Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min ble bitt på tur igår..


Wicked Sister

Recommended Posts

Skrevet

Igår da jeg var på vei hjem med hunden min Maja fra en tur. Plutselig kom naboen bortover gata med en hund (som ikke var hennes, lånt den på barselgruppa eller noe..) Det var en grønnlandshund eller noe ganske stor så hun ble trukket bortover mot oss av den.. Jeg fulgte ikke helt med siden jeg pratet med en venn, men trodde det ikke var noe problem siden maja satt "påplass" i bånd vedsiden av meg.

Plutselig hopper den opp på Maja imens den knurret og bjeffet innmari. Den beit henne, jeg ble veldig overrasket..Naboen klarte å trekke den unna, imens den knurra veldig, jeg synes den virket ganske agressiv (men det er ikke jeg den beste til å bedømme). Jeg oppfattet det som en ganske skummel situasjon og fikk vekk Maja. Vennen min som ikke er hundevant ble redd og gikk sin vei.

Jeg fikk med meg Maja og gikk hjemover. Men så fikk jeg se hodet hennes. Hun hadde blitt bitt igjennom huden og huden sto opp fra hver sin side. Jeg har ikke veldig kjenneskap til sånne bitt så jeg kan ikke si om det var noe alvorlig..Men jeg tror ikke at er det.

Detaljer:-

Begge hundene var i bånd

- Det var den andre hunden som "angrep"

- Jeg vet ikke kjønnet til den andre hunden

Jeg mener at denne naboen ikke burde låne seg hunder til og gå på tur med som hun tydeligvis ikke har kontroll over. Dessuten, sa naboen til meg før hunden beit at det var datteren hennes på 11 år (!) som pleide å gå på tur med denne hunden hver tirsdag! For det første mener jeg at hun er alt for ung til å gå på tur med en såpass stor hund OG en hund med sånn "oppførsel" rundt andre hunder.

Etterpå ringte naboen til mammaen min og lurte på hvordan det gikk/ hva som virkelig hadde skjedd under turen. Hun sa til mammaen min at MIN hund hadde hoppet opp på hennes hund og begynt å knurre og da hadde hennes hund også gjordt det samme. Det er løyn, og det er det som gjør meg så sinna. Greit nok at hun er "uansvarlig" nok til å gå på tur med en hund som hun ikke klarte å holde i bånd en gang, men at hun lyver om det etterpå og sier at det var Maja sin feil. Skjønner ikke hvorfor hun ikke bare kan legge seg flat.. og bare si unnskyld så er saken ute av verden?! :shocked:

Så til spørsmåle(ne):

1.Jeg mener ikke at den 11 år gamle datteren til naboen er gammel nok til å gå på tur med denne hunden. Vi vil ikke blande oss mye inn, men man bør vel få sagt det til dem?

2. Maja fikk som sagt bittsår på nesen, vet ikke om det burde bli sjekket av vetrinær sånn for å være sikker? det ser ikke veldig alvorlig ut, men det har hovnet opp noe..Det er et relativt lite sår.

3. La oss si at det utfallet hadde vært mer alvorlig, hadde vi hatt erstatningrett, når det gjelder vetrinær utgifter?

4. Hva bør man gjøre for å forhindre slike sitasjoner i fremtiden?

5. Selv om det ikke var naboen sin hund, har hun vel ansvar for den når hun tar den med på tur?

6.Tilslutt: hunden min (i frykt for å virke som en naiv førsteganghundeeier :D ) er veldig snill og har en herlig personelighet. Som jeg kjenner henne vil hun ikke gjort noe mot andre mennesker og hunder. Kan det forandres av 1 dårlig opplevelse?

Såfremt ikke det skjer noe med Maja og såret, så er denne saken ute av verden..må bare høre deres meniger og få ut litt frustrasjon! :D

Skrevet

Jeg er enig med deg, hvorfor lyve?

*riste på hodet*

Og også enig med deg, dette barnet er alt for ungt til å takle en sånn hund som lager en slik situasjon...

Men jeg vil råde deg til å vaske såret med klorhexidin, det kan fort bli betent, og da må Maja på antibiotika, men vask med klorhexidin eller pyrisept, helst det første, og håp på det beste...

God bedring til Maja.

Skrevet

Det holder forøvrig lenge å rense sår med sterilt saltvann.

