Gå til innhold
Hundesonen.no

Huggorm (og flått)


Benedicte

Recommended Posts

I morges var min mor på tur med begge hundene på fjellet i noen timer (jada, hun er ganske snill som lar meg sove lengre hver morgen!), og Tia løp litt rundt i skogen og lekte. Men så kommer hun løpende inn igjen, med et "se hva jeg fant!" blikk og med en hoggorm i munnen! Dette skapte jo panikk fra mamma sin side, siden hun ikke så om hoggormen var død eller levende, eller om det var Tia som hadde drept den. Hun prøver å få tak i halsbåndet til Tia, som da hopper ned i lekestilling og danser rundt og rister på sitt lille "bytte" :D Endelig får hun tak i halsbåndet og åpner kjeften til lille 'valpen' som nå har hodet til hoggormen langt bakpå tungen *grøsse*

Hoggormen var ikke uttørket, noe som tyder på at den ikke hadde vært død så lenge. Det ble ringt til veterinæren med en gang, og hun fortalte at så lenge munnen ikke hovnet opp og Tia ble dårlig, så var vi trygge. Det ble uansett en rask tur innom dyrlegen når de kom seg ned fra fjellet, for å forsikre at alt var bra, noe det heldigvis var!

Det er tydeligvis på tide å handle hoggorm tabletter og produkter mot flått! De er tidlig ute i år (mild vinter, en kunde hadde plukket flått på hunden sin i desember...)

Hvilke produkter bruker dere på hundene deres?

Inneholder hoggorm tablettene ex-pot?

Jeg begynte i dag med flåtthalsbånd på dem begge to (med tea tree oil), hvitløksgranulat i fôret og handlet sitronshampo. Har alltid vært heldig med Cita, hun har hatt minimalt med flått (1 totalt!). Jeg har tidligere trodd at dette hadde med pelstypen hennes å gjøre, men det har vel heller med kroppslukt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Uff.... det der hørtes skikkelig skummelt ut! Godt det gikk bra med Tia og moren din.

Det med flått kan nok ha med kroppslukt å gjøre. Vicky har en veldig tykk pels, og det som skjer der er at hvis hun får flått får den aldri festet seg. Kommer liksom aldri ned i bunnen. Men likevel finner jeg som regel ikke mer enn max 3 stk hvert år, og det er jo snodig i og med at hun har en haug med pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.... det der hørtes skikkelig skummelt ut! Godt det gikk bra med Tia og moren din.

Det med flått kan nok ha med kroppslukt å gjøre. Vicky har en veldig tykk pels, og det som skjer der er at hvis hun får flått får den aldri festet seg. Kommer liksom aldri ned i bunnen. Men likevel finner jeg som regel ikke mer enn max 3 stk hvert år, og det er jo snodig i og med at hun har en haug med pels.

det er merkelig det der! Newfoundlandshunden min hadde kjempetykk pels (skikkelig vannhund-pels med MASSE underull), men allikevel krydde han av flått. Hva bruker du på Vicky for å holde unna flåtten? Er det kun ex-pot vi bør holde oss unna?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det krabbet flått på stuegulvet her hjemme i går.. Jammen kommer de små jævlene tidligere for hvert år.. <_< Heldigvis hadde ikke denne sugd blod av hverken mennesker eller dyr, for den var knøttliten.

Skummel historie med huggorm forresten. Er sjeleglad for at jeg aldri har truffet en på tur med Chessea!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
det er merkelig det der! Newfoundlandshunden min hadde kjempetykk pels (skikkelig vannhund-pels med MASSE underull), men allikevel krydde han av flått. Hva bruker du på Vicky for å holde unna flåtten? Er det kun ex-pot vi bør holde oss unna?

Det her kommer sikkert overaskende, men jeg bruker faktisk ingenting. Så mye som Vicky gnir seg inntill busker, ruller i skogen, osv burde hun vel egentlig vrimlet av flått. Men jeg har som sagt aldri funnet mer enn max 3 flått iløped av en hel sesong. Og jeg graver meg stadig gjennom pelsen for å sjekke, så tviler på at jeg har oversett noen av beistene. :D

Men er hunden sterkt plaget av flått ville jeg faktisk vurdert noe lignende expot. Jeg ville da brukt den sprayen du får hos dyrlegen. Husker ikke navnet, men er ganske sikker på at det begynte på f.

