så hun kan jeg heller ikke sette i avl.

Oppdretter til ene tispa mi avler også Rottweiler. Hun anser seg selv som seriøs og avle kun på HD/AA frie individer, og mente at man burde ha som avlskriterie for Cane Corso at alle foreldredyr skal være frie for HD/AA. Dette kan gå på rase som Rottweiler - der har man tross alt en enorm genpol, men det har man ikke på Canen. Og, HD C f.eks er etter min mening mye bedre enn hjertefeil.

Synes at oppdretter burde gjøre det rette, kontakte valpekjøpere og fraråde dem avl på hundene de har pga. hjertefeilen som kan ligge der. Det er jo ikke sikkert den ligger der, men hvorfor ta sjansen? Hvorfor gamble på hunders helse og menneskers følelser? Synes slikt er useriøst jeg.

Men, tviler på at oppdretteren gjør dette. Hun hevder hun vil det beste for rasen, men ikke fader om hun vil det når hun vil sette en tispe med alvorlig hjertefeil i avl. Mener jeg da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Denne kennelen vet jeg om...

Jeg ville ikke ha valp derfra da det ligger mye cherryeyes der ...

Jeg liker ikke cherryeyes og mener at det ikke burdte være et problem og avle bort det lille som rasen har.

For vi vil vel ikke ha det som på Napolitaneren?

At om noen år så har 99 prosent cherryeyes,som en bare kan drømme om å operere ned...da de vil poppe opp UANSETT,så man må skjære dem bort.

Vi trenger ikke påføre rasen mere lidelser og unødvendige plager,bare fordi vi mener at dyret vårt skal i avl.Som om rasen ville dødd ut om vi ikke brukte den..Vi har etterhvert nok viten og midler til å unngå mye.Så dersom man VETom plager,ikke AVL.

At man ikke vet det og at man er uheldig kan man ikke lastes for da man ikke er GUD ,uansett hvor mye man prøver å velge riktige linjer.

Når det gjelder HD/AA så mener jeg at det finnes nok av friske og frie dyr,så å bruke de med sterk er useriøst.C hd er jeg ikke sikker på hva jeg vet noe om og kan uttale meg,men det er hvertfall ikke å foretrekke sykdommer likevel.

Å konsentrere seg om det mest alvorlige,og det som er lettest og unngå må da være en plan.

At noen vil avle på hjertefeil er bare provoserende å høre.En skal ikke se bort ifra at man får oppdretterspirer med valper fra dette kullet/med fler som ikke aner at det finnes.Eller bare driter i det.

Det er desverre ikke alle som bryr seg om og brenner for det de driver med.Derfor vil de ikke innse at avlsdyrene ikke holder mål.Det betyr jo at de enten må kutte oppdrettet...eller bytte dyr.Det er jo ikke gøy å svelge.

Vi vet alle at avl er lotto.Uansett hvor mye man prøver og forhindre sykdommer vil det oppstå på dyr som på mennesker.MEN det at folk bevisst avler på sykdommer,uten og bry seg i det hele tatt.

Det er betenkelig.

Jeg ville kontaktet kennelklubben og fremvist dokumentasjon på at dyret bærer dette.Så får de avgjøre om dette er noe de vil stille opp i og få en stopper for.

Mulig de ikke kan gjøre noe.NKK virker ikke å være til hjelp der de burdte.

Det blir NKK som må begynne å sette stoper for dårlige oppdrett.Det gjelder de som avler på syke dyr.Mentalt ustabile dyr,de som avler med garasje oppdrett,og de som avler på Corsoer som ligner Weimaranere.

Dersom disse punkter ikke er riktige er AVL på rasehunder en VITS.

Det må settes en grense.Dersom ikke Norges hundeorganisasjon kan,hvem kan?

Dessverre er det kommet til et punkt hvor ingen lengre har kontroll,eller rettigheter.

Jeg er "litt lettere" irritert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grrr så irriterende for deg med TO tisper med hjertefeil i familien, snakk om å være uheldig.

Kanskje jeg er sær, men jeg VIL IKKE ha hverken HD C eller Hjertefeil i familien til hunden min, jeg har desverre sett altfor mye dritt med HD'en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skremmende at dette er den andre "useriøse" cc-oppdretteren man hører om så lenge det er såpass få hunder av den rasen i Norge ennå.

