Gå til innhold
Hundesonen.no

Olga Pamèla


SD

Recommended Posts

Vel, når har jeg fått min etterlengtede gris i hus. Verdens nydeligste gris er hun. Hun heter Olga Pamèla og er 2 mnd. Hun er en svart kanadisk minigris som vi hentet i Ørsta i Møre og Romsdal. Hun har fire søsken, ei søster og tre brødre. Moren, Embla, er ei lita nett frøken på +- 20 kg og faren, Tassen, er en staselig herreman på +- 30 kg. Han er en real kløpper på fotball og mine foreldre ble virkelig sjarmert av han.

Etter hva jeg forsto var det ikke meningen at de skulle få grisunger, men grisene ville det annerledes.

Olga Pamèla og grisefamilien hennes er oppvokst på gård med masse andre dyr som når geiter, høner, kaniner, hester, katter og hunder. Så noe supervant til å være inne/stuegris er hun ikke (selv om vi ble "advart" mot å kjøpe en gris som er oppvokst i fjøs. :wub:) Hun tilvenner seg derimot fort. Bilturen hjem som var på 7 timer var ingen problem, hun lå i ei kasse hele turen og sa ikke et ord. Hun er et skikkelig matvrak som er veldig, veldig vanlig blant griser. Og kosten hennes hittil har bestått av grovt brød, grovt knekkebrød, eple, potet og potetskrell. Hun skal ha veldig lite mat, men variert. Bruker kaninpellets, agurk og puffaris som go'biter.

Hun sover i senga mi om natta sammen med Kira (labradoren min). Hun bryr seg ikke om Kira, kaninene eller fuglen, hun er jo vant til å leve blant dyr så. Ellers så er hun så stuerein. Bare den førstekvelden tisset og bæsjet hun inne engang.

Hun skulle jo bli vendt til det å gå på kasse, men hun ville det ikke sånn. Hun gjør bare ifra seg når vi tar henne med ut. Tar henne med da ut etter at hun har spist, sovet eller lekt.

Elsker å leke seg med avispapir, draleken til Kira og tomflasker. Liker derimot ikke å bli løftet og bæret på enda, da hyler hun da. Liker heller ikke å gå på parketten enda, men det går seg til. Elsker å ligge i fangen i varmen og bli koset med.

Så skal jeg venne henne på å gå i sele, men akkurat nå sliter jeg litt med det. For jeg finner ingen sele som passer. Hun skal jo vokse og bli stor (sånn ca +-20 kg etter foreldrene å dømme) så hun skal jo vokse. Og da kan jo hun låne selen til Kira. Men akkurat nå er selene jeg finner enten for små eller for stor rundt halsen. Og ikke vil jeg bruke en formue på ei sele som hun vokser seg utav på ei uke.

Skal vi se, har jeg fått meg alle ville skrive.. Hmm, hvis ikke får jeg skrive det senere :D

Vel, alt i alt er en hun en skikkelig sjarmør, og ting går fremover. Hun viser store forbedringer allerede nå og hun har bare vært her i fire dager (kom tirsdagsnatta).

Kan vel med det samme si at Kira bryr seg vel egentlig ikke noe om Olga, bortsett fra at hun synes hun er litt merkelig og lager rare lyder. Også står hun alltid og sikler over maten til Olga, Olga bryr seg ei.

Er det noe dere lurer på, svarer jeg gjerne :D Men det skal sies at dette er min første gris, og jeg har vel ikke så mye kunnskap inne enda (bortsett fra det høyst nødvendigste) :D

13.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅ jeg er dypt misunnelig! Hun var helskjønn! *ønske seg gris* Griser hater å bli løftet..slik er de bare. Det er ikke naturlig å bli løftet og det vekker dødsangsten i de. Noen av de kan læres til å løftes på hvis man gir de snacks og gjør det ofte fra de er helt små men ofte kan det like gjerne være greit å unngå. Med mindre du skal gå mye på asfalt med henne så burde du allerede nå file neglene hennes litt hver dag som håndteringstrening.

