Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlskrav fra raseklubben


HHC

Recommended Posts

Skrevet

§1. Hunder som benyttes i avl skal være mentalt og fysisk sunne og friske

§2. NRK tillater ikke avl på hunder som har, eller har vært behandlet for følgende medfødte mangler/lidelser:

a) testikkelmangel

b) ektropion, entropion

c) bittfeil og tannmangel

d) hofteleddsdysplasi

e) moderate/uttalte forandringer (AA) i albueledd

f) utviklingskatarakt og andre arvelige øyesykdommer

§3. Hunder som skal benyttes i avl skal være:

a) ID-merket og HD/AA-fotografert/diagnostisert i henhold til NKK’s regler. Øyelyst av autorisert øyelyser.

b) Albueledd (AA): hvis en av hundene som skal parres har minimale forandringer i albueleddet, skal partneren være fri for forandringer.

c) Utstilt på offisiell utstilling anerkjent av NKK. Tispen må ha oppnådd minimum 1AK. Hannhunden må ha oppnådd 1AK for to forskjellige dommere. (AR kan gi dispensasjon fra krav under denne bokstav etter mottak av skriftlig begrunnet søknad).

d) Begge avlsdyr skal ha gjennomført funksjonsanalyse (FA) godkjent av NKK. Utgangspunktet er at begge avlsdyrene skal ha bestått FA. Dog tillates at et av avlsdyrene har gjennomført men ikke brutt FA, men har godkjent karaktertest. Avlshunder som har fylt 4 år 07.03.98 skal ha bestått karaktertest godkjent av NKK. Utenlandskeide avlshunder ikke bosatt i Norge, skal oppfylle avlskravet for mentaltest, dersom dette finnes i hundens hjemland. Hannhunder må forevise attest på at hunden oppfyller avlskravet.

e) Øyelyst: dersom det ene av avlsdyrene har anmerkninger skal den andre være fri. Hunder med utviklingskatarakt og andre arvelige sykdommer skal ikke benyttes i avl. For hunder som benyttes i avl skal øyelysningen ikke være eldre enn 2 år. Skal det benyttes en utenlandskeid hannhund ikke bosatt i Norden bør den være øyelyst. Mangler hannhunden øyelysning skal tispen være øyelyst fri.

§4. Hunder som benyttes i avl bør være:

a) etter hunder som oppfyller NRK’s avlsregler

b) Fra kull hvor forekomst av HD og AA ikke er større enn gjennomsnittet for rasen, ikke fotograferte hunder eldre enn 20 mndr. gis positiv HD og AA diagnose.

§5. Hunder som skal benyttes i avl skal være fylt 22 måneder.

§6. Det kan hyppigste påsettes valper hver annen løpetid, dog slik at valpingsintervallet blir tilnærmet lik 12 mndr.

§7. Antall kull på en tispe bør begrenses til 4 og ikke etter fylte 8 år.

§8. Et hanndyr bør begrenses i bruk inntil 30 avkom fra minimum 5 kull er HD/AA diagnostisert.

§9. Det er ønskelig at tispeeier sender melding til avlsrådet om:

a) kombinasjon, dato for parring

b) dato for valping, antall fødte valper og kjønn

c) antall levende valper etter 7 uker

d) antall valper solgt, med kjøpers navn

OBS! Dispensasjoner i henhold til § 3C og 6 skal være innhentet før parring og grunnen til dispensasjonen vil bli gjengitt på klubbens valpelister. Kombinasjoner som oppfyller klubbens avlskriterier kan formidles av klubben, dersom dette er ønskelig av oppdretter

Dette er rottweilerklubbens krav, synes d er flotte og greit strenge, men de er ikke uoverkommeligge heller.

Skrevet
Flash; Har du noe svar på hvorfor tispen kun trenger 2pr på utstilling og hannen må ha 1.pr? Den hørtes snodig ut! :/

For å blande meg inn:

Enkelte raseklubber har strengere krav til hannhunden (se på jaktkravet til NEG, for eksempel) fordi den potensielt kan få flere avkom enn tispa. Særlig hvis de ikke har noen begrensninger på antall avkom eller krav om avkomstgranskning. Da kan en hannhund få endeløse mengder med valper.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...