Gå til innhold
Hundesonen.no

Calina


Ingvild

Recommended Posts

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Christo var meg og min onkel sin hund. Når jeg fikk Odin, flyttet Christo hjem til ham for å bo der, så ikke det skulle bli noe tull med to hanner i samme hus.

heldigvis for forsikring, sier nå bare jeg...når noe så fælt skal skje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff... det var trist.... :)

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

så forferdelig det må ha vært.... :P grusomt å miste hunden sin uten å vite hva man kan gjøre.... :P:P det greiene heter ultralyd....

Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde mistet/blitt tatt fra hunden på den måten.... *grøss* :P:P:):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare trist...-men helt for J****...! Gutten vår ble kun 2 og 1/2 år gammel..-å se ham bli tynnere og tynnere, uten å vite hva som var galt, pleie ham for diare` annenhver uke...-en venninne av meg mistet sin Briard til kreft for noen år tilbake,og det var hun som sa at vi burde få dyrlegen til å ta sånn de tar på gravide..hva heter det...??for å se fosteret?

-før vi gjorde det, hadde dyrlegen kun tatt ørten blodprøver,og gitt oss forskjellige typer for..

Ultralyd. :wink:

Uff, selv om jeg er innmari lei av Tinka akkurat nå, så hadde jeg ikke ant hva jeg skulle gjort om vi hadde måttet avlive henne om et halvt år. Noe så ufattelig trist og kjipt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tenke på det...Har vært med på å avlive hester jeg har vært glad i,og det svir godt langt inni hjertet. Men å stå der med bare et halsbånd og en lenke og se ned på en liten kropp som ikke er mer, mens fuglene kvitrer alt de er god for utenfor,er det verste.

Hestene ble i det minste kjørt i en henger vekk,så man så dem i live som det siste man så.

Man kan jo velge om man vil være der eller ikke,men for meg var det ikke et valg.Hunden min skal være trygg helt til det siste,og vite at jeg er der. Det blir jo som med oss mennesker det...hørselen er det siste vi mister,og da må det jo være godt å ha en kjent stemme der..

Nå blir jeg bare tristere og tristere her.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei...det fikk meg til å innse hvor fort ting kan forandre seg..! Etter vi tok ultralyd på ham gikk det kun ti dager før han ble avlivet.

Siste dagen han levde var det solskinn og strålende vær,og vi hadde hele fjellet for oss selv..vi bare gikk og tuslet og koste oss,og en venninne kjørte oss til dyrlegen. Christo ble så glad,for bilen hennes betydde tur..

Det gikk heldigvis fort,og dyrlegene var snille og greie,og nå har gutten min det bedre! Han hadde så vondt på slutten, at man kunne ikke klappe ham for hardt på siden..da pep han.

:)

*tørker tårer* :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så utrolig trist, tørker tårer her jeg også... :)

Men jeg må smile litt også da, vi er jo en gjeng m sippehuer her!! Men det er jo godt at vi kan engasjere oss!!!

Litt merkelig, mange av oss har aldri møtt hverandre også gårter vi over hverandres sorger...! Merkelig men også litt fint....! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :) håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :D Det hadde vært morro å fått til en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg syns vi i hundesonen har blitt utrolig gode venner :D håper vi kan arrangere et offisiellt Hundesonen treff med Trening, og tur :P Det hadde vært moro å fått til en gang...

Da må mange reise laangt.. :P

Så måtte ha avtalt noe på midten for alle.. :)

Men det hadde vært dritt kult.. :P

Men det må vi få til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...