Husk at griser kan drepe fugler og gnagere, men som oftest går det greit hvis de er sosialisert med de fra de er små.Men greit å ha i bakhodet slik at man ikke har de løse alene den første tiden.Griser er født renslige så det forundrer meg ikke at du ikke får henne til å gå på do inne;) Jeg blir mer forundret over folk som har kasse til grisen inne. Griser gjør ikke fra seg i samme hus som de bor med mindre de ikke har noe valg. Renslighetsbehovet er faktisk sterkere hos griser enn de fleste andre dyrearter (inkl mennesker) og de finner gjerne faste plasser ute hvor de kan gjøre sitt fornødne. (noe som gjør grisefjøs enda tristere)

Du har sikkert allerede merket at hun ikke lukter noe..griser har nesten ikke egenlukt med mindre de er svært stressede. Lukten i et grisefjøs er lukten av stressede griser med dødsangst. Bacon har bare luktet en eneste gang og det var når han skulle kastereres rett etter ankomst. Da flasset han og begynte å lukte før narkosen virket. Ellers er de helt luktfrie og jeg har ikke tall på hvor mange som var dypt forundret over at han ikke luktet gris og måtte sniffe på han *ler*

Som du sikkert vet så skal de ha minst mulig mat og mest mulig mosjon. De liker balllek og lang turer i skogen.

Sele var et styr når jeg fikk Bacon og, jeg endre med å sy om en vanlig sykkelsele til han. Dette var før det fantes noe særlig av de selene som går rundt forbeina og jeg vil tro at en slik passer en gris godt.

Du kommer ttil å få det så mye morro fremover! Det er så herlige dyr, intelligente, kosete og utrolig sjarmerende! Og overhodet ikke ekle eller grisete.

Jeg er såå misunnelig! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hellenussen, så nydelig hun er.. :wub:

Jeg var i ferd med å kjøpe meg minigris for omtrent 3,5 år siden, men endte heller opp med ilder.

Har utrolig lyst på gris en gang i framtiden, men vet ikke helt når det kan bli aktuelt. Har i alle fall hatt lyst på en liten tass i flere år nå!

Gratulerer så mye med henne.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅ jeg er dypt misunnelig! Hun var helskjønn! *ønske seg gris* Griser hater å bli løftet..slik er de bare. Det er ikke naturlig å bli løftet og det vekker dødsangsten i de. Noen av de kan læres til å løftes på hvis man gir de snacks og gjør det ofte fra de er helt små men ofte kan det like gjerne være greit å unngå. Med mindre du skal gå mye på asfalt med henne så burde du allerede nå file neglene hennes litt hver dag som håndteringstrening.

Husk at griser kan drepe fugler og gnagere, men som oftest går det greit hvis de er sosialisert med de fra de er små.Men greit å ha i bakhodet slik at man ikke har de løse alene den første tiden.Griser er født renslige så det forundrer meg ikke at du ikke får henne til å gå på do inne;) Jeg blir mer forundret over folk som har kasse til grisen inne. Griser gjør ikke fra seg i samme hus som de bor med mindre de ikke har noe valg. Renslighetsbehovet er faktisk sterkere hos griser enn de fleste andre dyrearter (inkl mennesker) og de finner gjerne faste plasser ute hvor de kan gjøre sitt fornødne. (noe som gjør grisefjøs enda tristere)

Du har sikkert allerede merket at hun ikke lukter noe..griser har nesten ikke egenlukt med mindre de er svært stressede. Lukten i et grisefjøs er lukten av stressede griser med dødsangst. Bacon har bare luktet en eneste gang og det var når han skulle kastereres rett etter ankomst. Da flasset han og begynte å lukte før narkosen virket. Ellers er de helt luktfrie og jeg har ikke tall på hvor mange som var dypt forundret over at han ikke luktet gris og måtte sniffe på han *ler*

Som du sikkert vet så skal de ha minst mulig mat og mest mulig mosjon. De liker balllek og lang turer i skogen.

Sele var et styr når jeg fikk Bacon og, jeg endre med å sy om en vanlig sykkelsele til han. Dette var før det fantes noe særlig av de selene som går rundt forbeina og jeg vil tro at en slik passer en gris godt.

