Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlsrettigheter på fullpris valp?


Aya

Recommended Posts

Jeg legger ut et spørsmål for en venninne av meg som ikke har internett..

Hun har kjøpt en hannhund av en rasevariant det ikke er så mange oppdrettere av i Norge, altså et relativt lite miljø. Hun er fornøyd med oppfølging og informasjon, men to ting plager henne litt. Ulveklørne ble ikke fjernet da valpen var liten (oppdretter sa det var vanlig å gjøre det, men at det ikke har blitt gjort nå), og da hun kom for å skrive under kontrakten (var veldig lang reisevei) så hun at det var en tilleggsklausul som sa at oppdretter har gratis avlsrettigheter på valpen dersom han ønsker det. Dette har ikke oppdretter sagt noe om på forhånd, og de har snakket mye sammen, i tillegg til ett besøk da valpene var små. Min venninne skrev under uten å begynne å krangle, det var lang vei hjem, og hun ville bare få valpen med seg. Men det vi lurer på nå, er om det er vanlig prosedyre å ikke fjerne ulveklør på valper, og om oppdretter kan selge en valp til fullpris med gratis avlsrettigheter? Vil ikke det være mer som en halvfôrsavtale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang det med ulveklørne. Det er vanlig å fjerne dem på enkelte raser. Men det er ingen selvfølge, så dette må man sjekke opp med oppdretter.

Ellers tror jeg desverre ikke veninnen din har noen rettigheter siden hun skrev under på det. Er lurt å gå ekstra over kontrakten uansett hvor mye man gleder seg til å få nurket hjem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel strengt tatt ikke lovlig å fjerne ulveklør med mindre de er til sjenanse for hunden (altså av helsemessige årsaker) så det er endel oppdrettere som velger å la være å gjøre det av den grunn.Man kan neppe argumentere med at en nyfødt valp har problemer med ulveklørne sine... Lyra har beholdt sine ulveklør og det samme har working springer valpen til venninen min, vi ser begge på det som positivt. Den klausulen derimot hadde jeg protestert på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at hun kan bruke hannhunden slik hun vil (på sine tisper) er ganske vanlig i kontrakten, i alle fall hvis hun har en hunderase med lite miljø (som du beskriver det).

Forøvrig tror jeg ikke det er slik at oppdretteren har alle avlsrettigheter (har jo ikke lest kontrakten) Så venninna de kan godt bruke hannhunden sin på andre tisper og ta betalt for det. Tror kontrakten går ut på at oppdretteren kan bruke hannhunden gratis på sine egne tisper når oppdretteren mener det er en god kombinasjon.

Men på den annnen side, så har jeg ikke lest kontrakten, så det kan hende venninna de ikke har noen avlsrettigheter.

Når det gjelder ulveklør så sier jeg meg enig i det Loke skriver :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger ut et spørsmål for en venninne av meg som ikke har internett..

Hun har kjøpt en hannhund av en rasevariant det ikke er så mange oppdrettere av i Norge, altså et relativt lite miljø. Hun er fornøyd med oppfølging og informasjon, men to ting plager henne litt. Ulveklørne ble ikke fjernet da valpen var liten (oppdretter sa det var vanlig å gjøre det, men at det ikke har blitt gjort nå), og da hun kom for å skrive under kontrakten (var veldig lang reisevei) så hun at det var en tilleggsklausul som sa at oppdretter har gratis avlsrettigheter på valpen dersom han ønsker det. Dette har ikke oppdretter sagt noe om på forhånd, og de har snakket mye sammen, i tillegg til ett besøk da valpene var små. Min venninne skrev under uten å begynne å krangle, det var lang vei hjem, og hun ville bare få valpen med seg. Men det vi lurer på nå, er om det er vanlig prosedyre å ikke fjerne ulveklør på valper, og om oppdretter kan selge en valp til fullpris med gratis avlsrettigheter? Vil ikke det være mer som en halvfôrsavtale?

Jeg fjerner aldri sporene på mine valper. Det er verken påkrevd eller påbudt.

