Gå til innhold
Hundesonen.no

Titanic


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Uhm, hvor mange her har sett Titanic uten å gråte? :)

Og hvor i filmen begynte du å gråte isåfall?

:rolleyes:

Uff, jeg og 12 veninner hadde jentekveld i går, og så Titanic igjen.

De fleste av oss tørket en tåre eller to i begynnelsen av filmen, fordi alle visste hva som ville hende.

Og alle, og da mener jeg alle, satt og gråt som pokker når Rose og Jack lå ute på havet og Jack ba henne om å ikke gi opp, og når hu måtte gi slipp på ha, og han forsvant sakte mot bunnen..

Fy fader, jeg gråter sjeldent til film, men Titanic tar kaka! :icon_fun:

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Gråter nok ikke av Titanic nei.

Men noen filmer så kommer det en tåre, men det er de samme filmene gang på gang. Men gjelder ikke Titanic :)

Skrevet

Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger... ;)

Og selfølgelig da Rose gir slipp på Jack og holder løftet...

Skrevet

*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Skrevet

Jeg begynner å gråte med engang filmen begynner og vi hører litt musikk og ser den flotte gamle damen! Og slikt forsetter det til jeg sover av utmattelse ;)

Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer :whistle:

Guest Christine
Skrevet
Gråter vanligvis ikke av filmer men Titanic er en helt utrolig film. Klarer ikke å høre "my heart will go on" en gang før tårene kommer ;)

Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Skrevet

Gråt ikke jeg heller. Men har sett den 4 ganger før, så jeg regner med at det er årsaken :whistle:

Pleier alltid å grine av den typen filmer. ;)

Skrevet

Jeg gråter heller aldrig da jeg ser på film. Untatt titanic. Så på den i går kveld og gråt hele slutten. Begynner alltid å gråte når hun finner ut at Jack er død ute på havet. Og i går når jeg så dem på dekket når de ble sammen gråt jeg også.. Huff, jeg er svak for titanic ;)

Skrevet

Jeg gråter hver gang. Mange år siden jeg har sett den nå da... Jeg er egentlig veldig "flink" til å gråte når jeg ser triste filmer. Titanic er jo apsolutt en kjempe trist film!

Skrevet
Uhm, jeg og noen veninner hørte på den sangen på vei til Rema en gang vi. Kom frem til rema våt i øynene.

Jeg har en fin kur for å bli immun mot akkurat den: spill den sammen med en liten gjeng førsteårs fiolinister med musefletter. Gjentas så mange ganger det er nødvendig + ti ganger til.

Skrevet
Jeg begynner alltid å gråte da de filmer det eldre ekteparet som ligger i senga og bare venter på at vannet skal komme. Og den moren som leser for barna sine mens vannet bare stiger og stiger...

Det er jo hvertfall de to mest rørende scenene i filmen. Jeg har sett filmen for mange ganger til at jeg begynner å grine (man vet jo hva som skjer), men jeg blir alltid forbannet over alt som er gjort galt den gangen Titanic forliste... Type utkikksmennene har ikke kikkerter, det er ikke nok livbåter, man øker farten selv om man har fått isfjellvarsel osv. osv. Jeg blir også alltid dritsur over at de ikke slipper ut 3 klasse passasjerene tidligere... ;)

Og jada, jeg er fullt klar over at det er ting som er overdramatisert for å fremme følelser hos oss... Jeg ser stortsett filmen fordi Leo er skikkelig hunk der :whistle:

Guest Christine
Skrevet

Haha, vi hadde en del morsomme kommentarer under filmen da..

Når Jack sto i det rommet med håndjern på seg, og Rose skulle finne en øks, så gikk ho jo i masse dypt vann, og med den tunge kjolen. Min kommentar var da: " Herregud, han har jo sett henne naken før. Kle av deg!" :rolleyes:

Nei, denne gangen ble det et par sånne kommentarer og vi ble litt irritert på alle feilene som ble gjort, vi også.

Skrevet

I løpet har jeg sett Titanic omtrent sju ganger, også var jeg syk uka før så da så jeg den hver dag. Og JA, jeg gråter like mye hver gang!

Jeg begynner å grine når ekteparet ligger i sengen, også når Rose setter seg i livbåten uten Jack. Også holder jeg på hele filmen. Kan gjerne sitte å gråte og gråte i en time etter at filmen er slutt :rolleyes:

Også er jeg så enig med deg, Helene! Jeg blir utrolig sint når de ikke slipper inn 3. klasse passasjerene tidligere. Og det at de ikke har nok livbåter osv.

Også er jo Leonardo verdens peneste i den filmen!

Skrevet
*knise* Jeg griner alltid av Titanic. Jeg griner litt gjennom hele filmen som regel, fordi at først er det jo så rørende romantisk (*himle*), og så blir det trist. Jeg griner som en foss når: de to gentlemen'ene pynter seg for å dø, når Mr. Andrew og skipperen står ved sine poster, når ekteparet legger seg sammen og når hun moren forteller nattahistorie for barna sine. Jeg griner alltid når Rose hopper ut av redningsbåten ("not without you!"), og når de ligger i vannet.. Ooog senere når hun sier hun heter Rose Dawson. Har jeg glemt noe nå? Det aller tristeste synes jeg nesten er når Mr. Andrews sier: I'm sorry I didn't build you a stronger boat Rose, eller noe sånt.. *sukk* Også synes jeg så synd på kapteinen. var jo siste turen hans og alt.. *snufse*

Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Skrevet
Nå ble det fuktig i øyenkroken ;) Ja, jeg gråter til Titanic og det er ikke rent få filmer som jeg blir fuktig i øynene av. Inatt så jeg a walk to remember og satt å snufset og hulket, og den er jo ikke halvparten så trist som titanic. Nei er forferdelig lettrørt, og det har bare blitt verre og verre med årene.

Den får jeg tårer i øynene av, men ikke av Titanic. Merkelig kanskje da?!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
    • Det er avtalebrudd. Jeg har aldri hørt om eller vært borti det, men hvis de har annonsert en "vare" til en pris så er de forpliktet til den prisen hvis de har inngått en avtale med kjøper uten at noe annet er nevnt.  Hvis de FØR avtale om kjøp sier at annonsen bare er veiledende og valpen koster så mye mer så er det noe annet.  Jeg ville uansett tenkt meg grundig om før jeg evt. kjøpte av en slik oppdretter.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...