Gå til innhold
Hundesonen.no

Negativ straff ikke alltid like bra?


Comic

Recommended Posts

Hei igjen folkens.

Tenkte jeg skulle skrive litt her isteden for å jobbe...

Jeg har värt på kurs med en meget kunnskapsrik hunde mann idag: Jan Gyllensten, Mentaldommer, figurant, innkjöpsansvarlig for hundene til politiet i Skåne, instruktör for hundeförere i politiet, värt med å utarbeide de nye mental testene i Sverige etc etc. Som mental dommer og tester så var det jo mye prat om "kognitive"/ mentale egenskaper hos hunder (emosjoner, konsentrasjon, mot, oppmerksomhet osv) og mindre om oss "klikkeres" yndlings tema lärings-prinsippene. Dog ett bra kurs!

På kurset så kom en av deltageren med en Riesen tispe som er i klasse 3 i lydighet, höyere klasse i spor osv. Problemet med denne hunden er at hun har beg å lage lyd/pipe i fri v fot, noe föreren ikke har klart å plukke bort. han har prövd godbiter, vannsprut, napp i båndet, time-out you name it...

I forbindelse med dette kom jeg til å å tenke på dette med negativ straff(NS) / fjerne noe behagelig/ time out. Det jeg har kommet frem til er fölgende:

1. Ikke bruke NS i innläring fordi det er "demoraliserende" og kan före til at man får for stor kontroll over hunden i forhold til drivet man forsöker å få frem i hunden. DVS hunden kan bli passiv og redd for å pröve noe nytt- akkurat som ved positiv straff.

2. Ikke bruk NS i övelser som hunden synes er er "kjedelige" i utgangspunktet. Da må man finne en NS som er enda kjedeligere en momentet/övelsen

3. Som fölge av punkt 2: A) Skal man bruke NS så må man först sörge for at man tar hunden ut av noe som er skitkult til å begynne med. Er det ikke "drömme" aktiviteten så må man gjöre det til drömme aktivitet (uansett om hunden fx piper), det kan bare gjöres gjenom positive forsterkere (PF)/belönning, för man bruker NS. Ergo punkt 1. og B) For å holde "motivasjonen" i hunden selv når man bruker NS så bör den negative straffen ligge under men så närt som mulig lysten som ligger i aktiviteten den tas ut av. Flytter vi hunden for langt ned/ for sterk NS så kan vi få en passiv hund pga for sterk kontroll over hunden...

Mitt forslag er da til alle som sverger til PF/NS lag ett "verdi system" ut av dine negative straffer på samme måte som du har bedre og dårligere belönninger for prestasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke helt hva NS hadde med kurset å gjøre, for så vidt jeg har skjønt er NS en del av "læringsteorien".. :)

Ellers ville jeg bare si at jeg holder/holdt på å få samme problem som hun med riesen'en; en hund som piper. Dette er spesielt når vi trener bakpartskontroll og apport. Jeg har også kombinert disse, så jeg tror pipingen/sytingen er overført fra apportbiten til bakpartskontrollen. Vi er ikke kommet så veldig langt i innlæringen, hun kan i alle fall ikke øvelsene flytende, så det jeg fikk tips om, var å prøve en annen måte å lære inn apport på. Status før trening var at hun satt i utgangsstilling og peip og holdt bra. Satt foran også, men peip. Vi sluttet med å forlange sitt/ro når hun holdt, og begynte med å gå bakover, gripe og holde fast. Ingen lyd! :o Så på siden, at hun skulle gå, gripe og holde fast. Til slutt på treningen kunne hun gå fri ved fot med apporten i munnen, stoppe og sette seg og holde fast, uten å pipe! Personlig tror jeg jeg har fått med sytingen en gang jeg har trent, og ikke tenkt over at det kunne bli ført med så lett. Det har bare skjedd en gang eller tre, og vi har trent ganske mange flere ganger enn det.. Merkelig (og interessant) hva som følger med på kjøpet. Og man lærer seg jo å være obs på slike ting etterhvert.