Nå kan faktisk hvem som helst oppleve å få diagnostisert en hund med hjertefeil. Enkelte klaffefeil kan være vanskelige å diagnostisere og høres bare som bilyd i bestemte frekvenser av hjerteslagene.

Dersom foreldredyrene har lett diagnostiserbare lidelser og rasen er beheftet med spesielle sykdommer, så bør man også som kjøper være sitt ansvar bevisst og gjøre grundige undersøkelser i forkant av anskaffelsen.

Når det er sagt så er ihvertfall ikke jeg forundret over at man kan mene at det tilsynelatende er mange useriøse aktører i dette markedet - både på kjøper- og selgersiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cherry Eye

Tårekjertelen (Glandula membranae nictitantis, som produserer 30-57% av tårene til øyet!) som ligger under blinkhinnen, kommer av ukjent grunn plutselig tilsyne i øyekroken. Kjertelen er glatt, rosarød og dekker ofte noe av øyet. Oftest er det unge hunder som får dette på kun ett øye. Mange får etter kort tid også problemer på det andre øyet.

Hva gjør man med dette?

I tidligere tider klippet dyrlegene bort kjertelen og så var man ferdig med problemet. Noen eiere har også prøvd å dytte kjertelen på plass flere ganger daglig i håp om at den blir borte. Så enkelt er det dessverre ikke. Kontakt din dyrlege, aller helst en med spesialkompetanse innenfor øyesykdommer, så raskt som mulig og be om å få sydd ned kjertelen bak blinkhinnen.

Hva skjer hvis jeg ikke gjør noe eller hvis kjertelen blir klippet bort?

De aller fleste hunder vil da få problemer med nedsatt tåreproduksjon etter noen år. Det skjer ikke med en gang da unge hunder produserer mye tårevæske. Når tåreproduksjonen går ned tørker hornhinnen ut og det oppstår en betennelse i hornhinnen (KCS). Dette er smertefullt og hunden kan etter en tid bli blind av det (det utvikler seg et brunt pigmentlag over hornhinnen som reaksjon på betennelsen).

Enkelte raser er mer disponert enn andre. Amerikansk cocker spaniel er derimot hyppig representert. Generelt er det en del hunder som er plaget av lav tåreproduksjon. Oppdager man et seigt, farget sekret i hundens øyekrok, bør man få sjekket tåreproduksjonen.

Denne kennelen vet jeg om...

Jeg ville ikke ha valp derfra da det ligger mye cherryeyes der ...

Jeg liker ikke cherryeyes og mener at det ikke burdte være et problem og avle bort det lille som rasen har.

Fikk vite om Cherry Eyes ja, og det sier seg selv at det er litt på kanten når både tispa og tre avkom har det. Og dette vil jo spre seg videre dersom det fortsettes avles på. Ei jeg pratet med mente det lå på farslinja, men har ikke satt meg så veldig inn i det enda, fikk vite om det for bare et par dager siden.

For vi vil vel ikke ha det som på Napolitaneren?

At om noen år så har 99 prosent cherryeyes,som en bare kan drømme om å operere ned...da de vil poppe opp UANSETT,så man må skjære dem bort.

Vi trenger ikke påføre rasen mere lidelser og unødvendige plager,bare fordi vi mener at dyret vårt skal i avl.Som om rasen ville dødd ut om vi ikke brukte den..Vi har etterhvert nok viten og midler til å unngå mye.Så dersom man VETom plager,ikke AVL.

Nemlig. Når man vet om det, så ser jeg ikke grunnen til å avle. Men, denne oppdretteren akter sette kull på tispa, trass i at hun kan gi lidelsen videre til sine avkom og risikere dø pga. drektigheten eller valpingen. Ser ikke på det som så videre seriøst akkurat.

Jeg hadde heller aldri kjøpt fra denne oppdretteren, men fikk tilbud om å kjøpe en tispe gjennom en bekjent, og falt for skjønnheten da, og å spørre oppdretter om det lå oe sykdom der, det hadde jo vært nyttesløst når denne sier at tispa er friskemeldt og fint kan avles på, trass i at hjertespesialisten sier noe helt annet.

At man ikke vet det og at man er uheldig kan man ikke lastes for da man ikke er GUD ,uansett hvor mye man prøver å velge riktige linjer.

