Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min ble bitt på tur igår..


Wicked Sister

Recommended Posts

Igår da jeg var på vei hjem med hunden min Maja fra en tur. Plutselig kom naboen bortover gata med en hund (som ikke var hennes, lånt den på barselgruppa eller noe..) Det var en grønnlandshund eller noe ganske stor så hun ble trukket bortover mot oss av den.. Jeg fulgte ikke helt med siden jeg pratet med en venn, men trodde det ikke var noe problem siden maja satt "påplass" i bånd vedsiden av meg.

Plutselig hopper den opp på Maja imens den knurret og bjeffet innmari. Den beit henne, jeg ble veldig overrasket..Naboen klarte å trekke den unna, imens den knurra veldig, jeg synes den virket ganske agressiv (men det er ikke jeg den beste til å bedømme). Jeg oppfattet det som en ganske skummel situasjon og fikk vekk Maja. Vennen min som ikke er hundevant ble redd og gikk sin vei.

Jeg fikk med meg Maja og gikk hjemover. Men så fikk jeg se hodet hennes. Hun hadde blitt bitt igjennom huden og huden sto opp fra hver sin side. Jeg har ikke veldig kjenneskap til sånne bitt så jeg kan ikke si om det var noe alvorlig..Men jeg tror ikke at er det.

Detaljer:-

Begge hundene var i bånd

- Det var den andre hunden som "angrep"

- Jeg vet ikke kjønnet til den andre hunden

Jeg mener at denne naboen ikke burde låne seg hunder til og gå på tur med som hun tydeligvis ikke har kontroll over. Dessuten, sa naboen til meg før hunden beit at det var datteren hennes på 11 år (!) som pleide å gå på tur med denne hunden hver tirsdag! For det første mener jeg at hun er alt for ung til å gå på tur med en såpass stor hund OG en hund med sånn "oppførsel" rundt andre hunder.

Etterpå ringte naboen til mammaen min og lurte på hvordan det gikk/ hva som virkelig hadde skjedd under turen. Hun sa til mammaen min at MIN hund hadde hoppet opp på hennes hund og begynt å knurre og da hadde hennes hund også gjordt det samme. Det er løyn, og det er det som gjør meg så sinna. Greit nok at hun er "uansvarlig" nok til å gå på tur med en hund som hun ikke klarte å holde i bånd en gang, men at hun lyver om det etterpå og sier at det var Maja sin feil. Skjønner ikke hvorfor hun ikke bare kan legge seg flat.. og bare si unnskyld så er saken ute av verden?! :shocked:

Så til spørsmåle(ne):

1.Jeg mener ikke at den 11 år gamle datteren til naboen er gammel nok til å gå på tur med denne hunden. Vi vil ikke blande oss mye inn, men man bør vel få sagt det til dem?

2. Maja fikk som sagt bittsår på nesen, vet ikke om det burde bli sjekket av vetrinær sånn for å være sikker? det ser ikke veldig alvorlig ut, men det har hovnet opp noe..Det er et relativt lite sår.

3. La oss si at det utfallet hadde vært mer alvorlig, hadde vi hatt erstatningrett, når det gjelder vetrinær utgifter?

4. Hva bør man gjøre for å forhindre slike sitasjoner i fremtiden?

5. Selv om det ikke var naboen sin hund, har hun vel ansvar for den når hun tar den med på tur?

6.Tilslutt: hunden min (i frykt for å virke som en naiv førsteganghundeeier :D ) er veldig snill og har en herlig personelighet. Som jeg kjenner henne vil hun ikke gjort noe mot andre mennesker og hunder. Kan det forandres av 1 dårlig opplevelse?

Såfremt ikke det skjer noe med Maja og såret, så er denne saken ute av verden..må bare høre deres meniger og få ut litt frustrasjon! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg, hvorfor lyve?

*riste på hodet*

Og også enig med deg, dette barnet er alt for ungt til å takle en sånn hund som lager en slik situasjon...

