Gå til innhold
Hundesonen.no

Streben etter den perfekte hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg omgås flest ikke-hunde personer og jeg får hele tiden høre hvordan en hund bør være og ikke være. Med dette har jeg jo alltid hatt lyst på en god og fin hund som et "bevis" på at hunder er flotte dyr å ha som kjæledyr, litt sånn for å overbevise familien som ikke er vant til hunder.

Men det er alltid noe som ikke er bra. En hund skal ikke bjeffe, ikke sikle, ikke være aggressiv, ikke tigge, ikke ligge i møbler, ikke stikke av, ikke lukte, ikke være redde, ikke være for innpåslitne, kunne være alene, være helt lydig til en hver tid , gå pent i bånd osv osv osv. Listen kan gjøres lang. Altså jeg har på følelsen at det som er godt nok er en utstoppet hund. eller en lekehund hvis i det hele tatt skal være en hund..

Jeg hører ofte at det må være noe galt med hunden min fordi hun følger etter meg ofte og er knyttet til meg spesiellt på fremmede steder (da er det med en gang alvorlig seperasjonsangst) , og så er det ikke rett at hun piper hvis jeg går ut feks (da må det være noe galt med hunden), og det er galt at hun er så voldsom og for innpåsliten og skal ha kos (alt FOR knyttet til folk) . Det er alltid noe, og det fremstilles som et problem og noe unormalt. De sammenligner hunder og sier: ja men se på "fido", han kan stå iro ute uten å bjeffe. Da bør vel den andre hunden kunne det osv.

Jeg får litt prestasjonsangst og litt dårlig selvtillit med mitt hundehold iblandt, fordi min hund ikke ER perfekt. Alle hunder er jo forskjellige, men det blir liksom alltid galt på et vis. . Spesiellt tungt er det når familien/slekten min er sånn. Jeg går rundt når jeg er på besøk hos dem og prøver å få hunden til å "være perfekt", slik at de skal få et best mulig bilde av henne.. Den eneste som er forståelig er moren min. Søsteren min er mer sånn: det er jo bare en hund-person, og jeg tør ikke å nevne at jeg har et problem med hunden eller si at jeg ikke kan reise på besøk den helga pga hunden, for da kommer den leksa .

Uff, jeg måtte vel bare få ut litt tanker.. Er det flere som føler det sånn? At alle utenomforstående forventer en "perfekt" hund i hverdagen og i samfunnet vårt? At det lett kan bli en byrde for andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk har ofte et slags urealistisk bilde av hvordan store hunder skal oppføre seg. Lille Jonas får en egen fanklub bare han sitter og blir på komando, Loke skal helst ikke synes, høres eller merkes av enkelte i omgivelsen. Spesiellt merket jeg dette mye når han var yngre og mer uoppdragen, det var liten forståelse for at bikkjen faktisk ikke visste bedre enda. Han var stor, ergo var han voksen og burde oppføre seg uansett bakgrunnshistorie :rolleyes: Han har etterhvert klart å sjarmere selv de største skeptikerene (og så har han blitt fryktelig rolig innendørs) så jeg har ikke det irritasjonsmomentet rundt meg lengre men jeg skjønner godt hvordan du har det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg utrolig godt!

Har jeg problemer med hunden holder jeg det for meg selv helt til jeg MÅ si noe. De fleste ser på MEG SOM en hund.. hehe.. Alt som har med hund å gjøre har med meg å gjøre...

Ingen hunder er perfekte. Gjør som meg. Jeg bare smiler, og tenker at de aner ikke annet enn en hund har fire ben, en hale å loggre med som betyr at hunden er glad. De tror også at en hund skal tole at et barn river og sliter i den.