Når det gjelder HD/AA så mener jeg at det finnes nok av friske og frie dyr,så å bruke de med sterk er useriøst.C hd er jeg ikke sikker på hva jeg vet noe om og kan uttale meg,men det er hvertfall ikke å foretrekke sykdommer likevel.

Nei, jeg vil heller ikke ha noe sykdommer, men hadde jeg fått valget mellom å ha en hund med HD C og en med hjertefeil, da hadde jeg valgt HD C.

Å konsentrere seg om det mest alvorlige,og det som er lettest og unngå må da være en plan.

At noen vil avle på hjertefeil er bare provoserende å høre.En skal ikke se bort ifra at man får oppdretterspirer med valper fra dette kullet/med fler som ikke aner at det finnes.Eller bare driter i det.

Valpekjøperene komme til å bli varslet om hjertefeilen på tispa.

Det er desverre ikke alle som bryr seg om og brenner for det de driver med.Derfor vil de ikke innse at avlsdyrene ikke holder mål.Det betyr jo at de enten må kutte oppdrettet...eller bytte dyr.Det er jo ikke gøy å svelge.

Jeg må innrømme det var litt surt å finne ut at de to tispene jeg har ikke vil være aktuele for avl - to på en gang er litt drøyt. Men, slik er det nå en gang. Som du skriver, avl er lotto, og man kan ikke vinne bestandig. Jeg akter i allefall ikke å avle på hunder som kan gi syke avkom, det er ikke i rasens eller min interesse.

Vi vet alle at avl er lotto.Uansett hvor mye man prøver og forhindre sykdommer vil det oppstå på dyr som på mennesker.MEN det at folk bevisst avler på sykdommer,uten og bry seg i det hele tatt.

Det er betenkelig.

Jeg ville kontaktet kennelklubben og fremvist dokumentasjon på at dyret bærer dette.Så får de avgjøre om dette er noe de vil stille opp i og få en stopper for.

Har tenkt å kontakte NKK, men har vel en mistanke om at de ikke vil gjøre så mye. Men, er jo verd et forsøk.

Mulig de ikke kan gjøre noe.NKK virker ikke å være til hjelp der de burdte.

Det blir NKK som må begynne å sette stoper for dårlige oppdrett.Det gjelder de som avler på syke dyr.Mentalt ustabile dyr,de som avler med garasje oppdrett,og de som avler på Corsoer som ligner Weimaranere.

Dersom disse punkter ikke er riktige er AVL på rasehunder en VITS.

Det må settes en grense.Dersom ikke Norges hundeorganisasjon kan,hvem kan?

Dessverre er det kommet til et punkt hvor ingen lengre har kontroll,eller rettigheter.

Jeg er "litt lettere" irritert...

Skremmende at dette er den andre "useriøse" cc-oppdretteren man hører om så lenge det er såpass få hunder av den rasen i Norge ennå.

Er desverre tredje jeg hører om, men den ene er fratatt tispa si nå da. Oppdretter hentet henne tilbake og steriliserte henne. Og bra er det.

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cherry Eye :

Når blinkhinnekjertelen blir forstørret vil den komme til syne innerst i øyekroken som en liten rød pose.

Hvis dette skjer, bør kjertelen sys tilbake på plass. Tidligere var det mer vanlig at man klippet bort kjertelen, men dette kan føre til at hunden får problemer med manglende tåreproduksjon og følgende tørre øyne (KCS) senere i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Så dumt at det finnes slike mennesker uten respekt for hundeliv og hunde entusiaster.

Men obs. obs. Har du skrevet kjøpskontrakt ved kjøp av hundene? I så fall har du faktisk krav på penger tilbake pga. feil på hunden. Ikke det at det er til noe hjelp, men skulle hunden/ hundene få plager kan du jo bruke disse pengene til å operere hunden.

Men ta kontakt med NKK slik som Inustaff råder deg. Jeg ville lagt frem situasjonen og bedt dem om å stoppe denne oppdretteren. Skulle det ikke ha noen virkning, ville jeg faktisk ha gått ut til andre med navn på oppdretter. På denne måten vil oppdretter ikke få solgt sine valper, og blir dermed tvunget til å stoppe oppdrettet. Jeg vet godt at dette er en ufin måte og gjøre ting på, men når oppdretter nekter å høre på fornuft, så ville det bragt frem det verste i meg.

