Gå til innhold
Hundesonen.no

Lp Hund


BcChana

Recommended Posts

For å lykkes i lydighet, så må man være en god hundetrener og hundefører, og ha en hund som takler nok trening og som er bra nok mentalt til å ikke falle ut i konkurranser pga ting som skjer rundt. Man må være litt mer enn gjennomsnittlig strukturert i treninga, og ikke bare troppe opp og gjøre noe halvhjerta forsøk på noen øvelser. Særlig før man starter å sukke om hvor vanskelig det er å nå opp med andre raser. Mye av presisjonen som kreves i lydighet kan de fleste raser klare. Og mange raser har mye fart. Det er fler enn BC som kan løpe liksom...

Dersom man ser på antall BCer som starter i klasse 1, og hvor mange av de man ser igjen i Eliten, så er det ikke "bare å kjøpe BC" for å bli god i LP. Og man kan lykkes med andre raser ja. Synnøve har jo gjort det bra med sine to jaktgoldens (Scar er vel eneste hund som har gått til 320 poeng i Norge?), og Trond Brustad har jo gjort det rimelig greit med sin Kaos. Emile hadde jo sine pudler, og gjorde det bra med de. Svenskene har vel hatt noen kelpier på sitt landslag? Det er et fåttalls i forhold til BCene, men de er et bevis om at det faktisk er mulig å nå opp med andre raser og. Bare man tør å velge litt anerledes, og er en dyktig nok trener til å kunne nå så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
For å lykkes i lydighet, så må man være en god hundetrener og hundefører, og ha en hund som takler nok trening og som er bra nok mentalt til å ikke falle ut i konkurranser pga ting som skjer rundt. Man må være litt mer enn gjennomsnittlig strukturert i treninga, og ikke bare troppe opp og gjøre noe halvhjerta forsøk på noen øvelser. Særlig før man starter å sukke om hvor vanskelig det er å nå opp med andre raser. Mye av presisjonen som kreves i lydighet kan de fleste raser klare. Og mange raser har mye fart. Det er fler enn BC som kan løpe liksom...

Helt riktig! Men alle rasene har sine særtrekk. Noen må man bruke andre måter for å få frem det man vil ha.

Dersom man ser på antall BCer som starter i klasse 1, og hvor mange av de man ser igjen i Eliten, så er det ikke "bare å kjøpe BC" for å bli god i LP. Og man kan lykkes med andre raser ja. Synnøve har jo gjort det bra med sine to jaktgoldens (Scar er vel eneste hund som har gått til 320 poeng i Norge?), og Trond Brustad har jo gjort det rimelig greit med sin Kaos. Emile hadde jo sine pudler, og gjorde det bra med de. Svenskene har vel hatt noen kelpier på sitt landslag? Det er et fåttalls i forhold til BCene, men de er et bevis om at det faktisk er mulig å nå opp med andre raser og. Bare man tør å velge litt anerledes, og er en dyktig nok trener til å kunne nå så langt.

Ja, det er helt riktig. Det er veldig mange som tror at det bare er å kjøpe seg en bc så er man på landslaget på null komma niks. Sånn er det jo ikke! En bc er ikke enklere, men det er rasen folk har "hengt seg opp i". Den har blitt populær, og da er det enkelt for folk å tenke hvis jeg kan kalle det "bc innlæring". En aussie, belger eller puddel kan være krutt så det holder. Men da må man i de fleste tilfeller tenke litt utenfor A4 verdenen. Og det er det mange har vanskelig for.

Jeg har jo f.eks hørt folk si at puddler er egenrådige, vanskelige å trene, osv. Det syns jeg er tull å si. Man må bare tørre å tenke litt nyansert. En dyktig hundefører vet hvordan han/hun skal tekke frem de positive sidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nettopp. Som jeg skrev, så tror jeg at man kanskje må tenke litt utenfor den boksen som passer veldig bra til å trene BC med, hvis man skal trene andre raser. Alle raser OG individer er forskjellige, man må legge opp til individsbasert trening. Det jeg mente var at hunder som jaktretrivere, belgere, aussies osv. har mange av de samme egenskapene som BC'en har og som verdsettes når man trener aktivt for konkurranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:)

Er det noen her som vet hvordan en Australsk kelipie eller Australsk Cattledog er innen for lydighet og hvilket gemytt de har?

Jeg har 2 kelpier i min hundeklubb. Hannhunden er i Elite og tispa klasse 2.

De er forskjellig i treningen, det ser både vi og eieren lett.

Tispa er utrolig sosial og kan bli litt for opphengt i andre hunder og mennesker, mens hannen

fokuserer mer på eier og sin oppgave..

