Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattunger


Mud

Recommended Posts

Litt usikker på om dette kan kalles "oppdrett" men... idioti er vel mer nærliggende...

Lyra løp voldsomt frem og tilbake her akkurat nå og jeg sjekket etterhvert hva hun styrte med, da hørte jeg en hissig pipestemme i klesskapet mitt. En stk nyfødt sølvgrå kattunge som var rasende for at kattemor hadde flyttet seg over i den andre enden hvor hun lå og vasket sølvfarget søster/bror. :wub: Det var ikke fryktelig overaskende at Lillith fødet, jeg har hatt en mistanke om det den siste uken, overaskelsesmomentet ligger i at jeg kunne være så ufattelig dum at jeg antok hun ikke var kjønnsmoden enda fordi hun - tilsynelatende -ikke har løpt, alltid henger her inne sammen med oss og fordi det ikke har vært tegn til beiling fra hannkatter. <_< Har hatt ekstremt dårlig råd etter nyttår (planen var å steriliserere januar/februar) pga flere uforutsette utgifter så jeg har utsatt det hele med det å sette henne på pillen når hun ble kjønnsmoden som plan B. Så dum kan man faktisk bli selv om man VET bedre...

De var fryktelig søte, det skal de ha.. Lillith virker veldig ansvarsbevisst til tross for sin unge alder og jeg tror det hele kommer til å gå bra. Men jeg må si jeg håper det ikke kommer flere enn to <_<

Verbal juling mottas med takk logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Du har ikke lyst å gi en til meg? :wub: Tja hva kan man si, uhell skjer jo selv den beste, selv om man burde vite bedre. Men det er nå bare å gjøre det beste ut av det når de nå har kommet til verden :D Bare huske på at kattunger skal være 12 uker når de leveres, noe du helt sikkert vet men. De var nå ikke så mange så det går nok greit å finne gode hjem til dem vil jeg tro. Sukk fikk jeg lyst på kattepus også nå <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke lyst å gi en til meg? :wub: Tja hva kan man si, uhell skjer jo selv den beste, selv om man burde vite bedre. Men det er nå bare å gjøre det beste ut av det når de nå har kommet til verden :D Bare huske på at kattunger skal være 12 uker når de leveres, noe du helt sikkert vet men. De var nå ikke så mange så det går nok greit å finne gode hjem til dem vil jeg tro. Sukk fikk jeg lyst på kattepus også nå <_<

Det er visst tre nå.. 2 er tinget alt. 1 går til et familiemedlem og en beholder jeg. Underlig nok ser de ut til å få samme farger som whiskaskattungen alle tre. Bare at de har hvite masker slik som Lotte har. Undelig fordi Lillitj er nesten helsvart, men hun har svake striper i pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh blir mer og mer kattesyk her jeg nå. De blir sikkert kjempesøte som store. Sukk tror jeg må gå å overbevise Tore om at vi bare må ha katt også. Får håpe det ikke kommer så fryktelig mange fler da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det bare blir 4 stk *phuh* De har alle sammen en veldig spesiell farge ser det ut til, 2 er hel hel lys sølv tabby og to er litt mørkere og har en dypere sølvfarge. Men alle 4 er ganske lyse og ser hvite ut ved siden av moren. Moren har en slik farge

20060810_0187.jpg

20060723_0117.jpg

og jeg tror kanskje at hun har et slags rart fargegen som gir den veldige sølvfargen. Mulig de forandrer farge da, det aner ikke noe om.

Jeg vet ikke om dette gjelder alle, men noen av de har et volum ut av en annen verden. Jeg sitter i stua og hører at Lillith har flytt litt på seg. Tror det er den fyren/frøkna jeg fant litt for seg selv.. jeg liker tegningene på den katten veldig godt og vurderer å beholde den hvis det blir en han. 3 hukatter tror jeg kan skjære seg?