Mange kan kanskje ikke en gang komme på og spørre om hjertefeil ved kjøp av hund. Det er derfor det er sååå viktig med kjøpskontrakt der oppdretter skriver under på at hunden er fri for arvelige sykdommer. Dette vil gi deg mye mer rettigheter. Ikke bare økonomisk, men da kan du legge frem til NKK at oppdretter er useriøs. SVART PÅ HVITT!

Jeg hadde selv aldri kommet på og spesifikt spurt om noe i den retningen en gang. Men men.

Lykke til!

STOPP SLIKE OPPDRETTERE I TIDE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange kan kanskje ikke en gang komme på og spørre om hjertefeil ved kjøp av hund. Det er derfor det er sååå viktig med kjøpskontrakt der oppdretter skriver under på at hunden er fri for arvelige sykdommer. Dette vil gi deg mye mer rettigheter. Ikke bare økonomisk, men da kan du legge frem til NKK at oppdretter er useriøs. SVART PÅ HVITT!

Jeg hadde selv aldri kommet på og spesifikt spurt om noe i den retningen en gang. Men men.

Ifølge kjøpsloven har man rett på erstatning eller å heve kjøpet hvis varen har feil eller mangler. Det blir antagelig ikke lett å kreve at foreldrene til varen skal være sykdomsfri...

Det finnes jo et uttall sykdommer, mer eller mindre arvelige, som valper kan få ETTER at de er levert (HD, f eks), og som tisper kan bli diagnostisert med ETTER at valpene er solgt. Ingen kan gi noen garanti for at slikt aldri vil ramme deres oppdrett - INGEN.

Så lenge denne oppdretteren informerer sine valpekjøpere om diagnosen (som da åpenbart er kommet etter at valpene ble levert) så synes jeg han langt på vei opptrer så ansvarlig som man kan forvente. Det er tross alt ikke vanlig å undersøke alle hunder av alle raser hos hjertespesialist før de går i avl, så hvor uforsiktig har denne oppdretteren egentlig vært?

Det hadde vært interessant å høre hvilken hjertelidelse hunden har.

Forøvrig mener jeg at man kan takke seg selv om man anskaffer seg en hund fra en oppdretter som man mener er useriøs i utgangspunktet. Da ber man jo om problemer, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av den enkle grunn at valpene som ble født hadde vært friskere og ikke kom med skjulte feil og mangler.

Det er en illusjon å tro at man kan teste seg bort fra sykdom og problemer hos ethvert individ.

Og det er meningsløs ressursbruk å screene alle hunder mot alt "just in case"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi mennesker kan jo også testes for alt mulig... bortsett fra at det ikke brukes i "avlsøyemed", så er vi jo ikke blitt voldsomt mye friskere... dessverre. Massescreening viser seg jo i endel tilfeller ikke å gå særlige bedre resultater, der det i andre tilfeller kan funke. Så det blir veldig "alt ettersom".

Det handler det jo om at slike enkle tester heller ikke nødvendigvis vil være nok - fordi arvegangen kan være litt mer komplisert enn som så. Kanskje burde man også hjerteteste FAMILIEN til tispen, fordi hun kan være frisk men bærer? Slike ting...

Nå snakker jeg generelt, om raser der hjerteproblemer ikke er så utbredt som i andre. Alle raser har "sine" store skurker, hvor man tester for ditt og datt. Men hva med hunder som "overrasker" med å komme med en ANNEN sykdom enn det som er forventet for rasen, og som ikke har vist symptomer?

Skal man til slutt kreve DNA-testing av ALT, dersom det er mulig?

Derimot bør man jo definitivt droppe å bruke en allerede KJENT syk hund, ikke minst for dens egen del. Og ikke "håpe det går bra", slik endel gjør selv når det kommer indikasjoner på at en hund kan stå i fare for å være bærer av en slem arvelig sykdom.

