Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste måten å lære inn spor på?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Ønsker å å konkurrere i bruks (driver og vipper mellom det og redning, men det er en annen sak), og vil gjerne ha tips til den beste og mest effektive måten å trene inn bruks-spor på. Godbit/spontanspor? Hun har lett for å sette nesa i bakken. Bør jeg da starte med overværstrening med en gang, så hun ikke blir veldig sterk på spor og ikke på rundering, eller er dette noe som vil utjevne seg greit etterhvert? Har trent litt "patruljering" etter forslag fra Annette her inne, og da går hun fint på overvær så lenge hun ikke detter over figurantens spor.. På forhånd tusen takk!

Skrevet

Jeg spurte noen som drev med redningshund, om hva det var lurt å begynne med først, av overværssøk og spor. Det var litt avhengig av hunden hva som lå lettest for den, men som oftest var det enklere å få en hund på spor enn på overvær, så derfor ville de anbefale å begynne med overvær. Syns logikken der var grei egentlig. Hvis hunden først har lært seg å gå med nesa i bakken, blir det kanskje vanskeligere å få den opp, enn om den hadde lært å gå med nesa opp, for så å prøve å få den ned? Men hvis hunden helst går overvær selv, så ville de ha begynt med spor. Men det var visstnok relativt sjeldent da. Du kan jo skrive mail til en dio og spørre hva de anbefaler. ;)

Skrevet

Jeg har vært borti en hund som vi ga opp å trene rundering med. Det var en springer spaniel. Den var så sporsugen fra naturens side at selv med kraftig synspåvirkning så søkte den etter sporet frem til figuranten. Jeg håper vedkommende begynte å konkurrere ;-)

Bortsett fra denne ene hunden, så har jeg ikke sett vesentlig forskjell på hunder som har startet med spor eller rundering. De aller fleste hunder vil søke spor der de finner det, fordi det er letteste vei til figurnaten i løypa. Det er helt naturlig, logisk og effektivt fra hundens ståsted. De aller fleste jeg trener med starter med spor med valpen. Det er enklere, lettere og mindre krevende for en liten tass enn rundering.

Jeg foretrekker å starte med spontanspor. Da går man et lite spor på noen meter, legger godbiter eller noe i enden, venter ti minutter, henter valpen og spaserer over sporet med valpen enten i line eller løs. Har valpen "våknet" (avhenger litt av individ og alder) på spor, så vil den antakelig følge sporet helt av seg selv. Gjør den ikke det, så har man ikke ødelagt noe heller.

Mange sverger til at man må LÆRE en valp å gå spor. Jeg velger å stole på at dette kan de fra naturens side. Det eneste man trenger å gjøre er å gi de erfaringer og å styre de i den retningen man vil. Mange sverger til slepespor (de sleper en leke etter seg i sporet for å lage mer fert), men dette ville jeg ikke tatt i bruk med mindre hunden absolutt ikke ser ut til å skjønne poenget. Enda noen velger faktisk å la matmor eller matfar stikke å gjemme seg, mens en annen holder hunden igjen og ikke lar den gå fremover før den sporer med nesa i bakken. Med mindre du har en voksen, på kanten død hund, så ville jeg absolutt sagt nei til en slik metode, uansett hvem som kom med den! En annen side av den saken er at da er hunden antakelig så uegnet til spor at man kanskje skulle funnet seg en annen hobby!

En helt ung valp vil man kunne gi litt tid. Da min nåværende hund var 12 uker gikk han spontant spor, men jeg hadde forsøkt tidligere uten at han valgte å følge opp. Litt is i magen er lov.

Det man må tenke på er at man ikke vil stimulere for mye på en hund som kanskje er en naturlig sporhund. Da får man for mye jakt i sporet og farten blir for høy. Er man nøye med påvirkningen helt fra starten, så tror jeg man unngår mange feil.

Skrevet

Tusen, tusen takk for det lange svaret! Hun er tretten uker nå, så vi tar det bare pent og eaasy, men er greit å ha en plan (som kjent setter ting seg fryktelig fort hos små svarte og hvite, og avlæring er vanskeligere enn innlæring). Hun har allerede vist at dersom hun ikke har spor å følge går hun på overvær, så jeg tror det skal gå greit å begynne med spor.. Spontanspor er det jeg er mest for jeg også, så får vi heller revurdere dersom det ikke går så bra. Igjen, tusen takk!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...