"Fulle avlsrettigheter" på en fullpris valp (dersom det finnes noen mal for dette?) er veldig uvanlig. Jeg ville ha snakket med oppdretter igjen (snakker man om økonomisk "fri tilgang" eller at oppdretter skal være med å bestemme hvem han kan brukes på, f eks?) - men om jeg husker rett så sa nettopp NKKs advokat i en artikkel i Hundesport i et tilsvarende tilfelle at kjøper har signert en bindende avtale. Frågan er om det er noe å hisse seg opp over, hvor stor sansynligheten er for at det kan bli aktuelt. Min anbefaling er uansett at hun sørger for en positiv og åpen dialog med oppdretter. Det kommer sjelden noe godt ut av denne typen konflikter hvis de får lov å eskalere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at hun kommer til å gjøre noe, hunden virker knallfin, og som sagt er hun veldig fornøyd med oppdretter ellers. Oppdretter har ikke noe å si til hvem eier eventuelt bruker hannhunden på i avl, men oppdretter kan bruke han gratis selv. Disse ulveklørne må nok fjernes etterhvert uansett, de er veldig løse og vil veldig lett kunne bli revet av i aktivt arbeid.. Men tusen takk folkens, da lærte jeg noe nytt (om ulveklør:p)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg legger ut et spørsmål for en venninne av meg som ikke har internett..

Hun har kjøpt en hannhund av en rasevariant det ikke er så mange oppdrettere av i Norge, altså et relativt lite miljø. Hun er fornøyd med oppfølging og informasjon, men to ting plager henne litt. Ulveklørne ble ikke fjernet da valpen var liten (oppdretter sa det var vanlig å gjøre det, men at det ikke har blitt gjort nå), og da hun kom for å skrive under kontrakten (var veldig lang reisevei) så hun at det var en tilleggsklausul som sa at oppdretter har gratis avlsrettigheter på valpen dersom han ønsker det. Dette har ikke oppdretter sagt noe om på forhånd, og de har snakket mye sammen, i tillegg til ett besøk da valpene var små. Min venninne skrev under uten å begynne å krangle, det var lang vei hjem, og hun ville bare få valpen med seg. Men det vi lurer på nå, er om det er vanlig prosedyre å ikke fjerne ulveklør på valper, og om oppdretter kan selge en valp til fullpris med gratis avlsrettigheter? Vil ikke det være mer som en halvfôrsavtale?

På min rase er det helt normalt at oppdretter fjerner ulveklør, greit nok at de ikke er til sjenanse for en liten valp, men i alle fall på min rase så er de definitivt det når valpen vokser til og man begynner å bruke den.

Om det er vanlig på rasen at oppdretter sørger for å fjernet ulveklør også på rasen som din venninne har, så mener jeg at det er rett og rimelig at oppdretter bærer kostnaden ved å få disse fjernet på ett senere tidspunkt. I alle fall om de senere blir ett problem for valpen.

Odde klausuler forekommer jo mer og mer i kontrakter - det kan vi jo lese her på sonen og andre fora - og ifølge NKK's advokat så er dette visstnok lovlig. Personlig så mener jeg det blir litt som å selge en bil men beholde bruksretten.

Jeg synes slike klausuler er en uting, og heldigvis er de ikke særlig utbredt blant oppdrettere av mine raser. Det finnes ett eller to unntak tror jeg - men der tror jeg den ene har adoptert den andres urimelige oppførsel og mener at det er helt greit.

Det er trist synes jeg at folk godtar sånne ting, for sålenge valpekjøpere godtar sånn "drit" - så vil trenden fortsette og ofte også øke i omfang.

Neida - jeg ville nok ikke laget allverdens styr av det, men jeg ville vel kanskje sagt ifra til oppdretter at jeg synes det er urimelig. Litt avhengig av hvordan avtalen lyder - er det en parring, så ville jeg nevnt det sånn i forbifarten - men om det gjelder fritt antall sålenge hunden lever liksom - så ville jeg protestert heftig - dog bør man da være oppmerksom på at man kanskje får tilbudet om å levere valpen tilbake - og personlig ville jeg nok gjort det om sistnevnte var tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot:

Om jeg husker rett land nå, så er det vell Danmark som ser på "hjemmegjort" fjerning av sporer på lik linje som kupering?

