Gå til innhold
Hundesonen.no

Calina


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Kom plutselig til å tenke på noe... Hadde ikke du en svart helkupert dobber i tillegg til Odin, eller tar jeg helt feil nå? Chrizto eller noe sånt mener jeg at han het. Har du/hadde du ham, eller har jeg bare drømt? :?

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Stemmer det. Christo. :D Sort helkupert,og steindau... :)

-kreft i tykktarmen, så vi måtte avlive ham for ikke så lenge siden...

Skrevet

Christo var meg og min onkel sin hund. Når jeg fikk Odin, flyttet Christo hjem til ham for å bo der, så ikke det skulle bli noe tull med to hanner i samme hus.

heldigvis for forsikring, sier nå bare jeg...når noe så fælt skal skje..

Skrevet
uff... det var trist.... :)

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Skrevet

Her er et bilde jeg har av Christo og Jenny, ene rotten min..de var bestiser..!

På bildet er Christo kun 8 mndr gammel...

jenny_c.jpg

Guest Vicky
Skrevet
Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

så forferdelig det må ha vært.... :P grusomt å miste hunden sin uten å vite hva man kan gjøre.... :P:P det greiene heter ultralyd....

Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde mistet/blitt tatt fra hunden på den måten.... *grøss* :P:P:):D

Skrevet

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Ultralyd. :wink:

Uff, selv om jeg er innmari lei av Tinka akkurat nå, så hadde jeg ikke ant hva jeg skulle gjort om vi hadde måttet avlive henne om et halvt år. Noe så ufattelig trist og kjipt! :D

Skrevet

Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

Skrevet

:) Ja, får tårer i øynene her jeg sitter.. Så trist.. :D

Og jeg som var på gråten når jeg solgte Balto, og da "mister" jeg han ikke heller..

Uff, trist.. :P

Skrevet

Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Skrevet
Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Nå blir jeg bare tristere og tristere her.. :)

Skrevet

Uff, dette var virkelig trist... Ingenting er værre en å mistenoen man er glad altfor altfor tidlig... Han var utrolig flott :):D:P

Skrevet
:) huff, så det er derfor jeg ikke har sett noe til han i det siste altså(nye bilder av han og slikt altså) :D:P huff så trist(må tørke litt tårer nå :P )
Skrevet
Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

*tørker tårer* :D:P

Skrevet

Huff så utrolig trist, tørker tårer her jeg også... :)

Men jeg må smile litt også da, vi er jo en gjeng m sippehuer her!! Men det er jo godt at vi kan engasjere oss!!!

Litt merkelig, mange av oss har aldri møtt hverandre også gårter vi over hverandres sorger...! Merkelig men også litt fint....! :D

Guest Vicky
Skrevet

ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :) håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :D Det hadde vært morro å fått til en gang...

Skrevet
ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :D håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :P Det hadde vært moro å fått til en gang...

Da må mange reise laangt.. :P

Så måtte ha avtalt noe på midten for alle.. :)

Men det hadde vært dritt kult.. :P

Men det må vi få til..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...