Men man kan jo si, at dersom raser er så små i utbredelse at man må VELGE å avle på HD istedenfor andre ting som er "enda verre", så blir det jo litt pest eller kolera for meg - og kanskje rasen da er så liten, at det egentlig er uforsvarlig å drive avl på den sett fra en genetikers synspunkt? (Per Erik Sundgren skriver om dette på siden sin, genetica.se)

"Må" vi ha raser som er så eksklusive, sjeldne og små at man "må" avle også på de friskeste av de syke individene? En annen ting er at med små bestander, for eksempel innen et land, så kan man komme til å "få frem" sykdommer som kanskje ikke ville blitt synlige med avl på ikke så beslektede individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en gang slik at det ikke er oppdretter som har hatt hundne til hjertespesialist. Oppdretter ville ikke at hunden skulle til spesialist, men forverten tok hunden med til det allikevel. Oppdretter påstår at hunden er frisekmeldt og varsler ikke sine valpekjøpere om tispas lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en gang slik at det ikke er oppdretter som har hatt hundne til hjertespesialist. Oppdretter ville ikke at hunden skulle til spesialist, men forverten tok hunden med til det allikevel. Oppdretter påstår at hunden er frisekmeldt og varsler ikke sine valpekjøpere om tispas lidelser.

Hvilken diagnose har hunden, og har noen sett papirer på dette? (Kan det være en klassisk oppdretter-/forvertkonflikt vi ser utfolde seg her?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier tispa har en arvelig hjertelidelse - da antar jeg at du vet hvilken diagnose det er - hvorfor vil du ikke fortelle det da?

Jeg ser ikke at det skal ha noe interesse for deg, med tanke på dine holdninger ovenfor CC og lignende raser. De som er interessert i rasen og ønsker vite diagnose, de regner jeg med kontakter meg på PM.

Å diskutere noe med deg ser jeg ikke på som matnyttig med tanke på dine holdninger ovenfor meg og mine raser, du viser det ganske tydelig i denne debatten også, ved slike kommentarer som: Er nok typisk forvert/eier bla bla bla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertefeil kan jo være så mangt, og selvsagt er det fryktelig å plutselig oppdage at en av hundene sine har noe slikt.

Hvis dette ikke er er et kjent problem på rasen KAN ikke oppdr. lastes for å ha brukt denne tispen i avl tidligere. MEN, hvis hun blir brukt i avl ETTER å fått kjennskap om dette vil det jo absolutt kunne karakteriseres som veldig useriøst. (Går nå utifra at det som er sagt her er sant - dvs at en hjertespesialist har uttalt at det også er arvelig).

Erstatningsmessig er dette mere komplisert. For å kunne få erstatning for dette må man jo da også konstatere at valpen/hunden man har etter denne tispen faktisk har det samme selv. Hvis ikke man kan finne noen av hennes barn med samme feil, så kan det også være vanskelig å kunne overbevise noen om at det faktisk ER arvelig.

Og tispen som var en halvsøster av denne tispen (samme mor, var det ikke så?) behøver heller slett ikke ha den samme feilen verken selv eller på linjene sine.

Det er av og til litt viktig å sette seg ned og "skille mellom snørr og barter". At en hund i en rase/populasjon plutselig har en sykdom av en eller annen art MÅ ikke nødvendigvis være spikeren i kisten på hele familien.

Man må se på helheten - og i dette tilfellet har man jo allerede ypperlig anledning å kunne undersøke litt rundt dette, antar jeg. Tispen er jo selv fra et kull, og moren hennes har i alle fall hatt to kull (som vi har hørt om i denne saksfremstillingen), tispen har i alle fall hatt ett kull selv. Så det er en god del hunder "rundt" henne i nær slekt som faktisk kan undersøkes.

DET er en positiv ting - hvis man ikke finner masse feil, selvsagt..

Det ble også her sagt at feilen tispen hadde var såpass tydelig at den hørtes av en "normal" veterinær ved den relativt kjappe undersøkelsen hunden fikk ved en vaksine (altså en tydelig bi lyd).

Hvis JEG var denne oppdr. hadde jeg selvsagt først og fremst fått utredet hva feilen egentlig er, og hvor alvorlig dette egentlig er. (DET er selvsagt ikke fôrvertens oppgave...)

Etter det hadde jeg samlet sammen så mange som mulig av avkom og søsken, og fått en veterinær til å sjekke dem. Hvis denne tispen er den eneste man finner noe på, så hadde jeg pustet lettet ut, og tenkt at man hadde flaks denne gangen...

Men man prøver selvsagt ikke igjen når man VET at det er noe feil. Ikke minst også med tanke på tispens egen ve og vel (selv om det ikke skulle være arvelig).