Da kan hunden bade og det hele(det går vekk i vann, men du sprayer på igjen etterpå), og det sitter kortere enn Expot, så skulle hunden reagere er det fortere å få det ut av kroppen. Og det er tross alt i en mye mindre mengde. Det er værre hvis hunden blir alvorlig syk av flåtten, enn at den går på et slikt middel, mener jeg. Men dette er noe man må ta og føle på selv :D Jeg har aldri brukt noe på mine, rett og slett fordi jeg ikke har sett nødvendigheten. Max 3 flått iløped av en sesong er ikke det verste, synes jeg da. Men skulle jeg hatt en hund som var sterkt plaget ville jeg nok brukt den sprayen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Ok;) Men jeg holder meg unna expoten foreløpig, og får håpe tea tree oil'en funker bra på Tia:-)

Ja, det er lurt. Vet om flere som har hatt god effekt av det. Det er alltid greit å prøve det alternativt først. Vet at det finnes flere typer, men husker ikke navn her og nå desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder huggorm, så anbefaler de ikke lenger å gi huggormtabletter (kortison) ved bitt. De anbefaler kun å komme seg til dyrlegen så fort som mulig.

Grunnen til at de Ikke anbefaler tabelettene lenger, er fordi mange tror at det da bare er å gi de og så trenger man ikke reise til dyrlegen. De tabelettene forsinker virkningen av giften, men man må likevel til dyrlegen så fort som mulig. Er du langt inne på heia så kan di tabelettene redde hunden din frem til du kommer deg til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor giftig er huggormer for hunder?

De er ikke noe spesielt farlig for mennesker egentlig, men hunder er jo i mange tilfeller mindre og bygget på en helt annen måte:)

I tillegg er det ofte hode/snutparti de evt. blir bitt, nesa er jo det første de stikker frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er det ofte hode/snutparti de evt. blir bitt, nesa er jo det første de stikker frem.

... og det er angitt at 30% av alle huggormbitt er "tørre". Dvs at de ikke inneholder gift. Det mest alvorlige stedet å bli bitt er bena fordi det er så lite vev der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får inntrykk av at Expot ikke er noe en ikke bør bruke med mindre hunden er sterkt plaget.. Altså; er det noen negative sider ved expot eller?

Grunnen til at de Ikke anbefaler tabelettene lenger, er fordi mange tror at det da bare er å gi de og så trenger man ikke reise til dyrlegen. De tabelettene forsinker virkningen av giften, men man må likevel til dyrlegen så fort som mulig. Er du langt inne på heia så kan di tabelettene redde hunden din frem til du kommer deg til veterinær.

Jeg visste ikke at tablettene forsinket giften, jeg trodde de fungerte som smertestillende, og som gjør at hunden ikke går inn i en sjokktilstand? Men jeg er altså ikke sikker! Og om jeg har rett, - når du da er langt inne på heia - er det da så smart å gi prednisolon? Hunden vil jo begynne å bevege seg mer, og da vil jo giften spre seg fortere..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Det er vel frontline du tenker på?

ja der sa du det!

Jeg får inntrykk av at Expot ikke er noe en ikke bør bruke med mindre hunden er sterkt plaget.. Altså; er det noen negative sider ved expot eller?

Det er jo en gift, så noen kan jo bli dårlige. Kvalme, greier med huden, osv.. Allergiske reaksjoner.

Men faktisk er det gift i veldig mye. Vi mennesker putter som oftest i oss gift hver dag.. Og jeg mener tross alt at et lite spray i nakken er bedre enn at hunden faktisk blir alvorlig syk.

Men det er bare hvis hunden er sterkt plaget. Og jeg ville gått den alternative veien først!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder "huggormtabletter", så er det jo snakk om cortison - Prednisolon er jo preparatet som ble brukt der. De skal forsinke giftsjokket, det var vel hele meningen - særlig siden dette skjer langt fra folk, og dessuten også holde hevelsen nede og sjokket unna så lenge man kan. Jeg har dem med meg fremdeles, men er fullt klar over hvor viktig det er å ile til veterinær etterpå - for at behandlingen skal fortsette der.

At noen er dumme nok til å tro at de bare kan gi det og holde seg unna veterinær, vel, dumskap kan man aldri beskytte seg mot. Jeg har selv fått to hunder bitt av hoggorm, og den ene - en stor hund - måtte jeg ha bilhjelp (gudskjelov for at det kom noen forbi på skogsbilveien) for å få transportert ut av marka, har aldri sett makent til hovent bein og hun kunne ikke gå på det under en time etter bittet (som jeg ikke merket en gang, hun ble bitt av hoggorm mens vi gikk på sti!) og var svært dårlig.

Som kjent er det ikke så lett å få "noen" til å rykke ut og berge en hund... den får man nok slepe med seg som best man kan.

Jeg fant denne til deg, veldig nyttig om flått og forebygging. Dette skriver veterinær Cecilie Strømstad ved AlternatiVet på klinikkens hjemmeside:

(http://www.alternativetdyreklinikk.no/spmsvar.php?emne=1&spmid=8980&mode=eksp&start=1&mid=12)

"For alle midler mot flått, må man vurdere nytteeffekten mot den negative virkningen den har på dyret og på miljøet. Det er lurt å gjøre som deg - sette seg inn i temaet - og velge det som du synes er riktig for deg. Det er viktig å huske at også "naturlige" stoffer kan være farlige for dyret - og giftige for miljøet i store konsentrasjoner! Det er derfor ikke noen selvfølge at et naturlegemiddel er mindre farlig enn et syntetisk.

