Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min ble bitt på tur igår..


Wicked Sister

Recommended Posts

Igår da jeg var på vei hjem med hunden min Maja fra en tur. Plutselig kom naboen bortover gata med en hund (som ikke var hennes, lånt den på barselgruppa eller noe..) Det var en grønnlandshund eller noe ganske stor så hun ble trukket bortover mot oss av den.. Jeg fulgte ikke helt med siden jeg pratet med en venn, men trodde det ikke var noe problem siden maja satt "påplass" i bånd vedsiden av meg.

Plutselig hopper den opp på Maja imens den knurret og bjeffet innmari. Den beit henne, jeg ble veldig overrasket..Naboen klarte å trekke den unna, imens den knurra veldig, jeg synes den virket ganske agressiv (men det er ikke jeg den beste til å bedømme). Jeg oppfattet det som en ganske skummel situasjon og fikk vekk Maja. Vennen min som ikke er hundevant ble redd og gikk sin vei.

Jeg fikk med meg Maja og gikk hjemover. Men så fikk jeg se hodet hennes. Hun hadde blitt bitt igjennom huden og huden sto opp fra hver sin side. Jeg har ikke veldig kjenneskap til sånne bitt så jeg kan ikke si om det var noe alvorlig..Men jeg tror ikke at er det.

Detaljer:-

Begge hundene var i bånd

- Det var den andre hunden som "angrep"

- Jeg vet ikke kjønnet til den andre hunden

Jeg mener at denne naboen ikke burde låne seg hunder til og gå på tur med som hun tydeligvis ikke har kontroll over. Dessuten, sa naboen til meg før hunden beit at det var datteren hennes på 11 år (!) som pleide å gå på tur med denne hunden hver tirsdag! For det første mener jeg at hun er alt for ung til å gå på tur med en såpass stor hund OG en hund med sånn "oppførsel" rundt andre hunder.

Etterpå ringte naboen til mammaen min og lurte på hvordan det gikk/ hva som virkelig hadde skjedd under turen. Hun sa til mammaen min at MIN hund hadde hoppet opp på hennes hund og begynt å knurre og da hadde hennes hund også gjordt det samme. Det er løyn, og det er det som gjør meg så sinna. Greit nok at hun er "uansvarlig" nok til å gå på tur med en hund som hun ikke klarte å holde i bånd en gang, men at hun lyver om det etterpå og sier at det var Maja sin feil. Skjønner ikke hvorfor hun ikke bare kan legge seg flat.. og bare si unnskyld så er saken ute av verden?! :shocked:

Så til spørsmåle(ne):

1.Jeg mener ikke at den 11 år gamle datteren til naboen er gammel nok til å gå på tur med denne hunden. Vi vil ikke blande oss mye inn, men man bør vel få sagt det til dem?

2. Maja fikk som sagt bittsår på nesen, vet ikke om det burde bli sjekket av vetrinær sånn for å være sikker? det ser ikke veldig alvorlig ut, men det har hovnet opp noe..Det er et relativt lite sår.

3. La oss si at det utfallet hadde vært mer alvorlig, hadde vi hatt erstatningrett, når det gjelder vetrinær utgifter?

4. Hva bør man gjøre for å forhindre slike sitasjoner i fremtiden?

5. Selv om det ikke var naboen sin hund, har hun vel ansvar for den når hun tar den med på tur?

6.Tilslutt: hunden min (i frykt for å virke som en naiv førsteganghundeeier :D ) er veldig snill og har en herlig personelighet. Som jeg kjenner henne vil hun ikke gjort noe mot andre mennesker og hunder. Kan det forandres av 1 dårlig opplevelse?

Såfremt ikke det skjer noe med Maja og såret, så er denne saken ute av verden..må bare høre deres meniger og få ut litt frustrasjon! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg, hvorfor lyve?

*riste på hodet*

Og også enig med deg, dette barnet er alt for ungt til å takle en sånn hund som lager en slik situasjon...

