Gå til innhold
Hundesonen.no

Luftrørkollaps


Tonje

Recommended Posts

Idag dumpet hundesport ned i postkassa,og der kan man lese litt om luftrørkollaps i spalten som heter spør ekspertene. Jeg må si jeg ble litt skremt,for hunden min har faktisk symptomer på dette,og mange andre jeg har snakket med kan fortelle at sånn gjør deres hund også;og det er ikke noe farlig,det er bare innovernys det!

Hunden min har slike hostelignende anfall fra tid til annen,og de forekommer når han er opphisset,drar veldig i båndet eller stresser pga et eller annet.

Jeg bli livredd første gangen det skjedde,og trodde bikkja kom til å falle om å dø. Jeg har forklart symptomene for mange,og det er faktisk flere som har vært borti dette,men de mener altså at det er noe helt ufarlig.

Er det noe som heter "innovernys"?,eller kan det være at flere hunder lider av dette uten at eier vet/skjønner hva det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Cavalier har vi en versjon av det du kaller innovernys ja - men vi kaller det cavalierkverke. Det er helt normalt, og kommer i situasjoner der hunden stresser o.l. Det er en veldig vanlig greie på kortsnutede raser, og går over hvis du holder over snuten og åpner munnen på hunden. Hadde det vært luftrørskollaps tror jeg ikke det hadde gått over så fort gitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rikke får også det du kaller "innovernys" noen ganger... Det går bare over etter en stund. Har sett flere papilloner med samme greia. Har alltid ment at det har vært normalt.

Har ikke lest det i hundesport da. Håper ikke der er no farlig... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye forskjellige teorier her nå, men...

Min gamle amstaff hadde også dette, og som deg trodde jeg bikkja skulle falle død om. Hun kunne begynne med dette når hun lå å slappet av eller sov, men også under aktivitet.

Dyrlegen mente det var en form for krupp, og at det ikke var farlig, men at vi skulle hjelpe til med å strekke hodet litt opp og bakover, sånn at luftveiene ble "åpnet".

(Dette er noen år siden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som vet hva som skjer(sånn innvendig) når hunden får innovernys/cavalierkverke da?

Jeg aner ikke,men siden symptomene på luftrørkollaps og innovernys er veldig like,blir man litt nysgjerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG tror det er nesemidd, jeg. Leste en del om det for en tid tilbake, og så på undersøkelser som ble gjort på dette (stikkprøver av døde hunder), og antallet hunder som har nesemidd vokser i en vanvittig fart. Jeg tror dette er en landsdekkende epidemi, som vi ikke har fått stoppet fordi nesemidd ikke behøver å gi symptomer, og det er svært vanskelig å diagnostisere.

Jeg er veldig sikker på at mine har nesemidd, men jeg gidder faktisk ikke gjøre noe med det. Når så mange hunder har det, vil de bare bli smittet om igjen med en gang. Hvis de begynner å plages, skal de få behandling for å prøve, men ellers er det bare en unødvendig risiko å ta (behandlingen er vel ivomec såvidt jeg har forstått, som ikke er godkjent til bruk på hund).

Men så er ikke mine hunder "frislipp"-hunder uansett, hadde de vært det hadde jeg behandlet dem for å unngå at de smitter andre hunder. Men som jeg sa... Hundene de treffer har med all sannsynlighet nesemidd selv, og selv om de ikke skulle ha det, så har mesteparten av de andre hundene de treffer på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luftrørkollaps og innovernysing er ikke det samme. Nesemidd forårsaker ofte sistnevnte, men dette kommer altså fra nesen.

Førstenevnte forårsakes av at luftrøret kollapser og sees oftest på små raser. Kommer gjerne ved anstrengelser og har ingen behandling.

Forøvrig synes jeg det er litt "dårlig kotyme" å ikke behandle for nesemidd når man vet at dette gir dårligere luktesant for hundene. Mulig det ikke spiller noen rolle for en selv, men for de som driver med konkurranse i bruks og jakt, så er det helt avgjørende! For ikke å snakke om hvordan det må være for hunden å ha småkryp kravlende rundt i nesa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig synes jeg det er litt "dårlig kotyme" å ikke behandle for nesemidd når man vet at dette gir dårligere luktesant for hundene. Mulig det ikke spiller noen rolle for en selv, men for de som driver med konkurranse i bruks og jakt, så er det helt avgjørende! For ikke å snakke om hvordan det må være for hunden å ha småkryp kravlende rundt i nesa!

Hvis du leser hva jeg skriver, så ser du at disse hundene med all sannsynlighet allerede ER smittet! Det er meningsløst at jeg skal behandle mine hunder for noe mesteparten av den norske hundebestanden har, når resten ikke behandles! Den eneste forskjellen på meg og "alle andre hundeeiere" er at jeg kan mer om nesemidd enn de gjør.

Og som jeg sa, om jeg ser at hundene begynner å plages av det - at det begynner å oppstå ofte (et par snork i måneden er liksom ikke spesielt plagsomt) - så skal jeg gjøre et forsøk på å behandle dem, selv om jeg er helt overbevist om at det ikke vil gjøre en døyt forskjell.

Men at det kan bli noen sure miner av at jeg sier det jeg gjør nå, det skjønner jeg godt.