Fullstendig OT, men av og til MÅ jeg bare gi denne resistens-skapende "kulturen" noen stikk..

Skrevet

Sikker på at det ikke trengs å syes da? Hørtes litt voldsomt ut siden huden stod opp til begge sider?

Og uansett hvor alvorlig skadene er, så er den som hadde hunden i sin forvarinng (hundeholder) ansvaret for hva den hunden gjorde. Og de har plikt til å betale uansett om dyrlegeregningen kommer på 30 000 eller 300.

Igår da jeg var på vei hjem med hunden min Maja fra en tur. Plutselig kom naboen bortover gata med en hund (som ikke var hennes, lånt den på barselgruppa eller noe..) Det var en grønnlandshund eller noe ganske stor så hun ble trukket bortover mot oss av den.. Jeg fulgte ikke helt med siden jeg pratet med en venn, men trodde det ikke var noe problem siden maja satt "påplass" i bånd vedsiden av meg.

Plutselig hopper den opp på Maja imens den knurret og bjeffet innmari. Den beit henne, jeg ble veldig overrasket..Naboen klarte å trekke den unna, imens den knurra veldig, jeg synes den virket ganske agressiv (men det er ikke jeg den beste til å bedømme). Jeg oppfattet det som en ganske skummel situasjon og fikk vekk Maja. Vennen min som ikke er hundevant ble redd og gikk sin vei.

Jeg fikk med meg Maja og gikk hjemover. Men så fikk jeg se hodet hennes. Hun hadde blitt bitt igjennom huden og huden sto opp fra hver sin side. Jeg har ikke veldig kjenneskap til sånne bitt så jeg kan ikke si om det var noe alvorlig..Men jeg tror ikke at er det.

Detaljer:-

Begge hundene var i bånd

- Det var den andre hunden som "angrep"

- Jeg vet ikke kjønnet til den andre hunden

Jeg mener at denne naboen ikke burde låne seg hunder til og gå på tur med som hun tydeligvis ikke har kontroll over. Dessuten, sa naboen til meg før hunden beit at det var datteren hennes på 11 år (!) som pleide å gå på tur med denne hunden hver tirsdag! For det første mener jeg at hun er alt for ung til å gå på tur med en såpass stor hund OG en hund med sånn "oppførsel" rundt andre hunder.

Etterpå ringte naboen til mammaen min og lurte på hvordan det gikk/ hva som virkelig hadde skjedd under turen. Hun sa til mammaen min at MIN hund hadde hoppet opp på hennes hund og begynt å knurre og da hadde hennes hund også gjordt det samme. Det er løyn, og det er det som gjør meg så sinna. Greit nok at hun er "uansvarlig" nok til å gå på tur med en hund som hun ikke klarte å holde i bånd en gang, men at hun lyver om det etterpå og sier at det var Maja sin feil. Skjønner ikke hvorfor hun ikke bare kan legge seg flat.. og bare si unnskyld så er saken ute av verden?! :shocked:

Så til spørsmåle(ne):

1.Jeg mener ikke at den 11 år gamle datteren til naboen er gammel nok til å gå på tur med denne hunden. Vi vil ikke blande oss mye inn, men man bør vel få sagt det til dem?

2. Maja fikk som sagt bittsår på nesen, vet ikke om det burde bli sjekket av vetrinær sånn for å være sikker? det ser ikke veldig alvorlig ut, men det har hovnet opp noe..Det er et relativt lite sår.

3. La oss si at det utfallet hadde vært mer alvorlig, hadde vi hatt erstatningrett, når det gjelder vetrinær utgifter?

4. Hva bør man gjøre for å forhindre slike sitasjoner i fremtiden?

5. Selv om det ikke var naboen sin hund, har hun vel ansvar for den når hun tar den med på tur?

6.Tilslutt: hunden min (i frykt for å virke som en naiv førsteganghundeeier :D ) er veldig snill og har en herlig personelighet. Som jeg kjenner henne vil hun ikke gjort noe mot andre mennesker og hunder. Kan det forandres av 1 dårlig opplevelse?

