Gå til innhold
Hundesonen.no

Diskuterer hundedressur på nrk


Wanderlust

Recommended Posts

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Hvorfor tror alle som trener hund på mer "tradisjonelt" vis med positv straff og korrigering, at den positive treningen kan sammenlignes med fri oppdragelse?

Ok, mange av dagens "positivister" sliter vel litt med grensesettingen, men man kan vel ikke av den grunn underkjenne metoden liksom.. Det er jo minst like mange som ikke behersker hardere metoder, men det er jo ingen som sier at det ikke funker av den grunn, OM det brukes riktig...

Og det merkelige er jo, at de fleste "positivister" som er litt opp i åra, har jo vært igjennom begge metodene, og har faktisk valgt den ene fremfor den andre. Jeg tviler på at denne Aktiv-hund mannen noen gang har prøvd seg på rene positive treningsmetoder liksom... Og sånn han uttaler seg, så virker det jo ikke som om han har satt seg litt inn i hvordan det foregår heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri strømma en eneste hund jeg - og kommer antagelig heller aldri til å gjøre det, selv om vi har frittgående ulldotter i nabolaget HELE året - også når det IKKE er båndtvang... Jeg kan ha misforstått deg, men du skrev da vitterlig at du syntes det var OK å strømme hund for å gjøre dem sauereine, og at de da IKKE led i utrengsmål, fordi det er viktig at de ikke jager sau...

For mitt vedkommende er det likegyldig hvilke hunder som lider, din, min eller andres...

Vel, jeg kan se nytten av at enkelte hunder må strømmes for å bli sauereine jeg da, selv om jeg ikke har behov for det i mitt hundehold :) Som f.eks jakthunder som må slippes for trening i områder hvor det beiter sau.. Men, jeg må jo presisere at det skal gjøres av folk som er autorisert for sånn dressur, og på hunder som trenger det (mine hunder gjør ikke, fordi jeg ikke slipper de så de får jaktet sau) - det er ikke spesielt dyrevennlig at hunder sprenger eller river sau heller, liksom :)

---

Huldra:

Korrigering kan være alt fra å flytte hunden med båndet (som når man så vidt vrir litt på håndleddet, ikke sant) til å nappe den i siden for å få den til å følge med.. Også kan man bli så himla teknisk og teoretisk at man mener at dette er ubehag som påføres hunden for å minske en atferd og derfor skal defineres som positiv straff - JEG gjør ikke det, når jeg sier at jeg bruker positiv straff, så er det når jeg gir hunden et spesifikt ubehag for å fjerne en spesifikk atferd, ikke bare flytte på båndet så hunden skifter stilling.. Om det ble litt mer klart?

Må forøvrig "slenge ut en hypotese" jeg og da: KlikkerTRENING er en måte/metode å trene/leve etter, selv om selve klikkeren ikke er noe annet enn en betinget sekundærforsterker.. Jeg er f.eks. ingen klikkertrener selv om jeg innimellom trener med klikker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

---

Huldra:

Korrigering kan være alt fra å flytte hunden med båndet (som når man så vidt vrir litt på håndleddet, ikke sant) til å nappe den i siden for å få den til å følge med.. Også kan man bli så himla teknisk og teoretisk at man mener at dette er ubehag som påføres hunden for å minske en atferd og derfor skal defineres som positiv straff - JEG gjør ikke det, når jeg sier at jeg bruker positiv straff, så er det når jeg gir hunden et spesifikt ubehag for å fjerne en spesifikk atferd, ikke bare flytte på båndet så hunden skifter stilling.. Om det ble litt mer klart?

Må forøvrig "slenge ut en hypotese" jeg og da: KlikkerTRENING er en måte/metode å trene/leve etter, selv om selve klikkeren ikke er noe annet enn en betinget sekundærforsterker.. Jeg er f.eks. ingen klikkertrener selv om jeg innimellom trener med klikker..

Da ble det litt mer klart! :) Takk! (Selv om jeg liker å være teoretisk jeg da.. hoho..)