For å få bukt med dette hadde vi behøvd en nasjonal (internasjonal, strengt tatt) kampanje hvor alle hundeeiere behandlet hundene samtidig, slik at det ikke ble resmitte. Men at jeg skal behandle min hund, blir litt som å pisse i havet for å varme det opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG tror det er nesemidd, jeg. Leste en del om det for en tid tilbake, og så på undersøkelser som ble gjort på dette (stikkprøver av døde hunder), og antallet hunder som har nesemidd vokser i en vanvittig fart. Jeg tror dette er en landsdekkende epidemi, som vi ikke har fått stoppet fordi nesemidd ikke behøver å gi symptomer, og det er svært vanskelig å diagnostisere.

Jeg er veldig sikker på at mine har nesemidd, men jeg gidder faktisk ikke gjøre noe med det. Når så mange hunder har det, vil de bare bli smittet om igjen med en gang. Hvis de begynner å plages, skal de få behandling for å prøve, men ellers er det bare en unødvendig risiko å ta (behandlingen er vel ivomec såvidt jeg har forstått, som ikke er godkjent til bruk på hund).

Men så er ikke mine hunder "frislipp"-hunder uansett, hadde de vært det hadde jeg behandlet dem for å unngå at de smitter andre hunder. Men som jeg sa... Hundene de treffer har med all sannsynlighet nesemidd selv, og selv om de ikke skulle ha det, så har mesteparten av de andre hundene de treffer på det...

Men unnskyld, vedr. nesemidd... En veterinær fortalte meg at dette var nesten umulig å påvise dette på en levende hund (lettere på en død en, da de kommer til der de skal visstnok). og det vil jo medføre at man medisinerer uten å egentlig vite om det har noen funksjon? Eller har det kommet nye tester ut på banen etter han fortalte meg om det (ca. ett år siden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen lur måte å finne det ut på, dessverre. Må ta det på mistanke. Folk som trener mye søksøvelser med sine hunder kan godt merke det på prestasjonen til hunden. Samt at de kan klø seg på nesa med labbene og da får denne innovernysingen.

Så vidt jeg vet kan nesemidd faktisk behandles med ExSpot og lignende preparater...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG tror det er nesemidd, jeg. Leste en del om det for en tid tilbake, og så på undersøkelser som ble gjort på dette (stikkprøver av døde hunder), og antallet hunder som har nesemidd vokser i en vanvittig fart. Jeg tror dette er en landsdekkende epidemi, som vi ikke har fått stoppet fordi nesemidd ikke behøver å gi symptomer, og det er svært vanskelig å diagnostisere.

Jeg er veldig sikker på at mine har nesemidd, men jeg gidder faktisk ikke gjøre noe med det. Når så mange hunder har det, vil de bare bli smittet om igjen med en gang. Hvis de begynner å plages, skal de få behandling for å prøve, men ellers er det bare en unødvendig risiko å ta (behandlingen er vel ivomec såvidt jeg har forstått, som ikke er godkjent til bruk på hund).

Men så er ikke mine hunder "frislipp"-hunder uansett, hadde de vært det hadde jeg behandlet dem for å unngå at de smitter andre hunder. Men som jeg sa... Hundene de treffer har med all sannsynlighet nesemidd selv, og selv om de ikke skulle ha det, så har mesteparten av de andre hundene de treffer på det...

Mine små miniatyrer hadde begge to slik in-sneezing... dette var på 70-tallet og de omgikkes ikke med andre hunder. Dette var vanlig på små raser fikk vi høre... Forøvrig er Ivomec et vanlig middel å bruke på hund... mine to ble behandlet med det da den ene fikk lus. Ittno' problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men unnskyld, vedr. nesemidd... En veterinær fortalte meg at dette var nesten umulig å påvise dette på en levende hund (lettere på en død en, da de kommer til der de skal visstnok). og det vil jo medføre at man medisinerer uten å egentlig vite om det har noen funksjon? Eller har det kommet nye tester ut på banen etter han fortalte meg om det (ca. ett år siden).

Ja, det er omtrent umulig å påvise. Såvidt jeg har fått med meg, er den eneste måten å gjøre dette på en levende hund å legge den i narkose, skylle gjennom neseveiene og så se etter nesemidd i det som kommer ut.

Undersøkelsene jeg snakket om, ble gjort på døde hunder (man sjekket hvor mange av de døde hundene som hadde nesemidd), og dette har altså blitt gjort flere ganger, og prosenten øker drastisk.

Nå finner jeg ikke igjen undersøkelsen, bare noe fra tidsskriftet Canis, og der er prosenttallene langt lavere (fra 1993, 7% i Norge, 23% i Sverige).

Hvis jeg har tatt helt feil her, så blir det nok en kur på dem, men jeg tviler litt.

Mine små miniatyrer hadde begge to slik in-sneezing... dette var på 70-tallet og de omgikkes ikke med andre hunder. Dette var vanlig på små raser fikk vi høre... Forøvrig er Ivomec et vanlig middel å bruke på hund... mine to ble behandlet med det da den ene fikk lus. Ittno' problem :)

Mine hunder har fint lite kontakt med andre de også. Men de har in-sneezing sporadisk, og er ikke miniatyrer (og er av helt forskjellige raser). Jeg ser liksom ingen annen forklaring jeg da...

Ivomec er ikke utprøvd og godkjent for bruk på hund, var det jeg skrev. Jeg VET at det brukes likevel, men jeg må da få lov å være skeptisk til det?

Til den som skrev at det kan kureres med Exspot; Da har de jo ikke nesemidd da, for de får Exspot hele flåttsesongen. Og det samme med Stronghold, det fikk de mot reveskabb nylig, siden vi hadde skabbrev på tomta (de fikk altså ikke Ivomec da heller, som er ganske vanlig å gi mot dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...