Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om spor


Huldra

Recommended Posts

Skrevet
Det hadde hjulpet veldig om folk hadde forklart hvorfor de mener jeg skal gjøre det på den måten de anbefaler, da har jo jeg også en mulighet til å vurdere svarene, og ikke synse meg frem til hva jeg tror er rett. Du forklarte jo grunnen greit, fordi du mente hun var så sporsugen at hun ikke fikk utløp for det hvis jeg trente sjelden. (Så nå savner jeg grunnen til at jeg bare skal trene blodspor en gang i uken..)

Det er selvsagt stor individuell forskjell på hunder - men det er flere med meg som "advarer" (teit ord men kom ikke på noe bedre) mot overtrening.

Jeg er av den oppfatning at hunden skal få det nye momentet til å synke inn - feste den nye lærdommen. I tillegg må denne nye kunnskapen mikses med den som er der fra før og bearbeides. Det klarer den ikke dersom man legger på nye ting for ofte. Hjernen trenger en liten pause til å bearbeide det dere har trent på. Altså - ikke gjør for mange ting på èn gang.

En sporinstruktør jeg kjenner snakker om trappetrinnseffekten. Dere trener og trener og trener og alt går så glatt som bare det. Men så en dag er alt bare fiasko og det virker som om bikkja har glemt hva et spor er. Dette er for de aller fleste forbigående heldigvis (men for noen betyr det faktisk takk og farvel til sporinteressen). Han hadde ingen vitenskapelig forklaring på dette, men han antok at all lærdommen topper seg hos hunden og at den mentalt får en flipp ;) . Han har holdt massevis av sporkurs og dette er mer regelen enn unntaket.

Jeg spør: hva er hensikten med å trene blod 3 ganger i uka? Klarer hunden å gå et 300 m spor så klarer den å gå 1000 m også. Det trenger den ikke trene på. Men det er alle disse momentene som en ettersøkshund skal mestre som må innlæres - vinkler, avhopp, myr, spore om natten, i drittvær, under steikende sol, langs trafikkert vei, over jorde med sauer/stuter osv. osv. osv. Og disse tingene er komplisert for hunden - ulikt underlag og værforhold gir totalt andre duftoppfattelser og av og til må hunden omstille seg på samme søket (fra skogbunn til tørr grus f.eks). Introduserer man for mange av disse tingene for fort - så tror jeg ikke at hunden får lært skikkelig.

Det er grunnen til at at jeg mener en gang i uka er nok. Jeg gjentar at dette er mitt personlige syn, og man må jo selvsagt gjøre som man selv vil. Det er jo du som kjenner hunden best! Håper du fikk et greit svar ;)

Skrevet
Jeg spør: hva er hensikten med å trene blod 3 ganger i uka? Klarer hunden å gå et 300 m spor så klarer den å gå 1000 m også. Det trenger den ikke trene på. Men det er alle disse momentene som en ettersøkshund skal mestre som må innlæres - vinkler, avhopp, myr, spore om natten, i drittvær, under steikende sol, langs trafikkert vei, over jorde med sauer/stuter osv. osv. osv. Og disse tingene er komplisert for hunden - ulikt underlag og værforhold gir totalt andre duftoppfattelser og av og til må hunden omstille seg på samme søket (fra skogbunn til tørr grus f.eks). Introduserer man for mange av disse tingene for fort - så tror jeg ikke at hunden får lært skikkelig.

Når det gjelder blodspor skal jeg ikke uttale meg, der er jeg definitivt på feil jorde ;)

Dersom samme spørsmål stilles om menneskespor, så mener jeg (også min perosnlige mening selvfølgelig) at en hund som er heit i sporet, må få utløp for "lysta" før den er klar til å konsentrere seg og ta imot læring. En hund som jeg mistenker denne springeren er, har ingen mulighet for å lære seg å gå vinkler på en skikkelig måte når den bare vil fremfremfrem i sporet. Hun har ikke lært at det er ting i sporet hun kan miste, regelrett gå glipp av, morsomme ting! En pinne vil være en ting som vil føre til noe morsomt, men det må hun selvfølgelig lære. En hund som raser frem i sporet vil, som regel, ikke ha kondisjon nok heller til å holde i et par kilometer fordi den brenner av kruttet for tidlig. En slik hund vil heller ikke ha tid til å plukke pinner.