Vi prøvde altså NS på henne, når hun satt i front og skulle gripe og holde. Det gjorde det bare verre, hun bjeffet, hoppet og var helt tullete. Hun fikk selvsagt ikke apporten når hun holdt på sånn, og hvis hun peip, ble den tatt fra henne (DET er vanskelig å time, det..!). Det gjorde ikke saken bedre, hun ble altså verre av det. Motivasjonen steg, fordi vi satte opp kriteriene, og muligens ble hun frustrert også, noe som ikke gjør piping sjeldnere. Så nei, det er ikke alltid at NS er det beste å bruke, i vårt tilfelle ble jo ting veldig mye bedre, bare vi angrep problemet fra en annen side. Men jeg har enda til gode å oppleve at Tulla trekker seg og ikke vil/bryr seg mer om treningen, pga NS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh... nu börjar jag misstänka vem Comic är :o Jag antar att du var på föredrag på GMBK...

Jag tycker att du har bra tankar. Negativt straff är ett kraftfullt redskap om man använder det rätt. Tyvärr ser jag allt för ofta hundar som får många time-outer och bara blir segare och segare. Det som är viktigast att tänka på, tror jag, är att titta på hunden. Hundens förändring i beteende berättar för dig om du är på rätt spår eller inte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh... nu börjar jag misstänka vem Comic är :) Jag antar att du var på föredrag på GMBK...

Jepp, stemmer bra :o forøvrig ett bra föredrag...

Det ligger forövrig ett lignende type spörsmål på bloggen din...

Det går litt på det du sier om at hunden blir "treg" og passiv, man kan liksom miste litt av den "tigger" adferden man (jeg?) vil ha. Det var derfor jeg tenkte litt i baner av å "gradere" styrken på NS/time-out for å unngå å demoralisere hunden helt. Men kanskje vel så mye hvor ofte man bruker NS og/eller hvor godt hunden kan den aktiviteten man "feiler" den i?

Comic

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Mitt forslag er da til alle som sverger til PF/NS lag ett "verdi system" ut av dine negative straffer på samme måte som du har bedre og dårligere belönninger for prestasjon.

Jeg mener man ikke uten videre kan blande negativ straff med "timeout" Det er to ulike ting. Negativ straff er fravær av aversiv med tilbakeholdelse av belønning ved gal atferd som alternativ. Timeout er mer at man avviser hunden..snur ryggen til den og ignorerer. Det er et kraftig stimuli som ikke bør brukes i utide. Jeg tror ikke det er mulig å trene hund med positiv forsterkning uten NS. Det er en logisk konsekvens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener man ikke uten videre kan blande negativ straff med "timeout" Det er to ulike ting. Negativ straff er fravær av aversiv med tilbakeholdelse av belønning ved gal atferd som alternativ. Timeout er mer at man avviser hunden..snur ryggen til den og ignorerer. Det er et kraftig stimuli som ikke bør brukes i utide. Jeg tror ikke det er mulig å trene hund med positiv forsterkning uten NS. Det er en logisk konsekvens.

Ja, det tenker jeg også. Satt veldig på spissen, blir det jo nesten NS så lenge hunden ikke få PF.. Akkurat som det blir NF så lenge hunden ikke får PS.