Men jeg vil råde deg til å vaske såret med klorhexidin, det kan fort bli betent, og da må Maja på antibiotika, men vask med klorhexidin eller pyrisept, helst det første, og håp på det beste...

God bedring til Maja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at det ikke trengs å syes da? Hørtes litt voldsomt ut siden huden stod opp til begge sider?

Og uansett hvor alvorlig skadene er, så er den som hadde hunden i sin forvarinng (hundeholder) ansvaret for hva den hunden gjorde. Og de har plikt til å betale uansett om dyrlegeregningen kommer på 30 000 eller 300.

Igår da jeg var på vei hjem med hunden min Maja fra en tur. Plutselig kom naboen bortover gata med en hund (som ikke var hennes, lånt den på barselgruppa eller noe..) Det var en grønnlandshund eller noe ganske stor så hun ble trukket bortover mot oss av den.. Jeg fulgte ikke helt med siden jeg pratet med en venn, men trodde det ikke var noe problem siden maja satt "påplass" i bånd vedsiden av meg.

Plutselig hopper den opp på Maja imens den knurret og bjeffet innmari. Den beit henne, jeg ble veldig overrasket..Naboen klarte å trekke den unna, imens den knurra veldig, jeg synes den virket ganske agressiv (men det er ikke jeg den beste til å bedømme). Jeg oppfattet det som en ganske skummel situasjon og fikk vekk Maja. Vennen min som ikke er hundevant ble redd og gikk sin vei.

Jeg fikk med meg Maja og gikk hjemover. Men så fikk jeg se hodet hennes. Hun hadde blitt bitt igjennom huden og huden sto opp fra hver sin side. Jeg har ikke veldig kjenneskap til sånne bitt så jeg kan ikke si om det var noe alvorlig..Men jeg tror ikke at er det.

Detaljer:-

Begge hundene var i bånd

- Det var den andre hunden som "angrep"

- Jeg vet ikke kjønnet til den andre hunden

Jeg mener at denne naboen ikke burde låne seg hunder til og gå på tur med som hun tydeligvis ikke har kontroll over. Dessuten, sa naboen til meg før hunden beit at det var datteren hennes på 11 år (!) som pleide å gå på tur med denne hunden hver tirsdag! For det første mener jeg at hun er alt for ung til å gå på tur med en såpass stor hund OG en hund med sånn "oppførsel" rundt andre hunder.

Etterpå ringte naboen til mammaen min og lurte på hvordan det gikk/ hva som virkelig hadde skjedd under turen. Hun sa til mammaen min at MIN hund hadde hoppet opp på hennes hund og begynt å knurre og da hadde hennes hund også gjordt det samme. Det er løyn, og det er det som gjør meg så sinna. Greit nok at hun er "uansvarlig" nok til å gå på tur med en hund som hun ikke klarte å holde i bånd en gang, men at hun lyver om det etterpå og sier at det var Maja sin feil. Skjønner ikke hvorfor hun ikke bare kan legge seg flat.. og bare si unnskyld så er saken ute av verden?! :shocked:

Så til spørsmåle(ne):

1.Jeg mener ikke at den 11 år gamle datteren til naboen er gammel nok til å gå på tur med denne hunden. Vi vil ikke blande oss mye inn, men man bør vel få sagt det til dem?

2. Maja fikk som sagt bittsår på nesen, vet ikke om det burde bli sjekket av vetrinær sånn for å være sikker? det ser ikke veldig alvorlig ut, men det har hovnet opp noe..Det er et relativt lite sår.

3. La oss si at det utfallet hadde vært mer alvorlig, hadde vi hatt erstatningrett, når det gjelder vetrinær utgifter?

4. Hva bør man gjøre for å forhindre slike sitasjoner i fremtiden?

5. Selv om det ikke var naboen sin hund, har hun vel ansvar for den når hun tar den med på tur?

6.Tilslutt: hunden min (i frykt for å virke som en naiv førsteganghundeeier :D ) er veldig snill og har en herlig personelighet. Som jeg kjenner henne vil hun ikke gjort noe mot andre mennesker og hunder. Kan det forandres av 1 dårlig opplevelse?

