Gå til innhold
Hundesonen.no

Luftrørkollaps


Tonje

Recommended Posts

Idag dumpet hundesport ned i postkassa,og der kan man lese litt om luftrørkollaps i spalten som heter spør ekspertene. Jeg må si jeg ble litt skremt,for hunden min har faktisk symptomer på dette,og mange andre jeg har snakket med kan fortelle at sånn gjør deres hund også;og det er ikke noe farlig,det er bare innovernys det!

Hunden min har slike hostelignende anfall fra tid til annen,og de forekommer når han er opphisset,drar veldig i båndet eller stresser pga et eller annet.

Jeg bli livredd første gangen det skjedde,og trodde bikkja kom til å falle om å dø. Jeg har forklart symptomene for mange,og det er faktisk flere som har vært borti dette,men de mener altså at det er noe helt ufarlig.

Er det noe som heter "innovernys"?,eller kan det være at flere hunder lider av dette uten at eier vet/skjønner hva det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Cavalier har vi en versjon av det du kaller innovernys ja - men vi kaller det cavalierkverke. Det er helt normalt, og kommer i situasjoner der hunden stresser o.l. Det er en veldig vanlig greie på kortsnutede raser, og går over hvis du holder over snuten og åpner munnen på hunden. Hadde det vært luftrørskollaps tror jeg ikke det hadde gått over så fort gitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rikke får også det du kaller "innovernys" noen ganger... Det går bare over etter en stund. Har sett flere papilloner med samme greia. Har alltid ment at det har vært normalt.

Har ikke lest det i hundesport da. Håper ikke der er no farlig... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye forskjellige teorier her nå, men...

Min gamle amstaff hadde også dette, og som deg trodde jeg bikkja skulle falle død om. Hun kunne begynne med dette når hun lå å slappet av eller sov, men også under aktivitet.

Dyrlegen mente det var en form for krupp, og at det ikke var farlig, men at vi skulle hjelpe til med å strekke hodet litt opp og bakover, sånn at luftveiene ble "åpnet".

(Dette er noen år siden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som vet hva som skjer(sånn innvendig) når hunden får innovernys/cavalierkverke da?

Jeg aner ikke,men siden symptomene på luftrørkollaps og innovernys er veldig like,blir man litt nysgjerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG tror det er nesemidd, jeg. Leste en del om det for en tid tilbake, og så på undersøkelser som ble gjort på dette (stikkprøver av døde hunder), og antallet hunder som har nesemidd vokser i en vanvittig fart. Jeg tror dette er en landsdekkende epidemi, som vi ikke har fått stoppet fordi nesemidd ikke behøver å gi symptomer, og det er svært vanskelig å diagnostisere.

Jeg er veldig sikker på at mine har nesemidd, men jeg gidder faktisk ikke gjøre noe med det. Når så mange hunder har det, vil de bare bli smittet om igjen med en gang. Hvis de begynner å plages, skal de få behandling for å prøve, men ellers er det bare en unødvendig risiko å ta (behandlingen er vel ivomec såvidt jeg har forstått, som ikke er godkjent til bruk på hund).

Men så er ikke mine hunder "frislipp"-hunder uansett, hadde de vært det hadde jeg behandlet dem for å unngå at de smitter andre hunder. Men som jeg sa... Hundene de treffer har med all sannsynlighet nesemidd selv, og selv om de ikke skulle ha det, så har mesteparten av de andre hundene de treffer på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luftrørkollaps og innovernysing er ikke det samme. Nesemidd forårsaker ofte sistnevnte, men dette kommer altså fra nesen.

Førstenevnte forårsakes av at luftrøret kollapser og sees oftest på små raser. Kommer gjerne ved anstrengelser og har ingen behandling.

Forøvrig synes jeg det er litt "dårlig kotyme" å ikke behandle for nesemidd når man vet at dette gir dårligere luktesant for hundene. Mulig det ikke spiller noen rolle for en selv, men for de som driver med konkurranse i bruks og jakt, så er det helt avgjørende! For ikke å snakke om hvordan det må være for hunden å ha småkryp kravlende rundt i nesa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig synes jeg det er litt "dårlig kotyme" å ikke behandle for nesemidd når man vet at dette gir dårligere luktesant for hundene. Mulig det ikke spiller noen rolle for en selv, men for de som driver med konkurranse i bruks og jakt, så er det helt avgjørende! For ikke å snakke om hvordan det må være for hunden å ha småkryp kravlende rundt i nesa!

Hvis du leser hva jeg skriver, så ser du at disse hundene med all sannsynlighet allerede ER smittet! Det er meningsløst at jeg skal behandle mine hunder for noe mesteparten av den norske hundebestanden har, når resten ikke behandles! Den eneste forskjellen på meg og "alle andre hundeeiere" er at jeg kan mer om nesemidd enn de gjør.

Og som jeg sa, om jeg ser at hundene begynner å plages av det - at det begynner å oppstå ofte (et par snork i måneden er liksom ikke spesielt plagsomt) - så skal jeg gjøre et forsøk på å behandle dem, selv om jeg er helt overbevist om at det ikke vil gjøre en døyt forskjell.

Men at det kan bli noen sure miner av at jeg sier det jeg gjør nå, det skjønner jeg godt.