Såfremt ikke det skjer noe med Maja og såret, så er denne saken ute av verden..må bare høre deres meniger og få ut litt frustrasjon! :D

Svarer på spørsmålene her:

1) Si det til de. Det er snakk om din og andres hunders sikkerthet, og det er ikke forsvarlig at en 11 år gammel jente går med en så stor hund som hun ikke klarer å holde. De burde egentlig skjønne det selv. Fortell dem hva som skjedde, og håp at jenta også har fortalt det hjemme.

2) Jeg ville for sikkerhetsskyld dratt til dyrlege snarest mulig. Bittsår er farlige, ikke bare for mennesker, men for hunder også. Kanskje må det syes.

3) Dere har rett på erstatning uansett sum.

4) Jenta bør ikke gå med andres hunder, og spesielt ikke hunder hun ikke mestrer.

5) Jenta på 11 år har ansvaret, faktisk.

6) Ja, hunden din KAN bli "ødelagt". Mest sannsynlig blir den ikke det. Det kommer an på hvor sterk psyke hun har, hvor negativt hun opplevde dette, og hvor flink hun er å avreagere, samt hvor flink du er nå i ettertid mtp å la henne møte snille hunder som ikke banker henne. Jeg hadde en hund som ble "ødelagt" av noe lignende, men han var yngre (4 mnd) og hadde ikke sterk psyke. Resultatet ble utagering når han var i bånd. Løs var han en drøm med andre hunder. Jeg var ikke flink å trene, og skjønte ikke at dette kunne ha noe å si for han i ettertid. Men han fikk mange gode opplevelser med andre hunder etterpå, så litt rettet seg nok opp, selv om det kunne vært bedre.

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Skrevet
Svarer på spørsmålene her:

1) Si det til de. Det er snakk om din og andres hunders sikkerthet, og det er ikke forsvarlig at en 11 år gammel jente går med en så stor hund som hun ikke klarer å holde. De burde egentlig skjønne det selv. Fortell dem hva som skjedde, og håp at jenta også har fortalt det hjemme.

2) Jeg ville for sikkerhetsskyld dratt til dyrlege snarest mulig. Bittsår er farlige, ikke bare for mennesker, men for hunder også. Kanskje må det syes.

3) Dere har rett på erstatning uansett sum.

4) Jenta bør ikke gå med andres hunder, og spesielt ikke hunder hun ikke mestrer.

5) Jenta på 11 år har ansvaret, faktisk.

6) Ja, hunden din KAN bli "ødelagt". Mest sannsynlig blir den ikke det. Det kommer an på hvor sterk psyke hun har, hvor negativt hun opplevde dette, og hvor flink hun er å avreagere, samt hvor flink du er nå i ettertid mtp å la henne møte snille hunder som ikke banker henne. Jeg hadde en hund som ble "ødelagt" av noe lignende, men han var yngre (4 mnd) og hadde ikke sterk psyke. Resultatet ble utagering når han var i bånd. Løs var han en drøm med andre hunder. Jeg var ikke flink å trene, og skjønte ikke at dette kunne ha noe å si for han i ettertid. Men han fikk mange gode opplevelser med andre hunder etterpå, så litt rettet seg nok opp, selv om det kunne vært bedre.

Liten rettelse: det var moren til den 11 år gamle jenta som gikk på tur med hunden, MEN det er datteren som pleier å gå med den! :rolleyes:

Ja, tar tipset ditt på spørsmål 6. Vi drar på fellestrening idag for å møte andre hunder bare forsikkerhetsskyld!

Skrevet
Liten rettelse: det var moren til den 11 år gamle jenta som gikk på tur med hunden, MEN det er datteren som pleier å gå med den! :rolleyes:

Ja, tar tipset ditt på spørsmål 6. Vi drar på fellestrening idag for å møte andre hunder bare forsikkerhetsskyld!

Uansett den som holder i hunden som er ansvarlig. Og da burde jo moren skjønne at dette ikke går an..??

Med fare for å fremstå som en tulling som oppsøker dyrlege i hytt og pine, så vil jeg likevel anbefale deg å ta en tlf til dyrlegen. Er huden punktert (ikke rispet), så mener jeg det er fare for infeksjoner. Hun har jo også hovnet opp skriver du, og det er ikke bra. Kan selvsagt gå helt fint, men som sagt, en tlf skader ikke.

Skrevet
Uansett den som holder i hunden som er ansvarlig. Og da burde jo moren skjønne at dette ikke går an..??