Gemyttet på begge er veldig bra, og de er flotte hunder å jobbe med.. Har bare sett de 2 kelpiene på nært hold, og man ser det er store forskjeller mellom innvid, selv om de er samme rase, blir trent likt og av samme person ;)

Australsk Cattledog har jeg kjent 2 invid av. De var også veldig forskjellige.

Den ene tispa var kjempe sosial, kontakt søkende og ikke så konsentrert..

Den andre tispa voktet mye, var "hardere", mer fokusert på sin oppgave..

Disse hundene ble aldri trent i lp, så er usikker hvordan de var/er der :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Ja, nettopp. Som jeg skrev, så tror jeg at man kanskje må tenke litt utenfor den boksen som passer veldig bra til å trene BC med, hvis man skal trene andre raser. Alle raser OG individer er forskjellige, man må legge opp til individsbasert trening. Det jeg mente var at hunder som jaktretrivere, belgere, aussies osv. har mange av de samme egenskapene som BC'en har og som verdsettes når man trener aktivt for konkurranse.

Alle hunder har felles egenskaper. Men likevel er det store forskjeller mellom en Aussie, BC, jaktretriever og en bruks-schæfer når det kommer til de sterke og svake sidene. Men jeg skjønner hva du mener ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening skaffer man seg ikke en cairn terrier om du vil bli norgesmester i lydighet. Men om du har en cairn terrier må du gjerne prøve! Men det er liten tvil om at man må legger mer tid og krefter i det enn om man hadde en BC.

Altså: har du planer om å bli verdensmester i lydighet kjøper du deg en border collie. De har hurtigheten, arbeidslysten og utholdenheten.

Har du planer om å bli verdensmester i formel 1, kjøper du ikke en 81 modell golf... Litt samme greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det blir veldig trangsynt å si at man MÅ ha bc. Hvis ikke man klarer å tenke utenfor A4 boksen, ja. Hvis man har tid til det. Men er man litt mer nyansert så kan man fint klare det med en annen rase :) Det er bare sånn at de fleste tenker "the bc way", siden det stort sett er slik trening som presenteres i blandt annet media.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke man klarer å tenke utenfor A4 boksen, ja.

For det må man ikke med en border? Haha.... må jo bytte metoder på hvert enkelt moment 5-6 ganger i uken jo! Trener man rottis har jeg erfart at hvis man finner "nøkkelen", kan man bruke den ut hundens liv omtrent. De fleste bordere krever variasjon i belønningsform og på den måten vil også treningsmetoder variere opptil flere ganger samme dag. Borderen "tar" ting litt lettere enn andre hunder. Den vil dermed vite nøyaktig hva som skal skje (når belønningen kommer, hvor den kommer fra og dermed hvor den "trekker" og blir iveri - dette var forøverig veldig vanskelig å forklare, men regner med at dere med border og kanskje aussie og forstår hva jeg mener). Det er nettopp DET jeg synes gjør det vanskelig med border - at man HELE tiden må tenke nytt og kreativt for å ha en 5-6 gode forskjellige meteroder på hvert moment og kunne variere mellom disse til rett tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Amira! Det er godt å høre at det er flere som forstår at man ikke bare klapper i hendene så har man en flott border som kommer til eliten. Det krever MASSE tenking og motivering, og gjør man en liten ting feil, tar det gjerne flere år å trene det vekk igjen. Men hunden er villig til å jobbe!

Jeg tror alle som vil bli "verdensmestere" i LP må tenke utenfor boksen uansett rase. Og jeg tror ikke du kan bli god med alle raser. Jeg tror aldri vi kommer til å se en borboel i verdenseliten i LP. Kall meg gjerne trangsynt Vicky, men jeg tror det er nesten likt umulig. Å få en slik hund rask nok og motivert nok til å gjøre de samme øvelsene dag ut og dag inn...? Vel, jeg tror aldri jeg får se det. Men jeg håper at noen beviser at det går an en dag. Det tar jeg av meg hatten for.

Skjønner liksom ikke helt problemet med å si at "skal du bli god i LP, kjøp deg border". Har dere andre like vanskelig for å svelge "skal du bli god i gjeting, kjøp deg border"?