Såfremt ikke det skjer noe med Maja og såret, så er denne saken ute av verden..må bare høre deres meniger og få ut litt frustrasjon! :D

Svarer på spørsmålene her:

1) Si det til de. Det er snakk om din og andres hunders sikkerthet, og det er ikke forsvarlig at en 11 år gammel jente går med en så stor hund som hun ikke klarer å holde. De burde egentlig skjønne det selv. Fortell dem hva som skjedde, og håp at jenta også har fortalt det hjemme.

2) Jeg ville for sikkerhetsskyld dratt til dyrlege snarest mulig. Bittsår er farlige, ikke bare for mennesker, men for hunder også. Kanskje må det syes.

3) Dere har rett på erstatning uansett sum.

4) Jenta bør ikke gå med andres hunder, og spesielt ikke hunder hun ikke mestrer.

5) Jenta på 11 år har ansvaret, faktisk.

6) Ja, hunden din KAN bli "ødelagt". Mest sannsynlig blir den ikke det. Det kommer an på hvor sterk psyke hun har, hvor negativt hun opplevde dette, og hvor flink hun er å avreagere, samt hvor flink du er nå i ettertid mtp å la henne møte snille hunder som ikke banker henne. Jeg hadde en hund som ble "ødelagt" av noe lignende, men han var yngre (4 mnd) og hadde ikke sterk psyke. Resultatet ble utagering når han var i bånd. Løs var han en drøm med andre hunder. Jeg var ikke flink å trene, og skjønte ikke at dette kunne ha noe å si for han i ettertid. Men han fikk mange gode opplevelser med andre hunder etterpå, så litt rettet seg nok opp, selv om det kunne vært bedre.

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer på spørsmålene her:

1) Si det til de. Det er snakk om din og andres hunders sikkerthet, og det er ikke forsvarlig at en 11 år gammel jente går med en så stor hund som hun ikke klarer å holde. De burde egentlig skjønne det selv. Fortell dem hva som skjedde, og håp at jenta også har fortalt det hjemme.

2) Jeg ville for sikkerhetsskyld dratt til dyrlege snarest mulig. Bittsår er farlige, ikke bare for mennesker, men for hunder også. Kanskje må det syes.

3) Dere har rett på erstatning uansett sum.

4) Jenta bør ikke gå med andres hunder, og spesielt ikke hunder hun ikke mestrer.

5) Jenta på 11 år har ansvaret, faktisk.

6) Ja, hunden din KAN bli "ødelagt". Mest sannsynlig blir den ikke det. Det kommer an på hvor sterk psyke hun har, hvor negativt hun opplevde dette, og hvor flink hun er å avreagere, samt hvor flink du er nå i ettertid mtp å la henne møte snille hunder som ikke banker henne. Jeg hadde en hund som ble "ødelagt" av noe lignende, men han var yngre (4 mnd) og hadde ikke sterk psyke. Resultatet ble utagering når han var i bånd. Løs var han en drøm med andre hunder. Jeg var ikke flink å trene, og skjønte ikke at dette kunne ha noe å si for han i ettertid. Men han fikk mange gode opplevelser med andre hunder etterpå, så litt rettet seg nok opp, selv om det kunne vært bedre.

Liten rettelse: det var moren til den 11 år gamle jenta som gikk på tur med hunden, MEN det er datteren som pleier å gå med den! :rolleyes:

Ja, tar tipset ditt på spørsmål 6. Vi drar på fellestrening idag for å møte andre hunder bare forsikkerhetsskyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten rettelse: det var moren til den 11 år gamle jenta som gikk på tur med hunden, MEN det er datteren som pleier å gå med den! :rolleyes:

Ja, tar tipset ditt på spørsmål 6. Vi drar på fellestrening idag for å møte andre hunder bare forsikkerhetsskyld!

Uansett den som holder i hunden som er ansvarlig. Og da burde jo moren skjønne at dette ikke går an..??

