Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørr på snuten


Recommended Posts

Skrevet

Svigers har ei labradortispe som har blitt så fryktelig tørr på snuten i det siste. Helt innerst på snuten er den nesten skorpete. Hva kan dette skyldes? Er det noe som kan smøres på snuten? Det bør vel kanskje være noe luktfritt uten alkohol o.l? Hun kommer jo sikkert til å slikke det av med en gang, men...

Skrevet

Jeg har alltid fått høre at om hunden er tørr på nesen så er ikke formen på topp, merker det på mine at når de er slitne og trøtte etter lange turer på heia blir de gjerne tørre på snuten når kvelden kommer og de legger seg for å slappe av. Ei venninne av meg har en cocker som stort sett alltid har vært tørr på nesen med en slags skorpe helt inne på snuten, dyrlegen hadde aldri noen konklusjon på hva det kunne være for hunden var frisk. Nå i senere tid når hunden er blitt en gammel herremann var han til dyrlegen angående noe med øynene og hun fikk øyedråper til han, han hadde nemlig noe i veien med tårekanalene og dette førte også til at nesa bestandig var tørr.

Ikke noe farlig, men kunne nok væt greit å finne ut hva det kom av.

Skrevet
Svigers har ei labradortispe som har blitt så fryktelig tørr på snuten i det siste. Helt innerst på snuten er den nesten skorpete. Hva kan dette skyldes? Er det noe som kan smøres på snuten? Det bør vel kanskje være noe luktfritt uten alkohol o.l? Hun kommer jo sikkert til å slikke det av med en gang, men...

Sjekk med veterinær om hunden har tette tårekanaler. Det pleier å hjelpe på tørr snute når man stikker de opp. Da fukter tårevesken snuten igjen.

Skrevet
Sjekk med veterinær om hunden har tette tårekanaler. Det pleier å hjelpe på tørr snute når man stikker de opp. Da fukter tårevesken snuten igjen.

Hmm... tette tårekanaler? Det har jeg ikke tenkt på. Fukter tårevæsken snuten?

Skrevet
Jeg har alltid fått høre at om hunden er tørr på nesen så er ikke formen på topp, merker det på mine at når de er slitne og trøtte etter lange turer på heia blir de gjerne tørre på snuten når kvelden kommer og de legger seg for å slappe av. Ei venninne av meg har en cocker som stort sett alltid har vært tørr på nesen med en slags skorpe helt inne på snuten, dyrlegen hadde aldri noen konklusjon på hva det kunne være for hunden var frisk. Nå i senere tid når hunden er blitt en gammel herremann var han til dyrlegen angående noe med øynene og hun fikk øyedråper til han, han hadde nemlig noe i veien med tårekanalene og dette førte også til at nesa bestandig var tørr.

Ikke noe farlig, men kunne nok væt greit å finne ut hva det kom av.

Hei min tispe pleide også å bli tørr på snuten,den "sprakk"liksom...det var spesielt på denne årstiden.Jeg fant ut at jeg skulle prøve "tander Care" fra Oriflame på hundens snute.Smurte på om kvelden og neste dag var hun fin...smurte alltid på om kvelden etter at hun hadde spist. Kunne kanskje ha samengheng med væromslag...eller årstider... Lykke til.

  • 1 month later...
Skrevet
De har vært til dyrlegen nå og det er visstnok tungen som er for kort... :rolleyes:

Hæ? :shocked: Kødder du? Nei nå har jeg hørt det også.. :rolleyes:

Skrevet

Og hvordan målte de det? Lol.. ser for meg dyrlegen dra ut tungen, og dra frem målebåndet. Haha! :)

Skrevet

Hehe, ja de dro sikkert frem målebåndet :) Jeg aner egentlig ikke hvordan de fant ut det, men de ser det visstnok når hun slikker seg på snuten (eller noe sånt). Tungen rekker bare på siden og ikke på toppen. Så konklusjonen ble altså den at snuten er tørr fordi tungen ikke er lang nok til å fukte den... Men den ser mye bedre ut nå enn tidligere. Nå smører de den vel med vaselin innimellom, slik jeg forsto det. Også hadde svigers en teori om at snuten nå var bedre fordi hun brukte den mer. Var vist noen fra retrieverklubben som hadde gått et spor med henne.... :P

Skrevet
Hehe, ja de dro sikkert frem målebåndet :P Jeg aner egentlig ikke hvordan de fant ut det, men de ser det visstnok når hun slikker seg på snuten (eller noe sånt). Tungen rekker bare på siden og ikke på toppen. Så konklusjonen ble altså den at snuten er tørr fordi tungen ikke er lang nok til å fukte den... Men den ser mye bedre ut nå enn tidligere. Nå smører de den vel med vaselin innimellom, slik jeg forsto det. Også hadde svigers en teori om at snuten nå var bedre fordi hun brukte den mer. Var vist noen fra retrieverklubben som hadde gått et spor med henne.... :P

Nei, det er det verste..! Jeg begynner å tvile på disse dyrlegene jeg, tenk å betale for å få høre at tungen til hunden er for kort! :shocked: Har de undersøkt tårekanalene?

Vaselin er nok sikkert ikke det dummeste å smøre på, ellers fins det jo kremer av diverse slag som sikkert fungerer bra også. Har hatt god erfaring med en fuktighetskrem fra Mary Kay, men ikke til snuter.. :)

Skrevet

Syns det hørtes veldig merkelig ut at hunden får tørr snute pga tunga er for kort.

Jeg ville nok kontaktet en veterinær nr 2. Og hvertfall spurt om dette med kort tunge og tørr snute.

Skrevet

Tja, jeg foreslo jo det med tårekanalene for dem før de dro til dyrlegen, men det var det visstnok ikke. Men det er godt å høre at det er flere enn meg som syns det høres merkelig ut. Men jeg tviler på at de drar til en ny dyrlege bare fordi jeg foreslår det...

Men altså, dersom det ikke er tårekanalene hva annet kan det være?

Skrevet

Om det er utelukket at det er tette tårekanaler kan det fint være at tungen er for kort...

Men om dette er noe som har kommet i senere tid så er det jo en eller annen forandring (tunga blir jo ikke automatisk kortere liksom), og den kan være så enkel som at kanskje ikke hunden slikker seg så mye på snuten som tidligere? Om det ikke er funnet noe galt på hunden så er det jo lite å bekymre seg over at nesa er tørr, men som sagt, det må være ekskludert at tårekanalene er tette!

Gamle myter om at hunden har "feber" ol om den er tørr og varm på snuten er det jo bare å glemme liksom.

Skrevet

Du kan jo ringe til en dyrlege og spørre om en hund kan ha for kort tunge til å slikke seg tilstrekkelig på snuten.. :) Enten får du et ja, eller så har du fått en dyrleges travle hverdag til å bli litt morsommere.. :P

Jeg aner ikke hva det kan være. Dette med tårekanalene visste jeg ikke engang før jeg leste det her.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...