Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan hunder være STAE?


Benedicte

Kan hunder være stae?  

21 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      15
    • Nei
      6


Recommended Posts

Hører så altfor mange si at hunden deres er så sta, og blablabla... Og at den og den rasen er veldig sta, mens andre ikke er det.

Er det kun jeg som syns det er tull?

Så er hunden sta hvis du roper på den og den ikke kommer? Og hvis du prøver å dra den inn i dusjen, så er den sta?

Er sta bare et morobegrep folk bruker eller mener man virkelig at HUNDEN ER STA?!

Altså, hunden vil ikke komme fordi den ikke oppnår noe "kult" ved det, eller den får ingen ubehageligheter for å ikke komme. Selvsagt, hvorfor skal hunden ville komme? Men å kalle den sta?

Samme når det gjelder dusjen. Selvfølgelig vil ikke hunden inn i dusjen fordi den ikke vil bli spylt! Men å kalle den sta?

Så kanskje det bare er et begrep noen bruker, men hvorfor sier da alle at f.eks newfoundlandshunder er stae, mens retrievere ikke er det? Hører så altfor ofte om folk som skal kjøpe rase, men ikke vil ha av "den stae typen".

Da kan man jo oversette sta med hunder som ikke liker godbiter f.eks?

Hvis dere forstod den:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunder er sta. Men kanskje egenrådig.

Altså hvis jeg står og roper på Pito og hun ikke kommer så er hun ikke sta men det er noe annet som frister mer (f.eks en hund som har tisset) enn å komme til meg.

At en rase er sta tror jeg ikke. jeg vil tro de er mer egenrådig. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det...

Hvis hunden nekter å gjøre en øvelse så er det ikke sta men forstår kanskje ikke hva du mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det henger vel sammen med lærevillighet det der.. Er ikke mange som sier at f.eks en BC er "sta", mens derimot kan en afghaner være "sta". Synes heller ikke det er helt riktig begrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva heter det når du har vært et sted hunden liker å være også skal dere gå og da NEKTER den å gå??

Den NEKTER.. du må dra den.. og enda så går den ikke. du må bære den for å få den med seg..

Jeg kaller det STA!

hunde kan være sta.. enig med at hunden ikke er sta hvis den ikke kommer hvis den roper.. og alt det dere sier..

Men sånn med tini.. vi er i leiligheten til broren min.. hun elsker å være der fordi pusen er der.. Hun NEKTER å gå.. skjedde senest i sta.. jeg satt hun til slutt i sekken og gikk.. var ute på byen i går.. orket ikke diskutere med henne.. prøvde å få henne til å gå flere ganger.. HUN NEKTET!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror på at hunder kan være sta. Mange hundefolk som altid snakker om hvordan hannhunden er dominat og sta, i forhold til tispen..

Jeg vil heller kalle det dominant og egenrådig. Men hunder er ikke sta på den måten som vi mennesker der på det. Det er en grunn til at de er det vi kaller "sta". De bestemmer seg ikke bare for at "nå gidder jeg ike høre mer,for jeg er så sta"

utrolig dårlig å forklare :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva heter det når du har vært et sted hunden liker å være også skal dere gå og da NEKTER den å gå??

Den NEKTER.. du må dra den.. og enda så går den ikke. du må bære den for å få den med seg..

Jeg kaller det STA!

hunde kan være sta.. enig med at hunden ikke er sta hvis den ikke kommer hvis den roper.. og alt det dere sier..

Men sånn med tini.. vi er i leiligheten til broren min.. hun elsker å være der fordi pusen er der.. Hun NEKTER å gå.. skjedde senest i sta.. jeg satt hun til slutt i sekken og gikk.. var ute på byen i går.. orket ikke diskutere med henne.. prøvde å få henne til å gå flere ganger.. HUN NEKTET!

Men å kalle det sta? Hunden vil jo ikke komme fordi det er mye gøyere å være igjen på yndlingsstedet... Hva om du hadde tatt fram noe veldig, veldig godt som hunden liker bedre enn å snuse på yndlingsstedet sitt, da ville jo vi ikke kalt den sta :?

Huff, dette ble rotete:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror STa er et feil ord å bruke.

Dersom hunden ikke vil ha godbit, ikke leke, og bare glaner dumt på deg,selv om den bare sitter på fortauet og ingenting skjer, så tror jeg ikke sta er det rette ordet å bruke. Da ville jeg heller sagt den er vrang, den kjeder seg, eller den bare driter i deg. At den rett og slett ikke gidder og er umotivert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...