Med fare for å fremstå som en tulling som oppsøker dyrlege i hytt og pine, så vil jeg likevel anbefale deg å ta en tlf til dyrlegen. Er huden punktert (ikke rispet), så mener jeg det er fare for infeksjoner. Hun har jo også hovnet opp skriver du, og det er ikke bra. Kan selvsagt gå helt fint, men som sagt, en tlf skader ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett den som holder i hunden som er ansvarlig. Og da burde jo moren skjønne at dette ikke går an..??

Med fare for å fremstå som en tulling som oppsøker dyrlege i hytt og pine, så vil jeg likevel anbefale deg å ta en tlf til dyrlegen. Er huden punktert (ikke rispet), så mener jeg det er fare for infeksjoner. Hun har jo også hovnet opp skriver du, og det er ikke bra. Kan selvsagt gå helt fint, men som sagt, en tlf skader ikke.

Joda..det er jeg enig i!

Ja jeg skal på fellestrening i kveld med retrieverklubben..jeg tror det er en veterinær der så vi spør henne før vi gjør noe mer med det! :D Jeg vet ikke hva det vil si om huden er punktert eller ikke..jeg håper ikke at den er det iallefall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holder forøvrig lenge å rense sår med sterilt saltvann.

Fullstendig OT, men av og til MÅ jeg bare gi denne resistens-skapende "kulturen" noen stikk..

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda..det er jeg enig i!

Ja jeg skal på fellestrening i kveld med retrieverklubben..jeg tror det er en veterinær der så vi spør henne før vi gjør noe mer med det! :D Jeg vet ikke hva det vil si om huden er punktert eller ikke..jeg håper ikke at den er det iallefall..

Slik jeg forstod det, så er huden det. Dvs, den er "revnet", det er hull, det er et kutt, hun blør.. (prøver å forklare, men det er ikke lett). Punktert hud er en slags samlebetegnelse for diverse typer skader (tror jeg), men omfatter IKKE risp (selv om det kan piple ut litt blod) eller blåmerker/overfladiske sår/skader. Når du skriver at huden hadde blitt "bitt igjennom", så er den "punktert", slik jeg skjønner det du skriver i alle fall.. "Hun hadde blitt bitt igjennom huden og huden sto opp fra hver sin side." Huden er punktert når den er bitt igjennom på den måten. Men spør veterinæren, du. Håper selvsagt at det går bra!

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Kan ikke hunder også få stivkrampe av bitt? (Hvor huden blit punktert, altså. Og ja, med punktert mener jeg også evt kuttet.)

---

Dobbelpost - bruk siteringsknappen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Jeg tror ikke du har oppfattet poenget. :D

Sterilt saltvann har nøyaktig samme bakteriedrepende effekt som klorhexidin, men uten den teite bivirkningen av at sår gror saktere og at resistens utvikles. Hvis man er bekymret for at bittet skal utvikle seg, er det ikke valget mellom klorhexidin og saltvann det står på, men mellom "vanlig rensing" og mer omfattende behandling (punksjonssår er skumle, uansett hva man velger å rense dem med - og de skal ihvertfall ikke sys).

Men altså, poenget; sterilt saltvann er like godt som klorhexidin, men det hemmer derimot ikke sårtilhelingen, og det kan ikke utvikles resistens mot det. For DA begynner man å snakke skummelt og ta sjanser, når bakteriene i såret ikke reagerer på middelet du bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender lykken er bedre enn forstanden... Jeg har ved selvsyn sett hva selv små, "uskyldige" bittsår kan utarte seg til... Sånne sjanser tar ikke jeg...

Nå begynner jeg å bli litt bekymret merker jeg!

Såret har begynt å "lukke" seg, er det et dårlig tegn? Men immelom huden, eller inni såret er det noe rusk tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg å bli litt bekymret merker jeg!

Såret har begynt å "lukke" seg, er det et dårlig tegn? Men immelom huden, eller inni såret er det noe rusk tror jeg!

