Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattunger


Mud

Recommended Posts

Litt usikker på om dette kan kalles "oppdrett" men... idioti er vel mer nærliggende...

Lyra løp voldsomt frem og tilbake her akkurat nå og jeg sjekket etterhvert hva hun styrte med, da hørte jeg en hissig pipestemme i klesskapet mitt. En stk nyfødt sølvgrå kattunge som var rasende for at kattemor hadde flyttet seg over i den andre enden hvor hun lå og vasket sølvfarget søster/bror. :wub: Det var ikke fryktelig overaskende at Lillith fødet, jeg har hatt en mistanke om det den siste uken, overaskelsesmomentet ligger i at jeg kunne være så ufattelig dum at jeg antok hun ikke var kjønnsmoden enda fordi hun - tilsynelatende -ikke har løpt, alltid henger her inne sammen med oss og fordi det ikke har vært tegn til beiling fra hannkatter. <_< Har hatt ekstremt dårlig råd etter nyttår (planen var å steriliserere januar/februar) pga flere uforutsette utgifter så jeg har utsatt det hele med det å sette henne på pillen når hun ble kjønnsmoden som plan B. Så dum kan man faktisk bli selv om man VET bedre...

De var fryktelig søte, det skal de ha.. Lillith virker veldig ansvarsbevisst til tross for sin unge alder og jeg tror det hele kommer til å gå bra. Men jeg må si jeg håper det ikke kommer flere enn to <_<

Verbal juling mottas med takk logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Du har ikke lyst å gi en til meg? :wub: Tja hva kan man si, uhell skjer jo selv den beste, selv om man burde vite bedre. Men det er nå bare å gjøre det beste ut av det når de nå har kommet til verden :D Bare huske på at kattunger skal være 12 uker når de leveres, noe du helt sikkert vet men. De var nå ikke så mange så det går nok greit å finne gode hjem til dem vil jeg tro. Sukk fikk jeg lyst på kattepus også nå <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke lyst å gi en til meg? :wub: Tja hva kan man si, uhell skjer jo selv den beste, selv om man burde vite bedre. Men det er nå bare å gjøre det beste ut av det når de nå har kommet til verden :D Bare huske på at kattunger skal være 12 uker når de leveres, noe du helt sikkert vet men. De var nå ikke så mange så det går nok greit å finne gode hjem til dem vil jeg tro. Sukk fikk jeg lyst på kattepus også nå <_<

Det er visst tre nå.. 2 er tinget alt. 1 går til et familiemedlem og en beholder jeg. Underlig nok ser de ut til å få samme farger som whiskaskattungen alle tre. Bare at de har hvite masker slik som Lotte har. Undelig fordi Lillitj er nesten helsvart, men hun har svake striper i pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh blir mer og mer kattesyk her jeg nå. De blir sikkert kjempesøte som store. Sukk tror jeg må gå å overbevise Tore om at vi bare må ha katt også. Får håpe det ikke kommer så fryktelig mange fler da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det bare blir 4 stk *phuh* De har alle sammen en veldig spesiell farge ser det ut til, 2 er hel hel lys sølv tabby og to er litt mørkere og har en dypere sølvfarge. Men alle 4 er ganske lyse og ser hvite ut ved siden av moren. Moren har en slik farge

20060810_0187.jpg

20060723_0117.jpg

og jeg tror kanskje at hun har et slags rart fargegen som gir den veldige sølvfargen. Mulig de forandrer farge da, det aner ikke noe om.

Jeg vet ikke om dette gjelder alle, men noen av de har et volum ut av en annen verden. Jeg sitter i stua og hører at Lillith har flytt litt på seg. Tror det er den fyren/frøkna jeg fant litt for seg selv.. jeg liker tegningene på den katten veldig godt og vurderer å beholde den hvis det blir en han. 3 hukatter tror jeg kan skjære seg?