Hvis du mener at man kan bruke klikker selv om man ikke driver klikkerTRENING, så er jeg enig. Men mange mener man ikke får de samme resultatene av denne måten å trene på. Og da tenker jeg ikke bare på lydige hunder, men kanskje man mister litt denne "egeninsatsen" til hunden, dvs måten å shape frem atferd på (hvis man fx lokker hunden inn i korrekt utgangsstilling for så å klikke vs å shape den inn). Men det spørs hva man vil ha da. Skjønner meget godt at mange sier seg fornøyd med å bare kunne fortelle hunden at akkurat NÅ gjorde den noe korrekt. :) Selve klikkerTRENING i seg selv (med alle de kravene det fører med seg) gjør at man er nødt til å tenke mye mer over ting, og det gjør trening/oppdragelse osv mer komplisert. Muligens ikke noe for den gjengse hundeeier..

Det som slår meg etter å ha sett debatten et par ganger, er at denne AktivHund-mannen, som forsvarer Hundkoll (i alle fall mer enn de andre), får ganske mye mer taletid enn de andre. Aasheim er jo der bare for å lære, virker det som, så da er Dyrevernalliansen, Løberg og NKK "imot" AktivHund. Det er da tre mot en. Begynner å lure på om grunnen til at NRKprogramlederen ikke brøt inn, var for å la AktivHund få si mer, og dermed sette Hundkoll i et bedre lys. Folk flest skjønner jo ikke bæra av dette, og det kan jo da virke som om AktivHund er den som har rett, siden han karrer til seg mest taletid. Han snakker sikkert 70% av tiden, og det er nokså skjeivt fordelt, hvis man tenker seg at de tre andre som har motsatt syn av han, ikke kommer mer til orde.

Er dette en skjult agenda fra NRK sin side? Hvis ikke er jo programlederen relativt fjols i denne jobben, og burde kanskje se seg om etter noe han passet bedre til?

*Dobbelpost Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg etter å ha sett debatten et par ganger, er at denne AktivHund-mannen, som forsvarer Hundkoll (i alle fall mer enn de andre), får ganske mye mer taletid enn de andre. Aasheim er jo der bare for å lære, virker det som, så da er Dyrevernalliansen, Løberg og NKK "imot" AktivHund. Det er da tre mot en. Begynner å lure på om grunnen til at NRKprogramlederen ikke brøt inn, var for å la AktivHund få si mer, og dermed sette Hundkoll i et bedre lys. Folk flest skjønner jo ikke bæra av dette, og det kan jo da virke som om AktivHund er den som har rett, siden han karrer til seg mest taletid. Han snakker sikkert 70% av tiden, og det er nokså skjeivt fordelt, hvis man tenker seg at de tre andre som har motsatt syn av han, ikke kommer mer til orde.

Er dette en skjult agenda fra NRK sin side? Hvis ikke er jo programlederen relativt fjols i denne jobben, og burde kanskje se seg om etter noe han passet bedre til?

You made my point! Han Aktiv hund fyren tok altfor mye plass! Det hadde vært en mye mer spennende debatt med litt ordstyring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig i mye av det Magne Gjertsen sier ( da snakker jeg om det han sa i programmet, og ikke hans treningsmetoder bare for å ha det helt klart ). En hund må etter min mening ha en "leder".

Det som han fra NKK sa (beklager, husker ikke navnet): "Hvis min hund møter din kan han bli ustikker". Da fikk han til svar fra Gjertsen at dette kunne ha mye med at hunden hans ikke hadde en leder, altså en person som hunden vet han kan stole på.

Et eksempel: Jeg hadde med meg Gobben(Border collie på 7 år) til NKK Bø. Der gikk jeg til Rottis ringen for å snakke med ei venninne. Der kommer det en stor rottis hannhund og utagerer som bare det mot Gobben. Han var vel 1/2 meter i fra han. Hva gjorde Gobben? Jo, han sto og kikka på meg. Det kom ikke en lyd fra han, og han flytta ikke på seg en millimeter. Han vet at jeg fikser opp, og ordner opp når det er noe. Hvorfor skal hundene mine måtte ordne opp i slike ting selv?

Dette med å sammenligne oppdragelse av barn og hund synes jeg blir helt feil. Det eneste jeg kan komme på som kan være likt er: Har du sagt noe/gitt en beskjed, så gir du deg ikke før det er fullført. Når jeg sier "dekk" til hundene mine, godtar jeg ikke en "sitt". Sier jeg at lillebroren min skal ta leke i lekekassene, så godtar jeg ikke at han kaster de ut vinduet...