Det finnes grovt sett 3 måter å forebygge/unngå flått på, det viktige er å unngå flåttbårnde sykdommer:

1)Fjerne flåtten fra hunden - gjerne flere ganger om dagen - dette krever grundighet og er lettest på en korthåret hund.

2)Bruke midler som virker frastøtende på flåtten så den ikke vil sette seg på hunden.

3)Bruke midler som dreper flåtten.

samt alle kombinasjoner av disse tre!

Det finnes tre registrerte legemidler mot flått til bruk på hund i Norge:

Exspot dråper til å ha på huden, virker frastøtende og drepende på flåtten.

Scalibor halsbånd, virker drepende på flåtten.

Frontline dråper til å ha på huden og spray, virker drepende på flåtten.

Virkestoffene i alle preparatene brukes også i plantevernmidler - fordi disse stoffene har evnen til å drepe insekter. Midlene er lite giftige for pattedyr og planter, men er giftige for insekter og middedyr. Desverre er stoffene er giftige også for nyttige insekter. Noen hunder reagerer med hudutslett på exspot og på scalibor.

Det finnes en rekke naturlegemidler som brukes mot flått, med forskjellig innhold. Virkningen av disse er også avhengig av at stoffet enten virker frastøtende eller drepende på flåtten - og det er viktig å huske på at disse også kan være giftige for nytteinsekter, og kanskje for dyret selv. Det er derfor viktig å finne ut hva virkestoffet i middelet er, og finne ut mest mulig om dette slik at man gjør valget på rett grunnlag!

Hvitløk: Det er i et forsøk vist at hvitløk kan være giftig for hunder, det ble i det forsøket gitt 5 gram hvitløk per kg hund over tid (som er veldig mye!). Nå er det jo slik at mange stoffer som er giftige i store mengder - er veldig nyttige i mindre mengder. Hvitløk har en rekke positive effekter på hund (og oss!). Hvitløk er også godt kjent som insektfrastøtende middel.

Tetreolje: virker mot soppinfeksjon i huden, og kan også ha annen positiv effekt på hudlidelser hos hund. Det er rapportert bivirkninger ved slik bruk - og da er det brukt for store doser.

Det finnes andre naturlegemidler og gode gamle kjerringråd mot flått. Det som er viktig synes jeg, er å ikke bytte bort et lite onde med et større eller ukjent onde!

Selv bruker jeg rosmarin som jeg koker som en te og siler (oppbevares i kjøleskap inntil en uke) og spruter på hunden daglig når jeg er i flåttområder. Rosmarin virker frastøtende på insekter.

Mange essensielle oljer fra forskjellige medisinplanter kan virke frastøtende eller drepende på insekter - det er viktig å sjekke om det kan være giftig for hunden - det er ikke alltid hund og menneske reagerer likt!

Hilsen fra dyrlege Cecilie Strømstad"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får inntrykk av at Expot ikke er noe en ikke bør bruke med mindre hunden er sterkt plaget.. Altså; er det noen negative sider ved expot eller?

Noen raser er mer utsatt for å reagere på expot enn andre. Bla. border collie og sheltie... (hvorfor vet jeg ikke egentlig, noen som vet?)

Frontline skal visst være mildere enn expot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke at tablettene forsinket giften, jeg trodde de fungerte som smertestillende, og som gjør at hunden ikke går inn i en sjokktilstand?

Når det gjelder "huggormtabletter", så er det jo snakk om cortison - Prednisolon er jo preparatet som ble brukt der. De skal forsinke giftsjokket, det var vel hele meningen - særlig siden dette skjer langt fra folk, og dessuten også holde hevelsen nede og sjokket unna så lenge man kan.

Jeg vil gjøre folket oppmerksom på at kortisontabletter ikke forsinker "giftsjokket" eller virkningen av selve giften overhode! Den vil fortsatt være giftig overfor kroppen celler og vil fortsatt gjøre like stor skade som ellers. Den har altså overhode ingen motgifteffekt! Det kortison gjør er å dempe vevsirritasjonen, altså kroppens reaksjon på celleskaden. Kortison har heller ikke smertelindrende effekt, men vil altså hindre kroppens eget forsvar mot skade (som dermed kan gjøre at det er litt mindre vondt).

Disse misforståelsene er jo nettopp grunnen til at man ikke lenger anbefaler å gi kortison. Det blir en sovepute og hundene blir skadelidende. Jeg synes det er utrolig viktig at folk på forumet er forsiktige med å anbefale bruk av legemiddler og ikke minst "spre kunnskap" om effekten av legemiddlene. Utrolig skummelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...