Ellers så er da to stk "ledige", hyl ut hvis noen er intressert i sølvfarget, vaksinert og hundevant kattunge om en 12 ukers tid :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk, har skikkelig lyst å "hyle ut" nå, vi er jo nede i området der når de er leveringsklare og alt men visse andre personer her i huset er fryktelig stae <_<

Du kommer iallefall til å få det veldig morsomt om noen uker når de begynner å bevege seg rundt og har blitt pøblete. Katter er noen flotte dyr, det er sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 stk nå... Nå sover hun så da tror jeg det ikke kommer flere. Fikk endelig til å ta bilder av de men noen har tygd over kabelen til kameraet mitt så jeg får ikke overført de til pcn <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært så usigelig frekk at jeg har flyttet Lilliths dyrbare små over i en kasse. De ligger fortsatt i klesskapet men de ligger ikke lengre rett på treverket. Lillith likte det ikke men godtok det. Hun maler idet jeg kommer inn på rommet og jeg er bevisst på at det kabn være stress, men hun vrir seg rundt på rygg og ber om kos samtidig så jeg tipper hun kanskje synes det er greit med selskap også jeg. Hun virker faktisk litt stolt. Bikkjedyra har hørt lyden selvfølgelig (det var jo Lyra som reagerte først) men de får ikke komme inn på soverommet før ikveld og da kommer jeg til å lukke skapdørene nesten igjen. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre med Lotte og når hun skal få lov å gå inn på rommet. De er jo kjempegode venner, men jeg aner ikke hvordan Lillith reagerer.

Hun har spist og drukket og virker skamløs blid og fornøyd der hun ligger.

Fant ut at USB kabelen ikke var herpa allikevel, kameraet var tomt for batteri :)

Desverre er det mørkt i skapet og jeg tør ikke bruke blitz.. jeg får ikke helt til det med manuelle innstillinger heller så bildene ble ikke akkurat bra *host*

Men man får litt inntrykk av fargen i det minste. Det siste bildet er ærligst..

20070408_0227.jpg

20070409_0232.jpg

20070409_0235.jpg

20070409_0237.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flier* Holde kameraet stille så tror jeg nok det hadde blitt litt bedre! ;)

Flinkeste Lillith'n det! :)

Hørt om høy (eller var det lav) lukkerhastighet?;) Må nesten ha det for at bildene ikke skal bli helsorte når man ikke bruker blitz. Et bilde bruker sånn ca et minutt og bare dyra puster i mellomtiden så blir bildene sånn;) Hva jeg ikke har lært etter at autofokusen tok kvelden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut for meg som om de har "feberfarger", ikke nødvendigvis sølv (men bildene er ikke gode nok til å se skikkelig) - men de kan i prinsippet bli hva som helst, siden mor er svart (alle svarte katter har egentlig mønster - det er bare skjult), og man ikke vet hva far er. Far må være sølv for at ungene skal kunne bli det.

Feberfarger er et fenomen som er ganske vanlig, og skyldes at det har skjedd "noe" under svangerskapet - av og til noe så enkelt som en liten, ufarlig infeksjon med feber - derav navnet. Det går over etterhvert, og de utvikler sine "riktige" farger og mønstre. Du skriver at du ga henne p-piller - det kan være årsaken, og jeg ville fått en veterinær (eller i det minste en erfaren katteoppdretter) til å se på ungene. P-piller under svangerskapet kan føre til mye stygt. Jeg vil absolutt råde deg til å melde deg inn i et katteforum nå mens du har disse små, slik at du har hjelp lett tilgjengelig. Jeg vet om et koselig forum med hauger og lass av oppdrettere som er svært hyggelige og hjelpsomme med alt du måtte lure på (det er overraskende hvor mye snillere tonen er i kattemiljøet...), sender deg link til det på PM. :)

De hjelper deg sikkert med farger og mønstre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut for meg som om de har "feberfarger", ikke nødvendigvis sølv (men bildene er ikke gode nok til å se skikkelig) - men de kan i prinsippet bli hva som helst, siden mor er svart (alle svarte katter har egentlig mønster - det er bare skjult), og man ikke vet hva far er. Far må være sølv for at ungene skal kunne bli det.

Feberfarger er et fenomen som er ganske vanlig, og skyldes at det har skjedd "noe" under svangerskapet - av og til noe så enkelt som en liten, ufarlig infeksjon med feber - derav navnet. Det går over etterhvert, og de utvikler sine "riktige" farger og mønstre. Du skriver at du ga henne p-piller - det kan være årsaken, og jeg ville fått en veterinær (eller i det minste en erfaren katteoppdretter) til å se på ungene. P-piller under svangerskapet kan føre til mye stygt. Jeg vil absolutt råde deg til å melde deg inn i et katteforum nå mens du har disse små, slik at du har hjelp lett tilgjengelig. Jeg vet om et koselig forum med hauger og lass av oppdrettere som er svært hyggelige og hjelpsomme med alt du måtte lure på (det er overraskende hvor mye snillere tonen er i kattemiljøet...), sender deg link til det på PM. :)

De hjelper deg sikkert med farger og mønstre også.