Selve TV programmet burde ikke vært vist på TV. Det er synd hvis noen tror at det er slik hundetrening skal være. Jeg håper for guds skyld at ingen går ut i hagen og praktiserer dette. Jeg synes derfor at det er bra at det går diskusjoner på internett, radio og TV om dette programmet, slik at folk blir informert om at det faktisk ikke er slik hundetrening nødvendigvis er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at hunden kan oppdras som barn: konsekvente grenser (som ikke trengs å bankes inn i verken barn eller hund), og positive tilbakemeldinger på det som er bra.

Nei, hunder er ikke som barn og skal heller ikke oppdras likt. Det er faktisk snakk om to forskjellige arter. Og det er rett og slett ikke rettferdig å behandle hunden som om den skulle vært en unge.

Noe det virker som om folk ikke har fått med seg ang Tillungs oppgave: straff= ulydige hunder, belønning=lydige hunder men at GRENSESETTING var viktig for å få trygge hunder. Det er altså tre faktorer som spiller inn, så det er ikke så enkelt som å KUN belønne, eller KUN straffe. Oppgaven ligger på tillung.no så den kan alle lese. Og Lotta; nei, den er ikke oversatt fra noen andre.. hallo, er det mulig? Ja, det finnes andre som har skrevet oppgaver om lignende ting, og funnet ca det samme, men det er da ikke det samme som å oversette..

Eh...gir belønninger altså lydige hunder, mens straff gir det motsatte? Bare sånn svart/hvitt liksom? Den kjøper i hvert fall ikke jeg. Du skulle du fått møte min hund (og nei, hun er ikke et unikum), du hadde neppe sagt det samme etterpå. Og hvordan skal disse grensene settes? I følge Tillung finnes heller ikke "nei".

Det som slår meg etter å ha sett debatten et par ganger, er at denne AktivHund-mannen, som forsvarer Hundkoll (i alle fall mer enn de andre), får ganske mye mer taletid enn de andre. Aasheim er jo der bare for å lære, virker det som, så da er Dyrevernalliansen, Løberg og NKK "imot" AktivHund. Det er da tre mot en. Begynner å lure på om grunnen til at NRKprogramlederen ikke brøt inn, var for å la AktivHund få si mer, og dermed sette Hundkoll i et bedre lys. Folk flest skjønner jo ikke bæra av dette, og det kan jo da virke som om AktivHund er den som har rett, siden han karrer til seg mest taletid. Han snakker sikkert 70% av tiden, og det er nokså skjeivt fordelt, hvis man tenker seg at de tre andre som har motsatt syn av han, ikke kommer mer til orde.

Er dette en skjult agenda fra NRK sin side? Hvis ikke er jo programlederen relativt fjols i denne jobben, og burde kanskje se seg om etter noe han passet bedre til?

Ja, NRK har sikkert en ond og utspekulert plan. Sånn at de kan sette sine programmer i et bedre lys, og gir derfor Gjertsen mest tid til å snakke fordi treningsmetoden hans minner om Jeppes.

Kanskje grunnen til at Gjertsen har ordet såpass ofte, er at de andre gjerne ikke har så mye å komme med :ahappy: Det er i hvert fall den tanken som slår meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som han fra NKK sa (beklager, husker ikke navnet): "Hvis min hund møter din kan han bli ustikker". Da fikk han til svar fra Gjertsen at dette kunne ha mye med at hunden hans ikke hadde en leder, altså en person som hunden vet han kan stole på.

Et eksempel: Jeg hadde med meg Gobben(Border collie på 7 år) til NKK Bø. Der gikk jeg til Rottis ringen for å snakke med ei venninne. Der kommer det en stor rottis hannhund og utagerer som bare det mot Gobben. Han var vel 1/2 meter i fra han. Hva gjorde Gobben? Jo, han sto og kikka på meg. Det kom ikke en lyd fra han, og han flytta ikke på seg en millimeter. Han vet at jeg fikser opp, og ordner opp når det er noe. Hvorfor skal hundene mine måtte ordne opp i slike ting selv?

Jeg tror ikke nødvendigvis at usikkerhet hos en hund skyldes at man ikke er en god nok leder - men jeg tror nok usikkerhet kan "holdes i sjakk" til en viss grad gjennom at hunden stoler på at du ordner opp. Jeg synes det er feil å legge skylda over på eier - man må heller inspirere eier til å skape et tryggere forhold til hunden sin. Usikre hunder er gjerne usikre fra "naturens side" - og så må man forholde seg til det som fører som til ethvert annet problem i stedet for å legge all skyld på seg selv.