Hjertefeil ER skummelt, og det er en stor påkjenning på kroppen å ha valper.

Cherryeye er tydeligvis også noe å se opp for på denne rasen (som så mange andre). Det er vel regnet som arvelig (mener jeg å ha hørt), så hunder som har dette selv, eller gir dette til sine avkom, må jo være at helt superb og av ekstraordinær kvalitet for å brukes videre, synes jeg. Og DET finnes det ikke mange av i noen popluasjon av hunder...

Det å forsvare noe med at det er bedre med den sykdommen enn en annen er greit nok - HVIS det knapt finnes friske dyr å bruke. Man kan selvsagt også DA diskutere hele rasens rett til å eksisteres, men det er jo noe helt annet...

Så, det som her bør gjøres er jo først og fremst forsøke å kartlegge om dette faktisk er ett reelt problem på linjene, eller rasen - eller bare en helt separat hendelse som kun kan arkiveres under "jøss, det var merkelig"-mappen.

Kanskje ikke det letteste hvis oppdr./eier av hunden ikke tar dette seriøst, men for andre som evt. tenker seg å bruke sine hunder i avl er det LIVSVIKTIG.

Håper du får oppdr. på bedre tanker!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke at det skal ha noe interesse for deg, med tanke på dine holdninger ovenfor CC og lignende raser. De som er interessert i rasen og ønsker vite diagnose, de regner jeg med kontakter meg på PM.

Å diskutere noe med deg ser jeg ikke på som matnyttig med tanke på dine holdninger ovenfor meg og mine raser, du viser det ganske tydelig i denne debatten også, ved slike kommentarer som: Er nok typisk forvert/eier bla bla bla.

Alucinor,

Du bruker internett til å spre beskyldninger om en lett identifiserbar oppdretter og påstår at vedkommende driver oppdrett med hunder som lider av en arvelig hjertelidelse.

Det er synd at du ikke leser hva jeg skriver ordentlig, da jeg ikke sier at det "er en typisk forvert/eier-konflikt", men tvert imot SPØR om det kan være det det dreier seg om. Hundemiljøet er fullt av drittslenging og bakvaskelser (det burde jo du vite...) og internett er et sterkt medium som man bør bruke med aktsomhet. Jeg tillater meg å betvile informasjonen din så lenge du ikke tør/kan/vil/våger å fortelle hva diagnosen er. Dersom forvert (og du?) har sikker informasjon om saken så har du ingenting å tape på det.

I den grad det skulle være interessant, Alucinor - hvorfor skulle jeg ha noen spesielle "holdninger" overfor deg, du er meg da revnende likegyldig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertefeil kan jo være så mangt, og selvsagt er det fryktelig å plutselig oppdage at en av hundene sine har noe slikt.

Hvis dette ikke er er et kjent problem på rasen KAN ikke oppdr. lastes for å ha brukt denne tispen i avl tidligere. MEN, hvis hun blir brukt i avl ETTER å fått kjennskap om dette vil det jo absolutt kunne karakteriseres som veldig useriøst. (Går nå utifra at det som er sagt her er sant - dvs at en hjertespesialist har uttalt at det også er arvelig).

Laster ikke oppdretter på noen som helst måte for det første kullet til tispa, men at hun vil sette et kull til på tispa, når hjertespesialisten mener det er medfødt og arvelig, samt at tispas liv kan gå med under påkjenningen av drektighet og valping, det laster jeg henne for og finner meget useriøst.

Erstatningsmessig er dette mere komplisert. For å kunne få erstatning for dette må man jo da også konstatere at valpen/hunden man har etter denne tispen faktisk har det samme selv. Hvis ikke man kan finne noen av hennes barn med samme feil, så kan det også være vanskelig å kunne overbevise noen om at det faktisk ER arvelig.

Og tispen som var en halvsøster av denne tispen (samme mor, var det ikke så?) behøver heller slett ikke ha den samme feilen verken selv eller på linjene sine.

Jeg har to tisper. Ene er datter av tispa med hjertefeil. Den andre er datter av tispa med hjertefeil sin søster. Ergo har jeg kusiner. Mødrene til mine to tisper er kullsøstre, deres mor igjen har to kull etter seg, og deres far har vel en del fler, men bare ett kull registrert i Norge. Men, har informert Svenske Rasehundklubben om dette, så jeg skal få sjekket opp om flere i slekten har samme lidelse.