For å få bukt med dette hadde vi behøvd en nasjonal (internasjonal, strengt tatt) kampanje hvor alle hundeeiere behandlet hundene samtidig, slik at det ikke ble resmitte. Men at jeg skal behandle min hund, blir litt som å pisse i havet for å varme det opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG tror det er nesemidd, jeg. Leste en del om det for en tid tilbake, og så på undersøkelser som ble gjort på dette (stikkprøver av døde hunder), og antallet hunder som har nesemidd vokser i en vanvittig fart. Jeg tror dette er en landsdekkende epidemi, som vi ikke har fått stoppet fordi nesemidd ikke behøver å gi symptomer, og det er svært vanskelig å diagnostisere.

Jeg er veldig sikker på at mine har nesemidd, men jeg gidder faktisk ikke gjøre noe med det. Når så mange hunder har det, vil de bare bli smittet om igjen med en gang. Hvis de begynner å plages, skal de få behandling for å prøve, men ellers er det bare en unødvendig risiko å ta (behandlingen er vel ivomec såvidt jeg har forstått, som ikke er godkjent til bruk på hund).

Men så er ikke mine hunder "frislipp"-hunder uansett, hadde de vært det hadde jeg behandlet dem for å unngå at de smitter andre hunder. Men som jeg sa... Hundene de treffer har med all sannsynlighet nesemidd selv, og selv om de ikke skulle ha det, så har mesteparten av de andre hundene de treffer på det...

Men unnskyld, vedr. nesemidd... En veterinær fortalte meg at dette var nesten umulig å påvise dette på en levende hund (lettere på en død en, da de kommer til der de skal visstnok). og det vil jo medføre at man medisinerer uten å egentlig vite om det har noen funksjon? Eller har det kommet nye tester ut på banen etter han fortalte meg om det (ca. ett år siden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen lur måte å finne det ut på, dessverre. Må ta det på mistanke. Folk som trener mye søksøvelser med sine hunder kan godt merke det på prestasjonen til hunden. Samt at de kan klø seg på nesa med labbene og da får denne innovernysingen.

Så vidt jeg vet kan nesemidd faktisk behandles med ExSpot og lignende preparater...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG tror det er nesemidd, jeg. Leste en del om det for en tid tilbake, og så på undersøkelser som ble gjort på dette (stikkprøver av døde hunder), og antallet hunder som har nesemidd vokser i en vanvittig fart. Jeg tror dette er en landsdekkende epidemi, som vi ikke har fått stoppet fordi nesemidd ikke behøver å gi symptomer, og det er svært vanskelig å diagnostisere.

Jeg er veldig sikker på at mine har nesemidd, men jeg gidder faktisk ikke gjøre noe med det. Når så mange hunder har det, vil de bare bli smittet om igjen med en gang. Hvis de begynner å plages, skal de få behandling for å prøve, men ellers er det bare en unødvendig risiko å ta (behandlingen er vel ivomec såvidt jeg har forstått, som ikke er godkjent til bruk på hund).

Men så er ikke mine hunder "frislipp"-hunder uansett, hadde de vært det hadde jeg behandlet dem for å unngå at de smitter andre hunder. Men som jeg sa... Hundene de treffer har med all sannsynlighet nesemidd selv, og selv om de ikke skulle ha det, så har mesteparten av de andre hundene de treffer på det...

Mine små miniatyrer hadde begge to slik in-sneezing... dette var på 70-tallet og de omgikkes ikke med andre hunder. Dette var vanlig på små raser fikk vi høre... Forøvrig er Ivomec et vanlig middel å bruke på hund... mine to ble behandlet med det da den ene fikk lus. Ittno' problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men unnskyld, vedr. nesemidd... En veterinær fortalte meg at dette var nesten umulig å påvise dette på en levende hund (lettere på en død en, da de kommer til der de skal visstnok). og det vil jo medføre at man medisinerer uten å egentlig vite om det har noen funksjon? Eller har det kommet nye tester ut på banen etter han fortalte meg om det (ca. ett år siden).

Ja, det er omtrent umulig å påvise. Såvidt jeg har fått med meg, er den eneste måten å gjøre dette på en levende hund å legge den i narkose, skylle gjennom neseveiene og så se etter nesemidd i det som kommer ut.

Undersøkelsene jeg snakket om, ble gjort på døde hunder (man sjekket hvor mange av de døde hundene som hadde nesemidd), og dette har altså blitt gjort flere ganger, og prosenten øker drastisk.

Nå finner jeg ikke igjen undersøkelsen, bare noe fra tidsskriftet Canis, og der er prosenttallene langt lavere (fra 1993, 7% i Norge, 23% i Sverige).

Hvis jeg har tatt helt feil her, så blir det nok en kur på dem, men jeg tviler litt.

Mine små miniatyrer hadde begge to slik in-sneezing... dette var på 70-tallet og de omgikkes ikke med andre hunder. Dette var vanlig på små raser fikk vi høre... Forøvrig er Ivomec et vanlig middel å bruke på hund... mine to ble behandlet med det da den ene fikk lus. Ittno' problem :)

Mine hunder har fint lite kontakt med andre de også. Men de har in-sneezing sporadisk, og er ikke miniatyrer (og er av helt forskjellige raser). Jeg ser liksom ingen annen forklaring jeg da...

Ivomec er ikke utprøvd og godkjent for bruk på hund, var det jeg skrev. Jeg VET at det brukes likevel, men jeg må da få lov å være skeptisk til det?

Til den som skrev at det kan kureres med Exspot; Da har de jo ikke nesemidd da, for de får Exspot hele flåttsesongen. Og det samme med Stronghold, det fikk de mot reveskabb nylig, siden vi hadde skabbrev på tomta (de fikk altså ikke Ivomec da heller, som er ganske vanlig å gi mot dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...