Jeg sitter å ser en film akkuratt nå, så jeg kunne ha svart bedre senere. Det er alltid godt med en slik tråd, å få litt "trøst" av oss andre som vet akkuratt hvordan du har det :wub:

Du vet at hunden din har det godt og du har det godt sammen med hunden. det er det som teller :D

Tenk hvor kjekt det er men en hund som IKKE er perfekt! Vi har jallefall noe å jobbe med, og stadig nye utfordringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Jeg sjokkerte pappaen min for noen uker siden jeg, da det gikk opp for han at mine hunder er som de er fordi jeg foretrekker at de er "sånn" (hopper opp på folk, "klengete og avhengige av meg" osv), og at det ikke er fordi jeg ikke har klart å "dressere" de :wub:

Her sammenlignes alle hunder med Gubbelille, som var en uengasjert og rolig herremann fra han var omtrent 3 år gammel - og når han da rakk å bli nesten 13 år gammel, så er det selvsagt de 10 siste årene de husker, og ikke at han var stressa og masete og bodde i løpegård de 2 første årene, sant.. Og da blir oppmerksomme, tiltakslystne og eier-orienterte hunder som belgere er, noen uoppdragne og stressa hunder da, i forhold.. Og det er visst et stort problem for DE at hundene er "avhengig" av meg, uten at jeg helt skjønner hvorfor :D

Tommy (Gubbelille het egentlig det) er visst hunden over alle hunder, og alle som har kommet etter han, har blitt sammenlignet med han, og tydeligvis ikke nådd helt opp. Måtte minne de rundt meg på at Tommy var en voksen hund, og at det er urettferdig å sammenligne valper/unghunder med en voksen, og forvente at de er like "veldresserte" som han var. Nå om dagen er det Dina som er gullungen, hun er jo så rolig og grei og enkel og veloppdragen hun, mens Emma - nei fysj, hun trenger helt klart dressur! At hun er 8 mnd gammel (igår) har visst ingenting med saken å gjøre, man kan visst dressere de allikevel, og de trenger for pokker ikke å ligge i sofaen eller tigge (og gjett hvem hun har lært at det funker hos?) eller hoppe opp (den kan jeg forstå da) når man hilser osv..

- Og Emma er en forholdsvis veloppdragen (minus dette med hoppingen når hun hilser, men igjen - hun kan snakkes til, man kan be henne om å sette seg, liksom, så gjør hun det, selv når hun hilser - og for MEG er det ikke noe problem at hun hopper opp, hun får lov.. Av meg..) og grei - til å være den 8 mnd gamle aktive og kreative hunden hun er.. Og jeg regner med at hun er like grei og rolig og enkel og veldressert som moren sin når hun runder 3 år hun og..

Så jeg tror kanskje den "perfekte hunden" finnes, men hva som er en perfekt hund i mine øyne, er helt klart ikke det samme som hva f.eks mine foreldre syns er en perfekt hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Må være utrolig kjedelig å få høre sånt fra familien. Jeg har heldigvis vært heldig på de områdene. Vicky er sånn at hun ikke er så interessert i mennesker og dyr utendørs, men møter du henne innendørs tar det ikke mange sekundene før du har en innpåsliten aussie på ryggen i fanget ditt. Men sier jeg at hun skal gå, da gjør hun det. De fleste lar seg sjarmere av henne. F.eks skeptikerene blir helt betatt og sier "jeg kunne aldri tenkt meg en hund, men en sånn en ville jeg hatt!". Og det er jo greit å høre.

Kelly er mammadalt, og da blir enkelte litt furt siden hun ikke vil sitte lenge hos dem sånn som Vicky gjør. Hun hillser pent, sitter å koser litt også hopper hun opp på fanget mitt. Helt greit for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Jeg sjokkerte pappaen min for noen uker siden jeg, da det gikk opp for han at mine hunder er som de er fordi jeg foretrekker at de er "sånn" (hopper opp på folk, "klengete og avhengige av meg" osv), og at det ikke er fordi jeg ikke har klart å "dressere" de :whistle:

Hehe, fedre (med sånn halvveis hundekunnskap og -interesse) er noe for seg selv...

Mange sterke meninger om dressur og adferd, men bare måtelig forståelse av hvordan ting henger sammen. Pappa er utrolig opphengt i hvor gal Molly er etter mat, og som regel misliker han sterkt at hun tigger. Men hvem er det som hele tiden skal stikke til hunden både spekeskinke, sjokolade, morrpølse og annen "festmat"? Han synes for øvrig fryktelig synd på hunden som stort sett må leve på tørrfor... Han lar henne mer enn gjerne få et herremåltid "gratis", men fnyser overbærende over at jeg belønner god adferd med gobiter. Men han liker heller ikke bruk av ubehag på dyr (utover det å være "streng", noe han er stor tilhenger av), så vi er jo egentlig enige innerst inne.