Med fare for å fremstå som en tulling som oppsøker dyrlege i hytt og pine, så vil jeg likevel anbefale deg å ta en tlf til dyrlegen. Er huden punktert (ikke rispet), så mener jeg det er fare for infeksjoner. Hun har jo også hovnet opp skriver du, og det er ikke bra. Kan selvsagt gå helt fint, men som sagt, en tlf skader ikke.

Joda..det er jeg enig i!

Ja jeg skal på fellestrening i kveld med retrieverklubben..jeg tror det er en veterinær der så vi spør henne før vi gjør noe mer med det! :D Jeg vet ikke hva det vil si om huden er punktert eller ikke..jeg håper ikke at den er det iallefall..

Skrevet
Det holder forøvrig lenge å rense sår med sterilt saltvann.

Fullstendig OT, men av og til MÅ jeg bare gi denne resistens-skapende "kulturen" noen stikk..

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Skrevet
Joda..det er jeg enig i!

Ja jeg skal på fellestrening i kveld med retrieverklubben..jeg tror det er en veterinær der så vi spør henne før vi gjør noe mer med det! :D Jeg vet ikke hva det vil si om huden er punktert eller ikke..jeg håper ikke at den er det iallefall..

Slik jeg forstod det, så er huden det. Dvs, den er "revnet", det er hull, det er et kutt, hun blør.. (prøver å forklare, men det er ikke lett). Punktert hud er en slags samlebetegnelse for diverse typer skader (tror jeg), men omfatter IKKE risp (selv om det kan piple ut litt blod) eller blåmerker/overfladiske sår/skader. Når du skriver at huden hadde blitt "bitt igjennom", så er den "punktert", slik jeg skjønner det du skriver i alle fall.. "Hun hadde blitt bitt igjennom huden og huden sto opp fra hver sin side." Huden er punktert når den er bitt igjennom på den måten. Men spør veterinæren, du. Håper selvsagt at det går bra!

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Kan ikke hunder også få stivkrampe av bitt? (Hvor huden blit punktert, altså. Og ja, med punktert mener jeg også evt kuttet.)

---

Dobbelpost - bruk siteringsknappen

Skrevet
Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Jeg tror ikke du har oppfattet poenget. :D

Sterilt saltvann har nøyaktig samme bakteriedrepende effekt som klorhexidin, men uten den teite bivirkningen av at sår gror saktere og at resistens utvikles. Hvis man er bekymret for at bittet skal utvikle seg, er det ikke valget mellom klorhexidin og saltvann det står på, men mellom "vanlig rensing" og mer omfattende behandling (punksjonssår er skumle, uansett hva man velger å rense dem med - og de skal ihvertfall ikke sys).

Men altså, poenget; sterilt saltvann er like godt som klorhexidin, men det hemmer derimot ikke sårtilhelingen, og det kan ikke utvikles resistens mot det. For DA begynner man å snakke skummelt og ta sjanser, når bakteriene i såret ikke reagerer på middelet du bruker.

Skrevet
Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Nå begynner jeg å bli litt bekymret merker jeg!

Såret har begynt å "lukke" seg, er det et dårlig tegn? Men immelom huden, eller inni såret er det noe rusk tror jeg!

Skrevet
Nå begynner jeg å bli litt bekymret merker jeg!

Såret har begynt å "lukke" seg, er det et dårlig tegn? Men immelom huden, eller inni såret er det noe rusk tror jeg!

Vel, ja og nei. Sår skal jo helst lukke seg og gro, men hvis det da ligger noe rusk inni, så vil jo det kunne skape betennelse og infeksjon i sin tur - sånt må skylles ut.

Hvis det er et punksjonssår, så bør det holdes åpent. Sånn sett så egner vel klorhexidin seg faktisk til det, men samtidig så er jo det egentlig et middel for "overflatesår", nettopp av den grunn (at det hemmer sårtilheling når det kommer i kontakt med blod).

Skrevet

Jeg mener at det er hundeeier som står lovmessig ansvarlig. Hun eier hunden og burde vite hvem hun låner bort hunden til/hvem hun ber passe hunden. Hvis noe venner av meg hadde passet min hund og hunden min hadde skadet en annen hund, ville jeg sett på det som MITT erstatningsansvar.