Men jeg vil råde deg til å vaske såret med klorhexidin, det kan fort bli betent, og da må Maja på antibiotika, men vask med klorhexidin eller pyrisept, helst det første, og håp på det beste...

God bedring til Maja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at det ikke trengs å syes da? Hørtes litt voldsomt ut siden huden stod opp til begge sider?

Og uansett hvor alvorlig skadene er, så er den som hadde hunden i sin forvarinng (hundeholder) ansvaret for hva den hunden gjorde. Og de har plikt til å betale uansett om dyrlegeregningen kommer på 30 000 eller 300.

Igår da jeg var på vei hjem med hunden min Maja fra en tur. Plutselig kom naboen bortover gata med en hund (som ikke var hennes, lånt den på barselgruppa eller noe..) Det var en grønnlandshund eller noe ganske stor så hun ble trukket bortover mot oss av den.. Jeg fulgte ikke helt med siden jeg pratet med en venn, men trodde det ikke var noe problem siden maja satt "påplass" i bånd vedsiden av meg.

Plutselig hopper den opp på Maja imens den knurret og bjeffet innmari. Den beit henne, jeg ble veldig overrasket..Naboen klarte å trekke den unna, imens den knurra veldig, jeg synes den virket ganske agressiv (men det er ikke jeg den beste til å bedømme). Jeg oppfattet det som en ganske skummel situasjon og fikk vekk Maja. Vennen min som ikke er hundevant ble redd og gikk sin vei.

Jeg fikk med meg Maja og gikk hjemover. Men så fikk jeg se hodet hennes. Hun hadde blitt bitt igjennom huden og huden sto opp fra hver sin side. Jeg har ikke veldig kjenneskap til sånne bitt så jeg kan ikke si om det var noe alvorlig..Men jeg tror ikke at er det.

Detaljer:-

Begge hundene var i bånd

- Det var den andre hunden som "angrep"

- Jeg vet ikke kjønnet til den andre hunden

Jeg mener at denne naboen ikke burde låne seg hunder til og gå på tur med som hun tydeligvis ikke har kontroll over. Dessuten, sa naboen til meg før hunden beit at det var datteren hennes på 11 år (!) som pleide å gå på tur med denne hunden hver tirsdag! For det første mener jeg at hun er alt for ung til å gå på tur med en såpass stor hund OG en hund med sånn "oppførsel" rundt andre hunder.

Etterpå ringte naboen til mammaen min og lurte på hvordan det gikk/ hva som virkelig hadde skjedd under turen. Hun sa til mammaen min at MIN hund hadde hoppet opp på hennes hund og begynt å knurre og da hadde hennes hund også gjordt det samme. Det er løyn, og det er det som gjør meg så sinna. Greit nok at hun er "uansvarlig" nok til å gå på tur med en hund som hun ikke klarte å holde i bånd en gang, men at hun lyver om det etterpå og sier at det var Maja sin feil. Skjønner ikke hvorfor hun ikke bare kan legge seg flat.. og bare si unnskyld så er saken ute av verden?! :shocked:

Så til spørsmåle(ne):

1.Jeg mener ikke at den 11 år gamle datteren til naboen er gammel nok til å gå på tur med denne hunden. Vi vil ikke blande oss mye inn, men man bør vel få sagt det til dem?

2. Maja fikk som sagt bittsår på nesen, vet ikke om det burde bli sjekket av vetrinær sånn for å være sikker? det ser ikke veldig alvorlig ut, men det har hovnet opp noe..Det er et relativt lite sår.

3. La oss si at det utfallet hadde vært mer alvorlig, hadde vi hatt erstatningrett, når det gjelder vetrinær utgifter?

4. Hva bør man gjøre for å forhindre slike sitasjoner i fremtiden?

5. Selv om det ikke var naboen sin hund, har hun vel ansvar for den når hun tar den med på tur?

6.Tilslutt: hunden min (i frykt for å virke som en naiv førsteganghundeeier :D ) er veldig snill og har en herlig personelighet. Som jeg kjenner henne vil hun ikke gjort noe mot andre mennesker og hunder. Kan det forandres av 1 dårlig opplevelse?

