Gå til innhold
Hundesonen.no

retrieverjakt


Wanderlust

Recommended Posts

Lang fremover i tid har jeg lyst på en en Toller (etter jaktlinjer).

og da forhåpentligvis har jeg tatt jegerprøver (har et ønske om det senere en gang).

men så lurer jeg på noe:

1. Hva brukes retrieverne når det kommer til jakt?

Apportere den døde fuglen? noe mer?

2. Åssen jakt kan de bli brukt på?

tenker da på, ender, ryper (fjellet), og skogen.

Nei, jeg kan som sagt ikke så mye om sånt ennå. Men skaffer jeg meg toller vil jeg ha en ordentlig "jakt"type, og vil derfor bruke den til det. I tillegg jaktprøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lang fremover i tid har jeg lyst på en en Toller (etter jaktlinjer).

og da forhåpentligvis har jeg tatt jegerprøver (har et ønske om det senere en gang).

men så lurer jeg på noe:

1. Hva brukes retrieverne når det kommer til jakt?

Apportere den døde fuglen? noe mer?

2. Åssen jakt kan de bli brukt på?

tenker da på, ender, ryper (fjellet), og skogen.

Nei, jeg kan som sagt ikke så mye om sånt ennå. Men skaffer jeg meg toller vil jeg ha en ordentlig "jakt"type, og vil derfor bruke den til det. I tillegg jaktprøver.

Retrieveren brukes som apportør etter skudd. Dvs at på en ordentlig jakt så skal ikke retrieveren gjøre noe før fuglen er funnet, skutt og falt - og helst skal fører bestemmer akkurat når den skal løpe ut og hente inn fuglen. På noen jakter som f.eks fasanjakt er det vanlig å gå to linjer, hvor den første linjen består av spaniels som søker sikksakk innen skuddhold hvor skytterne går enten på den samme linjen/rekka eller litt foran. Spanielene søker opp fuglen, støkker den og skal trekke seg tilbake når fuglen letter. Skytterne skyter, og når retrieverførene får beskjed fra skytter så sender de ut retrieverne for hente inn fuglene. Noen ganger flere retrievere ute om gangen, det kommer an på erfaringen dems.

Det mest vanlige i Norge er vel due og andejakt med retriever, og det er svært sjelden man drar inn spaniels her. Men drar som regel ut som et jaktlag med retrievere og et par skyttere. Her jobber retrieveren på akkurat samme måte, den sitter klistret til førerens legg inntil den blir sendt ut for å hente allerede skutt vilt.

Noen få bruker retrieveren på storfugljakt og på rypejakt, men da man er nesten avhengig av å ha med en stående fuglehund som kan reise fuglen.

På ordinær jaktprøve for retrievere er det annerledes. Der kommer man ut på standplass alene, hilser på dommer og kobler av hunden. Dommer gir tegn til skytter som kaster dummy (dummy i BK og EK) og skyter, så får du tegn til å sende ut hunden. Så går du og dommer til neste oppgave, kanskje et feltsøk eller vannmarkering, kanskje en fremadsending på en dummy som hunden ikke har sett osv. Forskjellige oppgaver som er lagt opp til din klasse.

BK er begynnerklasse, AK er åpen klasse med bruk av kaldt vilt, EK er elite klasse. Tollere kan forøvrig stille på egne tollingprøver hvor den skal lokke ender i skuddhold i tillegg til å apportere de når de er skutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en god forklaring :o

OM det blir jegerprøve på meg, så vil jeg nok importere en toller etter jaktlinjer. (er vel ikke så mange av det i norge, men sverige har vel mer av dette etter hva jeg har sett).

Ja, det har vel kanskje blitt sånn med toller'n også, at den er avlet i to retninger. Uansett så blir jo tolleren lite brukt til jakt i Norge, så det har jo lett for å bli slik at man avler ut fra eksteriør osv, og ikke jaktegenskaper. Har ikke sett så mange tollere i Norge som har jaktchampions over hele stamtavla, så er det nok greit å snuse litt over grensa ja.

Vær kresen hvis du skal ha jakthund, ikke ta det for god fisk når oppdrettere snakker om at det er kull etter tollere som brukes til jakt. De har kanskje bare stilt på en jaktprøve og tippoldefaren er viltsporchampion - det holder ikke spør du meg. Det er ikke jaktlinjer da. Men jeg skal ikke uttale meg for mye om rasen, jeg kjenner den ikke godt nok til å bedømme om den er avlet i to retninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har vel kanskje blitt sånn med toller'n også, at den er avlet i to retninger. Uansett så blir jo tolleren lite brukt til jakt i Norge, så det har jo lett for å bli slik at man avler ut fra eksteriør osv, og ikke jaktegenskaper. Har ikke sett så mange tollere i Norge som har jaktchampions over hele stamtavla, så er det nok greit å snuse litt over grensa ja.

Vær kresen hvis du skal ha jakthund, ikke ta det for god fisk når oppdrettere snakker om at det er kull etter tollere som brukes til jakt. De har kanskje bare stilt på en jaktprøve og tippoldefaren er viltsporchampion - det holder ikke spør du meg. Det er ikke jaktlinjer da. Men jeg skal ikke uttale meg for mye om rasen, jeg kjenner den ikke godt nok til å bedømme om den er avlet i to retninger.

Skjønner. Men som jeg har sagt, dette blir evt leeenge til. Snakk om mange år :o

Og om det blir noe av kommer jeg til å forhøre meg en del rundt. Får bare håpe at ikke alt går over til kun eksteriør da. (det er jo sånn det er her i norge nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare avl på eksteriør her i Norge. Det er flere oppdrettere som ikke har kastet seg på den trenden. Tolleren har ikke helt kommet dit at man kan si den er delt. Det som er problemet i Norge slik jeg ser det er at flere og flere avler mer for å mette markedet enn for å beholde tolleren rasetypisk. Fryktelig synd men sånn er nå utviklingen <_< Jeg håper de klarer å stoppe den, men det er kanskje som å tro på julenissen :o Men sånn som det er nå så er ikke tolleren helt delt på generell basis, men det er alt f or dårlig ivaretaelse av bruksegenskaper her i Norge. Og også endel eksteriør faktisk. Rasen lider nok litt under sin populæritet tror jeg.

her kan du lese mer om tollingprøver (og selvsagt, så må man på utenlandske sider for å finne informasjon :rolleyes: ) Om du er interessert i mer så kan du google på tollingjaktprov, tollingprov eller jaktprov tolling.

Det virker veldig spennende og jeg håper at sirompa Norge snart følger i Sverige sine fotspor. De er generelt flinkere på tolleroppdrett og å få brukt tolleren riktig, så det er nok dit jeg ville kikket i første omgang (eventuelt et par her i Norge, men det er så mye rart i avlen her) eventuelt et par tre oppdrettere her i Norge. Noen fornuftige er det selvsagt, selv om jeg kanskje virker litt skeptisk :)

(hadde ikke sverige vært medlem i eu skulle jeg flyttet dit gitt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...