Skrevet
Jeg tror ikke du har oppfattet poenget. :D

Sterilt saltvann har nøyaktig samme bakteriedrepende effekt som klorhexidin, men uten den teite bivirkningen av at sår gror saktere og at resistens utvikles. Hvis man er bekymret for at bittet skal utvikle seg, er det ikke valget mellom klorhexidin og saltvann det står på, men mellom "vanlig rensing" og mer omfattende behandling (punksjonssår er skumle, uansett hva man velger å rense dem med - og de skal ihvertfall ikke sys).

Men altså, poenget; sterilt saltvann er like godt som klorhexidin, men det hemmer derimot ikke sårtilhelingen, og det kan ikke utvikles resistens mot det. For DA begynner man å snakke skummelt og ta sjanser, når bakteriene i såret ikke reagerer på middelet du bruker.

Ditto. Bittsår (og da i aller høyeste grad "lommesår" - altså sår med små åpninger og større "hull" nedover som man kan "fylle" med f eks sterilt vann eller klorhexidin) behandles med dertil egnet antibiotikum.

Skrevet
Nå begynner jeg å bli litt bekymret merker jeg!

Såret har begynt å "lukke" seg, er det et dårlig tegn? Men immelom huden, eller inni såret er det noe rusk tror jeg!

Snakk med dyrlegen du, mye bedre enn å sitte her å bli bekymret av skrekkscenarione! :D

Skrevet
Ditto. Bittsår (og da i aller høyeste grad "lommesår" - altså sår med små åpninger og større "hull" nedover som man kan "fylle" med f eks sterilt vann eller klorhexidin) behandles med dertil egnet antibiotikum.

Jeg har da ikke sagt noe annet? Jeg har kun sidestilt saltvann med klorhexidin når det kommer til egenskapen å rense ut dritt i et sår. Da forutsetter jeg selvsagt at dette er noe som gjøres med en gang, og ikke som behandling på eventuelle uhumskheter som måtte oppstå i ettertid (da er det litt sent med både saltvann og klorhexidin, liksom).

Skrevet

Hvis du er bekymret så dra til dyrlegen, ikke sitt på internett og hør på mange forskjellige meninger, da blir du bare forvirret. :D

Internett er flott sted å lære ting, men når det gjelder helse og sykdom så hør alltid med dyrlegen om du er usikker, de vet ofte også hvordan sånne saker som dette skal behandles :D

God bedring til boffen :D

Skrevet
Jeg mener at det er hundeeier som står lovmessig ansvarlig. Hun eier hunden og burde vite hvem hun låner bort hunden til/hvem hun ber passe hunden. Hvis noe venner av meg hadde passet min hund og hunden min hadde skadet en annen hund, ville jeg sett på det som MITT erstatningsansvar.

Nei, det stemmer ikke. I hundeloven står det ganske klart i paragraf 2: (forklaringer) hundeholder: den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om en hun for kortere eller lengre tid.

Ergo, hun som gikk tur med hunden hadde tatt hånd om den for en kortere tid.. Eier har muligens ikke vært aktsom nok med tanke på hvem h*n lånte bort hunden til, men det er fremdeles den som har hånd om hunden som står ansvarlig for skader den gjør.

Etter loven er det vennene dine som er erstatningspliktige, men hvis du har lyst å beholde de, lønner det seg nok å betale erstatningen..

Skrevet

det var en sak i nyhetene tidligere i år hvor en hund jaget buskap.Hunden var under pass, og hundevakten hadde mistet hunden ved et ulykkes tilfelle.

Hunden ble avlivet, eier hadde ansvar om denne ikke fysisk var til stede der og da, og hadde satt hunden til en hundevakt.

Guest Christine
Skrevet

Hvordan gikk det på fellestreninga? :D

Og fikk du snakket med vet.?

Skrevet
Hvordan gikk det på fellestreninga? :)

Og fikk du snakket med vet.?

Vetrinæren var der ikke.. Men det er endel erfarne hundefolk der. En jeg kjenner så på det, hun synes ikke det så veldig alvorlig ut! Heldigvis.. :rolleyes:

Skrevet

det er værtfall den andre hunde eier som har ansvar og bår tenke litt får man setter en 11 åring på en slik hund.. <_<

Skrevet

Leit og høre Pernille, håper alt går bra med Maja :)

Kan bare legge til Maja er en rolig stabil hund, tror aldri hun plutselig kunne hoppet på en hund slik!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...