Nå er Molly veldig rolig, og merkes omtrent ikke innendørs. Men tidligere kunne hun stresse rundt litt på nye steder. Pappa irriterte seg over dette - men hvem var det som konstant skulle tulle med og øse opp bikkja når hun endelig hadde lagt seg og funnet roen?

Den formildende omstendigheten med pappa er at han så åpenbart betatt av og glad i hunden. Så da er det jo mest søtt... ;)

Men jeg skjønner jo problemet når det er snakk om folk som overhodet ikke liker hunder - der alt blir galt uten noen bakenforliggende "velment kjærlighet". Rammene for hva som er akseptabel oppførsel fra hunder blir trangere og trangere, ingen tvil om det. Er hunden til minste bry, mangler det som regel ikke på folk til å fortelle deg det. Fordelen med det er jo at man får mange gode grunner til å oppdra hunden sin - samtidig ER jo noen hunder mindre usynlige enn andre, og det blir fort urettferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det "perfekte" i det hele tatt da? :rolleyes: Alle, både mennesker og dyr, har vel noen form for "feil". Det handler vel bare om (i dette tilfellet), å finne den hunden som passer deg og ditt hundehold best. Det samme kan vel sies i jakten på den "perfekte mann"; man må finne den som har "feil" man kan akseptere og leve med :) Litt OT men, det skal sies at jeg ikke har funnet denne da :)

Før jeg hadde hund selv hadde jeg, som så mange andre oppfatninger om hvordan en hund skulle være og oppføre seg. Det siste året før jeg kjøpte meg egen hund var jeg krisehjem for flere omplasseringshunder. Det var noen "problemhunder", noen uten store "feil" og noen som var helt suverene. Noen av de såkalte "problemhundene", hadde vært umulig for meg å overtatt, da de ikke gikk overens med mitt liv i det hele tatt. Det kunne være ting som at de ikke kunne være hjemme alene overhodet, ikke alene i bil, var aggressiv til enkelte hunder, stakk av om de kom løs, blokkerte for kommandoer ute, og at de ble stresset av mye som foregikk rundt dem osv. Jeg har ikke anledning til å være hjemme alltid. Jeg bor på et område der man møter opptil 10 forskjellige hunder på en liten tur. I et boligområde med trafikkert vei, er det ikke heldig med en hund som stikker så fort den får sjansen. Jeg vil også drive med lydighet/agility og kan da ikke ha en hund som blokkerer helt. I tillegg er jeg avhengig av å ha en hund som kan fungere i en stall med over 60 hester, tilsvarende med folk og andre hunder/dyr, ikke en som stresser seg så til de grader opp at det er en fare for hunden selv. Selv om dette var ting som gjorde det vanskelig for akkurat meg å beholde en slik hund, så kunne dette være den "perfekte" hund for noen andre.

Uansett så lærte jeg mye ved å ha krisehunder hos meg, om hvilke kvaliteter jeg ville jobbe ekstra med når jeg kjøpte meg hund selv. Jeg har i dag en hund som passer meg perfekt. Hun kan være alene, både hjemme og i bil. Hun er snill og grei til alle hunder. Hun kommer på innkalling, hun er lydig og lærevillig, og ikke stressa. Likevel så er det mange som har meninger om akkurat min hund. Hun er en forsiktig type, og mange blir sure når hun ikke stormer bort til dem osv. I tillegg var det en som ble megasur en dag fordi hunden min ikke kom "på plass" til ham, når han ropte på henne. Hun måtte nemlig lære seg å høre når folk ba henne om noe! :) Jeg måtte bare le! Hun skal høre når jeg ber henne om det, ikke når hvermannsen gjør det.. :)

Generelt burde vel folk rett og slett bry seg mindre om hva andre folk gjør, så lenge det ikke er dyremishandling ute og går <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...