Neida..de har ikke feberfarger, de er grå;) Lys lys sølvaktig grå... det er bare kameraet mitt som sliter med å ta bilder i mørten uten blitz, derav de sykelige fargene;) Hun gikk ikke på p piller, hun skulle gå på p piller når hun ble kjønnsmoden. Problemet er at hun startet kjønnsmodningen med et stille løp og at ingen hannkatter har meldt sin tilstedeværelse når jeg har vært hjemme. Lillith er ikke sort, hun er mer mørk moccabrun. Pusungene virker friske og raske;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida..de har ikke feberfarger, de er grå;) Lys lys sølvaktig grå... det er bare kameraet mitt som sliter med å ta bilder i mørten uten blitz, derav de sykelige fargene;) Hun gikk ikke på p piller, hun skulle gå på p piller når hun ble kjønnsmoden. Problemet er at hun startet kjønnsmodningen med et stille løp og at ingen hannkatter har meldt sin tilstedeværelse når jeg har vært hjemme. Lillith er ikke sort, hun er mer mørk moccabrun. Pusungene virker friske og raske;)

Du skrev at det nederste bildet var ærligst, og det var det jeg gikk ut fra, men det er som sagt vanskelig å se.

Mammapus er svart. En god del svarte katter blir ganske brune, og ser man på en svart katt i sollys vil den se ganske brun ut, i det minste vil den ha et kraftig brunskjær - og man vil kunne se en del av mønsteret.

Du har med andre ord ikke gitt henne p-piller fordi hun aldri viste at hun var kjønnsmoden? Det er bra (for kattungenes del).

"Grå" er sølv. :) Det kan godt hende de er det (om faren er det). Hvis de er "dårlig" (svakt) sølv, kan de bli brune (altså brunmønstrede) når de bli større, men om det er en skikkelig klar sølvfarge forblir de nok som de er. Noen klare bilder hadde vært artig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev at det nederste bildet var ærligst, og det var det jeg gikk ut fra, men det er som sagt vanskelig å se.

Mammapus er svart. En god del svarte katter blir ganske brune, og ser man på en svart katt i sollys vil den se ganske brun ut, i det minste vil den ha et kraftig brunskjær - og man vil kunne se en del av mønsteret.

Du har med andre ord ikke gitt henne p-piller fordi hun aldri viste at hun var kjønnsmoden? Det er bra (for kattungenes del).

"Grå" er sølv. :) Det kan godt hende de er det (om faren er det). Hvis de er "dårlig" (svakt) sølv, kan de bli brune (altså brunmønstrede) når de bli større, men om det er en skikkelig klar sølvfarge forblir de nok som de er. Noen klare bilder hadde vært artig. ;)

På de første bildene er de grønne så det siste ble det nærmeste..Er hun svart altså? :unsure: Hun er mye brunere enn noen annen svart katt jeg har sett? De er grå alle man og så vidt jeg har sett har de alle en hvit maske. 3 av de er helt lysegrå på kroppen (med mørkere tegninger) 2 av de er mørkere. De 3 har samme fargenyanse som whiskaskatten. Aner ikke hvordan faren ser ut jeg..han klarte å unngå meg <_< Har ikke sett en hannkatt rundt her siden i fjor sommer *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de første bildene er de grønne så det siste ble det nærmeste..Er hun svart altså? :unsure: Hun er mye brunere enn noen annen svart katt jeg har sett? De er grå alle man og så vidt jeg har sett har de alle en hvit maske. 3 av de er helt lysegrå på kroppen (med mørkere tegninger) 2 av de er mørkere. De 3 har samme fargenyanse som whiskaskatten. Aner ikke hvordan faren ser ut jeg..han klarte å unngå meg <_< Har ikke sett en hannkatt rundt her siden i fjor sommer *sukk*

Utifra bildene har hun samme fargen som en av mine - svart. ;)

Jeg vet om katter som har blitt nesten helt brune når de ble eldre, skulle ikke tro de var svarte i det hele tatt, mens andre beholder sin klare svarte farge livet ut. Men det blir en genotype vs. fenotype-diskusjon egentlig. Altså, katten ER svart genetisk, men det kan hende den i løpet av livet blir veldig brun i fargen - altså fenotypisk. Men genetisk er den fortsatt svart. Veldig lite relevant for folk flest, men i oppdrett er det ganske vesentlig (av åpenbare grunner).