Det er av og til litt viktig å sette seg ned og "skille mellom snørr og barter". At en hund i en rase/populasjon plutselig har en sykdom av en eller annen art MÅ ikke nødvendigvis være spikeren i kisten på hele familien.

Man må se på helheten - og i dette tilfellet har man jo allerede ypperlig anledning å kunne undersøke litt rundt dette, antar jeg. Tispen er jo selv fra et kull, og moren hennes har i alle fall hatt to kull (som vi har hørt om i denne saksfremstillingen), tispen har i alle fall hatt ett kull selv. Så det er en god del hunder "rundt" henne i nær slekt som faktisk kan undersøkes.

DET er en positiv ting - hvis man ikke finner masse feil, selvsagt..

Skal ha begge mine tisper til helsesjekk og skal ta en lang prat med hjertespesialisten for å få direkte fra denne om lidelsen, arvlighetsgrad osv. Etter det jeg er blitt opplyst om, så må/bør den hannhund som skal brukes på tispa med hjertefeil sjekkes for samme lidelse, og denne må erklæres fri for at de bør parres. Kommer til å kontakte eiere av mine hunders søsken og søsken av mødrene dems for å høre om de har fått noe diagnose på sine hunder. Det er greit å vite hva man skal holde seg unna og hvor utbredt det er. Det beste er jo å få stoppet det ved "fødselen".

Det ble også her sagt at feilen tispen hadde var såpass tydelig at den hørtes av en "normal" veterinær ved den relativt kjappe undersøkelsen hunden fikk ved en vaksine (altså en tydelig bi lyd).

Bilyden ble oppdaget ved rutinesjekk og vaksinering. Veterinæren mente det hørtes ut som en blåsebelg, og forverten ble sendt videre til hjertespesialist.

Hvis JEG var denne oppdr. hadde jeg selvsagt først og fremst fått utredet hva feilen egentlig er, og hvor alvorlig dette egentlig er. (DET er selvsagt ikke fôrvertens oppgave...)

Etter det hadde jeg samlet sammen så mange som mulig av avkom og søsken, og fått en veterinær til å sjekke dem. Hvis denne tispen er den eneste man finner noe på, så hadde jeg pustet lettet ut, og tenkt at man hadde flaks denne gangen...

Men man prøver selvsagt ikke igjen når man VET at det er noe feil. Ikke minst også med tanke på tispens egen ve og vel (selv om det ikke skulle være arvelig).

Hjertefeil ER skummelt, og det er en stor påkjenning på kroppen å ha valper.

Jeg hadde gjort det samme hadde dette vært min tispe. Men, alle ppdrettere er desverre ikke slik. Forverten er jo blitt veldig glad i hunden og vil det beste for denne. Det var forverten som stod for utgiftene ved sjekken hos hjertespesialisten og - to timer med en pris på 5000,- Og dette forventer eier av tispa at hannhundeiere som hun er interessert i å bruke skal ut med for å sjekke deres hannhunder. Det kan nok være mange hannhundeiere som vil sjekke sine hunder dersom dette viser seg være noe som kan ligge på enkelte linjer, men ikke for å la dem parre denne tispa.

Cherryeye er tydeligvis også noe å se opp for på denne rasen (som så mange andre). Det er vel regnet som arvelig (mener jeg å ha hørt), så hunder som har dette selv, eller gir dette til sine avkom, må jo være at helt superb og av ekstraordinær kvalitet for å brukes videre, synes jeg. Og DET finnes det ikke mange av i noen popluasjon av hunder...

Det å forsvare noe med at det er bedre med den sykdommen enn en annen er greit nok - HVIS det knapt finnes friske dyr å bruke. Man kan selvsagt også DA diskutere hele rasens rett til å eksisteres, men det er jo noe helt annet...

Får blandede tilbakemeldinger om Cherryeye. Jeg har lest meg frem til at flesteparten mener det er arvelig, men noen mener det ligger på alle linjer hos rasen. Hannhunde njeg har og dennes søsken har ikke problemer med det, ei heller har avkom fra samme kombinasjon som han er fra hatt det etter hva jeg er blitt opplyst om. Mens mor til ene tispa mi har hatt det og tre av hennes avkom. Et par jeg har pratet med mener det ligger på farssiden til mine tispers mødre, men dette har jeg ikke sjekket opp enda. Konsentrerer meg i første omgang om hjertelidelsen.

