Gå til innhold
Hundesonen.no

Kupering


siljestokka

Recommended Posts

Lurer litt om det er bra for hunden å bli kupert?? :ahappy:

Jeg har hørt at hunden kan få vondt der halen har vært, dersom det er kaldt ute. Dei som gjør det mot hunden sin, er vell dermed ikke fornøyd med utseende til hunden <_< . Det blir jo på samme måten som at noen folk tar ansiktsløft osv.. Man legger seg under kniven for at utseende ikke er bra nok..

Ja.. Men tilbake til temaet. Merker hunden noe til kupering i ettertid??

Er det riktig overfor hunden å kupere??

Jeg er i alle fall i mot kupering <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eneste tilfellene hvor jeg kan skjønne at det skal være bra for hunden å kupere halen er når hunden til stadighet skader halen (som f eks noen jakthunder gjør). Om hunden kjenner smerte i ettertid er jo vanskelig å si (noen som amputerer armer eller bein snakker jo om fantomsmerter), men jeg ser ingen grunn til å kupere selv om dette ikke er tilfelle heller.

Nå har jo jeg en rase som tidligere ble kupert (fremdeles kupert i andre land) og jeg innrømmer glatt at jeg synes det er flott å se på kuperte hunder. Men selv om jeg synes det er pent kunne det ikke falt meg inn å gjennomføre et fysisk inngrep som påfører (derom strides de lærde) hunden smerte, og fratar den deler av kroppsspråket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært maange lange diskusjoner om kupering tideligere, så søker du vil du nok finne. Det er forskjellige meninger om en valp føler smerte så tidlige når det kommer til halekupering. Noen mener at de ikke føler smerte, mens andre mener det. Kupering av ører er en operasjon og hunden ligger i narkose og det skjæres og syes, så dette vil nok hunden merke i begynnelsen. Det vil også klø endel i ettertid og all bandasjen og det som støtter ørene kan være litt iveien for noen. ALt kommer egentlig an på hvordan de gjør det osv.

Dette gjøres KUN for utseendet (bortsett fra jakthunder ol som fjerner haler og klør pga funksjonallitet) , og du har rett, det blir litt i samme baner som når vi mennesker tar skjønnhetsopreasjoner. Det er også veldig delte meninger om at dette er greit og ikke. Noen mener dette er dyreplageri og uetisk osv, mens andre syns det er vakkert og importerer hunder til Norge.

Kupering blir forbudt flere og flere steder, mens andre steder igjen er dette standard. Som feks USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med noen på et amerikanskhundeforum og de skjønte ikke at det kunne være ulovlig her i norge å kupere ører/haler, de var såpass "hjernevasket" at de trodde Boxeren hadde en medfødt svak side ang halen og at den måtte kuperes ellers kom den til å bli fort skadet og dette av :shocked:

En i nabolaget her har importeret en Dobbermanvalp med kuperte ører og hale, klart den en vakker å se på, men jeg syns også silikonpupper kan være pene å se på utenatt jeg vil ødlegge kroppen min med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker hunden noe til kupering i ettertid??

Er det riktig overfor hunden å kupere??

Det finnes mange ulike måter å kupere på.

Jeg tror ikke at hunden merker noe i ettertid om det gjøres sikkelig. Hunden til ei vennine av meg måtte amputere deler av halen pga skade og de har ikke merket noe i ettertid, som tyder på at hunden har vondt. Var 2 år da dette ble gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er imot kupering.

Hos noen er det faktisk nødvendig, hvis de har en skikkelig skadet hale, eller at halen for mange skader. Har tilogmed fått anbefalt (av noen tydeligvis "ikke-hundemennesker") som mente at jeg måtte kupere Zorro, fordi han har haleknekk.

Han plages ikke av den, og jeg bryr meg egentlig ikke om folk syns hunden min er stygg pågrunn av haleknekken.

Halekupering eller kupering av ører synes jeg er unødvendig hvis det bare skal gå på utseendes skyld. Noen hunder blir jo rett og slett rare med det, men må innrømme at noen blir fine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Jeg er imot kupering... Ikke det at det er stygt, men det må være vondt og fælt... Huff... Det værste er nok ørene... Er 99.9 prosent imot det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke kuppering av halen.

Men, øre-kuppering syntes jeg er greit i noen tilfeller, bla. hos raser som har hatt ørene kuppert i all tid. Men kuppering av en eller annen "ikke-kupperings"rase er jeg sterkt imot.

Hva i alle dager er det som er greit med ørekupering ??

Det er jo hakket verre enn halekupering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager er det som er greit med ørekupering ??

Det er jo hakket verre enn halekupering!

Det er 100% subjektivt. Halekuppering fjerner masse kropsspråk og jeg ser på det som å fjerne "ansiktsuttrykket" til hunden.

Hva som er "greit" med ørekupering, det er ingenting nevnverdig ugreit eller greit med det. Hunderaser som har blitt kupert i alle år ser jeg ikke noe problem med å kupere. Nå er dette riktignok ikke lov i Norge så det er egentlig et ikke-tema.