Men hva med et "signal" til hunden når man trener, som viser den at det den gjør akkurat nå er det ikke noe vits i å prøve mer, evt prøv noe annet? Er det det samme som straff? Hunden får ikke belønning for akkurat den atferden akkurat nå, men kan jo få det senere. Det virker i alle fall som om Tulla skjønner det veldig godt. Hvis jeg står rett opp og ned og håper på en utgangsstilling, så setter/legger osv hun seg foran meg, så snur jeg bittelitt på hodet og ikke ser på henne et halvt sekund, og da er hun allerede på vei til å prøve noe nytt. Blir jeg stående og se på henne, fortsetter hun, for hun tror kanskje hun må sitte/ligge lengre. Bare så det er sagt, så merker jeg ikke at Tulla blir mindre motivert av dette, men hvis jeg gjør det ofte (dvs spesielt flere ganger på rad), blir hun selvsagt frustrert, men da skjønner jeg jo at det er for vanskelig for henne det jeg krever at hun skal gjøre, og legger derfor opp treningen enklere for henne. Spørsmålet er vel om jeg burde kutte ut denne hode-vridningen min, og heller bare vente henne ut mens jeg ser på henne. Hun kan da også bli frustrert, og da virker det som om når hun gir opp etter en stund, er hun så "lei" av å trene at hun mister fokus/konsentrasjon/motivasjon for å fortsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At et gode (belønningen) blir holdt tilbake. Altså at hun ikke blir belønnet selv om det var det hun forventet.

Eks: Hun henter feil neseprøve - jeg tar imot, men sier ingen ting, viser ingen spesiell mimik eller bevist kropsspråk. Altså prøver å oppføre meg normalt, bortsett fra at hun ikke får ros eller annen form for belønning. Neste gang hun sendes ut opplever jeg ofte at hun ikke vel søke eller er veldig treg og usikker (slipper pinnen og sånn) på vei inn.

Har aldri sett dette på noen andre hunder. Har aldri sett hunder som er SÅ nærtagene av å gjøre feil (men det gjelder først og fremst på neseprøve). Derfor har jeg funnet ut at endten må jeg si i fra og kalle henne inn igjen FØR hun gjør feil, eller så må jeg bare rose henne litt og late som jeg er fornøyd selv om hun kommer med feil pinne. Jeg har brukt siste metoden og i løpet av 3-4 uker med dette har hun alltid tatt rett pinne og kommer nå raskt inn på plass igjen. Hunder er rare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At et gode (belønningen) blir holdt tilbake. Altså at hun ikke blir belønnet selv om det var det hun forventet.

Eks: Hun henter feil neseprøve - jeg tar imot, men sier ingen ting, viser ingen spesiell mimik eller bevist kropsspråk. Altså prøver å oppføre meg normalt, bortsett fra at hun ikke får ros eller annen form for belønning. Neste gang hun sendes ut opplever jeg ofte at hun ikke vel søke eller er veldig treg og usikker (slipper pinnen og sånn) på vei inn.

Har aldri sett dette på noen andre hunder. Har aldri sett hunder som er SÅ nærtagene av å gjøre feil (men det gjelder først og fremst på neseprøve). Derfor har jeg funnet ut at endten må jeg si i fra og kalle henne inn igjen FØR hun gjør feil, eller så må jeg bare rose henne litt og late som jeg er fornøyd selv om hun kommer med feil pinne. Jeg har brukt siste metoden og i løpet av 3-4 uker med dette har hun alltid tatt rett pinne og kommer nå raskt inn på plass igjen. Hunder er rare...

Ja det du beskriver ser jeg også tendenser til. Hunden blir usikker. Det tyder på at du har gått for fort fram og kanskje prøver for mye? Kanskje du bruker for mange "hjelpere" Ros og kroppsspråk kan lett bli hjelpere hunden blir avhengig av og når den kommer med gal pinne...forsvinner de gode hjelperne også og hunden blir usikker av den grunn ...mer enn at godbiten ikke dukker opp. Det tyder på at hundens egen kreativitet er en smule understimulert nettopp fordi den er hjelpeavhengig. Gjør slik: Kutt ut all ros..lek og slikt når du trener. Når hunden gjør rett..er du passiv..ikke ros eller noe..vær stille, men bruk bare primærforsterkeren med en sekundærforserker i forkant ek.s klikker eller et ord f. eks. "bra". Gå tilbake og kosentrere deg om kun opptak og avlevering. Vær der..og ikke ti meter unna. Hvordan er søksfunsjonen? Ofte vil apportdelen overstyre og hunden griper bare en pinne. Hold derfor den delen unna og konse kun på søk rett pinne. Jobb med luktdiskiminering. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av dette men generellt er det i alle fall dette som ofte går igjen. Du burde kanskje belønne hunden bare for å tørre å prøve selv om det er gal pinne? Der en god ting i slike tilfeller.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan nok stemme veldig godt. Jeg har det med å skravle litt for mye under treningen og når jeg plutselig er helt stille da, får jeg et problem.

