Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor bæsje og spy på plassen sin?


Recommended Posts

Skrevet

Vet noen hvorfor hunden absolutt skal kaste opp eller drite på plassen sin?? Hvorfor på sin liggeplass?? Hvis min hund brekker seg, så løper hun bort på plassen sin og kaster opp der. Og idag hadde hun mye diare og når vi kom inn så var det bort til plassen sin og drite der.. :) Det blir litt feil spør du meg. Noen som vet hvorfor?

Skrevet

Chicka har *bank i bordet* aldri bæsjet inne, men kaste opp det MÅ hun gjøre på enten sengen sin eller teppet mitt i gangen, er jeg rask og legger frem avis foran hun så blir hun nesten desperat etter å snu seg så hun får kastet opp enten på sengen eller teppet.

Rare hunder :)

Skrevet

min lille tufs bæsjet og tisset altid bare på plassen sin.. jeg TROR.. nå sier ikke jeg sikkert... at det er for og markere med avføring hvem sin plass det er.. for bikja mi faktisk når hu fikk et nytt teppe så tisa hu på det med en gang ^^?

hun avfører ikke inne nå lenger men hun gjorde det før hun var stue rein :)

Skrevet

Merkelig. Jeg trodde hundene IKKE ville tisse eller bæsje på sin egen plass. Trodde det var unatulig å gjøre fra seg der den selv likte å være. Men når Bajas spyr går han ofte mot nermeste teppet... (ikke hans plass...)

Skrevet

Når min hund skal kaste opp, trekker hun alltid mot et mykt underlag. Det virker som det er ett fett om det er et teppe, ei seng eller hundekurva, bare det er noenlunde mykt.

Samme greia med avføring - hun tisser/bæsjer mye heller på gress enn på asfalt, så langt det er mulig. Men hvorfor vet jeg ikke...

Skrevet

Jeg synes jeg har hørt at når valpen er mellom 8 og 12 uker utvikler den en preferanse for hva slags underlag den vil gjøre fra seg på. Går du alltid ut på plenen vil den gjerne foretrekke mykt underlag resten av livet også..

  • 3 weeks later...
Skrevet

Min hund gjør alltid fra seg på plenen, og viss den spyr, så føregår også det ute :rolleyes: . har aldri hatt noe særlig problem med sånt inne. Når vi fikk han, så var hestene på beite og vi hadde ikke fått hundehus enda. Så da sov han i en av boksene til hestene;). Han gjorde selvfølgelig litt i frå seg den første natten :unsure: , men det er jo slikt man må rekne med da :).

Han har sine faste plasser der han driter, viss han vi ikke er annen plass og han ikke har noe annet valg. En dag da vi hadde gått lenge nede i Bryne, så måtte han bare på do. så da gjorde han like så godt i fra seg oppå en liten hekk i et bed :icon_redface:

Skrevet

Jeg har motsatt erfaring, nenlig at hunden alltid kaster opp ute eller langt fra plassen sin dersom det skulle skje at hun må. Men hun spyr på myke ting som tepper o.l, det har jeg også erfart.

Dette med at hunden har preferanser når det gjelder å gå på do er det helt klart at hunden har her i gården. Det skal være gress eller snø, til nød grus. Hun har aldri gått på do på asfalt eller hardt underlag. Selv ikke i nøden. Hun kan holde seg lenge før vi finner en gressflekk de gangene vi har vært på bytur. Litt slitsomt, men helt greit så lenge det er masse gress rundt her vi bor.

Skrevet

Min hund holder seg langt unna plassen sin hvis det er noe som må ut. Men han foretrekker mykt underlag, så uhellene ender alltid på tepper (og gjerne de lyseste og fineste...).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...