Ellers så er da to stk "ledige", hyl ut hvis noen er intressert i sølvfarget, vaksinert og hundevant kattunge om en 12 ukers tid :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk, har skikkelig lyst å "hyle ut" nå, vi er jo nede i området der når de er leveringsklare og alt men visse andre personer her i huset er fryktelig stae <_<

Du kommer iallefall til å få det veldig morsomt om noen uker når de begynner å bevege seg rundt og har blitt pøblete. Katter er noen flotte dyr, det er sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 stk nå... Nå sover hun så da tror jeg det ikke kommer flere. Fikk endelig til å ta bilder av de men noen har tygd over kabelen til kameraet mitt så jeg får ikke overført de til pcn <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært så usigelig frekk at jeg har flyttet Lilliths dyrbare små over i en kasse. De ligger fortsatt i klesskapet men de ligger ikke lengre rett på treverket. Lillith likte det ikke men godtok det. Hun maler idet jeg kommer inn på rommet og jeg er bevisst på at det kabn være stress, men hun vrir seg rundt på rygg og ber om kos samtidig så jeg tipper hun kanskje synes det er greit med selskap også jeg. Hun virker faktisk litt stolt. Bikkjedyra har hørt lyden selvfølgelig (det var jo Lyra som reagerte først) men de får ikke komme inn på soverommet før ikveld og da kommer jeg til å lukke skapdørene nesten igjen. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre med Lotte og når hun skal få lov å gå inn på rommet. De er jo kjempegode venner, men jeg aner ikke hvordan Lillith reagerer.

Hun har spist og drukket og virker skamløs blid og fornøyd der hun ligger.

Fant ut at USB kabelen ikke var herpa allikevel, kameraet var tomt for batteri :)

Desverre er det mørkt i skapet og jeg tør ikke bruke blitz.. jeg får ikke helt til det med manuelle innstillinger heller så bildene ble ikke akkurat bra *host*

Men man får litt inntrykk av fargen i det minste. Det siste bildet er ærligst..

20070408_0227.jpg

20070409_0232.jpg

20070409_0235.jpg

20070409_0237.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flier* Holde kameraet stille så tror jeg nok det hadde blitt litt bedre! ;)

Flinkeste Lillith'n det! :)

Hørt om høy (eller var det lav) lukkerhastighet?;) Må nesten ha det for at bildene ikke skal bli helsorte når man ikke bruker blitz. Et bilde bruker sånn ca et minutt og bare dyra puster i mellomtiden så blir bildene sånn;) Hva jeg ikke har lært etter at autofokusen tok kvelden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut for meg som om de har "feberfarger", ikke nødvendigvis sølv (men bildene er ikke gode nok til å se skikkelig) - men de kan i prinsippet bli hva som helst, siden mor er svart (alle svarte katter har egentlig mønster - det er bare skjult), og man ikke vet hva far er. Far må være sølv for at ungene skal kunne bli det.

Feberfarger er et fenomen som er ganske vanlig, og skyldes at det har skjedd "noe" under svangerskapet - av og til noe så enkelt som en liten, ufarlig infeksjon med feber - derav navnet. Det går over etterhvert, og de utvikler sine "riktige" farger og mønstre. Du skriver at du ga henne p-piller - det kan være årsaken, og jeg ville fått en veterinær (eller i det minste en erfaren katteoppdretter) til å se på ungene. P-piller under svangerskapet kan føre til mye stygt. Jeg vil absolutt råde deg til å melde deg inn i et katteforum nå mens du har disse små, slik at du har hjelp lett tilgjengelig. Jeg vet om et koselig forum med hauger og lass av oppdrettere som er svært hyggelige og hjelpsomme med alt du måtte lure på (det er overraskende hvor mye snillere tonen er i kattemiljøet...), sender deg link til det på PM. :)

De hjelper deg sikkert med farger og mønstre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut for meg som om de har "feberfarger", ikke nødvendigvis sølv (men bildene er ikke gode nok til å se skikkelig) - men de kan i prinsippet bli hva som helst, siden mor er svart (alle svarte katter har egentlig mønster - det er bare skjult), og man ikke vet hva far er. Far må være sølv for at ungene skal kunne bli det.

Feberfarger er et fenomen som er ganske vanlig, og skyldes at det har skjedd "noe" under svangerskapet - av og til noe så enkelt som en liten, ufarlig infeksjon med feber - derav navnet. Det går over etterhvert, og de utvikler sine "riktige" farger og mønstre. Du skriver at du ga henne p-piller - det kan være årsaken, og jeg ville fått en veterinær (eller i det minste en erfaren katteoppdretter) til å se på ungene. P-piller under svangerskapet kan føre til mye stygt. Jeg vil absolutt råde deg til å melde deg inn i et katteforum nå mens du har disse små, slik at du har hjelp lett tilgjengelig. Jeg vet om et koselig forum med hauger og lass av oppdrettere som er svært hyggelige og hjelpsomme med alt du måtte lure på (det er overraskende hvor mye snillere tonen er i kattemiljøet...), sender deg link til det på PM. :)

De hjelper deg sikkert med farger og mønstre også.