Edit:

Leser her en annen tråd om hvordan kupering i noen tilfeller blir gjort med våken hund, dette er jeg strekt imot. Hale eller øre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes kupering er hel ok, om det er en "helsegrunn" for det! Nå er det jo vanligt (iallefall i utlandet) å kupere rottisene som jeg holder på meg, og jeg kna ike hjelpe for å synes de er en smule flottere enn de med hale, men med en så "fryktet" rase som rottweileren er det viktig at de alle kan lese hunden, og om hunden er kupert er den letteste måten å lese hunden på eliminert. Men kupering er flott på de aller fleste raser, det må jeg si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes en kupert boxer eller en kupert riesen er fryktelig lekkert... Men jeg synes det er et grusomt overgrep mot hunden, kun for "skjønnhetens" skyld. Jeg er også imot kupering sånn i tilfelle, altså som et preventivt grep for å forhindre oppslått hale f.eks. Er det derimot en hund som gjentatte ganger har slått opp halen under jakt/logring/lek kan man kanskje vurdere det. Og i slike tilfeller synes jeg det er leit at man ikke kan, med en vet. attest, stille hunden på f.eks jaktprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, øre-kuppering syntes jeg er greit i noen tilfeller, bla. hos raser som har hatt ørene kuppert i all tid.

Det er 100% subjektivt. Halekuppering fjerner masse kropsspråk og jeg ser på det som å fjerne "ansiktsuttrykket" til hunden.

Hva som er "greit" med ørekupering, det er ingenting nevnverdig ugreit eller greit med det. Hunderaser som har blitt kupert i alle år ser jeg ikke noe problem med å kupere.

Bare for å gjøre en ting klart: hunden bruker også ørene i kroppspråket sitt. Pelsen her bruker kanskje ørene enda mer aktivt enn halen, og dette er en rase som både ører og hale ble kupert på tidligere, i "alle år" som du sier. Hadde jeg fått henne ørekupert hadde hun faktisk mistet mer av kroppspråket sitt enn om hun hadde blitt halekupert så det argumentet bør revurderes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker på ørekupering tenker jeg automatisk på kamphunder som blir ørekuperte fordi kamprivalen ikke skal få tak i ørene dem, er en grunn for at de fleste som blir kupert kun blir halekupert nå om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å gjøre en ting klart: hunden bruker også ørene i kroppspråket sitt. Pelsen her bruker kanskje ørene enda mer aktivt enn halen, og dette er en rase som både ører og hale ble kupert på tidligere, i "alle år" som du sier. Hadde jeg fått henne ørekupert hadde hun faktisk mistet mer av kroppspråket sitt enn om hun hadde blitt halekupert så det argumentet bør revurderes.

Jeg vet godt at hunder bruker ørene til kroppsspråket sitt. Selv syntes jeg ørekuppering er "lekkert", desverre blir det ofte sett på som kamphund"ting" som han under deg skrev. Men den båsen blir jo hunden min desverre allerede satt i:(

Som sagt så har jeg ikke sansen for halekuppering, men det er bare meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Subjektivt alt sammen. Jeg anser halen som en viktigere del av hunders kroppsspråk enn øra, Øra blir mindre, halen blir nesten borte.

Enig med deg der. Jeg må innrømme at på noen hunder så er det ganske fint med kupering. Synes det blir feil å gjøre det uansett(untatt når det gjelder medisinske grunner). Mormoren min mener at hundene vil kjenne smerter etter enn halekupering i eventuelt kaldt vær. Hun tror ikke de kjenner det så godt i ørene, siden de fjerner nesten bare hud. Har hørt at de bruker ståltråd i ørene for at de skal kunne stå skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting. Kanskje litt teit men, må bare si det. Dere sier jo at hunden mister mye av kroppspråket når man kuperer halen. Noen raser har jo ikke hale i det hele tatt(Boston terrier, aussien(noen har en liten) osv) Desse klarer seg vell bra uten halen? :unsure:

Hundene bruker vell halen til kroppspråk, men også som en balangse hjelper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting. Kanskje litt teit men, må bare si det. Dere sier jo at hunden mister mye av kroppspråket når man kuperer halen. Noen raser har jo ikke hale i det hele tatt(Boston terrier, aussien(noen har en liten) osv) Desse klarer seg vell bra uten halen? :unsure:

Hundene bruker vell halen til kroppspråk, men også som en balangse hjelper...

Har hatt Boston terriere i 15 år og ingen av de hadde verken hale eller dårlig kroppspråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet man jo ikke hvordan disse hundene ville hatt det MED hale heller - om de hadde fått enda bedre måter å uttrykke seg på? Så det blir jo fullstendig hypotetisk.

Men en hederskar av en hundemann som Sven Järverud, sentral i blant arbeidet med å bygge opp mentaltesting av brukshunder i Sverige, drev jo også sammen med sin kone Gunvor et rottweileroppdrett - både i den haleløse tiden og etter kuperingsforbudet, og er vel klar i talen på at det er en stor fordel ikke å kupere; at han ser stor forskjell på rottiser med og uten hale.

Av disse rottweiler- OG mentalitetsekspertene så kona Gunvor (som gjorde det skarpt i rottweiler-SM sist ifjor) som dro igang kampanjen for å få forbudt halekupering i Sverige... så de mente vel at forskjellen var stor nok til at det var tingen å gjøre :)

Kupering er jåleri - enkelt og greit. Og når folk er villig til å DOBLE prisen for en dobermann, uansett dyreplageri bak, for å få kuperte ører? Tja, trist at det blir sånn - at jåleriet skal fortsette, og at folk som hevder de er "glad" i hunder er villig til å påføre hunden smerte for å få et fikst utseende.

http://www.aftonbladet.se/vss/nyheter/stor...,836568,00.html

Her står det om hvordan svenskoppdrettede valper smugles til utlandet for å kuperes...

http://www.aftonbladet.se/vss/nyheter/stor...,836569,00.html

Og her sier en VETERINÆR endel om smerten og unødvendigheten av kupering. Men klart... dumme dyrleger og dumme mentalitetseksperter vet vel ikke noe om dette.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...