Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du hadde en rose og en kaktus


Aya

Recommended Posts

Rosen kan Ingvild få, fordi du har en herlig sans for humor og fordi du har hatt det så tøft med syke bikkjer og fordi du nesten alltid er logga på når jeg er det! :Laugh:

Akkurat nå gidder du tydligvis ikke snakke med meg, så jeg slenger med kaktusen, jeg :) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen kan Ingvild få, fordi du har en herlig sans for humor og fordi du har hatt det så tøft med syke bikkjer og fordi du nesten alltid er logga på når jeg er det! :Laugh:

Akkurat nå gidder du tydligvis ikke snakke med meg, så jeg slenger med kaktusen, jeg :) !

Åååh, så søt du er :) Tusen takk:D Sorry at jeg ikke svarte, jeg måtte rydde opp etter hun jeg bor sammen med. Jeg har en ekstra kaktus, og den får hun..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klatre inn i min usannsynlig teite, vanskelige, humorløse og late sjefs r-hull og hente ei av kaktusnålene til Aya siden hun ikke vil snakke med meg heller*

:)

*Knis* Hva ER det med dere da, skravlekjerringer :Laugh: Når man har valp må man innimellom _fort_ ut på ubestemt tid.. Derfor jeg innimellom ikke svarer selv om jeg står som pålogget.. Men takk for kaktusnålen, kan gi den videre til en eller annen.. hmm.. Idi Amin kan få den, om han lever fremdeles!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen går til den beste mamma'n man kan ha:) Som deler interessene mine, støtter meg og forstår seg på meg. (Skulle gjerne gitt en rose til den beste kjæresten, men han hadde bare drept den med en gang uansett.)

Kaktusen går til et annet familiemedlem på den andre siden, som alltid skal dømme meg og mine, og er grunnen til at jeg ikke vil (orker) å tilbringe påskeferien hos min mor. Det blir så mye stress!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rosen går til den beste kjæresten i verden! for at han stiller opp, er der alltid for meg, støtter meg selv om han ikke alltid er enig i det jeg gjør, og elsker meg for den jeg er.

kaktusen går derimot til stemora hans (typen) for at hun dømmer folk fort, respekterer ikke andres meninger og er noe av den falskeste personen jeg har møtt.. som etter en stund påstår at hun er allergisk mot Timon (som igjen hindrer oss å komme til faren hans) <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, dette er utrolig vanskelig...

jeg tar tre roser, en som er hunde venlig, hehe.

1 til min beste vennine Gunhild. Selv om det ikke alltid er ærlighet så er jo det mest når det gjelder pinlige saker, men du har lovet meg å ikke si slikt videre og jeg stoler på deg så nå er det på tide og gjøre det du også. Du er utrolig grei og forståelses full og du er god til å få folk til å føle seg bedre. Også er det utrolig gøyt at vi har de samme interessene men du må begynne å stole litt mer på deg selv.

1 til den beste mormoren i verden og den beste familie medlemmet i min familie som desverre sovnet inn forje tirsdag.

Jeg kunne alltid snakke om alt med deg, og jeg ble alltid glad av å være med deg. Du lærte meg mye som har hjulpe meg med å velge det riktige og som hjelper meg fortsatt. Og jeg vil at du skal vite at jeg savner deg utrolig mye og du betyr så mye for meg.

også den siste går til Blondie som er den beste hunden jeg kan få og som så klart alltid er her og trøster meg og hun stiller alltid opp når jeg trenger henne, selv om jeg ikke er der like mye for henne som hun er for meg.

Kaktusen vil jeg gi til en jente i klassen min som heter linn... Aprilsnarr!! HAhAA, skal nemlig kopiere dette å gi det til henne etterpå, hehe.

Nei, den kaktusen må jeg virkelig gruble nøye på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen ville jeg gitt til farfaren min, for jeg vet at han, av alle jeg er glad i, hadde blitt mest glad for den.

Kaktusen hadde jeg beholdt selv, for jeg er ikke perfekt, slik som alle andre. Hvis jeg skulle gitt kaktuser til alle jeg har noe imot så tror jeg det ville blitt dyrt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant ut hvem som skulle få kaktusen min..... Meg selv! Som et spark i rompa å en påminnelse om hvor mye dumt jeg har gjort med Ask ;) dessuten viser den at man klarer seg uten så veldig mye ting og tang..man behøver ikke være så kravstor. Det bør jeg lære av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosen ville jeg gitt til storesøsteren min å svogeren for de støtter meg å backer meg opp i alt å alltid klarer å dra meg opp når jeg er litt nede, de betyr utrolig mye for meg...!

Kaktusen får politiet siden de ga meg bot i går! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...