Neida..de har ikke feberfarger, de er grå;) Lys lys sølvaktig grå... det er bare kameraet mitt som sliter med å ta bilder i mørten uten blitz, derav de sykelige fargene;) Hun gikk ikke på p piller, hun skulle gå på p piller når hun ble kjønnsmoden. Problemet er at hun startet kjønnsmodningen med et stille løp og at ingen hannkatter har meldt sin tilstedeværelse når jeg har vært hjemme. Lillith er ikke sort, hun er mer mørk moccabrun. Pusungene virker friske og raske;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida..de har ikke feberfarger, de er grå;) Lys lys sølvaktig grå... det er bare kameraet mitt som sliter med å ta bilder i mørten uten blitz, derav de sykelige fargene;) Hun gikk ikke på p piller, hun skulle gå på p piller når hun ble kjønnsmoden. Problemet er at hun startet kjønnsmodningen med et stille løp og at ingen hannkatter har meldt sin tilstedeværelse når jeg har vært hjemme. Lillith er ikke sort, hun er mer mørk moccabrun. Pusungene virker friske og raske;)

Du skrev at det nederste bildet var ærligst, og det var det jeg gikk ut fra, men det er som sagt vanskelig å se.

Mammapus er svart. En god del svarte katter blir ganske brune, og ser man på en svart katt i sollys vil den se ganske brun ut, i det minste vil den ha et kraftig brunskjær - og man vil kunne se en del av mønsteret.

Du har med andre ord ikke gitt henne p-piller fordi hun aldri viste at hun var kjønnsmoden? Det er bra (for kattungenes del).

"Grå" er sølv. :) Det kan godt hende de er det (om faren er det). Hvis de er "dårlig" (svakt) sølv, kan de bli brune (altså brunmønstrede) når de bli større, men om det er en skikkelig klar sølvfarge forblir de nok som de er. Noen klare bilder hadde vært artig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev at det nederste bildet var ærligst, og det var det jeg gikk ut fra, men det er som sagt vanskelig å se.

Mammapus er svart. En god del svarte katter blir ganske brune, og ser man på en svart katt i sollys vil den se ganske brun ut, i det minste vil den ha et kraftig brunskjær - og man vil kunne se en del av mønsteret.

Du har med andre ord ikke gitt henne p-piller fordi hun aldri viste at hun var kjønnsmoden? Det er bra (for kattungenes del).

"Grå" er sølv. :) Det kan godt hende de er det (om faren er det). Hvis de er "dårlig" (svakt) sølv, kan de bli brune (altså brunmønstrede) når de bli større, men om det er en skikkelig klar sølvfarge forblir de nok som de er. Noen klare bilder hadde vært artig. ;)

På de første bildene er de grønne så det siste ble det nærmeste..Er hun svart altså? :unsure: Hun er mye brunere enn noen annen svart katt jeg har sett? De er grå alle man og så vidt jeg har sett har de alle en hvit maske. 3 av de er helt lysegrå på kroppen (med mørkere tegninger) 2 av de er mørkere. De 3 har samme fargenyanse som whiskaskatten. Aner ikke hvordan faren ser ut jeg..han klarte å unngå meg <_< Har ikke sett en hannkatt rundt her siden i fjor sommer *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de første bildene er de grønne så det siste ble det nærmeste..Er hun svart altså? :unsure: Hun er mye brunere enn noen annen svart katt jeg har sett? De er grå alle man og så vidt jeg har sett har de alle en hvit maske. 3 av de er helt lysegrå på kroppen (med mørkere tegninger) 2 av de er mørkere. De 3 har samme fargenyanse som whiskaskatten. Aner ikke hvordan faren ser ut jeg..han klarte å unngå meg <_< Har ikke sett en hannkatt rundt her siden i fjor sommer *sukk*

Utifra bildene har hun samme fargen som en av mine - svart. ;)

Jeg vet om katter som har blitt nesten helt brune når de ble eldre, skulle ikke tro de var svarte i det hele tatt, mens andre beholder sin klare svarte farge livet ut. Men det blir en genotype vs. fenotype-diskusjon egentlig. Altså, katten ER svart genetisk, men det kan hende den i løpet av livet blir veldig brun i fargen - altså fenotypisk. Men genetisk er den fortsatt svart. Veldig lite relevant for folk flest, men i oppdrett er det ganske vesentlig (av åpenbare grunner).

