Gå til innhold
Hundesonen.no

Calina


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Kom plutselig til å tenke på noe... Hadde ikke du en svart helkupert dobber i tillegg til Odin, eller tar jeg helt feil nå? Chrizto eller noe sånt mener jeg at han het. Har du/hadde du ham, eller har jeg bare drømt? :?

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Stemmer det. Christo. :D Sort helkupert,og steindau... :)

-kreft i tykktarmen, så vi måtte avlive ham for ikke så lenge siden...

Skrevet

Christo var meg og min onkel sin hund. Når jeg fikk Odin, flyttet Christo hjem til ham for å bo der, så ikke det skulle bli noe tull med to hanner i samme hus.

heldigvis for forsikring, sier nå bare jeg...når noe så fælt skal skje..

Skrevet
uff... det var trist.... :)

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Skrevet

Her er et bilde jeg har av Christo og Jenny, ene rotten min..de var bestiser..!

På bildet er Christo kun 8 mndr gammel...

jenny_c.jpg

Guest Vicky
Skrevet
Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

så forferdelig det må ha vært.... :P grusomt å miste hunden sin uten å vite hva man kan gjøre.... :P:P det greiene heter ultralyd....

Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde mistet/blitt tatt fra hunden på den måten.... *grøss* :P:P:):D

Skrevet

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Ultralyd. :wink:

Uff, selv om jeg er innmari lei av Tinka akkurat nå, så hadde jeg ikke ant hva jeg skulle gjort om vi hadde måttet avlive henne om et halvt år. Noe så ufattelig trist og kjipt! :D

Skrevet

Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

Skrevet

:) Ja, får tårer i øynene her jeg sitter.. Så trist.. :D

Og jeg som var på gråten når jeg solgte Balto, og da "mister" jeg han ikke heller..

Uff, trist.. :P

Skrevet

Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Skrevet
Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Nå blir jeg bare tristere og tristere her.. :)

Skrevet

Uff, dette var virkelig trist... Ingenting er værre en å mistenoen man er glad altfor altfor tidlig... Han var utrolig flott :):D:P

Skrevet
:) huff, så det er derfor jeg ikke har sett noe til han i det siste altså(nye bilder av han og slikt altså) :D:P huff så trist(må tørke litt tårer nå :P )
Skrevet
Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

*tørker tårer* :D:P

Skrevet

Huff så utrolig trist, tørker tårer her jeg også... :)

Men jeg må smile litt også da, vi er jo en gjeng m sippehuer her!! Men det er jo godt at vi kan engasjere oss!!!

Litt merkelig, mange av oss har aldri møtt hverandre også gårter vi over hverandres sorger...! Merkelig men også litt fint....! :D

Guest Vicky
Skrevet

ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :) håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :D Det hadde vært morro å fått til en gang...

Skrevet
ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :D håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :P Det hadde vært moro å fått til en gang...

Da må mange reise laangt.. :P

Så måtte ha avtalt noe på midten for alle.. :)

Men det hadde vært dritt kult.. :P

Men det må vi få til..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...