Div dem mener at slikt skal utføres av vetrinær med bedøvelse.

Jeg har selv vært med på fjerning av sporer på 2 kull av rase som omtrent alltid blir født med sporer. Første kullet var det bare en løs "skinn fille" med klo uten på. Andre kullet var det brusk... og klart tydelig for valpen at det var smertefullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun skriver under på det så sier jo hun seg enig i det. Uansett om det er normalt eller ikke.

Har hørt om lignende tilfeller, og selv syns jeg at det virker rart. Greit at hunden er fra ens eget oppdrett, men kjøper har tross alt betalt full pris, så hvorfor skal ikke oppdretter betale parringsavgifter hvis han skal bruke den på sine egne tisper?

MEN jeg kan forstå hvis oppdretter hadde skrevet at han/hun ville hatt kontroll over hvem hun lånte ut hannen sin til, for det er tross alt oppdretter sine linjer som han/hun har jobbet for å få frem, og da er det veldug synd hvis en uerfaren skulle kommet og "vannet ut" linjene som han/hun hadde jobbet for å få frem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Litt ot:

Om jeg husker rett land nå, så er det vell Danmark som ser på "hjemmegjort" fjerning av sporer på lik linje som kupering?

Div dem mener at slikt skal utføres av vetrinær med bedøvelse.

Jeg har selv vært med på fjerning av sporer på 2 kull av rase som omtrent alltid blir født med sporer. Første kullet var det bare en løs "skinn fille" med klo uten på. Andre kullet var det brusk... og klart tydelig for valpen at det var smertefullt.

Fortsatt OT

Fjernet ulveklør på siste kullet - de hadde kraftige ulveklør og en hadde doble (Tjukken) - de var 4 dager gamle, ble gjort av veterinær (til info) - og jeg er slett ikke sikker på at det er så mye smerte som gjør at valpene hyler som det er å bli holdt fast - for samtlige valper hyla - men hyla starta når vetten tok tak i beinet, og opphørte med en gang vi satte valpene ned esken...., og sånn har det vært med alle de jeg har vært med på. De har hyla når de blir holdt fast - men blir stille når man slipper dem. Og om det var så vanvittig mye smerte involvert så ville de vel hylt en stund til eller???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt OT

Fjernet ulveklør på siste kullet - de hadde kraftige ulveklør og en hadde doble (Tjukken) - de var 4 dager gamle, ble gjort av veterinær (til info) - og jeg er slett ikke sikker på at det er så mye smerte som gjør at valpene hyler som det er å bli holdt fast - for samtlige valper hyla - men hyla starta når vetten tok tak i beinet, og opphørte med en gang vi satte valpene ned esken...., og sånn har det vært med alle de jeg har vært med på. De har hyla når de blir holdt fast - men blir stille når man slipper dem. Og om det var så vanvittig mye smerte involvert så ville de vel hylt en stund til eller???

Det siste kullet jeg var med på, peip 2 av dem i 30min etterpå. Første kullet og resten av kull 2 er som du beskriver. Men 2 av dem var meget urolig etterpå. Da ser jeg på det som smertepåvirket! Dette ble den gang hjemme gjort. Også denne oppdretteren har begynnt å gå til veterinær etter denne opplvelsen for å få det gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en slik klausul en gang, fikk en tusenlapp i avslag på prisen, og det ble aktuelt én gang i hannhundens liv - fordi det nettopp var en slik en om at det måtte være hunder som oppdretteren skulle bruke i sitt oppdrett under sitt kennelnavn. Alle andre avlsrettigheter hadde jeg selv.