"Whiskaskatten" sier meg egentlig veldig lite... :) Men den er vel grå (sølv)?

Man kan få både mørk og lys sølv, så det er meget mulig du har rett i at de er sølv alle sammen. Jeg vet ikke hva du mener med "maske" - om den dekker mye av ansiktet eller om det bare er litt hvitt rundt øyne/munn - sistnevnte kan "lure" deg, og forsvinne senere.

Hvis de faktisk er sølv, så er nok "synderen" det også - i teorien kan han være "dårlig sølv" og se ut som en brun katt, men katter med så dårlig sølv gir som regel ikke bra sølv til ungene sine. Men mammapus er svart, så hun har ingen sølvgener å gi.

Ganske artig å drive å gjette på sånt - man kan jo gjette på hva slags mønster de får også, særlig artig når man ikke aner noe om far og mor har skjult mønster, men det blir jo ikke så mye ut av det uten bilder. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på i natt: den - visstnok - kastererte nabokatten er sølv! Ikke så klare i gråfargen som disse er (enn så lenge) mer blass brun/sølv,men med veldig like tegninger som disse! Men den skulle da visserlig være kasterert ifølge noen andre naboer jeg spurte og ikke har jeg sett noe "hannkattoppførsel" fra han heller så han har jeg på en måte rensvasket fra første stund..

De er hvite rundt øyne og munn.. veldig like i ansiktet alle 5, den enesten forskjellen jeg ser på de er at to av de er mørkere. De mørkeste ser sånn ut, de lyseste ser sånn ut bare at de er klarere i gråfargen. Nabokatta kan minne om den her faktisk, bare at nabokatta er brunere på en måte. Han ble på en måte brått hovedmistenkt han der... :)

Fargegenetik er uhorvelig vanskelig og knotete. Godt jeg ikke har planer om å bli katteoppdretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på i natt: den - visstnok - kastererte nabokatten er sølv! Ikke så klare i gråfargen som disse er (enn så lenge) mer blass brun/sølv,men med veldig like tegninger som disse! Men den skulle da visserlig være kasterert ifølge noen andre naboer jeg spurte og ikke har jeg sett noe "hannkattoppførsel" fra han heller så han har jeg på en måte rensvasket fra første stund..

De er hvite rundt øyne og munn.. veldig like i ansiktet alle 5, den enesten forskjellen jeg ser på de er at to av de er mørkere. De mørkeste ser sånn ut, de lyseste ser sånn ut bare at de er klarere i gråfargen. Nabokatta kan minne om den her faktisk, bare at nabokatta er brunere på en måte. Han ble på en måte brått hovedmistenkt han der... :)

Fargegenetik er uhorvelig vanskelig og knotete. Godt jeg ikke har planer om å bli katteoppdretter...

Alle kattene du har bilde av der er sølv. Hvitt rundt øyne og munn er "egentlig" ikke hvitt, sånn når man skal klassifisere katter i fargekoder (man koder dem blant annet etter hvor mye hvitt de har). De som bare har hvitt i kanten rundt øyne/munn klassifiseres som uten hvitt (altså får de ingen kode i det hele tatt på hvitmengde), og det blir de også. Jeg klarer ikke å finne bilder av katter med dårlig sølv, men det er ganske enkelt at de _egentlig_ er sølv, men man ser det ikke - f.eks. kan de fremstå som brune. Men siden en katt som selv ikke er sølv, heller ikke bærer det, så ser man det når man parrer to katter som ikke er klassifisert som sølv med hverandre og det dukker opp sølvbarn. Da er det en av kattene som er genotype sølv, og hvis det bare er en av kattene som har en sølvforelder, så er saken grei. Om begge har det, derimot, eller ingen (altså at sølvet har ligget skjult i flere generasjoner), så blir det et artig mysterium. ;) Man får forøvrig ikke registrert sølvpuser etter foreldre uten sølv - med mindre det er markert i stamtavlen til en av foreldrene at de har sølv i linjene.