Såfremt ikke det skjer noe med Maja og såret, så er denne saken ute av verden..må bare høre deres meniger og få ut litt frustrasjon! :D

Svarer på spørsmålene her:

1) Si det til de. Det er snakk om din og andres hunders sikkerthet, og det er ikke forsvarlig at en 11 år gammel jente går med en så stor hund som hun ikke klarer å holde. De burde egentlig skjønne det selv. Fortell dem hva som skjedde, og håp at jenta også har fortalt det hjemme.

2) Jeg ville for sikkerhetsskyld dratt til dyrlege snarest mulig. Bittsår er farlige, ikke bare for mennesker, men for hunder også. Kanskje må det syes.

3) Dere har rett på erstatning uansett sum.

4) Jenta bør ikke gå med andres hunder, og spesielt ikke hunder hun ikke mestrer.

5) Jenta på 11 år har ansvaret, faktisk.

6) Ja, hunden din KAN bli "ødelagt". Mest sannsynlig blir den ikke det. Det kommer an på hvor sterk psyke hun har, hvor negativt hun opplevde dette, og hvor flink hun er å avreagere, samt hvor flink du er nå i ettertid mtp å la henne møte snille hunder som ikke banker henne. Jeg hadde en hund som ble "ødelagt" av noe lignende, men han var yngre (4 mnd) og hadde ikke sterk psyke. Resultatet ble utagering når han var i bånd. Løs var han en drøm med andre hunder. Jeg var ikke flink å trene, og skjønte ikke at dette kunne ha noe å si for han i ettertid. Men han fikk mange gode opplevelser med andre hunder etterpå, så litt rettet seg nok opp, selv om det kunne vært bedre.

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer på spørsmålene her:

1) Si det til de. Det er snakk om din og andres hunders sikkerthet, og det er ikke forsvarlig at en 11 år gammel jente går med en så stor hund som hun ikke klarer å holde. De burde egentlig skjønne det selv. Fortell dem hva som skjedde, og håp at jenta også har fortalt det hjemme.

2) Jeg ville for sikkerhetsskyld dratt til dyrlege snarest mulig. Bittsår er farlige, ikke bare for mennesker, men for hunder også. Kanskje må det syes.

3) Dere har rett på erstatning uansett sum.

4) Jenta bør ikke gå med andres hunder, og spesielt ikke hunder hun ikke mestrer.

5) Jenta på 11 år har ansvaret, faktisk.

6) Ja, hunden din KAN bli "ødelagt". Mest sannsynlig blir den ikke det. Det kommer an på hvor sterk psyke hun har, hvor negativt hun opplevde dette, og hvor flink hun er å avreagere, samt hvor flink du er nå i ettertid mtp å la henne møte snille hunder som ikke banker henne. Jeg hadde en hund som ble "ødelagt" av noe lignende, men han var yngre (4 mnd) og hadde ikke sterk psyke. Resultatet ble utagering når han var i bånd. Løs var han en drøm med andre hunder. Jeg var ikke flink å trene, og skjønte ikke at dette kunne ha noe å si for han i ettertid. Men han fikk mange gode opplevelser med andre hunder etterpå, så litt rettet seg nok opp, selv om det kunne vært bedre.

Liten rettelse: det var moren til den 11 år gamle jenta som gikk på tur med hunden, MEN det er datteren som pleier å gå med den! :rolleyes:

Ja, tar tipset ditt på spørsmål 6. Vi drar på fellestrening idag for å møte andre hunder bare forsikkerhetsskyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten rettelse: det var moren til den 11 år gamle jenta som gikk på tur med hunden, MEN det er datteren som pleier å gå med den! :rolleyes:

Ja, tar tipset ditt på spørsmål 6. Vi drar på fellestrening idag for å møte andre hunder bare forsikkerhetsskyld!