"Whiskaskatten" sier meg egentlig veldig lite... :) Men den er vel grå (sølv)?

Man kan få både mørk og lys sølv, så det er meget mulig du har rett i at de er sølv alle sammen. Jeg vet ikke hva du mener med "maske" - om den dekker mye av ansiktet eller om det bare er litt hvitt rundt øyne/munn - sistnevnte kan "lure" deg, og forsvinne senere.

Hvis de faktisk er sølv, så er nok "synderen" det også - i teorien kan han være "dårlig sølv" og se ut som en brun katt, men katter med så dårlig sølv gir som regel ikke bra sølv til ungene sine. Men mammapus er svart, så hun har ingen sølvgener å gi.

Ganske artig å drive å gjette på sånt - man kan jo gjette på hva slags mønster de får også, særlig artig når man ikke aner noe om far og mor har skjult mønster, men det blir jo ikke så mye ut av det uten bilder. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på i natt: den - visstnok - kastererte nabokatten er sølv! Ikke så klare i gråfargen som disse er (enn så lenge) mer blass brun/sølv,men med veldig like tegninger som disse! Men den skulle da visserlig være kasterert ifølge noen andre naboer jeg spurte og ikke har jeg sett noe "hannkattoppførsel" fra han heller så han har jeg på en måte rensvasket fra første stund..

De er hvite rundt øyne og munn.. veldig like i ansiktet alle 5, den enesten forskjellen jeg ser på de er at to av de er mørkere. De mørkeste ser sånn ut, de lyseste ser sånn ut bare at de er klarere i gråfargen. Nabokatta kan minne om den her faktisk, bare at nabokatta er brunere på en måte. Han ble på en måte brått hovedmistenkt han der... :)

Fargegenetik er uhorvelig vanskelig og knotete. Godt jeg ikke har planer om å bli katteoppdretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på i natt: den - visstnok - kastererte nabokatten er sølv! Ikke så klare i gråfargen som disse er (enn så lenge) mer blass brun/sølv,men med veldig like tegninger som disse! Men den skulle da visserlig være kasterert ifølge noen andre naboer jeg spurte og ikke har jeg sett noe "hannkattoppførsel" fra han heller så han har jeg på en måte rensvasket fra første stund..

De er hvite rundt øyne og munn.. veldig like i ansiktet alle 5, den enesten forskjellen jeg ser på de er at to av de er mørkere. De mørkeste ser sånn ut, de lyseste ser sånn ut bare at de er klarere i gråfargen. Nabokatta kan minne om den her faktisk, bare at nabokatta er brunere på en måte. Han ble på en måte brått hovedmistenkt han der... :)

Fargegenetik er uhorvelig vanskelig og knotete. Godt jeg ikke har planer om å bli katteoppdretter...

Alle kattene du har bilde av der er sølv. Hvitt rundt øyne og munn er "egentlig" ikke hvitt, sånn når man skal klassifisere katter i fargekoder (man koder dem blant annet etter hvor mye hvitt de har). De som bare har hvitt i kanten rundt øyne/munn klassifiseres som uten hvitt (altså får de ingen kode i det hele tatt på hvitmengde), og det blir de også. Jeg klarer ikke å finne bilder av katter med dårlig sølv, men det er ganske enkelt at de _egentlig_ er sølv, men man ser det ikke - f.eks. kan de fremstå som brune. Men siden en katt som selv ikke er sølv, heller ikke bærer det, så ser man det når man parrer to katter som ikke er klassifisert som sølv med hverandre og det dukker opp sølvbarn. Da er det en av kattene som er genotype sølv, og hvis det bare er en av kattene som har en sølvforelder, så er saken grei. Om begge har det, derimot, eller ingen (altså at sølvet har ligget skjult i flere generasjoner), så blir det et artig mysterium. ;) Man får forøvrig ikke registrert sølvpuser etter foreldre uten sølv - med mindre det er markert i stamtavlen til en av foreldrene at de har sølv i linjene.

