Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste måten å lære inn spor på?


Aya

Recommended Posts

Ønsker å å konkurrere i bruks (driver og vipper mellom det og redning, men det er en annen sak), og vil gjerne ha tips til den beste og mest effektive måten å trene inn bruks-spor på. Godbit/spontanspor? Hun har lett for å sette nesa i bakken. Bør jeg da starte med overværstrening med en gang, så hun ikke blir veldig sterk på spor og ikke på rundering, eller er dette noe som vil utjevne seg greit etterhvert? Har trent litt "patruljering" etter forslag fra Annette her inne, og da går hun fint på overvær så lenge hun ikke detter over figurantens spor.. På forhånd tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte noen som drev med redningshund, om hva det var lurt å begynne med først, av overværssøk og spor. Det var litt avhengig av hunden hva som lå lettest for den, men som oftest var det enklere å få en hund på spor enn på overvær, så derfor ville de anbefale å begynne med overvær. Syns logikken der var grei egentlig. Hvis hunden først har lært seg å gå med nesa i bakken, blir det kanskje vanskeligere å få den opp, enn om den hadde lært å gå med nesa opp, for så å prøve å få den ned? Men hvis hunden helst går overvær selv, så ville de ha begynt med spor. Men det var visstnok relativt sjeldent da. Du kan jo skrive mail til en dio og spørre hva de anbefaler. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti en hund som vi ga opp å trene rundering med. Det var en springer spaniel. Den var så sporsugen fra naturens side at selv med kraftig synspåvirkning så søkte den etter sporet frem til figuranten. Jeg håper vedkommende begynte å konkurrere ;-)

Bortsett fra denne ene hunden, så har jeg ikke sett vesentlig forskjell på hunder som har startet med spor eller rundering. De aller fleste hunder vil søke spor der de finner det, fordi det er letteste vei til figurnaten i løypa. Det er helt naturlig, logisk og effektivt fra hundens ståsted. De aller fleste jeg trener med starter med spor med valpen. Det er enklere, lettere og mindre krevende for en liten tass enn rundering.

Jeg foretrekker å starte med spontanspor. Da går man et lite spor på noen meter, legger godbiter eller noe i enden, venter ti minutter, henter valpen og spaserer over sporet med valpen enten i line eller løs. Har valpen "våknet" (avhenger litt av individ og alder) på spor, så vil den antakelig følge sporet helt av seg selv. Gjør den ikke det, så har man ikke ødelagt noe heller.

Mange sverger til at man må LÆRE en valp å gå spor. Jeg velger å stole på at dette kan de fra naturens side. Det eneste man trenger å gjøre er å gi de erfaringer og å styre de i den retningen man vil. Mange sverger til slepespor (de sleper en leke etter seg i sporet for å lage mer fert), men dette ville jeg ikke tatt i bruk med mindre hunden absolutt ikke ser ut til å skjønne poenget. Enda noen velger faktisk å la matmor eller matfar stikke å gjemme seg, mens en annen holder hunden igjen og ikke lar den gå fremover før den sporer med nesa i bakken. Med mindre du har en voksen, på kanten død hund, så ville jeg absolutt sagt nei til en slik metode, uansett hvem som kom med den! En annen side av den saken er at da er hunden antakelig så uegnet til spor at man kanskje skulle funnet seg en annen hobby!

En helt ung valp vil man kunne gi litt tid. Da min nåværende hund var 12 uker gikk han spontant spor, men jeg hadde forsøkt tidligere uten at han valgte å følge opp. Litt is i magen er lov.

Det man må tenke på er at man ikke vil stimulere for mye på en hund som kanskje er en naturlig sporhund. Da får man for mye jakt i sporet og farten blir for høy. Er man nøye med påvirkningen helt fra starten, så tror jeg man unngår mange feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen, tusen takk for det lange svaret! Hun er tretten uker nå, så vi tar det bare pent og eaasy, men er greit å ha en plan (som kjent setter ting seg fryktelig fort hos små svarte og hvite, og avlæring er vanskeligere enn innlæring). Hun har allerede vist at dersom hun ikke har spor å følge går hun på overvær, så jeg tror det skal gå greit å begynne med spor.. Spontanspor er det jeg er mest for jeg også, så får vi heller revurdere dersom det ikke går så bra. Igjen, tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...