Mønstergenetikk er jeg ikke så god på enda, men jeg vet at mønstrene er ekstremt lette å forveksle! Dessuten er det ikke så mange av dem, så sannsynligheten for at nabokatten har samme mønster som (noen av) kattungene er svært sannsynlig selv om han ikke er faren. ;)

Men er det ikke bare å kikke i rumpa på ham da? Eller spørre naboen, for den saks skyld.

Her er et par eksempler på farge og mønster som er relevante - hvis det står mellom sølv og brunt, og det gjør det vel - mest sannsynlig har du helt rett i at de er sølv - men de kan fortsatt være blåsølv eller svartsølv, for å gjøre det enda mer komplisert! ;) Da er det snakk om fargen på tegningene - om den er blå eller svart.

bruntigret med hvitt

bruntabby - med hvitt kun rundt øyne/munn (altså uten hvitt)

brunspottet med en del hvitt

sølvtigret med litt hvitt

sølvspottet med litt hvitt

sølvtabby

blåsølvtigret med hvitt

Jeg tror det holder nå. ;)

Konklusjonen blir vel at hver enkelt kattunge kan være:

blåsølv tigret

blåsølv tabby

blåsølv spottet

svartsølv tigret

svartsølv tabby

svartsølv spottet

bruntigret

bruntabby

brunspottet

Og så den finurlige vrien ticket, som ikke er så vanlig.

Siden ingen av dem har noe hvitt på seg skal du slippe å lese om inndelingen av det også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Dette var ikke lett! De er verdens søteste da..uansett farger*ler* Har ikke løftet og gransket de skikkelig enda, mulig jeg blir klokere etter etter en granskerunde. De er alle mye lysere på ryggen enn i ansiktet og på beina. Nesten hvite på kroppen..Tykke mager har de fått på rekordtid og *ler* Makan til matvrak!

Nå skal hunder og menneske forlate huset noen timer for å trene bruks, men det blir muligens en granskerunde i kveld. Jeg hater å forstyrre de, selv om det ser ut som Lillith nesten synes det er koselig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir sikker skikkelig nydelige når de blir litt større ;) Har skikkelig lyst på kattepus, for det er tomt i huset etter at vovven ble skilsmissehund. Men mest sannsynlig skal jeg bli fostermor for gravide katter/ mødre med unger for FOD. Lykke til og post masse bilder :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Dette var ikke lett! De er verdens søteste da..uansett farger*ler* Har ikke løftet og gransket de skikkelig enda, mulig jeg blir klokere etter etter en granskerunde. De er alle mye lysere på ryggen enn i ansiktet og på beina. Nesten hvite på kroppen..Tykke mager har de fått på rekordtid og *ler* Makan til matvrak!

Nå skal hunder og menneske forlate huset noen timer for å trene bruks, men det blir muligens en granskerunde i kveld. Jeg hater å forstyrre de, selv om det ser ut som Lillith nesten synes det er koselig..

Hehe, nei, det er ganske vanskelig!

Jeg sitter fortsatt og lurer på feberfarger jeg altså, særlig når du sier de er nesten hvite, og mørkere på hodet...

Her er en slik kattunge, 6 dager gammel:

2006-04-05_140755_Fyran_051225.jpg

5 uker:

2006-04-05_140822_Kissy3_060121.jpg

Den er forøvrig et godt eksempel på tabbymønsteret, det skal stå 101 på siden... Det er ikke alltid like lett å tyde, men det er der - på denne synes det ganske godt.

Mønster kan være veldig vanskelig å se før de blir litt eldre, men her er et par eksempler likevel:

sølvtabby

sølvtigret (muligens bruntigret)

De kan uansett forandre farge ganske mye i begynnelsen, så man må nok bare smøre seg med tålmodighet. Dersom det er feberfarger vil de antakeligvis endre farge ganske fort, men det kan ta lang tid det også...

Så lenge Lillith synes det er fint at du er der, tror jeg ikke du skal bekymre deg for å forstyrre. Men løfting og slikt bør vel kanskje vente en stund enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ser ( og høres) da fryktelig friske ut? Kan prøve å ta skikkelig bilde av de i morgen så jeg får vist. Kom sent hjem fra trening i dag og har dårlig lampelys på soverommet så får ikke tatt bilder i dag. De sover søt for øyeblikket og moren har begynt å bevege seg på utsiden av kassen og strekke litt på beina;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...