Vel, ja og nei. Sår skal jo helst lukke seg og gro, men hvis det da ligger noe rusk inni, så vil jo det kunne skape betennelse og infeksjon i sin tur - sånt må skylles ut.

Hvis det er et punksjonssår, så bør det holdes åpent. Sånn sett så egner vel klorhexidin seg faktisk til det, men samtidig så er jo det egentlig et middel for "overflatesår", nettopp av den grunn (at det hemmer sårtilheling når det kommer i kontakt med blod).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er hundeeier som står lovmessig ansvarlig. Hun eier hunden og burde vite hvem hun låner bort hunden til/hvem hun ber passe hunden. Hvis noe venner av meg hadde passet min hund og hunden min hadde skadet en annen hund, ville jeg sett på det som MITT erstatningsansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du har oppfattet poenget. :D

Sterilt saltvann har nøyaktig samme bakteriedrepende effekt som klorhexidin, men uten den teite bivirkningen av at sår gror saktere og at resistens utvikles. Hvis man er bekymret for at bittet skal utvikle seg, er det ikke valget mellom klorhexidin og saltvann det står på, men mellom "vanlig rensing" og mer omfattende behandling (punksjonssår er skumle, uansett hva man velger å rense dem med - og de skal ihvertfall ikke sys).

Men altså, poenget; sterilt saltvann er like godt som klorhexidin, men det hemmer derimot ikke sårtilhelingen, og det kan ikke utvikles resistens mot det. For DA begynner man å snakke skummelt og ta sjanser, når bakteriene i såret ikke reagerer på middelet du bruker.

Ditto. Bittsår (og da i aller høyeste grad "lommesår" - altså sår med små åpninger og større "hull" nedover som man kan "fylle" med f eks sterilt vann eller klorhexidin) behandles med dertil egnet antibiotikum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ditto. Bittsår (og da i aller høyeste grad "lommesår" - altså sår med små åpninger og større "hull" nedover som man kan "fylle" med f eks sterilt vann eller klorhexidin) behandles med dertil egnet antibiotikum.

Jeg har da ikke sagt noe annet? Jeg har kun sidestilt saltvann med klorhexidin når det kommer til egenskapen å rense ut dritt i et sår. Da forutsetter jeg selvsagt at dette er noe som gjøres med en gang, og ikke som behandling på eventuelle uhumskheter som måtte oppstå i ettertid (da er det litt sent med både saltvann og klorhexidin, liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er bekymret så dra til dyrlegen, ikke sitt på internett og hør på mange forskjellige meninger, da blir du bare forvirret. :D

Internett er flott sted å lære ting, men når det gjelder helse og sykdom så hør alltid med dyrlegen om du er usikker, de vet ofte også hvordan sånne saker som dette skal behandles :D

God bedring til boffen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er hundeeier som står lovmessig ansvarlig. Hun eier hunden og burde vite hvem hun låner bort hunden til/hvem hun ber passe hunden. Hvis noe venner av meg hadde passet min hund og hunden min hadde skadet en annen hund, ville jeg sett på det som MITT erstatningsansvar.

Nei, det stemmer ikke. I hundeloven står det ganske klart i paragraf 2: (forklaringer) hundeholder: den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om en hun for kortere eller lengre tid.

Ergo, hun som gikk tur med hunden hadde tatt hånd om den for en kortere tid.. Eier har muligens ikke vært aktsom nok med tanke på hvem h*n lånte bort hunden til, men det er fremdeles den som har hånd om hunden som står ansvarlig for skader den gjør.

Etter loven er det vennene dine som er erstatningspliktige, men hvis du har lyst å beholde de, lønner det seg nok å betale erstatningen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var en sak i nyhetene tidligere i år hvor en hund jaget buskap.Hunden var under pass, og hundevakten hadde mistet hunden ved et ulykkes tilfelle.

Hunden ble avlivet, eier hadde ansvar om denne ikke fysisk var til stede der og da, og hadde satt hunden til en hundevakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...