Grunnen til at jeg nevnte HD C i innlegget mitt, er for at jeg heller ville satt en hund med HD C i avl enn en hund med hjertefeil, for en hund med HD er - for meg i allefall, lettere å forholde seg til (da HD C) enn en hund med hjertefeil. Jeg vet at hunder med HD C kan leve et fullverdig liv, mens har de hjertefeil så forringer dette fort livskvaliteten. Men, så lenge genpolen er der, så ser jeg ingen grunn til å avle på hunder som ikke er friske. Heniskten med å avle er jo å få frem sunne og frikse rasetypiske individer.

Så, det som her bør gjøres er jo først og fremst forsøke å kartlegge om dette faktisk er ett reelt problem på linjene, eller rasen - eller bare en helt separat hendelse som kun kan arkiveres under "jøss, det var merkelig"-mappen.

Kanskje ikke det letteste hvis oppdr./eier av hunden ikke tar dette seriøst, men for andre som evt. tenker seg å bruke sine hunder i avl er det LIVSVIKTIG.

Har alt satt i gang med denne kartleggingen. Er veldig interessert i linjer på de rasene jeg holder på med, og også interessert i hva de gir og har av sykdommer. Desverre er det alt for mange oppdrettere som ikke vil innrømme at de har feil på sine linjer, men som regel så er de som har avkom villige til å si hva som feiler hundene, for de blir fort møtt med en kald skulder hos oppdretter når de tar kontakt pga. sykdommer hundene har og som veterinærer mener er arvelige. Har ikke satt meg så dypt inn i Canen enda siden dette er en relativt ny rase for meg, men lærer for hver dag.

Håper du får oppdr. på bedre tanker!

Susanne

Alucinor,

Du bruker internett til å spre beskyldninger om en relativt lett identifiserbar oppdretter og påstår at vedkommende driver oppdrett med hunder som lider av en arvelig hjertelidelse.

Nei da. Jeg skriver at denne oppdretteren har planer om å ha et kull på en tispe som har påvist hjertefeil som hjertespesialistem sier er medfødt og arvelig. Jeg skriver ikke at oppdretteren driver oppdrett med denne tispa, for etter at hjertelidelsen er blitt oppdaget har ikke tispa hatt noe kull. Men når den dagen kommer at eier av tispa setter kull på henne til tross for de lidelser hun har, ja da kan jeg påstå det.

Og, om folk finner ut hvem denne oppdretteren er, så kanskje de da ikke kjøper valp fra denne oppdretteren. Og, lurer noen på hvem denne oppdretteren er, så har jeg ingen problemer med å fortelle dem det på PM.

Det er synd at du ikke leser hva jeg skriver ordentlig, da jeg ikke sier at det "er en typisk forvert/eier-konflikt", men tvert imot SPØR om det kan være det det dreier seg om. Hundemiljøet er fullt av drittslenging og bakvaskelser (det burde jo du vite...) og internett er et sterkt medium som man bør bruke med aktsomhet. Jeg tillater meg å betvile informasjonen din så lenge du ikke tør/kan/vil/våger å fortelle hva diagnosen er. Dersom forvert (og du?) har sikker informasjon om saken så har du ingenting å tape på det.

Om du betviler hva jeg skriver eller ikke, "lotta", det bryr jeg meg lite om. For de som kjennre rasen og har interesse av rasen er det ikke så mye som skal til for å få bekreftet at det jeg skriver er fakta.

I den grad det skulle være interessant, Alucinor - hvorfor skulle jeg ha noen spesielle "holdninger" overfor deg, du er meg da revnende likegyldig ;)

Ikke det inntrykket jeg har fått, med tanke på at du har vært på hugget i hvet innlegg jeg har skrevet i omtrent, og spesielt med dine beskyldinger om mine rase og hvorfor folk velger denne rasen. Og, du viser jo denne holdningen i dette innelgget også ...

Men, noe mer gidder jeg ikke skrive til deg. Det er synd man ikke har noe ignoreringsfunksjon her på sonen, for dagen bir så mye bedre når man slipper sure oppstøt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...