Nå har jeg gjort det slik at hvis noe er feil, sier jeg i fra før hun kommer tilbake. På den måten kan hun være sikker på at i det hun er på vei tilbake til meg, har hun gjort riktig. I begynner faren var jeg blid selv om hun gjorde litt feil, men jeg roset ikke på langt nær like overbegeistret som når hun kommer med riktig pinne. Iden perioden hun heller ikke ville søke, la jeg godbiter mellom pinnen og stilte meg mye nærmere. Jeg hadde heller aldri hele øvelser i den perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iden perioden hun heller ikke ville søke, la jeg godbiter mellom pinnen og stilte meg mye nærmere. Jeg hadde heller aldri hele øvelser i den perioden.

Å legge godbiter mellom pinnene er å lokke og lure og du gjør det bare vanskligere for deg selv. Det er langt bedre å lære det fra grunnen av med luktdiskriminering. Når du lurer hunden på den måten, foregår det knapt noe læring du har nytte av og du må fortsette å lokke og lure. Og du går du glipp av en vesentlig ting..finsøket. Tenk selv.. hunden nærmer seg samlingen og møter en vegg av godduft på lang avstand. Det er det lettest for den å bare gripe en pinne og enn det er å finsøke seg fram til den rette. Mitt råd..ikke lokk og lure hunden på den måten men lær den det fra bunnen av. Da slipper du å bale med det siden. Man ser det samme i fremadsending. Man lokker og lurer hunden ved å legge en ball, fille eller noe slikt midt i ringen. Resultatet ser man helt opp i eliteklassen. De driver hele uken og lokker og lurer hunden med ball i ruta og så håper de på klaff til sønda`n. Det er mye bedre å lære hunden det fra grunnen av. med f. eks. target trening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved å legge godis blant pinnene gjør man det jo også vanskeligere for hunden å finne riktig pinne og å velge riktig pinne. Ut i fra det lille jeg vet om spesialsøk, så har jeg skjønt såpass. Når hunden "kan" stoffet den skal markere (eller når den "kan" å finne riktig pinne i dette tilfellet), kan vi legge inn forstyrrende lukt i andre bokser på plattformen, alt fra ting som ligner på stoffet, til kjøttboller osv. Da sier vi at vi trener med forstyrrelser, men det er ligger endel trening bak, siden det er vanskeligere for hunden. Blir det ikke det samme med pinner i lp?

EDIT: Evt hva er tanken bak å legge godis blant pinnene? Og hva gjør du hvis hunden spiser godisen, og hva skjer når den har gjort det, og så henter feil pinne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Negativ straff er fravær av aversiv med tilbakeholdelse av belønning ved gal atferd som alternativ.

Jeg er liksom ikke helt med på denne Ingar... Hva mener du at er NS? Fravær av aversiv eller tilbakeholdelse av belønning, evt begge deler?

For meg så ligger vel fravær av aversiv nærmere negativ forsterkning?

Når det gjelder time-out så råder det kanskje litt forskjellige definitioner. Time-out kan vel like så godt være å bare stå og holde hunden i halsbåndet, binde den i ett tre, legge den i bilen etc. Jeg tror man må se ann litt hva som er forskjellen på PS og NS. Det å binde hunden til ett tre kan BÅDE være PS og NS alt ettersom assosiasjonene hunden har til denne responsen. Har man en hund som ikke er vandt til å være bundet til ett tre kan en slik handling fort bli PS (den føler ubehag). Det samme gjelder ignorering. Dersom man viser missnøye med hunden ved å snu ryggen til den så er det nog mange hunder som føler dette ubehagelig, og da bedriver man vel PS? Om man derimot lærer hunden at å bli snudd ryggen til ikke er "farlig", men bare ett signal om at nå får du ikke belønning, så assosieres det med NS. Trene på dette gjør man ved å fx snu ryggen til hunden og kaste godbiter bak til den, for så å fase ut godbitene. Da blir det ikke noen ubehaglig situasjon, men en nøytral situsjon...

