Gå til innhold
Hundesonen.no

Når stor og liten leker..


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

OK, er muligens en ordentlig pyse her..

Jeg har altså 8-9 kg (9 om vinteren, 8 ellers) basenji og 32-33 kg Flatcoat - og de leker. Hvilket er flott. Om vinteren når det er vanskelig å få trimmet basenjien ute, så er det flott mosjon for henne, flat tomsingen nynner av lykke osv osv.

Men jeg får helt vondt av å se på dem leke. Inne er det ikke lov å løpe, så det blir mye brytekamp. De har et ganske stort stueteppe som de må holde leken sin til - ihvertfall så lenge jeg er i omegn.

Og flatten han er jo så stor så stor, legger seg oppå den lille basenjien og trykker henne ned. Jeg ser at han passer labbene slik at han ikke tråkker henne i magen eller slikt, men noen ganger blir han så vill at det ser ut som det er like før han glemmer seg. Han kan bli ganske hardhendt men da piper hun - og han slipper med en gang. Noen ganger får han ordentlig "kvelertak" og da får ikke hun puste, jeg kommanderer slipp og så må han la henne være mens hun hoster og harker.. Kakkelakk er jo ellevill flatcoat som det lett tipper over for mht kontroll av kropp med lopper i blod og mark i ræva. Bekymringen min er hva hvis de leker når de er alene hjemme, hva med skademuligheten da? Tenk om han kveler henne på ordentlig? Det har jo gått bra i 4 år snart, men det kan jo være ren flaks for alt det jeg vet..

Begge synes det er helt topp (lille basenji gir igjen like mye hun som hun får hun - napper digre pelsdotter ut av flatten hvilket er så langt hun kommer med sine "kvelertak".. er jo ikke så stor i kjeften hun), men jeg engster meg for skader. Leiligheten vår er slik at det er ikke så lett å skille dem uten å stenge dem inne på hvert sitt rom - men da får basenjien separasjonsangst. Og bortsett fra at jeg ikke liker burbruk, så kan ikke flatten være i bur - han får klaustrofobi. Basenjien kan være i bur, men tidligere erfaring under løpetid viste at da forsøkte flatten å riste henne ut av buret, og herjet fælt - så det gikk jo ikke. Og grind får vi ikke til i leiligheten (har forsøkt..)

Dere som har stor og liten hund, hva er deres erfaring vedr stor og liten og leking når de er uten tilsyn?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ikke noe problem! Når det går så bra som du skriver så bare la de leke, de ordner opp selv.

Jeg har 70kg hund som leker masse med hunder ned i 9 kg og de får leke som de vil, de er flinke til å passe på, og jeg ser at min store hund er mer forsiktig nprhan leker med de små, han har alltid fått leke med de små og det har aldri vært noe som helst problem. Han leker med whippeter, boston terrier, dachs, og flere små raser. null problem. Og blir det for mye for de små sier de som oftest godt ifra ;)

Så lek i vei å ikke vær bekymret!

Og så lenge du er der og passer på og ka stoppe det om DU synes det blir for mye er det heller ikke noe problem:)

Skrevet

Jeg har en aussie på 15,9 kilo og en Papillon på 2,5 kilo, og det går kjempefint. Den store forstår meget godt hva den lille tåler og ikke tåler, så hun er forsiktig med å ikke være for brå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...