Du kommer ttil å få det så mye morro fremover! Det er så herlige dyr, intelligente, kosete og utrolig sjarmerende! Og overhodet ikke ekle eller grisete.

Jeg er såå misunnelig! :wub:

Godt du er her inne som har erfaring med gris, hehe :D

Og ja, hun har en fast plass ute hvor hun gjør ifra seg (valgte plassen helt selv) og nei hun lukter ikke i det hele tatt :D Enda så har hun ikke vist noe tegn på å ville spise undulaten, men jeg skal ha det i bakhodet. Når snøen forsvinner blir det nok turer på henne, både på asfalt og annet. Og det å håndtere kløvene og munnen hennes er inget problem, men selvfølgelig skal jeg ikke ta det for gitt :D

Heldiggris! :o

Du skal klikkertrene henne ja? Også må du prøve å få tatt bronsemerket med henne! ;)

Hehe, nei skal nok ikke klikkertrene henne. Selv om det sikkert hadde funket kjempt bra. Bronsemerket derimot, det skal vi nok få til :D

Hellenussen, så nydelig hun er.. :P

Jeg var i ferd med å kjøpe meg minigris for omtrent 3,5 år siden, men endte heller opp med ilder.

Har utrolig lyst på gris en gang i framtiden, men vet ikke helt når det kan bli aktuelt. Har i alle fall hatt lyst på en liten tass i flere år nå!

Gratulerer så mye med henne.. :P

Takk. Selv om jeg bare har hatt henne i noen dager så anbefaler jeg virkelig en minigris ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Tøft! :wub:

Kanskje vi skal ta bronsemerket sammen? Seriøst, jeg vil se en minigris live som tar bronsemerket!

Psst, kan du ikke ta henne med på trening i dag da? ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så søt hun er! :wub:

Gratulerer! :D

Takk :D

Tøff gris :o

Griser er jo smartere enn hunder, så jeg lurer hvor langt du kommer med henne :D

Og navnet var kult, passet henne perfekt!

Joda griser skal visst være smartere enn hunder, men også veldig sta. Så hyggelig å høre at du synes hun kler navnet sitt, synes jeg også hun gjør :D

Tøft! ;)

Kanskje vi skal ta bronsemerket sammen? Seriøst, jeg vil se en minigris live som tar bronsemerket!

Psst, kan du ikke ta henne med på trening i dag da? ^_^

Hehe, ja ikke sant :P Tror nok ikke at vi kommer så langt som bronsemerket, men man skal aldri si aldri :P Dessuten tror jeg ikke griser for melde seg på hundearrangement. Vel, kan nok ikke ta henne med på trening i dag. Det er for kaldt ute og hun er for liten til det enda dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig! Jeg vil også ha! Heldegris som har en gris! De er jo så nusselige. Hadde vert kult om du kunne ta bronsemerket jah.

Lurer på hvordan det er å sove sammen med en gris...?

Ja, ikke sant det hadde vært kult :wub:

Vel, det å sove sammen med en gris er bare alldeles koslig. Hun sover hele natta igjenom uten noe problem og liker da og enten ligge i armkroken eller med hodet sitt på halsen min eller ved hodet mitt. Akkurat nå er det ingen problem, men om hun skal ligge sånn når hun blir større kommer jeg til å få pusteproblemer, hehe :D Men det er bare så innmari koslig. Noen ganger snorker hun litt også, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant det hadde vært kult :wub:

Vel, det å sove sammen med en gris er bare alldeles koslig. Hun sover hele natta igjenom uten noe problem og liker da og enten ligge i armkroken eller med hodet sitt på halsen min eller ved hodet mitt. Akkurat nå er det ingen problem, men om hun skal ligge sånn når hun blir større kommer jeg til å få pusteproblemer, hehe :D Men det er bare så innmari koslig. Noen ganger snorker hun litt også, hehe..

Så koselig! Bacon skulle også alltid ha nærkontak..*savne* De små søte gryntelydene :D

De er jo så søte at de må nesten oppleves..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...