Det er ikke det at borderen er så mye bedre enn andre raser, gud bedre det finnes mange hakkandes gale bordere, men det er det at de egner seg bedre til et par ting i denne verden enn andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder har felles egenskaper. Men likevel er det store forskjeller mellom en Aussie, BC, jaktretriever og en bruks-schæfer når det kommer til de sterke og svake sidene. Men jeg skjønner hva du mener :icon_confused:

Gjør du egentlig det? :icon_redface: Jeg mener at disse rasene har et vidt spekter av egenskaper som de ikke deler. Men noen egenskaper man verdsetter i aktiv trening for lp (f.eks) kan være blant annet førerorientasjon, lett å forsterke, hurtighet osv. Og flere av disse egenskapene mener jeg at mange av "bruksrasene" deler. Phu. Sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det må man ikke med en border? Haha.... må jo bytte metoder på hvert enkelt moment 5-6 ganger i uken jo! Trener man rottis har jeg erfart at hvis man finner "nøkkelen", kan man bruke den ut hundens liv omtrent. De fleste bordere krever variasjon i belønningsform og på den måten vil også treningsmetoder variere opptil flere ganger samme dag. Borderen "tar" ting litt lettere enn andre hunder. Den vil dermed vite nøyaktig hva som skal skje (når belønningen kommer, hvor den kommer fra og dermed hvor den "trekker" og blir iveri - dette var forøverig veldig vanskelig å forklare, men regner med at dere med border og kanskje aussie og forstår hva jeg mener). Det er nettopp DET jeg synes gjør det vanskelig med border - at man HELE tiden må tenke nytt og kreativt for å ha en 5-6 gode forskjellige meteroder på hvert moment og kunne variere mellom disse til rett tidspunkt.

Godt å høre at fler som har "problemer" med belønning på sin BC. :icon_confused: Nirm må ha mye variasjon i belønningene, ellers blir det for rutinepreget og kjedelig for ham. Vida derimot, repeterer gjerne en ting ufattelig mange ganger for en tørrforkule, eller litt drakamp...

Skjønner liksom ikke helt problemet med å si at "skal du bli god i LP, kjøp deg border". Har dere andre like vanskelig for å svelge "skal du bli god i gjeting, kjøp deg border"?

Men hva er god i LP? Kun verdensmester? NM vinner? Gera vinner? Eller å holde seg på et jamnt høyt nivå i Eliteklassen? Jeg regner sistnevnte som god i LP da, siden det er ekstremt få som klarer å nå helt til tops. Og på det skal det være mulig med andre raser enn BC også.

Skal man bli verdensmester, er vel det egentlig et fåtallsraser å velge mellom. Men siden det er så ekstremt få som er dyktige nok til å komme så langt, så det er ikke så enkelt at å kjøpe BC = god i lydighet. Fordi de det hele og store faller på fører. Det er faktisk førere som var veldig gode med sin rase for en del år tilbake som har kjøpt seg BC nå, og som jeg ikke synes har innfridd med sine nye BCer. Om det er hundematerialet, eller fører som ikke når like langt med ny rase, aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det må man ikke med en border? Haha.... må jo bytte metoder på hvert enkelt moment 5-6 ganger i uken jo! Trener man rottis har jeg erfart at hvis man finner "nøkkelen", kan man bruke den ut hundens liv omtrent. De fleste bordere krever variasjon i belønningsform og på den måten vil også treningsmetoder variere opptil flere ganger samme dag. Borderen "tar" ting litt lettere enn andre hunder. Den vil dermed vite nøyaktig hva som skal skje (når belønningen kommer, hvor den kommer fra og dermed hvor den "trekker" og blir iveri - dette var forøverig veldig vanskelig å forklare, men regner med at dere med border og kanskje aussie og forstår hva jeg mener). Det er nettopp DET jeg synes gjør det vanskelig med border - at man HELE tiden må tenke nytt og kreativt for å ha en 5-6 gode forskjellige meteroder på hvert moment og kunne variere mellom disse til rett tidspunkt.

Selvsagt må man tenke nyansert også med border, og de fleste andre vanlige raser. Men nå tenkte jeg på sammenligningen mellom en terrier og bc :icon_redface:

Gjør du egentlig det? :lol: Jeg mener at disse rasene har et vidt spekter av egenskaper som de ikke deler. Men noen egenskaper man verdsetter i aktiv trening for lp (f.eks) kan være blant annet førerorientasjon, lett å forsterke, hurtighet osv. Og flere av disse egenskapene mener jeg at mange av "bruksrasene" deler. Phu. Sånn!

Ja, jeg skjønte fortsatt hva du mente :ahappy: Dette er raser som har en del ting felles. F.eks god fysikk, førerorientasjon(som du nevner), de kan være greie å forsterke. Men nå tenker jeg på de forskjellige tingene man må vektlegge. Man må som oftest vektlegge ganske forskjellige ting på disse rasene. Men missforstå meg ikke, man må tenke nyansert også innenfor en og samme rase. Men nå var det jo de "rasetypiske" forskjellene jeg var innpå :icon_confused:

og la meg bare understreke, for dem som ikke klarer å skjønne det heller: Jeg har aldri sagt at det er lett å trene en Border Collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...