Når det gjelder dette med signal om at hunden skal prøve noe annet så er vel i bunn og grunn ikke det noe annet enn NS, men UTEN de overnevnte ubehagelige assosiasjonene: fravær av belønning = prøv noe annet! Så til hunden som kom med feil vittring, hva med å gjøre det samme som når du vil ha hunden til å gjøre en annen adferd? IKKE bruke noe "sterkere" signal siden det kan oppfattes som ubehag...

Comic

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er liksom ikke helt med på denne Ingar... Hva mener du at er NS? Fravær av aversiv eller tilbakeholdelse av belønning, evt begge deler?

For meg så ligger vel fravær av aversiv nærmere negativ forsterkning?

Når det gjelder time-out så råder det kanskje litt forskjellige definitioner. Time-out kan vel like så godt være å bare stå og holde hunden i halsbåndet, binde den i ett tre, legge den i bilen etc. Jeg tror man må se ann litt hva som er forskjellen på PS og NS. Det å binde hunden til ett tre kan BÅDE være PS og NS alt ettersom assosiasjonene hunden har til denne responsen. Har man en hund som ikke er vandt til å være bundet til ett tre kan en slik handling fort bli PS (den føler ubehag). Det samme gjelder ignorering. Dersom man viser missnøye med hunden ved å snu ryggen til den så er det nog mange hunder som føler dette ubehagelig, og da bedriver man vel PS? Om man derimot lærer hunden at å bli snudd ryggen til ikke er "farlig", men bare ett signal om at nå får du ikke belønning, så assosieres det med NS. Trene på dette gjør man ved å fx snu ryggen til hunden og kaste godbiter bak til den, for så å fase ut godbitene. Da blir det ikke noen ubehaglig situasjon, men en nøytral situsjon...

Når det gjelder dette med signal om at hunden skal prøve noe annet så er vel i bunn og grunn ikke det noe annet enn NS, men UTEN de overnevnte ubehagelige assosiasjonene: fravær av belønning = prøv noe annet! Så til hunden som kom med feil vittring, hva med å gjøre det samme som når du vil ha hunden til å gjøre en annen adferd? IKKE bruke noe "sterkere" signal siden det kan oppfattes som ubehag...

Comic

Ja du har rett. jeg nevnte fravær av aversiv fordi det jo er tilfelle og det var min egen uttalelse..men NS er mer å ta bort/ holde igjen belønning og hensikten er å få mindre av den atferden man ikke vil ha. Straff er i seg selv atferdreduserende og om det ikke er det..så er det ikke straff hverken positiv eller negativ. Nå er jo hunder ulike og selv har jeg ulik erfaring med "timeout" På Franklind var det alt for sterkt å bruke det. Han gikk omtrent i oppløsning..men på Pia og Birk som nå er i farta..de prøver bare enda hardere etter en liten timeout, men det holder med noen sekunder.. Slik jeg ser det..ved NS har hunden min oppmerskomhet hele tiden.. og jeg har aldri sett noe som helst negativt ved at den ikke får godbiten før den utfører den atferden jeg er ute etter..selv ved små valper..de prøver bare mer. Ved timeout ignorere jeg hunden ser vekk ev. fjerner meg. Jeg tror ikke man kan si det er positiv straff om hunden jobber under PF`s spilleregler fordi jeg får mer atferd. Jobber den under PS`s sine regler, de jobber for å unngå aversiv vil det å bli ignorert være helt ok. Da blir atferden som fører til ignoreringen negativt forsterket og man får mer av den. (måtte rette meg selv fra i går da det kom ut motsatt)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...