Jeg har en forholdsvis usikker hund, men det har bedret seg mye i det siste. Ikke fordi jeg er blitt en bedre "leder", blitt strengere eller mer autoritær på noen måte. Men rett og slett fordi jeg etter hvert har lært meg å lese henne, og til en viss grad lært meg hva slags reaksjon hun setter pris på fra min side. Jeg føler ikke selv at det har så mye med lederskap å gjøre, men mer at vi begynner å kjenne hverandre og hverandres signaler fryktelig godt.

Dette med å sammenligne oppdragelse av barn og hund synes jeg blir helt feil. Det eneste jeg kan komme på som kan være likt er: Har du sagt noe/gitt en beskjed, så gir du deg ikke før det er fullført. Når jeg sier "dekk" til hundene mine, godtar jeg ikke en "sitt". Sier jeg at lillebroren min skal ta leke i lekekassene, så godtar jeg ikke at han kaster de ut vinduet...

Jeg ser nå mange flere likheter enn forskjeller, i alle fall inntil barnet har nådd et modningsnivå der man kan nå inn til en slags "moralsk" samvittighet. Jeg diskuterer dette mye med min beste venn, som er småbarnsfar og vernepleier (og dermed jobber mye med adferd hos utviklingshemmede). Vi ser jo begge store likheter mellom måten jeg oppdrar hund på og den måten han oppdrar sin datter og jobber med sine pasienter på. Det er de samme prinsippene som ligger til grunn for alt - uten at det dermed betyr at noen av oss synes min hundetrening er like viktig som hans "trening" av små og store mennesker.

At man ikke kan sammenligne barn og hund er nå så - men barneoppdragelse og hundeoppdragelse? Jeg for min del ser ikke den gigantiske forskjellen sånn rent praktisk.

Ser man på Nannyhjelpen eller hva det heter for eksempel - det er jo skremmende likt SOS Hundehjelpen sånn i bunn og grunn? Konsekvens, positiv forsterkning, faste rutiner, forutsigbarhet, ignorering/time out... same shit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobbet i sin tid i en pedagogisk barnhage i bærum og jeg har desverre mått lære meg mer enn gjennomsnittet om hundens atferd og trening av problemhunder og gjett hva: det er helt likt! Barn under "tilsnakkandes alder" og hunder responderer best på det samme opplegget. Ignorering, shaping (bare at i barnehagen kalte vi det "å la barnet finne egne løsninger"..bra for selvbildet og evnen til å lære), masse ros og konsekvente rammer. Dette var ingen "fri barneoppdragelse" barnehage, mye av tiden brukte spesialpedagogen (vi var så heldige å ha ei som hadde jobbet med barnevernsbarn i mange år men som trengte litt "fri" fra triste skjebner) på å lære foreldre å sette og følge opp grenser. Jeg husker spesiellt en far som aldri klarte å sette på sin 2 års gamle datter skoene sine fordi hun nektet - vi hadde aldri noen problemer - han fikk klar melding fra damen om at han var en voksen mann, hun var en liten jente, hvis han virkelig ville ha på henne skoene så burde han faktisk klare det. Det er bare å holde fast og ta de på og rose masse etterpå... Etter det hadde han aldri noen problemer..

Sett dere ned og les litt nyere pedagogikk og sett dere ned og les nyere artikler om trening av problemhunder.(beklager: du må være en leder preiket holder faktisk ikke, konkrete og dokumenterte løsninger ...)og Finn en ting som ikke kan overføres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobbet i sin tid i en pedagogisk barnhage i bærum og jeg har desverre mått lære meg mer enn gjennomsnittet om hundens atferd og trening av problemhunder og gjett hva: det er helt likt! Barn under "tilsnakkandes alder" og hunder responderer best på det samme opplegget. Ignorering, shaping (bare at i barnehagen kalte vi det "å la barnet finne egne løsninger"..bra for selvbildet og evnen til å lære), masse ros og konsekvente rammer. Dette var ingen "fri barneoppdragelse" barnehage, mye av tiden brukte spesialpedagogen (vi var så heldige å ha ei som hadde jobbet med barnevernsbarn i mange år men som trengte litt "fri" fra triste skjebner) på å lære foreldre å sette og følge opp grenser. Jeg husker spesiellt en far som aldri klarte å sette på sin 2 års gamle datter skoene sine fordi hun nektet - vi hadde aldri noen problemer - han fikk klar melding fra damen om at han var en voksen mann, hun var en liten jente, hvis han virkelig ville ha på henne skoene så burde han faktisk klare det. Det er bare å holde fast og ta de på og rose masse etterpå... Etter det hadde han aldri noen problemer..

