Gå til innhold
Hundesonen.no

Calina


Ingvild

Recommended Posts

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Christo var meg og min onkel sin hund. Når jeg fikk Odin, flyttet Christo hjem til ham for å bo der, så ikke det skulle bli noe tull med to hanner i samme hus.

heldigvis for forsikring, sier nå bare jeg...når noe så fælt skal skje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff... det var trist.... :)

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

så forferdelig det må ha vært.... :P grusomt å miste hunden sin uten å vite hva man kan gjøre.... :P:P det greiene heter ultralyd....

Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde mistet/blitt tatt fra hunden på den måten.... *grøss* :P:P:):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Ultralyd. :wink:

Uff, selv om jeg er innmari lei av Tinka akkurat nå, så hadde jeg ikke ant hva jeg skulle gjort om vi hadde måttet avlive henne om et halvt år. Noe så ufattelig trist og kjipt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Nå blir jeg bare tristere og tristere her.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

*tørker tårer* :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så utrolig trist, tørker tårer her jeg også... :)

Men jeg må smile litt også da, vi er jo en gjeng m sippehuer her!! Men det er jo godt at vi kan engasjere oss!!!

Litt merkelig, mange av oss har aldri møtt hverandre også gårter vi over hverandres sorger...! Merkelig men også litt fint....! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :) håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :D Det hadde vært morro å fått til en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :D håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :P Det hadde vært moro å fått til en gang...

Da må mange reise laangt.. :P

Så måtte ha avtalt noe på midten for alle.. :)

Men det hadde vært dritt kult.. :P

Men det må vi få til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...