Uansett den som holder i hunden som er ansvarlig. Og da burde jo moren skjønne at dette ikke går an..??

Med fare for å fremstå som en tulling som oppsøker dyrlege i hytt og pine, så vil jeg likevel anbefale deg å ta en tlf til dyrlegen. Er huden punktert (ikke rispet), så mener jeg det er fare for infeksjoner. Hun har jo også hovnet opp skriver du, og det er ikke bra. Kan selvsagt gå helt fint, men som sagt, en tlf skader ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett den som holder i hunden som er ansvarlig. Og da burde jo moren skjønne at dette ikke går an..??

Med fare for å fremstå som en tulling som oppsøker dyrlege i hytt og pine, så vil jeg likevel anbefale deg å ta en tlf til dyrlegen. Er huden punktert (ikke rispet), så mener jeg det er fare for infeksjoner. Hun har jo også hovnet opp skriver du, og det er ikke bra. Kan selvsagt gå helt fint, men som sagt, en tlf skader ikke.

Joda..det er jeg enig i!

Ja jeg skal på fellestrening i kveld med retrieverklubben..jeg tror det er en veterinær der så vi spør henne før vi gjør noe mer med det! :D Jeg vet ikke hva det vil si om huden er punktert eller ikke..jeg håper ikke at den er det iallefall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holder forøvrig lenge å rense sår med sterilt saltvann.

Fullstendig OT, men av og til MÅ jeg bare gi denne resistens-skapende "kulturen" noen stikk..

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda..det er jeg enig i!

Ja jeg skal på fellestrening i kveld med retrieverklubben..jeg tror det er en veterinær der så vi spør henne før vi gjør noe mer med det! :D Jeg vet ikke hva det vil si om huden er punktert eller ikke..jeg håper ikke at den er det iallefall..

Slik jeg forstod det, så er huden det. Dvs, den er "revnet", det er hull, det er et kutt, hun blør.. (prøver å forklare, men det er ikke lett). Punktert hud er en slags samlebetegnelse for diverse typer skader (tror jeg), men omfatter IKKE risp (selv om det kan piple ut litt blod) eller blåmerker/overfladiske sår/skader. Når du skriver at huden hadde blitt "bitt igjennom", så er den "punktert", slik jeg skjønner det du skriver i alle fall.. "Hun hadde blitt bitt igjennom huden og huden sto opp fra hver sin side." Huden er punktert når den er bitt igjennom på den måten. Men spør veterinæren, du. Håper selvsagt at det går bra!

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Kan ikke hunder også få stivkrampe av bitt? (Hvor huden blit punktert, altså. Og ja, med punktert mener jeg også evt kuttet.)

---

Dobbelpost - bruk siteringsknappen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Jeg tror ikke du har oppfattet poenget. :D

Sterilt saltvann har nøyaktig samme bakteriedrepende effekt som klorhexidin, men uten den teite bivirkningen av at sår gror saktere og at resistens utvikles. Hvis man er bekymret for at bittet skal utvikle seg, er det ikke valget mellom klorhexidin og saltvann det står på, men mellom "vanlig rensing" og mer omfattende behandling (punksjonssår er skumle, uansett hva man velger å rense dem med - og de skal ihvertfall ikke sys).

Men altså, poenget; sterilt saltvann er like godt som klorhexidin, men det hemmer derimot ikke sårtilhelingen, og det kan ikke utvikles resistens mot det. For DA begynner man å snakke skummelt og ta sjanser, når bakteriene i såret ikke reagerer på middelet du bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Nå begynner jeg å bli litt bekymret merker jeg!

Såret har begynt å "lukke" seg, er det et dårlig tegn? Men immelom huden, eller inni såret er det noe rusk tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg å bli litt bekymret merker jeg!

Såret har begynt å "lukke" seg, er det et dårlig tegn? Men immelom huden, eller inni såret er det noe rusk tror jeg!