Sett dere ned og les litt nyere pedagogikk og sett dere ned og les nyere artikler om trening av problemhunder.(beklager: du må være en leder preiket holder faktisk ikke, konkrete og dokumenterte løsninger ...)og Finn en ting som ikke kan overføres!

Jeg må bare skrive under på dette innlegget, sett fra "barnets" synspunkt.. Jeg har fryktelig pedagogiske foreldre (sånn går det når du har fire foreldre og alle jobber innenfor barnevern/rusmiddel/ungdom), og jeg og hunden ble vel i stor grad oppdratt likt *ler*. Det har da blitt folk og hund av oss begge :ahappy:

Når det gjelder dette leder-pratet.. Jeg er selvsagt en leder for hunden min, iom at jeg er den som sitter på alle ressurser. Men jeg tror ikke på rangstige/lederskap/ulvemetoder osv. Det jeg lurer litt på er hvordan man kan sitte og tviholde på at hunder trenger en sterk leder når såå mange ikke jobber etter lederskapsteorien, ikke tror på det engang, og allikevel har flotte, velfungerende hunder av tildels svært krevende raser.. Jeg er helt enig med Loke, sett dere ned og les gode pedbøker for små barn (eller vanskeligstilt ungdom, man finner mye av det samme der og), og sammenlign med gode, nyere artikler om hundetrening.. You'll see.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo denne diskusjonen blott blitt en "oppdra hund kontra barn"-diskusjon, og det var neppe det som var poenget her? Men, siden vi alt er OT, så kan jeg jo si litt til om det :)

For det første, så lurer jeg jo på hvor mange av dere som påstår at det er så STOR forskjell på hund og barn (når vi tenker på oppdragelse) som faktisk har begge deler?

For det andre, så nei - selv om jeg mener det er ganske likt, så oppdrar jeg ikke barna mine som om de var hunder, eller hundene mine som de var barn. Jeg liker hundene mine nettopp fordi de er hunder jeg, og barna mine.. Vel, de er barna mine, og ikke hunder..

Det det er snakk om, er å sette grenser - det trenger både barn og hunder. Problematferd får man når man har få eller utydelige grenser, både på barn og hund, faktisk.. Og det gjelder helt normale barn og helt normale hunder, man trenger ikke å være spesialpedagog for å skjønne det at en unge som alltid får gjøre som den vil, som aldri får oppleve at det gale den gjør får en konsekvens, blir - i beste fall - en bortskjemt drittunge.. Og en hund som alltid får gjøre som den vil, som aldri får oppleve at det gale den gjør får en konsekvens, det blir ei drittbikkje..

Ja, vi kan godt være enige om at hunden trenger en "leder" - det vi er uenige om, er om man trenger å bite hunden i øre eller røske nakken av den for å få den til å forstå at det er vi som er lederene? Jeg har ikke trengt det med noen av mine hunder - og jeg tviler på at huskyen, som ble oppdratt forholdsvis hardt sine 2 første leveår, syns jeg var en bedre leder de 2 årene, fremfor de 10 andre hvor jeg faktisk prøvde å forstå hvorfor han gjorde som han gjorde, at jeg heller prøvde å belønne han for å gjøre ting riktig fremfor å vente på at han hadde gjort noe galt så jeg fikk straffet han osv.. Men, jeg har jo iløpet av noen diskusjoner på ymse forum forstått det sånn at mine hunder er over gjennomsnittet intelligente til hunder å være.. Selv om jeg kanskje ikke alltid syns de er spesielt glupe :ahappy:

Jeppe-mannen er sikkert flink til å dressere hund, han har timing både på korreksen og rosen - problemet er at det har ikke kursdeltakerene hans.. Selv etter 3-4 programmer må de minnes på å rose, nå skulle de korrigert/straffet.. Og dette har de laget underholdning av.. Så se for dere at f.eks en mann som min bror - som syns at Jeppe er langt mer fornuftig enn det jeg er fordi jeg "bestikker hundene mine til å høre" - får seg en hund.. Og min bror, han er mannemann, så han vil neppe ha en liten fillebikkje, så han får seg noe stort noe som ser skummelt ut, og begynner å dressere på Jeppe-vis, for han har tross alt sett på tv at dette funker, så dette er måten å gjøre det på..

