Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattens lover


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Katteregler

Skal du som katt kunne leve sammen med menneskene, må du følge visse "lover" og regler.

Baderom

Følg alltid gjester på badet. Det er ikke nødvendig å gjøre noe. Bare sitt og glo.

Dører

Lukkede dører tillates ikke i noen rom. For å få åpnet ei dør, still deg på bakbena og dask eller skrap med forbena. Når døren så blir åpnet, er det ikke nødvendig å bruke den. Etter åpning av utgansdør, stiller du deg i døråpningen, halvt inne, halvt ute, og tenker på mye rart. Dette er spesielt viktig hvis det er veldig kaldt, regn, snø eller mye mygg.

Stoler og tepper

Hvis du må kaste opp, må du straks komme deg opp i en stol. Hvis du ikke greier det tidsnok, kan du bruke et orientalsk teppe. Hvis det ikke finnes noe orientalsk teppe, går også vanlige langhårstepper fint. Mens du kaster opp på teppet, må du passe på å rygge like langt som en naken menneskefot.

Forstyrring

Hvis noen mennesker gjør noe, mens andre ikke gjør noe, skal du holde deg til de som gjør noe. Delle kalles "å hjelpe til" eller "forstyrre". Her er reglene for "forstyrring":

Når du følger med på matlaging skal du sitte rett bak kokkens venstre hæl. Du blir ikke sett, dermed er det større sjanse for å bli tråkket på, for så å bli tatt opp og trøstet.

Når noen leser ei bok, må du komme deg inn tett under haka, mellom øynene og boka, hvis du da ikke kan legge deg tvers over selve boka.

For annet papirarbeid: Legg deg på papirene på en mest mulig hensiktsmessig måte, slik at så mye som mulig av papirene blir skjult. Lat som om du dormer, men fra tid til annen strekker du deg og klasker til blyanten eller pennen.

For folk som betaler regninger eller jobber med selvangivelsen eller julekortene, må du alltid ha målet klart; Å forstyrre! Først setter du deg på papiret det jobbes med. Etter å ha blitt jaget vekk, setter du deg ved siden av og ser trist ut. Når du har blitt fjernet for andre gang, dytter du penner, blyanter og viskelær ned fra bordet, en ting av gangen.

Når et menneske holder en avis opp foran seg, må du hoppe opp på baksiden av avisen. Mennesker elsker å bli hoppet på.

Når et menneske arbeider ved en PC, hopper du opp på pulten, spaserer over tastaturet og prøver å fange markøren på skjermen. Så legger du deg i fanget til mennesket, over begge armene.

Om å gå: Så ofte som mulig skal du sprette fram foran mennesker, så kjapt og nært som du kan. Spesielt viktig i mørket, i trapper når noen bærer på noe, og med en gang de står opp om morgenen.

Sengetid

Du skal alltid sove oppå menneskene slik at de ikke kan snu seg.

Sandkasse

Når du bruker sandkassa, må du sparke ut så mye sand som mulig fra kassa. Menneskene elsker følelsen av kattesand mellom tærne.

Gjemsel

En gang i blant skal du gjemme deg et sted menneskene ikke kan finne deg. Du skal ikke, under noen omstendighet, vise deg før etter tre eller fire timer. Dette gjør at menneskene får panikk (en positiv opplevelse), fordi de tror du har stukket av eller gått deg vill. Med en gang du kommer fram vil menneskene overøse deg med klapp og andre kjærtegn. Sannsynligvis vil du få noe godt også.

En siste tanke

Bruk alle muligheter til å komme innpå et menneske, helst ansiktet. Snu deg og vis dem rompa di. Menneskene synes det er kjempe fint, så gjør det ofte

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...