Gå til innhold
Hundesonen.no

Calina


Ingvild

Recommended Posts

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Christo var meg og min onkel sin hund. Når jeg fikk Odin, flyttet Christo hjem til ham for å bo der, så ikke det skulle bli noe tull med to hanner i samme hus.

heldigvis for forsikring, sier nå bare jeg...når noe så fælt skal skje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff... det var trist.... :)

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

så forferdelig det må ha vært.... :P grusomt å miste hunden sin uten å vite hva man kan gjøre.... :P:P det greiene heter ultralyd....

Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde mistet/blitt tatt fra hunden på den måten.... *grøss* :P:P:):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Ultralyd. :wink:

Uff, selv om jeg er innmari lei av Tinka akkurat nå, så hadde jeg ikke ant hva jeg skulle gjort om vi hadde måttet avlive henne om et halvt år. Noe så ufattelig trist og kjipt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Nå blir jeg bare tristere og tristere her.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

*tørker tårer* :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så utrolig trist, tørker tårer her jeg også... :)

Men jeg må smile litt også da, vi er jo en gjeng m sippehuer her!! Men det er jo godt at vi kan engasjere oss!!!

Litt merkelig, mange av oss har aldri møtt hverandre også gårter vi over hverandres sorger...! Merkelig men også litt fint....! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :) håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :D Det hadde vært morro å fått til en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :D håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :P Det hadde vært moro å fått til en gang...

Da må mange reise laangt.. :P

Så måtte ha avtalt noe på midten for alle.. :)

Men det hadde vært dritt kult.. :P

Men det må vi få til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...