Men det som derimot i en liten rase kan være et problem, er jo dersom oppdretteren av denne hunden bruker hannhunden i avl på en litt uheldig måte - at han avler tettere/mer beslektet enn det som er riktig, at han skal kjøre en rekke kull for å etterleve en etterspørsel, at han vil bruke hannhunden svært tidlig i avl, at hunden kanskje ikke blir så mentalt stødig som eier vil at den skal være for å brukes i avl. Var borti en som overtok en ganske veik og usikker og redd retriever, og som slet med fôrkontrakten sin da oppdretter mente dette var glimrende avlsmateriale uansett. Så det er kanskje ikke prisen, men råderetten. På den annen side: Kanskje er dette en dyktig og samvittighetsfull oppdretter, som tar alle disse forbeholdene alvorlig og da kan man jo unna ham noen kroner spart - det kan jo ofte være litt artig at det blir valper etter egen hund.

Begge mine har ulveklørne intakt, og det har aldri vært problemer med dem. Og særlig eldstemann har vært brukt så det suser - det gjør det fremdeles forsåvidt, det er ikke noen temporeduksjon å snakke om, og det har aldri skjedd noe, trass rundering og sporgåing i busker og kratt og store mengder hopp og sprett når hun trimmer seg sjøl. Så hvor "nødvendig" det er, er jeg kanskje blitt atskillig mer usikker på nå enn før, da vi også trodde på denne nødvendigheten. Er det ikke nødvendig, så hvorfor fjerne dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min opplevelse av det hele er helt den samme som den belgerpia beskriver over her.

Jeg var med og fjernet ulveklør på siste kullet til oppdretteren min, 4 av 8 valper hadde ulveklør, to av dem hadde kun én. Vi var hos veterinæren, og det hele gikk veldig greit for seg. Valpene var 3 dager gamle.

Veterinæren brukte en skarp saks som hun klippet over kloen med og deretter en slags brenner som hun trykket på det lille såret for å forhindre eventuell blødning. Personlig synes jeg det så unødvendig ut, da ingen av valpene blødde mer enn noen få dråper, og fordi det først var da veterinæren brukte brenneren at et par av valpene skrek.

På min rase er det vanlig å fjerne ulveklørne. De aller fleste blir født uten, så som regel er det mindretallet av valpene i kullet dette må gjøres på. De fjernes fordi alle gangene de ikke har blitt fjernet (de tilfellene jeg har hørt om), har de måttet tas vekk allikevel på grunn av skade o.l. Og inngrepet er mye større dersom man venter til klørne har festet seg skikkelig med brusk. Det gjelder forøvrig klørne bak dette. De som sitter foran fjernes ikke. Chessea er født uten klørne bak, men de foran er intakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva snakker vi egentlig om? Kanskje ikke helt det samme? Søkte på nettet, og ser det er litt ulike definisjoner - ble brått litt usikker.

For det heter ifølge http://keeshond.no/hovedsider/ordliste.htm sporer på ALLE bein, og ulveklør brukes bare om sporene på bakbeina.

Og ifølge wikipedia er sporene på forbeina gjerne mer "hold" i, enn sporene på bakbeina

http://en.wikipedia.org/wiki/Dewclaw

Her er uttalelsen fra Rådet for dyreetikk fra 1998 (http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=Hund&h=d&id=40)

"Norge foretas imidlertid et annet inngrep som ofte er begrunnet i rasestandarden; rutinemessig amputasjon av sporer eller ulveklør på unge valper. Sporer eller ulveklør er overtallige tær som sitter innvendig litt opp på foten, og som kan være med eller uten knokkelforbindelse.

Noen rasestandarder sier eksplisitt at slike klør er uønsket, diskvalifiserende eller skal fjernes like etter fødselen. I noen tilfelle kan denne ekstra tåa skape problemer ved at kloa kan hekte seg fast. I andre tilfelle er ikke problemene større enn for tå nr. 1 på frambeina, "tommelen", som de aller fleste hunder har.