Problemet er jo at lillebror ikke kan dette med å time.. Også blir han sur når han stadig må kjefte på bikkja, bikkja er jo dum som ikke skjønner tegninga, så da må man ta i litt hardere.. Så blir lillebror litt lei av å stadig måtte dressere det dumme dyret, så han gir opp.. Helt til han blir irritert nok på dyret som ikke oppfører seg som det skal, og da tar han i litt igjen, bare for å ha gjort det skikkelig.. Ikke særlig konsekvent oppdragelse, ikke sant, men han oppdrar jo "skikkelig" når han førstes oppdrar litt..

Så store skumlingen til lillebror har regler som gjelder nå og da, alt ettersom humøret til lillebror.. Og når reglene gjelder, da får skumlingen passet påskrevet og blir fortalt hvor skapet skal stå i store bokstaver, for bikkja er jo dum som ikke skjønner noen ting, så det er best å ta i skikkelig sånn at bikkjekreket snart skjønner hvem av de som er sjefen - ja, for skumlingen gjør jo selvsagt ikke som han blir oppdratt til, fordi han er frekk og prøver å ta over lederrollen, det har helt klart ingenting med lillebrors noe inkonsekvente oppdragerrolle å gjøre, ALLE veit at bikkjer prøver å ta over lederrollen bare de får sjansen..

Det ender selvsagt opp med at skumlingen blir avlivet, enten fordi den blir angstbiter av å stadig få straff for noe han ikke veit at han gjør galt, eller fordi at han en dag tar igjen med den urettferdige men allikevel O'store sjæfen i flokken.. (historien er oppdiktet, enhver likehet med faktiske mennesker er helt tilfeldig.. Nesten)

Her på forumet ser alle hva som er galt (håper jeg), men folk som lillebror ser ikke det.. De mener at skumlingen har prøvd å ta over lederrollen, at den var "dominant" i forhold til folk.. Og når den en dag svarer fordi han blir behandlet urettferdig, så er det skumlingen som har dårlig gemytt og er ei drittbikkje..

Som nevnt, jeg har ikke problemer med at folk straffer hundene sine, så lenge det er rettferdig ovenfor hunden (altså at den får med seg hva den blir straffet for), så lenge det ikke er voldelig (det er ikke nødvendig å snurre rundt fordi om man nykker i båndet), og så lenge straffen blir fulgt opp med at hunden blir rost for å gjøre det riktig når den gjør det.. Og det lærer ikke folk av å se på Jeppe eller høre på Magne Giertsen - de hører bare at det er viktig å straffe hunden når det gjør noe galt.. Og DET bekymrer meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sier jeg meg helt enig med 2ne! Både fordi hun er svært fornuftig og fordi jeg gjerne vil ha sjokoladekake i Drammen En heeeelt annen historie.

Men en ting forundrer meg litt. Denne nykkingen i båndet står for meg som hovedfaktoren i dressuren til denne Jeppe! Stemmer det, eller er det bare jeg som har skrudd av TVn for tidlig?? Dessuten må det være svært lenge siden dette var gjengs metode. Da jeg gikk mitt første kurs i 1982, var det absolutt forsterkerbasert trening som gjaldt. Eller husker jeg såååå feil??? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes metodene til han treneren er rare. Liker ikke måte hans av det å rykke hardt i båndet.

EKS:

rykke litt i båndet for å få en hund til gå frem på tur, rykke hardt for å få den til å sitte :ahappy:

Jeg sier bare sitt til min, og da sitter den :S Skjønner liksom ikke hvorfor man er nødt til å banke inn ting hos hunder, min mening er positiv hundetrening!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han fra aktiv hund er jo blitt anmeldt for dyreplageri eller noe sånt.

Syns han fra NKK var bra jeg, han bare snakket videre selv om han aktiv hund fyren masset i munnen på han.

Da slutte jo han andre å snakke.

Syns alt det som han aktiv hund mannen sa var ting som jeg ikke er ening i.

Det som jeg så da, så ikke hele.

Men det som han Jeppe sa var jo helt rart.... :S

At det er bedre at en hund får en liten skade da når de skal lære han å ikke løpe mot andre hunder en at den kommer i sloss kamp og får store skader.