Men som du har helt rett i : Det er individuelt, og man må se på hunden man har foran seg!

Du, Huldra altså, hadde sikkert hatt god nytte av å dra på et sporkurs, men da selvfølgelig med noen som KAN det. Ikke den nærmeste canisskolen som har "sporkurs for nybegynnere" ;)

Skrevet

Jaktlykke og Teddy; takk for svar, veldig informativt og godt forklart! Greit å få en forklaring på hvorfor dere mener ditt og datt, så jeg kan ta litt stilling til det.

Har funnet ut at jeg muligens skal legge spor en smule på hyllen, og heller konsentrere meg om noe annet (spesialsøk), men kommer nok til å gå spor. Skal da ikke gå blodspor, men folkespor, og skal gå spor som er gamle, dvs minst fire dager gamle. Har jo vært på spesialsøkskurs med Lennart Wetterholm, som også snakket litt om spor, og det er der jeg har kommet frem til dette. :ahappy: Spor blir nok bare på gøy enn så lenge. Mine tanker om konkurranse er lagt litt på hyllen for akkurat nå, men for alt jeg vet, ombestemmer jeg meg vel snart.. :rolleyes:

Takk for svar uansett. :D

Skrevet

Har ikke lest alt i tråden her ENDA, men ville bare si at det kan være en idè å gå en god tur med Tulla du "tilfeldigvis" kommer til sporet. La den værste energien buses vekk før nesa kommer ned i sporet. Hvordan begynte du det hele? Bruker du den der "klikkerspor" metoden? Jeg er helt grønn på området, har sendt mail til den lokale hundeklubben og spurt om mulighetene for at jeg og Emma kan få være med på sporkurset de skal holde.

Er bare så sinnsykt komlete med en pitteliten kjempe rask hund som gjør alle bevegelser så fort, og som har dårlig gjenstandsinteresse ute på tur. <_<

Skrevet
Har ikke lest alt i tråden her ENDA, men ville bare si at det kan være en idè å gå en god tur med Tulla du "tilfeldigvis" kommer til sporet. La den værste energien buses vekk før nesa kommer ned i sporet. Hvordan begynte du det hele? Bruker du den der "klikkerspor" metoden? Jeg er helt grønn på området, har sendt mail til den lokale hundeklubben og spurt om mulighetene for at jeg og Emma kan få være med på sporkurset de skal holde.

Er bare så sinnsykt komlete med en pitteliten kjempe rask hund som gjør alle bevegelser så fort, og som har dårlig gjenstandsinteresse ute på tur. <_<

Jeg vet ikke hva "klikkermetoden" er for spor jeg..

Men det vi gjorde da vi skulle lære Tulla å gå spor 8jeg var også helt grønn), var at instruktøren holdt i sporlinen mens jeg gikk inn i skogen. Hunden fikk komme fremover når den hadde nesen i bakken og fulgte sporet.

Det var ikke så dumt dette med å gå tur for plutselig å være inne på et spor, lure henne litt nesten. Jeg prøvde såvidt dette sist gang vi var i skogen, men da skjønte hun ingenting. Jeg latet som om jeg satte henne på sporet, men hun tok ikke poenget.

Skrevet
At du på en måte shaper inn sporinga fra scratch :icon_confused: Dvs, du går rundt og klikker i skogen.

Det er altså klikkermetoden på spor? Ok.. Jeg har jo ikke gjort det sånn, men jeg prøvde et par ganger å klikke når hun plukket opp det hun fant i sporet, men hun enset ikke klikket engang.. <_< Hadde hun ikke "visst" at hun gikk spor (dvs hele opplegget rundt det med sporsele og sporline og hele pakka), så er hun mer mottagelig. Jeg klikker for når hun plukker opp ting hun finner på bakken, og det er kjempefint syns hun. Neste gang vi går der og hun finner samme tingen, plukker hun den opp igjen.

Skrevet

Husker ikke om det var klikkertrening for din hund eller lydighetstrening i teori og praksis - men der sto det iallefall noe om forskjellige måter å lære inn spor på. Godbitspor, klikkerspor og noe andre greier jeg ikke kommer på i farta.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...