Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trenes hunder i forsvaret?


Aya

Recommended Posts

Jeg har fått høre at når man trener opp hunder i forsvaret (ikke søkshunder og sånt), så isoleres valpene fra de er helt små. De får ikke se andre hunder eller mennesker enn føreren, og blir på den måten vannvittig lydig. Når den er voksen, og i stand til å holde seg rolig under kommando blir den introdusert for andre hunder/mennesker, og reagerer (selvsagt) med frykt og sinne. Stemmer dette, eller er det bare løse rykter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsvarets hunder er ofte kennelhunder. Forsvarets hundeskole har plass til 80 hunder på sin kennel, og livet til hundene er nok tilsvarende rutinepreget. Nei, de bruker nok ikke dagene til å leke med hverandre disse hundene, men at de settes i isolat tror jeg nok er en overdrivelse.

Jeg kan garantere deg at den jevne forsvarshund ikke reagerer med frykt når den ser et menneske. Da hadde de vært umulig å trene på figurant i forsvarsarbeid og massetjeneste (demonstrasjoner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mange detaljer. Men både min fetter som nå er hundefører i tollvesenet (eller instruktør for hundeførere, er han vel blitt) og en god venn og kollega, var hundeførere i forsvaret. De trener begge "klikkersk" og har lært meg mye, både om treningsmetoder og hundehold generellt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder i forsvaret er ekstremt lydig når de er på jobb.

Enkelte hunder blir med hjem til føreren etter jobben og lever "valig"

Hvis disse hundene reagerer med frykt for andre mennesker ville de ha vært svært uegnede til jobben de gjennomfører.

Dessuten blir alle hundene evaluert psykisk og fysisk for å se det mentale og læringsviljen til en hver hund.

Tror det bare er løse rykter når vi hører at de blir isolert og at dagen bare er basert på rutiner.

Selvsagt - hunder SKAL ha rutiner i hverdagen. Når maten kommer, når de skal trenes osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det bare er løse rykter når vi hører at de blir isolert og at dagen bare er basert på rutiner.

Selvsagt - hunder SKAL ha rutiner i hverdagen. Når maten kommer, når de skal trenes osv.

Hvorfor det?

Her i huset finnes det ikke en eneste rutine, med mindre mat 2 ganger om dagen regnes som en rutine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det?

Her i huset finnes det ikke en eneste rutine, med mindre mat 2 ganger om dagen regnes som en rutine.

Stusset litt på den jeg og..Mine hunder har ikke en eneste rutine i hverdagen. Ikke når og hvordan maten blir servert en gang... Noen ganger står jeg opp 04 om morgnen og da er det tur eller så er det gjerne ved 09-10 tiden. Noen ganger legger vi oss kl 20 andre ganger langt på natt. Trene gjør vi når jeg gidder. Om det er dag, natt, morgen eller kveld. Orker ikke hunder som maser etter mat/trening kl 18 hver dag og jeg jobber skift :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rutinene trenger ikke å være at de trenger det og det til visse faste tidspunkter.

Men rutiner er at de får mat hver dag, tur hver dag osv. Også rutiner slik at de sover hjemme, i buret f.eks.

Er ikke snakk om skikkelig strenge rutiner, men man skal ikke være slik at hunden får (kanskje) to treninger i uka og resten bare late dager, andre uker hver dag og en uke ingenting..

En hund som bor slik vil til slutt bli frustrert over å ikke få brukt energien sin jevnlig.

Eller en hund som ikke har en "fast" hånd. At eieren f.eks lar andre trene hunden hele tiden (da er det snakk om at det skifter personer hele tiden)

Eller at hunden skifter miljø.

Det at hunden er hjemme i huset ditt er en rutine. Det hadde ikke vært en rutine at hunden hadde skiftet eiere hver måned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...