Mønstergenetikk er jeg ikke så god på enda, men jeg vet at mønstrene er ekstremt lette å forveksle! Dessuten er det ikke så mange av dem, så sannsynligheten for at nabokatten har samme mønster som (noen av) kattungene er svært sannsynlig selv om han ikke er faren. ;)

Men er det ikke bare å kikke i rumpa på ham da? Eller spørre naboen, for den saks skyld.

Her er et par eksempler på farge og mønster som er relevante - hvis det står mellom sølv og brunt, og det gjør det vel - mest sannsynlig har du helt rett i at de er sølv - men de kan fortsatt være blåsølv eller svartsølv, for å gjøre det enda mer komplisert! ;) Da er det snakk om fargen på tegningene - om den er blå eller svart.

bruntigret med hvitt

bruntabby - med hvitt kun rundt øyne/munn (altså uten hvitt)

brunspottet med en del hvitt

sølvtigret med litt hvitt

sølvspottet med litt hvitt

sølvtabby

blåsølvtigret med hvitt

Jeg tror det holder nå. ;)

Konklusjonen blir vel at hver enkelt kattunge kan være:

blåsølv tigret

blåsølv tabby

blåsølv spottet

svartsølv tigret

svartsølv tabby

svartsølv spottet

bruntigret

bruntabby

brunspottet

Og så den finurlige vrien ticket, som ikke er så vanlig.

Siden ingen av dem har noe hvitt på seg skal du slippe å lese om inndelingen av det også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Dette var ikke lett! De er verdens søteste da..uansett farger*ler* Har ikke løftet og gransket de skikkelig enda, mulig jeg blir klokere etter etter en granskerunde. De er alle mye lysere på ryggen enn i ansiktet og på beina. Nesten hvite på kroppen..Tykke mager har de fått på rekordtid og *ler* Makan til matvrak!

Nå skal hunder og menneske forlate huset noen timer for å trene bruks, men det blir muligens en granskerunde i kveld. Jeg hater å forstyrre de, selv om det ser ut som Lillith nesten synes det er koselig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir sikker skikkelig nydelige når de blir litt større ;) Har skikkelig lyst på kattepus, for det er tomt i huset etter at vovven ble skilsmissehund. Men mest sannsynlig skal jeg bli fostermor for gravide katter/ mødre med unger for FOD. Lykke til og post masse bilder :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Dette var ikke lett! De er verdens søteste da..uansett farger*ler* Har ikke løftet og gransket de skikkelig enda, mulig jeg blir klokere etter etter en granskerunde. De er alle mye lysere på ryggen enn i ansiktet og på beina. Nesten hvite på kroppen..Tykke mager har de fått på rekordtid og *ler* Makan til matvrak!

Nå skal hunder og menneske forlate huset noen timer for å trene bruks, men det blir muligens en granskerunde i kveld. Jeg hater å forstyrre de, selv om det ser ut som Lillith nesten synes det er koselig..

Hehe, nei, det er ganske vanskelig!

Jeg sitter fortsatt og lurer på feberfarger jeg altså, særlig når du sier de er nesten hvite, og mørkere på hodet...

Her er en slik kattunge, 6 dager gammel:

2006-04-05_140755_Fyran_051225.jpg

5 uker:

2006-04-05_140822_Kissy3_060121.jpg

Den er forøvrig et godt eksempel på tabbymønsteret, det skal stå 101 på siden... Det er ikke alltid like lett å tyde, men det er der - på denne synes det ganske godt.

Mønster kan være veldig vanskelig å se før de blir litt eldre, men her er et par eksempler likevel:

sølvtabby

sølvtigret (muligens bruntigret)

De kan uansett forandre farge ganske mye i begynnelsen, så man må nok bare smøre seg med tålmodighet. Dersom det er feberfarger vil de antakeligvis endre farge ganske fort, men det kan ta lang tid det også...

Så lenge Lillith synes det er fint at du er der, tror jeg ikke du skal bekymre deg for å forstyrre. Men løfting og slikt bør vel kanskje vente en stund enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ser ( og høres) da fryktelig friske ut? Kan prøve å ta skikkelig bilde av de i morgen så jeg får vist. Kom sent hjem fra trening i dag og har dårlig lampelys på soverommet så får ikke tatt bilder i dag. De sover søt for øyeblikket og moren har begynt å bevege seg på utsiden av kassen og strekke litt på beina;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...