Gå til innhold
Hundesonen.no

Probiotika til hund (ikke Zoolac eller Biola)


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Sophus har gått på Synbiotic D-C kapsler i 50 dager, med veldig gode resultater (han har betennelser i mage/tarm). Synbiotic D-C er " a highly concentrated Probiotic and Prebiotic powder to help restore the gut microflora".

Men.. denne kuren kom med en veldig stiv pris, og siden Zoolac eller Biola er uaktuelt, vil jeg gjerne ha noen innspill på andre typer probiotika.. (Etter 3 år med daglige doser av Zoolac er virkningen svært liten, og melkeprodukter tåler han ikke). Min(e) veterinærer har kun kunnskap om de produktene de selger, og de er allerede forsøkt.

Jeg har hørt/lest om pulver og tarmbakterier for mennesker, men ut over det har jeg ingen konkrete navn. Jeg hadde satt stor pris på innspill og produkter som kan være et billigere alternativ en det jeg allerede har. Noen som vet?

Skrevet
hva med canikur?

Canicur er spesielt laget for akutt diaré og heldigvis sliter ikke Sohus med det. Sophus får gasskolikk og magekramper. Vi har faktisk forsøkt både Canicur og Pro-Kolin (begge produkter er spesielt rettet mot diaré), men siden sykdomsbildet hans er noe annerledes virker ikke slike produkter på magen hans. Takk for tipset uansett. ;)

Skrevet

Tusen takk "Lotta"!

Disse linkene var nesten skummel lesning.. Sophus som aldri har vært en graver, har i vinter gravet seg ned til grasset og ned i jorden for så å spise jord. Dette begynte han med ved juletider. Og ingen av veterinærene har hatt noe forklaring på hvorfor han gjør det... Tidligere har han spist grass til den store gullmedaljen, og veterinærene har anbefalt munnkurv som et middel til å få han til å slutte. "Gressingen" ble det heldigvis slutt på da vi begynte på nytt fôr i fjor sommer.

Igjen tusen takk for flotte linker!

Dette skal "forskes" på! ;)

Skrevet
Tusen takk "Lotta"!

Disse linkene var nesten skummel lesning.. Sophus som aldri har vært en graver, har i vinter gravet seg ned til grasset og ned i jorden for så å spise jord. Dette begynte han med ved juletider. Og ingen av veterinærene har hatt noe forklaring på hvorfor han gjør det... Tidligere har han spist grass til den store gullmedaljen, og veterinærene har anbefalt munnkurv som et middel til å få han til å slutte. "Gressingen" ble det heldigvis slutt på da vi begynte på nytt fôr i fjor sommer.

Igjen tusen takk for flotte linker!

Dette skal "forskes" på! ;)

Bare hyggelig ;) Jeg synes det er kjempespennende "materie" - håper du kan finne noe "matnyttig" her! :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...