Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalu innpåsliten ex..


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg var sammen med en kar for ca 3 mnd siden. Da han var sykelig sjalu klarte jeg ikke mer og gjorde det slutt.

Etter ca en mnd traff jeg igjen en gammel kamerat som har vært en del hos meg siden(vi er ikke sammen), og exen har tiltet fullstendig! Jeg får den ene dritt leie meldinga etter den andre, helloe dagen hele uka i nå snart 3 mnd..

Jeg har prøvd og ignorere han i to uker, ikke svare på sms osv.. Men det ble da så ille at jeg ikke klarte overse det lengre.. Han gåpr rundt og sprer en haug med usanne rykter om meg og kameraten min på bygda her og sender også masse grove sms til kameraten min.

Nå er jeg desperat og aner ikke hva jeg skal gjøre..

Kameraten min begynner og bli forbanna og har snart fått nok, jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer og forhindre bråk mellom de to..Og tør ikke helt tenke på hva som skjer om de møtes nå..

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bli kvitt han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta vare på alle sms'er og mail til senere i fall det blir behov for dem. Si klart og tydelig fra én gang at du ikke ønsker dette lengre, du vil ha fred, ønsker ikke høre mer fra ham og at han må respektere dette. Om han fortsetter å forfølge/trakassere deg kommer du til å vurdere anmeldelse. Deretter gir du ham ingen respons overhodet.

Det går også an å skifte telefonnummer og registrere dette som 'hemmelig', det vil da ikke vises i telefonkataloger, i opplysningen osv.

Å overse i to uker er 'ingenting', hold ut, vær staere, ikke gi deg, du har krav på at han lar deg være i fred så sant du har gitt klar beskjed om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å flytte?

Få han anmeld for trakkasering?

Få politi til å gjøre at han må gå minst 100 meter unna deg?

Flytte er ikke aktuelt. Han skal ikke få jage meg ut av bygda fordi han er sjuk i hodet.

Anmeldelse har jeg tenkt på.

Problemet med besøksforbud og det med å holde en viss avstand er at han jobber på den eneste pubben her i bygda. Jeg kan vel ikke resie dit om je fikser sånn forbud?

Ta vare på alle sms'er og mail til senere i fall det blir behov for dem. Si klart og tydelig fra én gang at du ikke ønsker dette lengre, du vil ha fred, ønsker ikke høre mer fra ham og at han må respektere dette. Om han fortsetter å forfølge/trakassere deg kommer du til å vurdere anmeldelse. Deretter gir du ham ingen respons overhodet.

Det går også an å skifte telefonnummer og registrere dette som 'hemmelig', det vil da ikke vises i telefonkataloger, i opplysningen osv.

Å overse i to uker er 'ingenting', hold ut, vær staere, ikke gi deg, du har krav på at han lar deg være i fred så sant du har gitt klar beskjed om dette.

Har byttet nr, men så klarte en eller annen idiot og gi han det nye nr mitt..

Har også så godt som stavet det for han at jeg ikke vil ha noe med han og gjøre.. Jeg vil være i fred. Har også tilbudt meg at vi kan sette oss ned og snakke ut slik at ting kanskje blir lettere for han. Dette har vi også gjort men da ble det værre igjen dagen etterpå.

Jeg kan selovfølgelig prøve og ignorere han lenger, men meldingene tikker jo uansett inn på telefonene våre, og jeg er ærlig talt redd han skal møte opp her en dag om han ikke hører noe via telefon,. Det truet han ihvertfall med sist jeg ignorerte han.

(har forresten også sagt til han at jeg anmelder om han ikke gir seg, men da han skal sone likevel for fyllekjøring brydde han seg visst ikke noe om det.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk så hadde jeg også det sånn der før, det var utrolig slitsomt og jeg ble utrolig lei! Tror jeg hadde 20-30 anrop om da'n i tillegg til haugevis med sms.

Jeg klarte ikke ta vare på alle meldingene i og med at det kom en del og det var stadig fullt på innboksen, jeg tok vare på de verste. Jeg overså det, i mange mnd. Dreit i hva han sa rundt om meg og om han så meg sa jeg bare at jeg anmelder deg osv. Men etter å ha overset han i flere mnd'er ga han seg. Jeg svarte aldri når han ringte, ikke på sms og bare gikk rett forbi om han så meg.

Slitsomt med sånne, lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...