Gå til innhold
Hundesonen.no

Titanic


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Uhm, hvor mange her har sett Titanic uten å gråte? :)

Og hvor i filmen begynte du å gråte isåfall?

:rolleyes:

Uff, jeg og 12 veninner hadde jentekveld i går, og så Titanic igjen.

De fleste av oss tørket en tåre eller to i begynnelsen av filmen, fordi alle visste hva som ville hende.

Og alle, og da mener jeg alle, satt og gråt som pokker når Rose og Jack lå ute på havet og Jack ba henne om å ikke gi opp, og når hu måtte gi slipp på ha, og han forsvant sakte mot bunnen..

Fy fader, jeg gråter sjeldent til film, men Titanic tar kaka! :icon_fun:

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Gråter nok ikke av Titanic nei.

Men noen filmer så kommer det en tåre, men det er de samme filmene gang på gang. Men gjelder ikke Titanic :)

Skrevet

Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger... ;)

Og selfølgelig da Rose gir slipp på Jack og holder løftet...

Skrevet

*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Skrevet

Jeg begynner å gråte med engang filmen begynner og vi hører litt musikk og ser den flotte gamle damen! Og slikt forsetter det til jeg sover av utmattelse ;)

Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer :whistle:

Guest Christine
Skrevet
Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer ;)

Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Skrevet

Gråt ikke jeg heller. Men har sett den 4 ganger før, så jeg regner med at det er årsaken :whistle:

Pleier alltid å grine av den typen filmer. ;)

Skrevet

Jeg gråter heller aldrig da jeg ser på film. Untatt titanic. Så på den i går kveld og gråt hele slutten. Begynner alltid å gråte når hun finner ut at Jack er død ute på havet. Og i går når jeg så dem på dekket når de ble sammen gråt jeg også.. Huff, jeg er svak for titanic ;)

Skrevet

Jeg gråter hver gang. Mange år siden jeg har sett den nå da... Jeg er egentlig veldig "flink" til å gråte når jeg ser triste filmer. Titanic er jo apsolutt en kjempe trist film!

Skrevet
Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Jeg har en fin kur for å bli immun mot akkurat den: spill den sammen med en liten gjeng førsteårs fiolinister med musefletter. Gjentas så mange ganger det er nødvendig + ti ganger til.

Skrevet
Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger...

Det er jo hvertfall de to mest rørende scenene i filmen. Jeg har sett filmen for mange ganger til at jeg begynner å grine (man vet jo hva som skjer), men jeg blir alltid forbannet over alt som er gjort galt den gangen Titanic forliste... Type utkikksmennene har ikke kikkerter, det er ikke nok livbåter, man øker farten selv om man har fått isfjellvarsel osv. osv. Jeg blir også alltid dritsur over at de ikke slipper ut 3 klasse passasjerene tidligere... ;)

Og jada, jeg er fullt klar over at det er ting som er overdramatisert for å fremme følelser hos oss... Jeg ser stortsett filmen fordi Leo er skikkelig hunk der :whistle:

Guest Christine
Skrevet

Haha, vi hadde en del morsomme kommentarer under filmen da..

Når Jack sto i det rommet med håndjern på seg, og Rose skulle finne en øks, så gikk ho jo i masse dypt vann, og med den tunge kjolen. Min kommentar var da: " Herregud, han har jo sett henne naken før. Kle av deg!" :rolleyes:

Nei, denne gangen ble det et par sånne kommentarer og vi ble litt irritert på alle feilene som ble gjort, vi også.

Skrevet

I løpet har jeg sett Titanic omtrent sju ganger, også var jeg syk uka før så da så jeg den hver dag. Og JA, jeg gråter like mye hver gang!

Jeg begynner å grine når ekteparet ligger i sengen, også når Rose setter seg i livbåten uten Jack. Også holder jeg på hele filmen. Kan gjerne sitte å gråte og gråte i en time etter at filmen er slutt :rolleyes:

Også er jeg så enig med deg, Helene! Jeg blir utrolig sint når de ikke slipper inn 3. klasse passasjerene tidligere. Og det at de ikke har nok livbåter osv.

Også er jo Leonardo verdens peneste i den filmen!

Skrevet
*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Skrevet
Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Den får jeg tårer i øynene av, men ikke av Titanic. Merkelig kanskje da?!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...