Denne kloa må klippes hyppigere enn andre klør fordi den slites mindre når hunden beveger seg. Hos pudler fjernes gjerne tå nr. 1 på frambeina, fordi den er i veien under klipping. Hunder med ulveklør eller sporer vil kunne risikere lavere premiering enn en hund som har fått dem fjernet kirurgisk.

Begrunnelsen som brukes av oppdretterne for å fjerne ulveklør og sporer er sjukdomsforebygging. Tåa amputeres for å unngå risiko for seinere rivskader. Tilsvarende argumentasjon er brukt for å forsvare halekupering, spesielt på jakthundrasene Vorstehhund og Breton, da en lang hale vil kunne skades lettere enn en kort når hunden løper i tett vegetasjon. Ulveklør er imidlertid ønsket hos enkelte raser, som Pyreneer og Briard. Hos Norsk lundehund regnes overtallige tær som et rasekarakteristikum."

Skriver rådet. Og lundehunden skal jo dypt ned i steinura... og har FLERE tær enn normalen?!

Søkte forresten litt rundt, og om islandshunden ble følgende skrevet på en oppdretterside: "Den skal ha doble sporer på bakbena for lettere å ta seg fram på myrer og på snø. Doble sporer på forbena forekommer også. Islendingene sier selv om dette; "Den dyktigste sauesamler er den hund som også har doble ulveklør" og legger til "den hund som også har dobbelte ulveklør på forbena er den aller beste sauehund og den beste til å ferdes på/i fjellet"."

Ulveklør skal forøvrig visstnok være dominant nedarvet (http://hunde.dyregalleri.dk/html/for_messageDetail.asp?MSG_ID=78306)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sier ulveklør i denne tråden snakker jeg om en ekstra klo, som bare henger og dingler litt opp på kodene på bakbeina (heter det kode hos hund og? Dere som har drevet med hest vet hva jeg snakker om). På den aktuelle hunden er de veldig løse, og vil nok henge seg opp i mye rart da hunden skal trenes aktivt. Ja, hun har jo samtykket i dette, men både hun og jeg synes det for det første er merkelig at hun ikke f.eks vil få en tusenlapp i avslag på hunden, eller at oppdretter ikke nevnte denne klausulen gjennom en haug mailer og telefonsamtaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene til Lyra er løs..den henger og dingler. Hun herjer mer i skogen enn de aller fleste hundene her til lands tror jeg, jenta har knapt gått på asfalt i hele sitt liv og hun runderer fast hver søndag i ganske ullent terreng. Den har enda ikke vist tegn til å være til bryderi, men selvfølgelig: det kan jo skje.. den andre ulvekloa er en skikkelig klo og den er det uaktuellt å fjerne. Oppdretter fjernet ikke de doble ulveklørne på tispa de selv beholdt og de bedyrer at deres hunder aldri har hatt problemer med de, men selvfølgelig: terrenget i Holland og terrenget i Norge er ganske så forskjellig så Lyra kan kanskje bli den første derfra som får problemer :o Men det ser veldig lovende ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sier ulveklør i denne tråden snakker jeg om en ekstra klo, som bare henger og dingler litt opp på kodene på bakbeina (heter det kode hos hund og? Dere som har drevet med hest vet hva jeg snakker om). På den aktuelle hunden er de veldig løse, og vil nok henge seg opp i mye rart da hunden skal trenes aktivt.

Har en villmann på snart 11 mnd med doble ulveklør (på bakbena). De er meget løse og jeg regnet med at det bare var et tidsspørsmål før de måtte fjernes pga skade. Som Lokes Lyra flyr også min i lav høyde rundt i skogen på leit etter folk eller gjenstander. Han har også opplevd påsken med skare som holdt dersom han gikk rolig (en sjelden foreteelse!), men som han tråkket igjennom under herjing i full speed.

Jeg er blitt positivt overrasket; Han har aldri hatt antydning til rift! Tror "løsheten" er en stor fordel. Mitt råd er iallefall å se det hele an. Det er ikke sikkert det blir noe problem. Gutten min får beholde sine "adelsmerker".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...