Av de nøkkene som han gjorde der er det jo sannsynelig at hundene kan få viplæsj(aner ikke ossen det skrives, håper dere skjønner det) og jeg syns nå at viplæsj er en stor skade...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier ikke å uttale meg negativt om andres måter å holde hundekurs på annet enn å peke på bivirkninger. Her skal jeg gjøre et unntak fordi hundkoll slik vi ser det i NRK har intet med hundekurs å gjøre. Det er en ren oppvisning i straff av hund og helt ut av proposjoner.. Den glade hunden får vi bare se i andre sammenheng enn på "kurset". Tv debatten var også en tragedie hvor hovedfokus endte opp med det feminine kontra det maskulin og en helt hjelpeløs programmleder som helt mistet styringen over ordsskiftet.

Gjertsen prøvde å gjøre et billig poeng av hunden som stikker mens eieren som står tilbake med pølsene tytende ut mellom fingrene og når GryL skulle svare..så brøt han henne bare av tvert med høy røst og et annet like billig poeng. Han gadd ikke å høre på svaret. Ganske tragisk alt sammen. De som opplever at hunden stikker av og så korrigerer de den atferden.. de fokuserer så på det og legger til grunn at å stikke av er noe alle hunder gjør og hva gjør en posivist da? Klikkertrenere som bruker læringsfilosofien rett.. kommer vanligvis ikke den situasjonen... så det er en tenkt situasjon bare tradisjonelle trenere tilegner dem. Jeg ser bort i fra et rent uhell hvor man må bruke brannslokking..men da trener man jo ikke.. Gjertsen spurte altså med gale forutsetting og på den annen side la han til grunn at hans egne argumenter er de eneste riktige uten annen understøtte enn argumentet i seg selv. Det kaller BTQ (begging the question)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er problemet med programmet er at nye uerfarne hundeeiere ser på og tenker at "slik skal jeg gjøre det" fordi en proff hundetrener viser metodene.

Så går disse, insiprert av treningsmetodene, ut å trener. Det ender opp med at de gjør som de tror de skal gjøre, men kanskje tar i litt ekstra.

Da blir det jo rykking i båndet så hunden fyker vegg i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg en ting; i denne debatten får vi se noen klipp fra serien, og jeg har ikke sett mer enn det, og den første gangen. Men når disse valpene (4-5mnd) skulle passere hverandre i klippet i debatten, så ser vi at de bjeffer på hverandre. Gjorde de det i begynnelsen også? Jeg kan ikke huske at de gjorde det, og lurer på om det er noe som har utviklet seg i løpet av serien? Første gangen satt de jo bare fint og så på andre hunder som gikk i ring, og så skulle de gå selv, og jeg la ikke merke til at de bjeffet til andre hunder da. Er det en negativ utvikling rett og slett? Har hunden blitt "aggressive" på andre hunder pga hva de nå forbinder andre hunder med (rykk og snurring i båndet)? Eller er det noen som har fått med seg at de har gjort det fra starten av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg en ting; i denne debatten får vi se noen klipp fra serien, og jeg har ikke sett mer enn det, og den første gangen. Men når disse valpene (4-5mnd) skulle passere hverandre i klippet i debatten, så ser vi at de bjeffer på hverandre. Gjorde de det i begynnelsen også? Jeg kan ikke huske at de gjorde det, og lurer på om det er noe som har utviklet seg i løpet av serien? Første gangen satt de jo bare fint og så på andre hunder som gikk i ring, og så skulle de gå selv, og jeg la ikke merke til at de bjeffet til andre hunder da. Er det en negativ utvikling rett og slett? Har hunden blitt "aggressive" på andre hunder pga hva de nå forbinder andre hunder med (rykk og snurring i båndet)? Eller er det noen som har fått med seg at de har gjort det fra starten av?

Det la jeg også merke til! De første gangene de passerte, dro dvergschnauzeren mot den andre hunden. Sist gang bjeffet Dvergschnauzeren mot den andre hunden. Dårlig resultat... Det sier mye om metoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Interessant diskusjon dette, jeg har värt på påskeferie og har lest det meste idag.

Jeg sier meg veldig enig med hva BelgerPia sier i denne saken og det er noen punkter jeg til stadighet henger meg opp i...

* Jeg har ikke hatt mulighet til å se alle episoder av programmet med Hr. Stridh, men har sett endel andre instruktörer som trener etter napp i båndet prinsippet. Det er ofte at det er disse instruktörene som er mest hissige på at man ikke skal tjate på hunden for da mister våre ord betydningen. Det samme resonementet kan vel föres om napp i båndet, det vil miste sin betydelse? (på samme måte som vårt tjat overfor våre barn ikke leder frem för vi til slutt blir sinte?

