Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalu innpåsliten ex..


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg var sammen med en kar for ca 3 mnd siden. Da han var sykelig sjalu klarte jeg ikke mer og gjorde det slutt.

Etter ca en mnd traff jeg igjen en gammel kamerat som har vært en del hos meg siden(vi er ikke sammen), og exen har tiltet fullstendig! Jeg får den ene dritt leie meldinga etter den andre, helloe dagen hele uka i nå snart 3 mnd..

Jeg har prøvd og ignorere han i to uker, ikke svare på sms osv.. Men det ble da så ille at jeg ikke klarte overse det lengre.. Han gåpr rundt og sprer en haug med usanne rykter om meg og kameraten min på bygda her og sender også masse grove sms til kameraten min.

Nå er jeg desperat og aner ikke hva jeg skal gjøre..

Kameraten min begynner og bli forbanna og har snart fått nok, jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer og forhindre bråk mellom de to..Og tør ikke helt tenke på hva som skjer om de møtes nå..

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bli kvitt han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta vare på alle sms'er og mail til senere i fall det blir behov for dem. Si klart og tydelig fra én gang at du ikke ønsker dette lengre, du vil ha fred, ønsker ikke høre mer fra ham og at han må respektere dette. Om han fortsetter å forfølge/trakassere deg kommer du til å vurdere anmeldelse. Deretter gir du ham ingen respons overhodet.

Det går også an å skifte telefonnummer og registrere dette som 'hemmelig', det vil da ikke vises i telefonkataloger, i opplysningen osv.

Å overse i to uker er 'ingenting', hold ut, vær staere, ikke gi deg, du har krav på at han lar deg være i fred så sant du har gitt klar beskjed om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å flytte?

Få han anmeld for trakkasering?

Få politi til å gjøre at han må gå minst 100 meter unna deg?

Flytte er ikke aktuelt. Han skal ikke få jage meg ut av bygda fordi han er sjuk i hodet.

Anmeldelse har jeg tenkt på.

Problemet med besøksforbud og det med å holde en viss avstand er at han jobber på den eneste pubben her i bygda. Jeg kan vel ikke resie dit om je fikser sånn forbud?

Ta vare på alle sms'er og mail til senere i fall det blir behov for dem. Si klart og tydelig fra én gang at du ikke ønsker dette lengre, du vil ha fred, ønsker ikke høre mer fra ham og at han må respektere dette. Om han fortsetter å forfølge/trakassere deg kommer du til å vurdere anmeldelse. Deretter gir du ham ingen respons overhodet.

Det går også an å skifte telefonnummer og registrere dette som 'hemmelig', det vil da ikke vises i telefonkataloger, i opplysningen osv.

Å overse i to uker er 'ingenting', hold ut, vær staere, ikke gi deg, du har krav på at han lar deg være i fred så sant du har gitt klar beskjed om dette.

Har byttet nr, men så klarte en eller annen idiot og gi han det nye nr mitt..

Har også så godt som stavet det for han at jeg ikke vil ha noe med han og gjøre.. Jeg vil være i fred. Har også tilbudt meg at vi kan sette oss ned og snakke ut slik at ting kanskje blir lettere for han. Dette har vi også gjort men da ble det værre igjen dagen etterpå.

Jeg kan selovfølgelig prøve og ignorere han lenger, men meldingene tikker jo uansett inn på telefonene våre, og jeg er ærlig talt redd han skal møte opp her en dag om han ikke hører noe via telefon,. Det truet han ihvertfall med sist jeg ignorerte han.

(har forresten også sagt til han at jeg anmelder om han ikke gir seg, men da han skal sone likevel for fyllekjøring brydde han seg visst ikke noe om det.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk så hadde jeg også det sånn der før, det var utrolig slitsomt og jeg ble utrolig lei! Tror jeg hadde 20-30 anrop om da'n i tillegg til haugevis med sms.

Jeg klarte ikke ta vare på alle meldingene i og med at det kom en del og det var stadig fullt på innboksen, jeg tok vare på de verste. Jeg overså det, i mange mnd. Dreit i hva han sa rundt om meg og om han så meg sa jeg bare at jeg anmelder deg osv. Men etter å ha overset han i flere mnd'er ga han seg. Jeg svarte aldri når han ringte, ikke på sms og bare gikk rett forbi om han så meg.

Slitsomt med sånne, lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...