Vel, ja og nei. Sår skal jo helst lukke seg og gro, men hvis det da ligger noe rusk inni, så vil jo det kunne skape betennelse og infeksjon i sin tur - sånt må skylles ut.

Hvis det er et punksjonssår, så bør det holdes åpent. Sånn sett så egner vel klorhexidin seg faktisk til det, men samtidig så er jo det egentlig et middel for "overflatesår", nettopp av den grunn (at det hemmer sårtilheling når det kommer i kontakt med blod).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er hundeeier som står lovmessig ansvarlig. Hun eier hunden og burde vite hvem hun låner bort hunden til/hvem hun ber passe hunden. Hvis noe venner av meg hadde passet min hund og hunden min hadde skadet en annen hund, ville jeg sett på det som MITT erstatningsansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du har oppfattet poenget. :D

Sterilt saltvann har nøyaktig samme bakteriedrepende effekt som klorhexidin, men uten den teite bivirkningen av at sår gror saktere og at resistens utvikles. Hvis man er bekymret for at bittet skal utvikle seg, er det ikke valget mellom klorhexidin og saltvann det står på, men mellom "vanlig rensing" og mer omfattende behandling (punksjonssår er skumle, uansett hva man velger å rense dem med - og de skal ihvertfall ikke sys).

Men altså, poenget; sterilt saltvann er like godt som klorhexidin, men det hemmer derimot ikke sårtilhelingen, og det kan ikke utvikles resistens mot det. For DA begynner man å snakke skummelt og ta sjanser, når bakteriene i såret ikke reagerer på middelet du bruker.

Ditto. Bittsår (og da i aller høyeste grad "lommesår" - altså sår med små åpninger og større "hull" nedover som man kan "fylle" med f eks sterilt vann eller klorhexidin) behandles med dertil egnet antibiotikum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ditto. Bittsår (og da i aller høyeste grad "lommesår" - altså sår med små åpninger og større "hull" nedover som man kan "fylle" med f eks sterilt vann eller klorhexidin) behandles med dertil egnet antibiotikum.

Jeg har da ikke sagt noe annet? Jeg har kun sidestilt saltvann med klorhexidin når det kommer til egenskapen å rense ut dritt i et sår. Da forutsetter jeg selvsagt at dette er noe som gjøres med en gang, og ikke som behandling på eventuelle uhumskheter som måtte oppstå i ettertid (da er det litt sent med både saltvann og klorhexidin, liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er bekymret så dra til dyrlegen, ikke sitt på internett og hør på mange forskjellige meninger, da blir du bare forvirret. :D

Internett er flott sted å lære ting, men når det gjelder helse og sykdom så hør alltid med dyrlegen om du er usikker, de vet ofte også hvordan sånne saker som dette skal behandles :D

God bedring til boffen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er hundeeier som står lovmessig ansvarlig. Hun eier hunden og burde vite hvem hun låner bort hunden til/hvem hun ber passe hunden. Hvis noe venner av meg hadde passet min hund og hunden min hadde skadet en annen hund, ville jeg sett på det som MITT erstatningsansvar.

Nei, det stemmer ikke. I hundeloven står det ganske klart i paragraf 2: (forklaringer) hundeholder: den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om en hun for kortere eller lengre tid.

Ergo, hun som gikk tur med hunden hadde tatt hånd om den for en kortere tid.. Eier har muligens ikke vært aktsom nok med tanke på hvem h*n lånte bort hunden til, men det er fremdeles den som har hånd om hunden som står ansvarlig for skader den gjør.

Etter loven er det vennene dine som er erstatningspliktige, men hvis du har lyst å beholde de, lønner det seg nok å betale erstatningen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var en sak i nyhetene tidligere i år hvor en hund jaget buskap.Hunden var under pass, og hundevakten hadde mistet hunden ved et ulykkes tilfelle.

Hunden ble avlivet, eier hadde ansvar om denne ikke fysisk var til stede der og da, og hadde satt hunden til en hundevakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...