* I forlengning av overstående: Denne fyren fra Aktiv Hund forespråker napp i båndet som metode for å få oppmerksomhet (slik jeg ser det) og det er AKSEPTABELT for meg. En parallel er om noen pirker deg på skuldra for å få din oppmerksomhet. Problemet er vel at dersom den som pirker deg på skuldra gjär dette flere ganger uten å tilby noe fornuftig (jf. belönning i form av ros, godis, lek etc) så vil, i allefall jeg, slutte å bry meg om prikkingen på skulderen og blir irritert på den ködden som maser så inst inn i... (jf gutten som ropte "ulv" en gang eller to for mye...). Hva er det så denne personen som vil ha min oppmerksomhet kan gjöre nå? Det er vel 3 ting 1) drite i meg og la meg få holde på med det jeg driver med (kaste meg etter andre hunder), 2) begynne å tilby meg noe interessant når jeg gir han oppmerksomhet, eller 3) stappe pölser i kjeften på meg selv om jeg ikke tilbyr min oppmerksomhet. Vi går vel utifra at alt. 1 er uaktuellt? Ved alt. 2 så er man nödt til å få oppmerksomheten FÖR man belönner, men dette får man ikke ved vanlig prikking så da får man heller nappe litt hardere slik at man kan få gitt ros etc (DA kan dette i noen tilfeller bli et ubehag for hunden = straff og dermed UAKSEPTABELT). I alt 3 så skipper man förste delen, nemlig det å få oppmerksomheten og går rett på belönningen for å gjenskape ett initiativ til oppmerksomhet.

Det JEG tror er problemet med alt 2, evt å begynne å nappe i båndet FÖR noen unoter har meldt seg er at det blir vanskeligere for den jevne hunde-eier (som vil bruke i snitt 10-20 min på hundetrening om dagen) fordi det inneholder TO komponenter: a) skaffe seg oppmerksomhet, og b) belönne oppmerksomheten. Det vil alltid väre mer komplisert å hoöde rede på to ting enn en ting.... Ergo lettere å utföre!

Ok, da sier mange "ja, men hunden blokker totalt og vil i allefall ikke ta imot noen pölsebit eller hva det måtte väre" jeg vet, jeg har värt der! Det er flere måter å löse dette på (iflg meg da...)

1) fortsette å tilby godbiten selv om hunden (som self er i kort bånd så den ikke kommer lenger enn 20 cm) ikke tar det. En viss stund etter å ha passert den farlige hunden kommer hunden til å ta godbiten. Sånn kan man fortsette til hunden kan passere andre. Dette tar helt sikkert forskjellig lengde tid for forskjellige hunder, noen kanskje aldri lärer seg poenget av dette så det er vel ikke å anbefale... Jeg har selv brukt denne metoden, og det fungerer bedre og bedre for meg. Nå tar han faktisk kontakt når han ser andre hunder, skitkult!

2) planlegge for suksess, som det står i ALLE hundeböker basert på positiv forsterkning. Start så langt unna at hunden ikke blokkerer/tar imot godbiten og jobb närmere derifra. Värre er det ikke og man slipper å nappe i båndet!

* så til en siste sak som "förbryller" meg: Ett argument jeg har lest og hört endel av imot "godis-automat" treningen er dette med "falsk lydighet" - hunden kommer ikke til å ville jobbe om man ikke har godbiter i lomma. Er sååååå enkelt å löse: Når man er sikker på at hunden har lärt noe ved at man har gitt den belönning hver gang den har gjort noe bra så begynner man å "fade" ut belönningen el. evt erstatter godis med ros (jeg gjör dette mest fordi at det höres så profft ut når man passerer noen med hund som går å skryter av dyret for at den klarer å passere andre. Da tenker jeg "WOW den hunden må ha värt kjempevansklig å få til å gå så fint!").

Ok, da er dette problemet löst for oss med lomma fulle av törre og smuldrete frolic og sörpete gamle pölsebiter. MEN hvordan går det for disse som napper i båndet da, kan de noengang slutte med sine rykk? For meg ser det ut som det blir et evig hjelpe redskap? Jeg ser hunder på 5, 6 og 7 år der förerne fortsatt går å napper i båndet! Da vil jeg heller ha en törr frolic bit å gi bort til en litt uintressert hund. Men det er nå mine tanker bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...